en ny neseoperasjon?

I August skal jeg på en konsultasjon på klinikken der jeg opererte nesa for to år siden. Grunnen til at jeg velger å gjøre dette, er fordi jeg her om dagen kom over “før”bildene jeg sendte inn før jeg skulle opereres. Jeg ser helt lik ut da som nå, og da mener jeg virkelig helt lik. I alle mulige vinkler. Det føles litt surt å ha betalt så mye penger for noe man ikke har fått resultat på, og jeg har ikke turt å klage over nesen min fordi jeg har tenkt “nå har jeg operert meg en gang, og om jeg ikke er fornøyd nå kommer folk til å tro jeg er gal”. MEN det er jo faktsik ikke rart at jeg ikke er helt 100% fornøyd når det tross alt ikke er noen forskjell..

Jeg vet selv at mange snakker om at det er mulig å bli avhengig av plastisk kirurgi, og tro meg – jeg vet hvordan det er å ha en avhengighet som går ut på at noe må være nytt hele tiden. Men jeg mener også at man har krav på det man har betalt for, spessielt når det er snakk om så store summer! Jeg har tenkt på dette flere ganger og lurt på om jeg har blitt blind og bare er alt for fiksert, men etter et seriøst dypdykk i mailen min fant jeg de gamle bildene. Jeg er ikke gal, det er faktisk sant. Og det er synd, for tro meg. Det hadde jo vært enklere å bare vite at jeg faktisk har vært litt for fiksert på min egen nese, for det kunne jeg bare ha latt gå. Da hadde jeg på en måte fått bekreftet en fordom mange har mot meg, at jeg egentlig bare må slutte å se meg så mye i speilet. Men nå føler jeg at jeg må inn til en konsultasjon og i det minste få forklart hvorfor det ikke ble gjort noen endringer, og hva som egentlig ble gjort under operasjonen. Det er rart det der, for jeg har jo faktisk gått inn for å endre en kroppsdel ved meg selv, og hvorfor det da ikke skjer noe vil jeg gjerne vite.

Det har vært vanskelig for meg å kunne tolke noe utifra bildene jeg selv har lagt ut på bloggen før operasjoen, da gjorde jeg meg alltid til og tok bilder fra rett vinkel, noe jeg enda gjør. Slitsomt? Oh yes.. Derfor måtte jeg finne før-bildene, slik at jeg kunne se det på ordentlig. Jeg vil gjerne slippe å sminke nesa smalere hver dag, og jeg vil gjerne slippe å kun føle meg fin fra en vinkel. Men da er det kanskje meg selv jeg må jobbe med, for jeg ser jo bra ut..? En ting er sikkert, jeg er ikke keen på å legge meg i narkose en gang til, for å så gå igjennom de fysiske smertene. Det har jeg allerede gjort. Alt jeg vil er, som den kontorllfreaken jeg er, å få høre hva de egentlig gjorde og hvorfor de ikke kunne gjøre mer, så får jeg en avsluttning på hele saken og aksepterer meg selv for slik jeg er. Nå har jeg gått rundt i to år og bare spekulert, og følt meg bortskjemt eller eventuelt dum som ikke ble fornøyd. Men man har uansett rett til hva man har betalt for, og klinikken har et “angresystem”, selv om jeg ikke helt vet om det funker i praksis. Vi får se.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg