Jeg er en hypokonder i så stor grad at du neppe har sett maken. Jeg er syk til det motsatte har bevist, og noen ganger føler jeg “dette er en fin dag å bli påkjørt av en bil å ligge på sykehus i 1 måned” og så klarer jeg akkurat å stoppe den tvangstanken i siste liten. Jeg elsker å være litt småsyk i teorien, men ikke så mye når det faktisk skjer. Men dere kan tenke dere da legen min for en måned siden fortalte meg at jeg har litt lavt blodtrykk. Han sa det mitt i en setning og fortsatte like etterpå med å snakke om noe annet. “Du mangler ikke noe, du er i fin form, litt lavt blodtrykk men det er ikke noe å tenke på, du har ikke lengre urinveisinnfeksjon” og jeg bare “VENT NÅ LITT – LAVT BLODTRYKK? SKAL JEG DØ? MÅ JEG BLI INNLAGT?”. Og etter det har jeg altså snakket om det lave blodtrykket mitt hver eneste dag, haha. Jævlig slitsom type, jeg vet.
Tenkte det kunne være greit for dere å vite, og så er det også greit å vite at jeg kan nåes på email om noen vil si “stakkars deg” neste gang jeg er litt forkjølet! Ellers ligger jeg ute i sola og steker. Jeg har ikke blitt brun, så jeg burde vel gi opp snart. Fregner har jeg derimot fått! (og potensiell hudkreft, om man tenker slik som jeg gjør).
