Tusener blir syke i dag

Nå er det den tiden på året igjen. Kvelden er mørkere, dagen er kortere og temperaturene synker. Og flere tusen jenter får spiseforstyrrelser, vil jeg tro. Jo, for nå er det klart for Victorias Secret Fashion Show.


Hele instagram-feeden min er full, alle nettaviser jeg besøker omtaler showet og vennene mine snakker om det. Omså jeg prøvde å stikke hodet under sanda å tenke at dette vil jeg ikke være en del av, så er det på en måte ikke mulig lengre. Det er ikke bare deg, naboen og byen du bor i du ser lengre. Du ser hele verden. Og du ser den “perfekte” verden. Vi jenter elsker det, og gutter elsker det nok også. Vi sluker det rosa, det glitrende, det glamorøse. Jenter med lange bein som smiler med perfekte hvite smil, og så tropper vi inn i første butikk vi finner når vi er på ferie for å føle oss.. like bra? Like velykket? Så står vi der med en slapp mage, strekkmerker, overkropp lengre enn bein og smil som ikke akkurat lyser opp et rom. 


En gang sa en gutt til meg “ja jeg er jo ikke akkurat Brad Pitt og du er jo ikke akkurat en victorias secret modell, men du er verdens fineste uansett”. Snilt sagt, men jeg følte ikke det var så snilt der og da. Jeg er fin fordi han elsker meg. Men jeg er ikke ordentlig fin, som en av de ordentlige fine, som går på catwalken. Nå som jeg har blitt eldre ville jeg ha klart å like et slikt kompliment, men ikke da. 

Det er veldig rart, for jeg blir ikke lei meg liksom. Jeg synes det er vakkert å se på vakre mennesker, så klart. Verden er utettferdig, for tror du en jente som Adriana Lima villa ha endt opp som uteligger, ever? Nei, man hadde sett henne sitte der på gaten å tenkt “nei gud en så vakker jente skal ikke tigge!”. Det ser ut til at det alltid ordner seg for de ekstremt vakre, faktisk. Spør deg selv – ville du helst ha vært den smarteste, eller den peneste? 

Og likevel sitter jeg med øynene sperret opp og sluker alt. Jeg elsker det, og jeg hater at jeg elsker det. For er det en dag i året jeg tenker over mine korte bein, så er det nå. Men i morgen er det nok glemt håper jeg. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg