Jeg hater å måtte ta trikk rundt klokken 12.
Hvorfor? Fordi av en eller annen grunn møter jeg alltid på en skoleklasse da. De kan ikke være mer enn 10-11 år gamle, og for å si det sånn – de er gale. Ikke nok med at jeg har måttet bevitne at en ung gutt på barneskolen later som om han har sex på bussen og roper og stønner uten at lærerne griper inn, at de kaster ting på hverandre samtidig som vi kjører kollektiv transport eller at de rett og slett er veldig i veien. Som dere sikkert forstår liker jeg stillhet når jeg er på trikk.
Så, la meg komme til poenget. Dette skjedde i dag.
Klokken var 11:58 og jeg hadde akkurat kommet ut døren. Håret sto til alle kanter, jeg bannet for meg selv, veska var åpen og jeg ba til gud om å ikke miste noe på veien. Jeg så trikken i det fjerne, og tenkte at det var nå eller aldri (eventuelt om 10 minutter når neste trikk går). Jeg løper. På meg har jeg en jakke som ikke dekker rumpa, og noen veldig lite flatterende tights fra FILA. Slike svarte som ikke komplimenterer rumpa på noen som helst slags måte. Gud har hørt mine bønner, men han liker å tulle med meg. Han velger å ikke la meg miste noe annet på veien enn verdigheten min. Så, han timer det perfekt. Jeg kommer løpende, med hele skoleklassen løpende bak meg.. De skal også rekke trikken. Jeg er ganske langt foran dem, og morsomt nok så er vi alle like lave så det ser sikkert ut som om jeg er hun der med rosa hår som fikk farge håret alt for tidlig, jeg er en pøbel som løper fortere enn de andre jeg går i klasse med.
Og hva skjer?
Noen bak meg roper.
En gutt.
11-12 år. Sikkert han som later som om han har sex på trikken. Sikkert han som ser porno i for ung alder. Sikkert han som kommer til å være jomfru til han dør.
“Sophie Elise har liten rumpe!”.
Jeg vil snu meg å rope “og du har sikkert liten penis”. Men no shit, da. Han er jo 11 år. Jeg vil gi han en bitch-slap. Jeg vil legge meg ned å gråte. Jeg vil stoppe opp og ta 150 squats på stedet.
Men hva gjør jeg? Jeg løper videre. Prøver å dra ned jakken over rumpa samtidig. Tenker at jeg er idiotisk som bryr meg om en 11 år gammel gutt. Tenker at jeg vet jo jeg har liten rumpe. Tenker det er rart at en så ung gutt bryr seg om rumper. Er det fordi rumper er trendy?
Jeg kommer på trikken full av skam. Setter meg helt bak, fikler med mobilen, ser ut vinduet, hører på musikk. Skjuler ansiktet. Går av trikken ett stopp etter jeg skulle fordi jeg ikke vil gå av på samme sted som dem. Som han der drittungen. Jeg vet ikke om de snakket noe mer om meg etter det. Jeg hørte på musikk. Ikke gangster-rap i dag, fordi jeg føler meg så lite som en “big booty bitch poppin molly drinkin champagne” at det nesten er skammelig. Slik pleier jeg jo å føle meg på trikken, og han gutten tok det fra meg. Jeg vil aldri vise meg naken igjen tenker jeg.
Han er langt ifra den første. Ofte får jeg kommentarer på bilder som “du er veldig søt og alt men du har liten rumpe”. En venninne av meg fikk til og med høre av en gutt hun datet at “jeg hadde giftet meg med deg, du er perfekt, men du har for liten rumpe”.
Så jenter.
Denne er for dere med liten rumpe. Vi får kanskje vondt når vi sitter, vi er kanskje ikke Kim Kardashian, og vi er kanskje ikke den 11 år gamle gutter ønsker at vi skal være.
Men vi trenger ikke dra ned jakken samtidig som vi løper likevel. Og jeg kan være bad-ass selv om jeg har zero-ass.
