det ordner seg

Posted on

Jeg får ofte kommentarer om at jeg er så “sterk” som ikke lar stygge kommentarer komme inn på meg, at jeg bare fortsetter å blogge som før og ikke endrer den jeg er. . Men hva er alternativet? Skulle jeg ha sluppet alt jeg har i hendene å gi opp bloggen bare fordi jeg får en kommentar om at jeg har for mye extensions, for store lår eller lager duckface? 

Jeg vet at om jeg hadde latt slike ting gå inn på meg så ville jeg ha endret meg selv og vært missfornøyd å lei meg. Jeg er så glad og stolt fordi jeg går min egen vei og gjør akkurat hva jeg vil når det kommer til mitt liv uten å la andre påvirke meg. Når jeg fikk kommentar om at jeg hadde pumpet for mye restylane i leppene så tenkte jeg helt seriøst ” jaja, jeg er fornøyd,så”. Når man er fornøyd selv så bryr man seg ikke om hva andre sier – og det føles godt. Nå sier jeg ikke at andre skal gjøre som meg, er man fornøyd naturlig så er jo det helt fantastisk, men jeg mener man skal gjøre det man føler for så lenge man blir glad selv. Det har vært en veldig lang hit, jeg har jo ikke alltid tenkt som jeg gjør nå. Jeg er jo tross alt 18 år,så litt har jeg jo vokst. Jeg har vært 14 og usikker jeg også, hvor jeg skadet meg selv, ble mobbet, gikk til psykolog og var deprimert. Men ingen kan redde deg om du ikke vil bli reddet selv – alt ligger nemlig i hodet ditt! Jeg syntes så jævlig synd i meg selv, når jeg tenker tilbake så virker det som om jeg ville være lei meg . .  Men jeg er ikke slik lengre. Jeg er ikke dum, jeg tror ikke alle problemer blir fikset om man er litt brun eller har langt hår og store pupper. Man må jobbe med hodet sitt også, men akkurat som andre har jeg en stil – noen liker gotherstilen, noen barbiestilen, andre sossestilen mens det finnes de som er litt “plain jane”: ALT ER OKEI!

Noen ganger tenker jeg – hva om jeg kunne gå tilbake til når jeg var yngre, å møte meg selv å fortelle litt om hvordan livet mitt er nå? Jeg ville trøstet meg selv, sagt at mobbingen går over, at jeg kommer til å gå igjennom mye men at jeg aldri må la meg knekke. Jeg må ikke finne meg i alt fordi jeg tror det er kjærlighet, jeg må ikke finne meg i baksnakking fordi jeg er redd for å stå alene. Og så skulle jeg fortalt meg selv at jeg kom til å bli fornøyd ♥

Fine mamma og lille meg – er så rart å tenke at det faktisk er meg i den lille kroppen og alt jeg har opplevd siden da. 

174 kommentarer

Siste innlegg