Jeg satt på trikken tidligere idag, som jeg gjør hver dag. Jeg ELSKER å ta trikk, for da løper tankene mine. Jeg hadde akkurat fått farget og stylet håret av min venninne Fetisha, og jeg hadde vært ute og spist sushi med noen venner. Det er varmt i oslo for tiden, virkelig varmt. Normale mennesker løper rundt i sommerklær, men plutselig så jeg den tredje jenta jeg har sett i dag med fuskepelsjakke. Noen tar virkelig det der med “høstmote” og å være først ute litt for seriøst. Jeg ser allerede disse såkalte “høstfargene” over alt, og jeg tenker for meg selv at en “trend” og “mote” er noen rare greier. Lik det du liker, for all del. Men å følge et trendbilde av hva som er hot i sommer, basert på at merker alltid vil oppdatere seg for å selge mer, det er for meg litt merkelig. Hun må ha svettet ihjel, stakkars. Og ja, jeg sier stakkars, for det er faktisk litt synd å være så slavisk opptatt av å følge en motebølge at man heller vil svette ihjel å være “tidsriktig” når det kommer til klærne sine, enn å faktisk slappe av. Når mennesker sier til meg “du burde ha på deg denne fordi denne fargen er veldig hot i sommer” så tenker jeg at JEG kommer til å være hot, altså kokende varm, om jeg tar på meg det der i sommer. For hva faen er egentlig en trend, og hvem prøver jeg å imponere? Ikke meg selv, ihvertfall.
Dette inspirerte meg til følgende. Nå skal jeg slå av all teknologi, jeg skal slå av mobilen, av med pcen og av med tven. Jeg skal gå ut av leiligheten uten musikk i ørene, og så skal jeg føle. Se på himmelen som enda ikke er mørk. Tenke på det uendelige der ute og hvor liten jeg er. Tenke på hvor lite viktig catwalken i Paris er, og hvor små mine tanker er. De kan ikke strekke seg lengre, liksom. For jeg vet enda ikke meningen med livet. Alt jeg vet er at meningen med livet er ikke å følge det som er “hot” mot høsten. Det er kanskje gøy, men jammen er det ikke noe for meg.
Natta, hilsen filosofen.
