Jeg synes det er så utrolig morsomt å se igjennom gamle bilder, og spessielt bilder av meg selv og hvordan jeg har forandret meg igjennom årene. Jeg valgte meg ut akkurat denne datoen og gikk tilbake flere år i tid for å se hvordan jeg har endret meg, fra 2011 til 2015. Store forskjeller, ikke sant? Fra en ganske liten drittunge til en.. litt eldre drittunge? Haha.
Utseendemessig har jeg alltid elsket å gjøre små forandringer og jeg har vært interessert av sminke og alt som har med skjønnhet å gjøre i flere år. Jeg begynte å farge håret da jeg var 12 år gammel, og sminke begynte jeg vel ordentlig med som 14-åring. Og fra den gang har jeg alltid elsket å mikse litt med utseende på forskjellige måter. Jeg tror det er viktig å utforske både innsiden og utsiden for å “finne seg selv”. Som alle andre tenåringer har jeg vært sykt usikker og hatt komplekser som yngre, men idag er jeg faktisk veldig fornøyd med både hvordan jeg ser ut og hvordan jeg er. Man finner sin egen vei en eller annen gang, og jeg er enda ikke framme, men på god vei. Jeg føler det var rundt siste halvdel av 2014 jeg virkelig merket hvem jeg er, og ble tilfreds med det. Det siste året har vært en intens reise, men den har gjort meg bare godt.
Det er en ting som er viktig å huske på.. Utsiden din er et direkte speilbilde av innsiden din. Fra hva du spiser til hva du tenker og mener. Har du dårlig selvtilitt og er ukomfortabel med deg selv så vil du 100% sikkert utstråle usikkerhet, og det synes så utrolig mye bedre enn hva man tenker. Synes du ikke selv at du er fin, er det så vanskelig å overbevise andre om det. Det er som om du skal selge et produkt som du sier er veldig dårlig. Robin er verdens beste selger, og har en enorm selvtilitt og overbevisning i det han sier, og man kan være så uenig i han som man bare vil men så lenge man er ydmyk er det en fin framtoning å ha, synes jeg. Det er så utrolig viktig å sette pris på den man er. Folk som sier at utseendet ikke spiller noen rolle snakker tull, for den henger sammen med innsiden – og tro meg, når du lærer deg å like den du er som menneske og ser hvor sterk du er, så følger utsiden med på kjøpet. Du trenger ikke elske alt ved utseendet ditt, men ikke kom inn i et rom å si “åh jeg er så feit / stygg på håret / rart sminket”, for jeg er ganske sikker på at ingen hadde tenkt på det om du ikke påpekte det selv. Der har jeg lært masse!
20. Oktober 2011 – 16 år gammel.
Ihjelbleket hår, melanotanbrun hud og på min faste bytur etter skolen, haha. Hele livet var en fest. Jeg synes jeg var søt. Glad og litt bekymringsfri, men veldig usikker på meg selv.
20. Oktober 2012 – 17 år gammel.
Håret var enda blondt, men det så litt finere ut på denne tiden synes jeg. Jeg hadde brukt min falske legitimasjon til å ta restylane et flertall ganger, og jeg hadde også blitt litt flinkere på både sminke og klær (synes jeg selv).
20. Oktober 2013 – 18 år gammel.
Her hadde jeg nettopp tatt botox for første gang, og restylanen hadde flyttet seg til over leppa, så jeg hadde et mildt lite helvette kan man jo si, haha. Jeg var så misfornøyd, og man kan faktisk se at restylanen ligger over lappa mi, og ikke inni slik den skulle. Hele ansiktet mitt var helt stramt. I tillegg var håret mitt orange. Nei fyfaen her var jeg skikkelig deppa altså, kun på grunn av ting jeg egentlig hadde valgt helt selv.
20. Oktober 2014 – 19 år gammel 
I 2014 begynte jeg å se på sminkevideoer, og det ga også resultater. Jeg ble sykt flink til å sminke nesa smalere, markere kinnbeinene og forme brynene mine, i tillegg tok interessen for klær seg opp et par hakk. Jeg begynte å finne meg selv på innsiden først og fremst, og ble mer komfortabel i den jeg er.
Nå.
Jeg har funnet både en sminkestil, klesstil og hårsstil som jeg er fornøyd med, men enda viktigere – jeg trives med den jeg er på innsiden. følelser kan man desverre ikke få fram på bilder, selv om jeg skulle ønske det. Men det er så deilig at jeg endelig har kommet hit!
