Jeg sitter i skrivende stund på flybussen som tar meg inn mot oslo og min kjære leilighet. Den lille visitten i Harstad er offisielt over for denne gang, og nå ser jeg ikke foreldrene mine mer før i september, da er møtestedet Spania 🙂 Det blir så herlig! Det føles allerede som en liten evighet siden jeg kjente på sol og varme, men det er vel ikke så alt for mange uker siden jeg var på Kreta? Hm, dette dyret trives uten tvil best i varmere strøk, som 90% av alle andre nordmenn.
Jeg elsker den lille stunden jeg har for meg selv på fly, flybuss eller i bil, hvor jeg bare kan være for meg selv, ikke snakke med noen og høre på musikk. Denne timen hjem er bare min. Den skal jeg nyte,og så skal jeg nyte kvelden enda mer. Tenk at man kan ha to hjem, med mennesker som elsker deg begge stedene? Fantastisk er det. Jeg elsker kjærlighet. Jeg så en liten jente som gråt over å skilles fra bestemoren sin på flyplassen idag og jeg ble så rørtrørt. To eldre mennesker som holdt hender over mittgangen i flyet. Det finnes over alt, og det er så vakkert at man kan gi seg selv og basere sin egen lykke på andre mennesker på den måten.
Passende bilde fra idag, på vei til flyplassen.
