Det var noen som spurte om jeg kunne fortelle om da jeg hadde depresjon, og det tenkte jeg å gjøre nå. Men jeg forteller naturligvis ikke alt; det er flere grunner til at ting ble som de ble, som jeg ikke vil dele på bloggen. Håper dere har forståelse! Bildene jeg legger ved er fra den tiden jeg hadde det som verst.
Først; litt basic: Depresjon er en psykisk lidelse. Det er ikke så lett som at du er lei deg en dag så har du depresjon. Det er en diagnose du får av en psykolog eller psykiater (forskjellen på pskykiater og psykolog er at pskykiater kan gi ut medisin og stille diagnoser). Man kan føle seg deprimert, men det betyr ikke at du har depresjon. Det jeg hadde kalles å være manisk depresiv, altså man er i det ene øyeblikket kjempeglad og ikke kjenner seg selv igjen når man er lei seg, og så er man skikkelig deprimert igjen.
Jeg hadde depresjon i sommerferien da jeg skulle begynne på videregående skole, og så utviklet det seg verre utover i førsteklassen på videregående. Det er mange grunner til at jeg fikk det, men det gikk vel mest i at jeg hadde en kjæreste i over et år som på en måte ble “alt” for meg. Følte at jeg ikke hadde noe annet, og av slikt blir man gal. Ikke missforstå for han var verdens beste, men jeg følte det sinnsyke presset til å være perfekt for han, følte jeg ikke fikk til det, ble helt gal i hodet. Så dro han til militæret, og det var veldig rart å gå fra å være med han hver dag, til å nesten ikke snakke med han overhode.
Når jeg begynte i den nye klassen min på videregående føtle jeg ikke helt at jeg fikk kontakt med de andre i klassen. Det er ikke deres feil, det er DEFINITIVT min feil! Jeg tok ikke kontakt og holdt meg unna, ettersom jeg følte at alle hadde et dårlig inntrykk av meg fra før av. Jeg fikk mange gode venner, men følte hele tiden at jeg presset meg på. Typiske ting man føler når man ikke kjenner seg god nok.
Hver dag da jeg kom hjem var jeg helt utslitt å la meg bare ned for å gråte og så sov jeg, hverdagen hadde liksom ingen mening lengre. Så ble jeg kanskje kjempeglad i en times tid, og følte meg skamfull over hvor lei meg jeg hadde vært. Så ble jeg lei meg igjen. Og slikt fortsatte det. Drev også med litt selvskading, ikke for at jeg skulle drepe meg selv men fordi jeg var et kaos på innsiden og det var “godt” å kontrollere smerte på en måte. Dette angrer jeg veldig på i dag.
En dag skulle klassen min på ekspidisjon med naturfagen, og mens jeg satt og ventet på at vi skulle dra kjente jeg bare at jeg ikke klarte noe mer. Jeg gikk bort til læreren min og sa at jeg ikke klarte å være her mer og at jeg bare måtte dra, så gikk jeg ned på sykehuset. Husker ikke så utrolig mye fra det, tror jeg ble i en slags “transe” fordi alt var så uvirkelig, men jeg satt i alle fall i gangen på sykehuset og gråt og sa at om jeg ikke fikk hjelp snart kom jeg til å ta mitt eget liv. Det er helt grusomt og tenke tilbake på, og jeg begynner å gråte nå når jeg skriver dette.. Så ble jeg henvist til nødstime hos psykiater. Husker jeg skulle ta taxi fra sykehuset og taxisjoføren sa” går det bra?” og jeg sa “nei.” Så sa han ” jeg ser det, og håper det ordner seg for deg snart” og jeg knakk helt sammen. Litt som på film.
Pappa kom og hentet meg etterpå og vi snakket lenge om det, og begge foreldrene mine har vært veldig flinke til å legge til rette for meg.
Jeg begynte hos psykolog, men følte ikke at ting ble bedre. Eneste som faktisk hjalp var at jeg BESTEMTE meg for at jeg skulle bli bedre. Det høres kanskje rart ut, men det var nesten om om jeg likte å synes synd på meg selv. Jeg tok tak i mitt eget liv, begynte å være med mennesker som gjorde meg glad og dro meg opp, og sakte men sikkert ble jeg bedre. Jeg er enda ikke 100% frisk og får ofte “tilbakefall”, men da må jeg bare tenke over hva som gjør det. “Gjør jeg noe jeg ikke har lyst til? Er det noen som drar meg ned?” og så slutter jeg med det, eller kutter ut de personene.
Jeg skriver ikke dette for å få sympati, men for at andre som er i lignende situasjon kan få hjelp. Det er så viktig å tenke på at om noen er lei seg, så er de lei seg. Det betyr ikke noe om hvorfor, om de har såkalt “grunn”. Smerte og tårer er jævlig uansett, og selv om noen virker som om de har “alt”, så føles det kanskje ikke slik for dem.
søtt da<3
utrolig sterkt av deg å dele dette, virkelig. sliter med det samme akkurat nå, og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det..
men håper du ser denne linken : http://sorrybaby.blogg.no/1318984987_kjre_sophie_elise_hvo.html
sykt dumt av han !!!
Stakkars deg! 😮
Fin blogg! 😀
sterkt!
Du er sterk, som klarer å skrive slikt om deg på bloggen som veldig mange ser. Stå på!
Du er sterk!
Bra skrevet. Har selv slitt med dette, bare mindre og av andre grunner. Har også slitt med selvskading det siste året, noe jeg angrer sykt på, men som du sier er det “godt” å kontrollere denne smerten…
herregud helt forferdelig! du er en kjempe sterk person sophie ♥
en utrolig sterk historie, blir nesten litt stolt over deg som faktisk tørr å fortelle så mange om noe så personlig som dette. stå på viidere, du er best Sophie <3
<3
Bra skrevet!
utrolig modig av deg og dele dette, i og med at du har så mange lesere som du har! Veldig synd at mennesker må oppleve det.
Du er sterk! Vet ikke om eg hadde klart å dele en slik historie..
du er så sterk sophie! jeg beundrer deg utrolig mye.
Begynte nesten å gråte jeg..! Det er så rart for man ser nesten bare sånne situasjoner på tv, og da er det så rart når det skjer i virkeligheten.
Men jeg er kjempe fasinert over hvor sterk du er!! <3<3<3<3<3<33<<3<3<3<3<33<<3<33<3<3
Det er veldig bra at du skriver og er ærlige om slike ting Sophie! Jeg har personer nære meg som har gått igjennom depresjoner, og for noen er det vanskelig å snakke om det.
Igjen, veldig bra skrevet! 🙂
hadde mine perioder jeg også.
Takk, Sophie 🙂 Er så mange som ikke skjønner at når man er trist så ER man trist. Er så lett for andre å si/tenke “herregud, slapp av, det går bra!” Vi har en veldig lik historie, er veldig deilig å vite at man ikke er alene! Klem 😀
Så utrolig sterkt å lese! Du er utrolig sterk, stå på videre. Du er ei fantastisk jente 🙂 <3
Det er så utrolig modent av deg å dele dette med oss! Du er så vanvittig sterk, Sophie! Min respekt for deg er høyere enn jeg kan beskrive! Du har gått igjennom mye. Tusen takk, Sophie! Du har hjulpet meg igjennom mye, selv om jeg aldri har snakket med deg! Du har gjort det gjennom bloggen din, og det er jeg evig takknemlig for! Jeg elsker deg, Sophy! Du er best! <3
♥
elsker at du tar opp dette, har selv vert, og er deprimert, men får ikke hjelp fordi “det ikke er alvorlig nok” har egentlig ikke lyst til noe lenger, sliter med diverse ting og oppfører meg annerledes, men ingen merker det, jeg skriker om hjelp, men ingen hører det…. er så sliten!
Du er utrolig sterk! 🙂 Har en venninne selv som sliter med det samme, angående med kjæreste, depresjon, selve presset med å være perfekt hele tiden!.. Jeg syns det er bra du deler dette med andre som kan lese dette og kanskje tenke mer før de gjør noe som kan føre til noe utrolig trist..
Har veldig stor respekt for deg som skriver slike seriøse og ekte ting på bloggen din ! og jeg håper virkelig at dette du skriver kan være til hjelp for andre !
-Stå på, sophie! du er helt herlig ! 🙂
Stoor klem fra Benedicte
fint innlegg. Bra at du deler det!
Så utrolig sterk du er, Sophie. Jeg er evig glad for at du lever i dag og er på god vei. Jeg er meget glad for deg, at du har blitt mye bedre for det fortjener du! Stå på, du er en sterk og flott jente.
Dette var sterkt! Elsker ærligheten din og at du har motet til å skrive dette i med at det alltid er folk som skal kommentere dritt…Du er utrolig sterk som jeg har oppfattet hvertfall og håper alt ordner seg<3 du fortjener det !
Fikk tårer .
sterkt!
Du er sterk og du har stor respekt av meg! Jeg elsker bloggen din! Du skriver rett fra hjertet! Jeg ble rørt når jeg leste dette.. Selv har jeg opplevd dette og det er sant det man sier at man tar tak i det selv. Eneste som funker. Men tilbakeslag kommer alltids !
stå på du er best!<3
har jeg manisk depresjon om jeg er glad i 1 time eller 2, for så og blir utrolig lei meg og av og til gråte helt alene inne på rommet mitt? jeg har hatt det sånn hver dag siden november nå.. jeg orker snart ikke mer jeg
Du er så utroolig sterk! Jeg har så mye respekt for deg! Stå på vidre, sophie! <3
Liker måten du har skrevet det på, å håper dette kan være til hjelp for mange! Du fortjener sympati, og du har vært utrolig sterk! Håper det kan gi folk et inntrykk av hvordan du har hatt det 🙂
sterkt å lese, håper det går bra med deg nå. du virker som en utrolig sterk person !
Du er en utrolig sterk person, som jeg ser veldig opp til! Håper alt ordner seg for deg til slutt! <3
Sliter så sykt med det samme selv; om jeg begynner å bli lykkelig, er det som om hodet mitt finner opp ting så jeg blir trist og lei meg, eller får dårlig samvittighet helt uten grunn. Det er som om karma bare er ute etter å ødelegge meg innvendig, går konstant rundt med en ubeskrivelig tyngde på skuldrene, og en konstant trang til å gjøre alle til lags hele tiden. Er Helt forferdelig
Hadde en sånn periode jeg også. Veldig sterkt og bra skrevet, Sophie Elise! Ble veldig rørt av å lese dette<3
Kjente tårene rant ja!
jeg kjenner meg så utrolig godt igjen.. Har det nesten akkuratt på samme måte..
Du er veldig sterk, leser bloggen din hver dag. Så bra det fleste som har skjedd har blitt bedre. Håper du fortsetter slik. Du er et bra forbilde for mange unge jenter <3
hatt det sånn selv. gjort mye dumt,forstår deg!!!!
Du er utrolig sterkt og du er et utrolig bra forbildet! Fortsett med det du gjør. Misunner deg styrken! 🙂
Det er tøft og slite psykisk. Det eneste som hjelper er og finne styrken, tenk positivt og komme seg oppover. Det som er fint med å ha vert så langt nede, er at man lærer utrolig mye av det. Man setter pris på alt det gode, og man blir flink til å råde andre. Når du har klart dette, klarer du alt annet også, uansett hva som måtte skje deg.
Synes du er utrolig sterk som skriver dette,begynte faktiskt å gråte.Sliter veldig masse med dette selv det kommer mest av at jeg har mistet mangen som har betydd veldig mye for med,føler meg ofte veldig alene,sliter også med dårlig selvtillit,jeg vet selv at alle tingene som jeg forteller meg selv ikke er sant. Vil bare stenge meg selv inne,men jeg har det bedre nå og jeg vet at det kommer til å fikse seg. Mye av dette er faktiskt pågrunn av deg.
Tusen takk for at du delte dette!
Er utrolig takknemlig for det, og det er utrolig sterkt av deg.
Jeg har også sliti med psykiske ting, ikke depresjon men tanker som “tenk om…” hele tiden.
Det er jævlig.. Takk for alt du gjør! Liker deg veldig godt, Sophie!
Det er trist og tenke på at du har hatt det sånn, bra det går bra med deg nå! Jeg er deprimert noen ganger, tror jeg; Det er liksom verre enn å være lei seg, jeg sitter og griner, får ikke puste og slår hodet i veggen. Vet ikke om det er noen form for deperisjon, men det er en jævlig følelse.
Jeg synes virkelig du er tøff som velger og dele dette med oss! Og tror mange av oss setter stor pris på at du skriver dette! Ingen kan sette seg i dine sko når du hadde det som verst, men skjønner virkelig at det ikke kunne ha vært lett, og jeg er så glad du kom gjennom dette med ” livet i behold “, og at du føler deg bedre! Men som du forteller kan du få tilbakefall, og det er da viktig at man tar tak i det med det samme det skjer! Du må huske at du har så utrolig mange gode og fantastiske mennesker rundt deg, oss som vil deg det beste, oss som aksepterer deg osv!
Jeg har vært i en slik fase før i livet mitt, en fase hvor jeg da begynte med selvskadning, og i da angrer jeg så utrolig masse på at jeg lot psyken min gå så langt til at jeg begynte og ødelegge armene mine, noe som i dag er stygge arr! Unner ingen og være deprimert! Men som sagt, er flott du deler dette med oss, og enda bedre er det at du bekrefter at det går bedre nå! 🙂
Uffda. Du er en helt utrolig person <3
Kjenner meg igjen i det du skriver
<3
Jeg vet hvordan du har det! Jeg hadde depresjoner for noen år siden. Jeg hadde ikke samtaler med psykolog men med legen min. Jeg skulle egentlig bli henvist til psykolog men jeg ble frisk før den tid. Jeg skjønner hva du mener med at du ikke ble bedre ved å snakke med psykologen. Jeg hadde det akkurat likkens. Jeg bestemte meg for å frisk og etter hvert ble jeg det da. Jeg skriver ikke hele historien min her men hvis du ønsker å lese det som skjedde med meg kan du lese det på bloggen min som jeg har skrevet i url feltet. Du er utrolig sterk sophie elise! Det er ikke mulig å skjønne hvordan det egentlig er å ha depresjoner med mindre man har hatt det
du virker som ei kjempe sterk, jente! jeg håper alt vi gå bra for deg videre i livet og at du vil ta de rette valgene, følg hjerte ditt! ha selvtillit, du er en vakker jente!! 🙂 vær sånn mot andre som du vil at andre skal være mot deg 🙂 ta med deg den i livet! også er du en super blogger som er ærlig
fikk tårer i øynene…
Wow, Sophie Elise. Du må være den sterkeste personen jeg vet om! Du er utrolig tøff og sterk som deler dette med så mange mennesker. Du er inspirasjonen min. Det at du har kommet deg opp og ut av dette, er helt fantastisk!
Du har vært KJEMPEFLNK! Jeg har selv vært igjennom “alt mulig” av både depresjoner, angst (flere typer) psykoser og anoreksi. Sistnevnte har jeg fremdeles, men det er også bare det som er igjen 🙂 Det er en himmel i forhold til alt annet, rett og slett. Jeg har det SÅ bra! =) Jeg unner deg virkelig å være lykkelig, søteste deg 🙂
Lizbeth Osnes – Hverdag, mote, tips og Anorexia Nervosa. Lizbethosnes.com
Oj, det hørtes fælt ut. Noen ganger kan jeg føle meg utrolig dårlig og bare tenke at livet ikke har noe for seg, jeg kan begynne å gråte for den lille minste ting.. Men det er bra at noen klarer å hjelpe de som har det sånn.
Forresten veldig modig og sterkt av deg å skrive det her på bloggen. Det er nok interessant for mange. Klem.
Utrolig sterk av deg og skrive, Sophie! Men ved og lese dette fikk jeg igrunn litt tips i min egen hverdag! Tusen takk:) Du er et omsorgsfullt menneske, og jeg er veldig glad for at ei slik som deg er på topplisten. Som gir tips, og råd. Og viser omsorg for sine lesere, og ikke minst fortjener du respekt tilbake av oss! Du er fantastisk:D
Du er utrolig sterk Sophie!!
Du er så sterk som tør å skrive dette åpent. Selv tør jeg ikke si til mine beste venner at jeg har hatt selvmordstanker og depresjoner i mange år. Jeg er redd for hvilke reaksjoner jeg får tilbake… Selv om jeg har slitt i mange år så kom det en skikkelig nedtur i høst, og det var første gang jeg turde å ta kontakt med helsesøster og sa at jeg hatet livet mitt og meg selv. Da gikk jeg andre året på vgs. Jeg sluttet på skolen, og holder på med å finne en slags mening med livet… Det har jeg greid, gjennom å gjøre det JEG vil, men har fortsatt mange dårlige tanker som alltid ligger og gnager på lykken… Derfor skal jeg til min første psykologtime på fredag. Jeg gruer meg helt sinnsykt, men samtidig vet jeg at jeg trenger det. Stå på videre, Sophie, jeg vet hvordan det føles… <3
Fantastiskt bra skreve! Har ikke ord..
Du er herlig Sophie! Kjenner meg litt igjen, tror mange er i samme situasjon på samme tid..
Jeg klarte lese gjennom alt, uten å felle en tåre, men nå presset det seg frem og rant over.
Jeg har alltid følt meg så alene, helt til nå. Har vært alene om å ha reaktiv depresjon. Ingen har liksom vært som meg, eller opplevd det samme. Ikke som jeg har hørt om blant de rundt meg. Jeg har alltid tenkt at det finnes virkelig personer som har det verre. Men jeg måtte til slutt innse at jeg var en av de “verre” og at jeg trengte hjelp. Desperat hentet jeg hjelp sammen med min eldre søster hos legen, og fikk en direkte henvisning til psykolog.
Ingen har sett det på meg, og jeg vet det virkelig er vanskelig å se det på mennesker som har det slik. Mennesker som er så altfor flinke til å spille glad og holde alle hemmelighetene, sorgen og smerten inne. I frykt for at folk ikke ville forstå deg, for at de skulle tro du var gal, eller at de skulle si at det finnes verre.
Jeg måtte bare innse fakta at disse andre ville aldri forstå, og at det var nettopp jeg som var blitt rammet. Uansett om jeg ikke ville.
Det er fortsatt kun mine nærmeste som vet, men slik vil det vel alltid være. Andre folk tror jeg bor hos farmoren min, noe som er sant. Men de har aldri spurt hvorfor. Og .. svaret er jo at det er mitt fosterhjem.
Dette var sykt og lese! Skulle tro du tok det ut av hode mitt så og si. Jeg er like gammel som deg, og på akkuratt samme tidspungt som deg, som sommeren til første videregående gikk jeg inn i depresjon. Ingen viste det. Fikk ikke kontakt med de i klassen min og følte meg alene. Kjæresten min var alt for meg! Men det var og han som fikk meg til og være som jeg var. Nå eg jeg ganske så bra 🙂 Har desverre en del arr forskjellige plasser på kroppen som drar meg tilbake til desse tider. Men prøver og ikke tenke på det og leve livet som om det var min siste dag. Jeg fikk ikke hjelp av noen, men vil si jeg har komt meg ganske greit utav det nå 🙂
Uff! Jeg husker hvordan jeg hadde det,jeg har fortsatt litt depprisjoner.som du kaller det “tilbakefall”.Til meg var det på sitt værste fra August(2011) – Februar(2012).Også startet det rundt Desember(2010).Det verste til meg var at jeg hadde anorexia i tillegg.Noe som gjorde alt ti ganger så ille.Men jeg husker jeg ikke var med noen.jeg ble psykisk gal,husker jeg hadde selvmordstanker hver dag.Det verste jeg husker var engang jeg gikk helt fra forstanden da alt var på sitt verste,det var rundt starten desember i fjor.Da gikk jeg på badet med en kniv,var alene hjemme,og gikk med kjappe skritt.Jeg satt meg på badet og så på kniven.Jeg nøt å stryke den over strupen og pulsåra.Jeg lurte på HVOR jeg skulle kutte,hvilket av de jeg skulle velge.Jeg valgte pulsåra og gnidde litt hardere,men jeg gjorde det ikke.Jeg tenkte alltid på når jeg hadde selvmordstanker “tenk om jeg går glipp av noe sammen med HAN.”.Grunnen var at på mitt verste med depprisjoner,fikk jeg en kjæreste som hjalp veldig,så slo han opp,og da ble alt VELDIG mye verre.Ja,jeg skal ikke skrive min historie her.Men jeg er her jo,og forstår deg.Vil alltid være her om noen vil snakke og få hjelp.Syns synd på deg,og alle andre som har vært igjennom slikt,når jeg selv har vært oppi det og kjent hvor ille det er.og for å ha sagt dette; JEG HAR IKKE NOE TIL OVERS FOR DERE SOM SIER “HERREGUD,DET ER JO IKKE SÅ ILLE.SÅ OVERDRIVING.DRAMAQUEEN” osv.JO,det er så ille faktisk,kan være.
Bra innlegg!
Hadde selv den samme diagnosen som deg, og det er beroligende å høre at jeg faktisk ikke er den eneste som en dag kan sitte å gråte, være lei meg, miste lysten på all livsglede..uten å vite hvorfor!
Heldigvis har jeg klart å komme meg videre i livet, og er ganske glad for at vennene mine var der for meg, enda det føltes veldig ensomt. Du er sterk Sophie! Jeg ELSKER bloggen din ! ~
Kjente tårene komme på..
Må bare få si en ting Sophie, og det er at du er sterk, du er den sterkeste personen jeg vet om. Mange hadde aldri klart og komme seg opp av alt denne “driten” om jeg kan kalle det det, som du har opplevd og om de hadde det, hadde de aldri turt å være så offentlig om det som du er.
STÅ PÅ SOPHIE!
<3<3
Har selv hvert der da jeg mistet “mitt alt”… er også mye bedre men kommer og går
Synes du er veldig sterk som greier og skrive det på bloggen <3
<3
sterkt skrevet, du inspirerer sophie!
Du er utrolig sterk! Du aner ikke hvilke inspirasjon du er for MANGE! Å se deg være så standhaftig i tross for alle de stygge kommentarene er helt utrolig å se! Dette kommer du deg 100% gjennom, for det er jeg 110% sikker på! ;D
Jeg sliter selv med depresjon, men benektet at jeg hadde problemer i over 1år. Men nå har jeg skjønt det, og har fått diagnosen Body Dysmorphia Disorder, og det forklarte såå mye! jeg har utviklet sosial angst, dyp depresjon, tvangs tanker osv…
Det høres kanskje brutalt ut, men det hjelper å lese at du også har det sann. At du ser ut som “hun med perfekt liv å mye penger”, men du er virkelig ett ekte menneske, akkuratt slik som alle andre… Jeg håper at ting ordner seg for deg. Ingen fortjener å føle seg sann, absolutt ingen.
Stor klem <3
if the fact that I’m gonne speak about my problems is gonne help that girl who is deciding to eat her dinner or not, or to cut that wrist or not. If it’s gonne help her and her problems, i’m going to speak my story. i’m going to speak out and become a role model. – Demi Lovato.
Tusen takk sophie. Du e min rollemodell!
Så utrolig sterkt av deg å skrive dette.
Du trenger ikke unnskylde deg på noen måte for at du holder tilbake detaljer. Ble nesten litt på gråten.
Jeg kjenner meg så veldig igjen i akkurat det du skriver. Lang historie kort: Jeg har alltid hatt oversikt og kontroll over skolegangen min. Denne høsten begynte jeg på mitt 3. og siste år KVS. Jeg ante/aner ikke hva jeg skal søke på av Universitet nå om en mnds tid, og denne skoleterminen har gått til helvette. Jeg har alltid hatt 5 og 6 på VGS, nå har jeg 3 og 4. Dette året har vært utrolig vanskelig, for jeg føler at jeg ikke strekker til, og “gjør jobben min”, om du skjønner. Jeg har ikke kontroll lenger. Jeg vet ikke hva jeg vil videre med livet mitt.
Over halvparten av tiden min sitter jeg og tenker på hvor mislykket jeg er, at jeg ikke strekker til, at jeg ikke er kommet like langt som de andre fordi de vet hva de vil studere osv.
Jeg har ikke gått så langt som å skade meg selv, men jeg gråter nesten hver kveld. Jeg orker bare ikke mere. Har mange ganger tenkt hvor lettvint det er å bare avslutte alt, men jeg er så nedenfor, at jeg rett og slett ikke ORKER å få en slutt på alt.
Jeg er sliten av livet. Rett og slett.
Du er et sykt forbilde! Lest bloggen din lenge, og digger den <3
Bra skrevet 🙂
Du er utrolig sterk Sophie, jeg beundrer deg veldig mye! Stå på, du er en kjempeflott jente med et stort hjerte. 🙂
Du er helt utrolig! Fortsett å stå på Sophie! <3
Utrolig bra skrevet! Og det du skriv på slutten om at “selv om noen virker som om de har “alt”, så føles det kanskje ikke slik for dem.” er så sant!
Går gjennom det samme. Men ingen vet det. bortsett fra deg, nå da… Er som regel ”glad” når jeg er med andre. Men alene innenfor husets fire vegger så er jeg en helt annen person.
Jeg er i samme situasjon nå. det er kommer til det punktet at jeg sjeldent greier å gå på skolen, at jeg ikke gidder å være med noen, selv de nermeste. går til pysolog ukentlig, og har gådt på medesin i en og en halv måned nå. men jeg føler ikke noe hjelper. jeg har fått diagnosert dyp deprisjon, men også angst. det er godt å se at noen som har gådt gjennom noe slikt har greid å kommer seg på rett vei igjen. Det hjelper mange å skjønne at det er et liv etter all tragedie, du burde vær stolt av deg selv Sophie !
Du er sterk som skriver om dette! <3
Jeg har akkurat det samme nå. Det er helt for jævli, har igrunn bare lyst å sove hele tiden å stenge meg inne på rommet hele dagen...
du er et stort forbilde <3
Tusentakk sophie- nå hjalp du meg virkelig. Jeg fikk tårer i øynene selv. Jeg synest utrolig synd til deg, uansett om du vil eller ei. Jeg har så utrolig vanskeligheter med å ”passe” inn her jeg bor… jeg føler meg utrolig stygg og ekkel.
Det kjennes ut som om du snakker om meg, hver gang du skriver sånne tekster som dette. Fra punkt til punkt.
Jeg knekker sammen hver dag jeg kommer hjem fra skolen. Og akkurat nå er det blitt slutt mellom meg og kjæresten, og det er så utrolig vondt. Han har alle redet begynt med ei ny ei.. det er bare så ubeskrivelig følelse. Det er rett og slett dritt. Eneste oppturen er da du er forelsket! Åhh…
Stå på sophie. Dine ”fans” vil alltid stille opp for deg… uansett hva.. og jeg vet dine venner vil det også. 🙂
bra skrevet <3
Virkelig bra skrevet av deg! Tror enkelte lesere som har slengt dritt til og om det trenger å få lese deet. og selv ikke toppbloggere har det så enkelt som det ser ut til..
Utrolig sterkt, tøft av deg å skrive om dette. Sliter en god del selv, men igår kom det til meg; jeg skal virkelig prøve å legge fra meg selvskadingen. Det gjør ikke noe av alt det andre bedre ved at jeg kutter meg. Jeg må starte å kjempe meg ut av å mørket, og komme opp å fram igjen! Du er et stort forbilde, og innlegg som dette hjelper virkelig. Du viser at det er mulig å bli glad igjen. Du er herlig!<3
Det gør dig så menneskelig.
jeg ved du ikke svare tilbage. Men var det også derfor du begyndte og farve dit hår blond, gå med exenstions og løsevipper, fordi du var usikker? 🙂
ikke dårlig ment, digger deg<3
kommer med noen spørsmål som eg håper du ikke tar frekt ment… men lurer det på xD
Når fikk du mensen ??
Er du jomfru ??
bruker du å feste mye ?
drikker du ??
leser du ALLE komentarene dine på bloggen ?7
siden du ligger på 2 plass på topplisten på blogg.no hvor mye tenerdu i penger pluzz noen testings ting og ikke sant ??
er du selv opp tatt ??
selv perfekt ??
ja noen randome spørsmål som eg lurer på….
Wow, jeg har ikke ord. Jeg har virkelig ikke ord… du er helt fantastisk, jeg beundrer deg så mye for å tørt å skrive om dette og ikke bry deg om hva folk har å si om saken. Jeg fikk frysninger av å lese dette. Jeg håper du får som du fortjener Sophie, jeg er så glad du skrev dette fordi det hjalp meg faktisk en del. Jeg var gjennom noe lignende selv og det er herlig å vite at jeg ikke er den eneste som hadde det sånn, bare at det ikke var så ille, men jeg kjente igjen meg selv på flere steder der du skrev. Wow, du er fantastisk, jeg har ikke ord for hvor bra det er at du skrev dette, jeg vet ikke hva mer jeg kan si, bare fortsett sånn, helt helt helt fantastisk
Du er turlough stern som deler dette med tuner av mennesker.
Håper du har det bra nå
Sophie du fortjener det beste!! d er skikkelig tøff som skriver dette !
Tusen takk for at du delte dette! Det er så sinnsykt mange som ikke helt forstår hvordan depresjon kan påvirke mennesker.
Sliter selv med depresjoner, noe jeg hater for jeg er kun 16 og skal egentlig nyte ungdommen. Du er utrolig, stå på:-)
Du er sterk!
utolig bra skrevet! veldig sterkt av deg å dele dette med alle leserne dine ! 🙂
Du er sinnsyk sterk, det skal du ha! Føler jeg var i samme situasjon for et halvt år siden… Varte veldig lenge, plustelig var jeg helt på topp, og etterpå var helt helt på bunn… Men har funnet noen venner slik som du sa, som ikke klarer å få meg i annet enn bra humør 🙂
Så utrolig sterk du er Sofie! Føler jeg egnetlig er litt i samme situasjon, men når jeg tenker på deg, så skal jeg klare det! Og du er virkelig et forbilde.. <3
Funker hotmailen din nå? 🙂 Får du deg inn?
Du er så sterk, sophie! stolt av deg!
Du er så tøff som skriver dette. Beundrer deg virkelig!
Så utrolig trist å lese! Hadde det akkurat likt selv, men er litt bedre nå. Sliter fortsatt med dårlig selvtillit, er ikke så veldig utadvendt og lett å bli kjent med, da jeg ble mobbet når jeg var yngre. Når jeg startet på ny skole for noen år siden ble det hele i tillegg bare enda verre! Alle overså meg og jeg hadde ingen venner. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og husker godt at jeg bare satt bak et tre og gråt. Tenkte også på selvmord flere ganger bare som sjette og syvendeklassing. En gang hadde jeg faktisk tenkt å hoppe ned fra brua og ta mitt eget liv. Vet ikke helt hva som holdt meg tilbake, men jeg er i alle fall glad for at jeg ikke gjorde det. Nå går jeg i niende og har det heldigvis mye bedre, men sliter fortsatt med depresjoner. I tillegg spiser jeg nesten ikke, og holder på med å utvikle anoreksi. Føler at jeg er tykk samtidig som andre sier at jeg er syltynn og at jeg må legge på meg, men jeg klarer bare ikke. Har ikke lyst på mat, rett og slett.
Dette ble ganske rotete, og jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg skriver alt dette. Kanskje i håp om at noen skal forstå meg?
du er så utrolig fantastisk sterk♥♥ du er tøff!
DET var sterk.
Trist å lese! du er en fantastisk jente sophie! ♥ Du er utrolig sterk!
Begynnte og grine slev !
Sykt bra skrevet ! jeg også har følt meg deprimert og har begynt med selvskading i det siste… Men det har heldigvis blitt litt bedre 🙂 håper du har det bedre nå ihvertfall ! <3
vær så snill og ikke tro jeg er en sånn fjortiss unge som kommenterer det her bare for å kommentere eller noe..
jeg er en jente på 16 år og når jeg leser dette her.. så er det akkurat som om jeg kjenner meg igjen på så sykt mange settninger her. det er nesten skremmende, fordi jeg trodde jeg var aleine om det.. det her var en veldig oppmuntring for meg.
Noen dager er jeg så deprimert at jeg ikke klarer å gå på skolen, eller klarer å stå opp for å sminke meg. Jeg er en jente som må være fornøyd med meg selv, og må føle at alle andre skal se på meg som en “pen jente”.. jeg blir sikkert baksnakket hver dag siden jeg bruker så mye sminke osv. andre dager kan jeg være utrolig glad om jeg møter personer som kan gjøre meg glad. men fortsatt utrolig vannsklig, og aldri føle seg bra nok!
tusen takk for at du skreiv det innlegget her, det var utrolig sterkt av deg sophie!
mener det tusen takk.
Du var jo helt nyyydelig da!! Heldigvis er det sånn at man kommer sterkere ut hvis slikt skjer og den viktigste bekreftelsen kommer ikke fra andre, den kommer fra en selv! Stå på videre :))
Det var utrolig trist å lese, men det er så bra at du har klart dette og er blitt bedre! DETTE er det jeg kalder for et forbilde, snakker om sine egne problemer for å prøve å hjelpe andre og snakke fra egne erfaringer. Er nok en del ungdommer som har hat depresjoner, som for ekspempel meg. Er heller ikke helt “frisk”, men det hjelper å kutte ut personene, ser framover og prøve å være med gode venner. Du er utrolig tøff som skriver om dette! Utrolig glad for at du har det bedre stå på! 🙂 <3
Wow.. Utrolig sterkt skrevet. Dette står det respekt av. Håper du en gang vil klare å bli helt frisk. Stå på!
Jeg liker deg bare mer og mer for hvert slikt innlegg!
Du er utrolig reflektert og smart, og jeg setter pris på at du tør vise flere sider av deg selv enn det mange andre gjør. Du er modig!
Lykke til med å bli 100 % frisk!! Du fortjener virkelig disneys drømmeslutt; …Levde lykkelig i alle sine dager <3
Hei!
For å være helt ærlig så begynte jeg å lese din blogg fordi ei venninne gjorde det og sa noen negative ting om deg, om at du bl.a. var veldig selvgod og prøvde å vise deg “best” på en måte. Jeg kjenner deg ikke og har heller aldri sett deg fysisk. Når jeg leste dette ble jeg veldig lei meg. først av alt ble jeg lei meg fordi det er så innmari enkelt for folk å si negative ting om andre som de ikke vet noe om engang. Jeg synes du er utrolig nydelig jente som verken bør være redd for noe eller være usikker på noe.
Jeg synes du er kjempesøt og at du bare skal få bort alt som får deg til å føle deg dårlig -og da mener jeg mennesker som får deg til å føle deg dårlig også.. Jeg bare lurer på hva grunnen var for at du slo opp med han som du skriver om (som du var sammen med)?
som jeg skrev litt lenger oppe; du er herlig! 🙂
Rørende historie.
Har laget fanvideo til deg: http://www.youtube.com/watch?v=_NZDL6JQqr4&feature=youtu.be
Håper du vil se den.
Eller kommentere
Klem <3
Sterkt!
Kjente meg UTROLIG godt igjen i dette.. Jeg trodde jeg var alene om å ha det sånn, har det faktisk AKKURAT på samme måte.. Føler at jeg bare trenger meg innpå folk..
Vennene mine begynte å ditche meg i 5 klasse, og det har bare blitt værre de siste årene.. Når jeg kommer hjem fra skolen og andre ting, legger jeg meg bare ned under dyna og begynner å gråte og sovner.. Livet mitt er liksom ikke verdt noe..
Jeg har i det siste funnet ut at de fleste vennene mine bare er fake, de kommer bare til meg når de er uvenner med noen, og når de blir venner igjen fins ikke jeg lenger.. I tillegg mister jeg alt som betyr noe for meg i livet, jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer å ha det sånn…
Men, tusen takk for at du skrev dette, følte meg på en måte litt bedre når jeg ser at jeg ikke er den eneste som har det sånn! 🙂 Noe som også var helt merkelig, du skrev at du bestemte deg for at det skulle bli bedre, en dag bestemte jeg meg for at i dag skal jeg være glad, jeg skal smile hele tiden, og jeg skal ha det gøy. Den dagen ble en av de kjekkeste skoledagene i hele mitt liv!
Så fin du var med blondt hår! 🙂 <3
Du er ei utrolig sterk jente! Stå på, ikke la andre mennesker ødelegge noe for deg.
Jeg har det vel egentlig slik, men utenom den kjæreste-“greia”. Mistet bestefaren min for litt over fem år siden, og har blitt verre og verre etter det. Jeg vil ikke dra til psykolog da..
Når du skriver dette.. begynner jeg å lure på om jeg har deprisjoner selv. Og av samme grunn som deg. Er glad en liten stund og plutselig får jeg tilbake slag og bryter totalt sammen. Har også noen små perioder med selvskading..
Føler meg rett og slett ikke god nok. Føler jeg gjør alt feil.Det er helt forferdelig!
Det begynner å gå litt bedre nå da, heldigvis. Håper alt går bra med deg!
du hadde ett veldig bra innlegg . du er veldig sterk og veldig modig! jeg har deperisjon nå og jeg snakker med psykolog nå . på en måte en utdannet kvinne . Du må vite att du har venner så bryr deg og du har en GRUNN til og LEVE . og ikke gi deg! du er så sterk!
Du minner meg om noen..flere jeg kjenner! Du er et fantasktisk forbilde Sophie, og at du er blitt sånn du er idag, men en framtid som ser helt sykt lys ut.. Du er sterk, vennen! Og ja, du vet vi støtter og drar deg opp hele veien<3
åh Sophie!! Jeg har hatt blandede følelser for deg skal jeg ærlig si, har synest at du både virker som en fantastisk snill og en person som bryr seg, og samtidig som en sånn småfrekk berte liksom… Men det er jo veldig lett å tenke slik, for jeg kjenner deg jo ikke! Man merker fort at det er lett å dømme folk.
Men nå har jeg seriøst alle respekt for deg, og det var utrolig sterkt av deg å dele dette. Jeg begynte faktisk å gråte da jeg las delen om sykehuset, helt ærlig.
Det som virkelig gjorde at jeg trodde du var litt sånn fisefin, var da jeg så den videoen der du gråt da håret ditt var blitt rosa. Men nå når jeg har lest dette, så tror jeg at jeg klarer å se deg fra et annet synspunkt. Følelsen av at du må vere på ditt beste hele tiden for i det hele tatt å ha en sjangs til å vere god nok, og om noe går “skeis” så vil man bare gå i dekning.
Særlig når mange av de du vil gjøre inntrykk på ser deg hver dag, og har store fordommer. Jeg seriøst beundrer deg for å ha kommet deg gjennom dette. Jeg vet godt den følelsen av å ikke føle seg bra nok, å ikke stille til forventningene, ha for små pupper, ikke ha fin nok mage osv… Det er den mest irriterende følelsen som finnes! Skulle bare ønske jeg kunne elske meg selv for kroppen min og den jeg er. Men det er utrolig vanskelig, og jeg misunner de som klarer det.
Jeg vet det ikke hjelper særlig, men du skal vite at de fleste av oss liker deg akkurat som du er! Jeg bryr meg ikke egentlig hva du gjør med munnen din på bilder, eller om du bruker allverden slags BHer.
Men som tcmn sa i et innlegg, noe jeg er helt enig i: jeg skulle ønske alle kunne gå nakne. At ingen hadde fordommer, og at all slags sminke og hårstylingsprodukter ikke fantes. For da kunne vi ikke dømme hverandre, og presset for å være god nok ble ikke så stort, for du kunne ikke gjøre noe med det. Du ville vert deg selv, og bare det.
Men en ting skal du vite Sophie.
DU ER GOD NOK! Om det er noen som ikke syns det, så er de personene faktisk ikke verdt deg. Du er for god for dem.
Jeg vet godt at det er umulig å tenke slik og at hele greia virker teit og vanskelig. Men det er sant.
All respekt til deg.
Vet hvordan du har det når det kommer til psykolog delen. Hadde det sånn jeg også. Jeg gråter fortsatt hver natt, ofte også på dagen, jeg kan gråte til jeg blir svimmel og nesten ikke kan puste. Men uansett er det bra du har det bedre. Og det er utrolig mange som liksom setter pris på at du faktisk deler en så personlig og rørene historie med oss. Det viser hvor sterk du er, og at du klarer og komme deg nogelunde videre. Å få tilbakefall er jo helt naturlig, og alle som har ooplevd noe vondt og faktisk livskadende. Det legger arr på livet ditt, og det er tungt. Men det som er viktig er også å tenke positivt på ting alle ting har en lys side ved seg, mener nå jeg. Men alle er forskjellige.
Men jeg har nå fått UTROLIG mye respekt for deg, og at jeg ser velldig mye opp til deg (slev om jeg er høyere enn deg.. neida, sorry)!!!!!!!
tusen takk for at du delte dette. var som om du tok ordene ut av meg. jeg har lenge lurt på hva jeg skal gjøre med dette men det har blitt bedre til meg nå. det er veldig rart det der at når jeg er på rommet mitt å gråter føles det på en måte godt å suns synd på seg selv, men får også frustrasjon fordi ingn kjønner hvordan jeg har det. det er mye bedre med meg nå å vist jeg blir lei meg prøver jeg å tenke at jeg har ingen ting å gråte over fordi jeg har et godt liv og det er mange andre hær i verden som har det mye værre, men noen ganger er det bare godt å få det ut. tusen takk sophie dine ord er sterke og du sier dine meninger og hva du føler ikke bare i dette innlgge men i mange flere, du er en inspirasjon. <3 - frida
Utrolig bra skrevet!Jeg sliter selv med noe lignende :-/
stå på, men ps du er kjempe fin blond, kan du farge det tilbake :))))
Takk for at du skrev dette, hjalp meg faktisk litt…
Det var kjempe fint skrevet!!! Jeg må di at jeg hadde ett litt dårlig inntrykk siden du drakk og sånn. Men jeg kan ikke døme fordi jeg er jo ikke deg og jeg vet ikke, ok det her ble bare sur. Uansett jeg fikk stor respekt for deg nå. Stå på:)
sjønte ikke heelt hvorfor du var så lei deg når du hadde gode venner??
Du er sterk! Stå på videre <3
<3<3
takk…
det er så sterkt å lese sånne innlegg. du er helt fantastisk, utrolig koselig at du velger å dele de vonde opplevelsene dine med oss. håper du er lykkelig
du er utrolig sterk som skriver dette, sophie ! håper det går bedre nå 🙂 du er ett av mine forbilder, keep going !
håpe det går bra med deg da <3
Utrolig flott og inspirerende innlegg, Sophie. Beundrer deg som klarer å skrive om dette!
Historien du forteller er som om den er tatt rett ut av en film/serie, og jeg kan ikke tenke meg til hvor vanskelig du har hatt det. Og når jeg sier at det er som om historien er tatt rett ut av en serie så mener jeg det! Det er akkurat slik som skjer med Erin Silver i 90210!
Kjente gråten i halsen når jeg leste det.. Jeg skjønner hvordan du har hatt det. Bra at det går bedre med deg nå 🙂
Jeg føler meg kanskje litt som du gjorde av og til..eller ganske ofte. Synes det er vanskelig for jeg har ofte ikke grunn til å være trist. Vaskelig å forklare dette her..Jeg har ingen psykolog eller foreldre som jeg snakker med, men jeg har en voksen person som jeg snakker ut med og det hjelper ihvertfall mye. Bra at du deler sånn her!
tusen takk for dette innlegget… dette hjelper meg på en måte litt med å tenke positivt videre i livet..:)
Har fullrespekt for deg. Og det er så tøft at du trørr å legge dette ut på bloggen. Veldig sterkt gjort. Digger bloggen din! Stå på videre<3
Er utrolig tøft av deg å skrive dette, og jeg vet akkurat hvor tøft det er! For jeg har nettopp gått igjennom nesten tre år med depresjoner :(( Var de jævligste årene i mitt liv.. Jeg også skrev om dette for å hjelpe andre. Føler dette er et slags tabubelagt tema! Og mange som misforstår dette med depresjoner osv ! Men du er utrolig sterk og skal være stolt over at du tok steget for å få hjelp !”<3
Åhh Sophie! Tusentakk for at du skrev om dette. Jeg hadde netopp en kjæreste, en jeg gjorde det slutt med for 2 dager siden, han var også ett år eldre. Og jeg ble også veldig opptatt av presset og være perfekt. Jeg brukte timesvis på og ordne meg,fordi jeg ikke turdte vise meg “sminkefri” forran han.Var redd jeg kanskje ikke var fin eller god nok.Lot være og snakke slikt jeg pleide og være meg selv. Prøvde og tøffe meg veldig. Kom veldig ut av klassen min en stund, som gjorde meg kjempe lei meg, med en gang jeg kom hjem la jeg meg i sengen, hørte på kjempe triste sanger, også kunne jeg bli kjempeglad igjen. Også var det rett til sengen igjen. Av og til sto jeg forran speilet med en kniv og tenkte jeg måtte bruke den, jeg snakket til meg selv, kom aldri et svar. Det eneste som kom var ALT SOM FINNES av negativitet fra hodet mitt, som gjorde at jeg brukte kniven, og da gråt jeg bare enda mere, og viste jeg trengte hjelp. Jeg lot være alt og alle. Holdt meg veldig for meg selv, var så vitt jeg turte snakke med folk. Jeg ble veldig dramaqeen for meg selv, helt forferdelig. Og nå for 2 dager innså jeg at dette ble alt for galt og jeg måtte bare gjøre det slutt, jeg er fortsatt ekstremt deprimert over det. Så dette innlegget ble jeg kjempe glad for du skrev, det betydde så ekstremt mye for meg Sophie! Høres helt forferdelig ut som du har hatt det, vi har vel vært i en ganske lik periode. Du er så sterk, fortsett med det. Du er en perfekt, nydelig, ærlig person!
-Sandra
du er sterk og så nydelig, Sophie.
Du er en utrolig sterk person, og dei fleste ser nok opp til deg og det samme gjør er…
Eg har vært i samme situasjon som deg, eg mistet mange nære mennesker og deg var deprimert… Mor ble psykisk syk og far gjekk rundt som en annen zombie uten følelser og eg var liten var ca.5år og mistet lillebroren min når han bar kun 2 uker gammel og farfaren min som eg elsket utrolig høyt.
Mor ble jo syk og det gjekk veldig over meg, da mor var på sykehuset og far ville skille seg.
da døde bestevennen min, mitt livs største kjærlighet (som venn) etter det døyde søskenbarnet mitt for han skjøt seg selv i hodet fordi faren var alkoholiker og han merket ikke det før det gjekk 3dager, etter det døde mannen til mor sin bestevenninne fordi han var en alkoholiker.
etter det har stesysteren min og mannen hennes blitt anmeldte fordi dei tydeligvis om pedofilisme og det viste seg å ikke være sant og nå har dei skilt seg og nå skal stefaren min betale 4milioner i kreditt for xmannen til hun hadde toge så mange kreditt og at eg blir mobbet på skolen…
så eg vett hvordan du har det…
Jeg kjenner deg ikke, Sophie, men jeg kan likevel si at du er fantastisk!! Utrolig skrevet, det er ikke alle som klarer å sette ord på slike sterke følelser som du gjør. Du fortjener respekt.♥
du er veldig sterk, sophie! =) det skal du virkelig ha.
og det at du deler dette som er så personlig for deg, er helt utrolig…og det har jeg virkelig stor respekt for.
så utrolig pen du var på det første bildet!
håper at det ordner seg etterhvert, sophie 🙂
Fin du e!!
Helt fantastisk at du deler dette på bloggen din! RESPEKT for deg!:) Må bare si: Du er langt i fra alene om det! Du må være stolt av deg selv som deler dette!!:) God bedring:)
du eso flink til å skrive, ha faktisk lyst til å trøste dej her ej satt!
håpe du blir 100% frisk å du fe leve live ditt, de fortjena du virkeli sophie:-)
Du er sterk! Og til dere andre som sliter: vær sterk!
Har hatt depresjon en god stund, og går på “beroligene piller” ennå, men det hjelper.
Sophie! Jeg måtte lese dette mer enn en gang. Kjente at jeg ble utrolig lei meg, og fikk tårer i øynene. Ingen burde oppleve sånn! Det at du deler dette på bloggen er utrolig sterkt, og det beundrer jeg virkelig. Jeg er glad det går bedre med deg nå. Og håper det det fortsetter sånn.
Blir så glad av og lese bloggen din. Av og til tror jeg nesten at alt er perfekt for andre utenom meg selv, er så glad noen skriver om problemene sine slik at andre kan forså at ting ikke alltid er lett og perfekt!
Stå på Sophie, håper du aldri slutter å blogge for verden trenger slike som deg!
Loveu!
Sterk og tøft at du deler det med oss! 🙂
Takk for at du skrev dette innlegget. Likte å lese om dette fra ditt perspektiv. Håper du blir helt frisk igjen, lykke til videre i livet kjære Sophie! Du virker som en herlig jente og jeg ønsker deg alt godt 🙂
Hilsen meg
så trist 🙁 men æ syns du e sterk!
Du er sterk du, Sophie ♥
Men denne sykdommen er noe man nesten aldri kan bli kvitt, man må få hjelp.. Og du er sterk som sa ja til hjelp! For min pappa klarte ikke få hjelp, så han tok faktisk selvmord av dette..
Kjente at jeg fikk vondt inni meg av å lese dette. Det er bra at du bestemte deg for å oppsøke hjelp, og jeg tror du inspirerte mange dere ute til å gjøre det samme. Du burde ikke føle deg presset til noe som helst! Du er en utrolig pen jente, og utifra det du skriver på bloggen, kan jeg merke at du har en fantastisk personlighet! Det er alltid noen der ute som skal kommentere stygt om deg, men det er bare av sjalusi. Syns det er altfor mye press til å være perfekt, men man har det mye bedre med seg selv hvis man viser at man ikke bryr seg om hva andre mener. Stå på videre og ikke la noen hindre deg i å gjøre det du liker <3
Du er så utrolig sterk. Beundrer deg som har så god innsikt i ditt eget følelsesliv og kan ta kontroll over deg selv, du ser hva som gjør det trist og vet at du selv må ta tak i det.
Jeg er mye eldre enn deg, snart 30 år, men jeg sliter masse med selvfølelsen min pga mishandling i barndommen min. Jeg har så lav selvfølelse at jeg i 3 år har vært i et forhold som ødelegger meg bare mer. Jeg lar meg tråkke på og bryte mer og mer ned for hver dag som går, bare fordi jeg ikke er sterk nok. Jeg vet jeg må ta kontroll selv, jeg må ut av forholdet, begynne å omgåes folk som styrker meg, men jeg er ikke så sterk som deg. Jeg ser opp til deg.
Utrloig sterkt av deg Sophie , at du deler dette på bloggen din , dervor 1000’ner av folke ser det . Stolt av deg <3 Klem din beundrer,og dagligleser < (digger deg ) Du er forbildet mitt !
Fikk virkelig et annet syn på deg nå! Har akkurat startet å lese bloggen din, og jeg skal innrømme at de første tankene som slo meg var rosa, sminke, extensions og ikke minst overfladisk, men bøyer meg i støvet for deg nå, Sophie! Er virkelig tøft av deg å stå frem med dette på bloggen din her som så utrolig mange kan se det og dømme deg for det. Ikke minst syntes jeg det er en positiv ting at du bryter den så perfekte fasaden og viser at også dere bloggerne har deres ups and downs!
Har selv slitt en god del det siste året etter at jeg mistet mammaen min ved selvmord. Misforstå meg rett, men føles godt å se at også andre sliter med noe!
Stå på, Sophie, ønsker deg alt godt. Sier som noen over meg; verden trenger slike som deg!!!
Veldig inspirerende.
Jeg har vel slitt, og sliter vel en del i dag med mange like problemer. Man kan for eksempel si at jeg har sosial angst, tvangstanker, alltid negativ til alt som har med meg selv å gjøre.. jeg gråter meg selv ofte i søvn, har – og tenker fortsatt den dag i dag på å ta mitt eget liv. har også en del arr rundt omkring på kroppen, noe jeg angrer på.
Jeg skjønner også den delen hvor du “likte” å syntes synd på deg selv, for jeg føler det sånn. jeg har også lett for å tenke at jeg ikke ønsker å bli bedre eller komme over dette fordi jeg ikke fortjener det. Det er vel bare mine 2 bestevenner som vet om at jeg har et problem, selv om jeg har sagt at det har gått over. Jeg får fortsatt tilbakeslag innimellom.. Jeg tror helt ærlig at ingenting kommer til å hjelpe meg, kanskje jeg bare trenger tid..
Du er heldig som har klart å komme deg såpass langt, for det har ikke jeg.
Fy faen, du e sterk, modig og tapper som tørr å dele dette på bloggen!
Kanskje alle som sender stygge og unødvendige kommentarer, tenker seg litt meire om før dei poster ein kommentar med nedlatende info. etter at dei leser at live ditt ikkje har og er en dans på roser!
Eg ser så sjukt masse opp til deg, og skulle ønske eg var som deg! Altså perfekt!
Stå på, og ikkje bry deg om alle dei nedlatende kommentarene! They just jealous ♥
De peneste smilene, sjuler de dypeste hemmeligheter. De vakreste øynene, har grått flest tårer. Det snilleste hjertet, har følt mest smerte.
Du er sterk, som i det hele tatt kom deg ut av det, værtfall på god vei. Jeg har akkurat fått diagnosen depresjon og anoreksi… Ting går bare nedover, har også slitt med selvskading for ett år tilbake.. Synes det er sterkt av deg å dele dette på bloggen din. Livet er tungt noen ganger, og så alt for vondt.. Stå på, det ordner seg til slutt! Det viktigste er å tro på det selv, og aldri mistet håpet! Håpet om å bli “frisk”. Håper det går bra med deg! 🙂
Du er virkelig min favorittblogger! Du skriver så utrolig bra! 🙂 Stå
på videre Sophie! 🙂
først og fremst, du viser at du er en utrolig sterk person siden du snakker om dette. Utrolig bra gjort! Men for meg selv.. ja jeg er ikke like sterk.. jeg har lenge hatt en anelse om at jeg lider av en depresjon, men jeg vil ikke bry andre med dette jeg har mange ganger tenkt på å oppsøke hjelp, men som sagt jeg føler meg dum som trenger hjelp, dum som skal plage andre med mine problemer. Ja jeg tror du skjønner hva jeg mener. I tillegg til at jeg er depressiv så hjelper det ikke noe særlig når jeg har mistet nesten alle vennene mine. Den eneste vennen jeg har igjen er min bestevenn.. etter nesten og ha mistet henne til rus så har hun i tillegg fått seg kjæreste. Jeg kan jo si det at han bor over en time unna så hun er sjeldent hjemme og hun har sjeldent tid til meg. Den andre gode venninnen min han blidt narkoman og vil ikke ta kontakt lengre.. Du tenker kanskje, snakk med venninnen din, hun vil være der for deg? joda.. men problemet mitt er jo da igjen at jeg ikke vil plage folk med problemene mine og at jeg ikke liker og vise følelser.. jeg føler meg dum som har problemer og jeg skjønner veldig godt hva du mener når du sier at du følte deg dum for at du hadde vært lei deg og så ble du lei deg for det igjen. Sånn er det for meg og. JEG vet ikke helt hva jeg skal gjøre lengre. foreldrene mine har jeg ikke så god kontakt med, og det ender bare med at jeg blir sur på dem hvis dem prøver og prate til meg. Jeg vet ikke om du svarer på dette på no sett og vis eller hva du gjør.. men ja gjør som du vil 🙂 men ville bare få frem at det er flere som har det på samme måte (har hatt) så ikke føl deg alene. JEg synes det er veldig tøft gjort av deg og dele din historie med oss andre og jeg setter veldig stor pris på det. (Jeg gråt når jeg leste dette). Og husk Sophie: be strong! med masse kjærlighet fra ei jente på 17
utrolig bra skrevet sophyyy <3 lykke til videre, jeg skal fortsette å lese bloggen din 🙂
Håper det blir bedre 🙂 hvis du trenger en oppmuntring så les bloggen vår 😉
skjønner godt hva du mener! lykke til videre 😉
Du er sterk, vet du det? <3
begynner nesten å gråte når jeg leser dette, for jeg kjenner meg igjen i alt unntatt det med sykehuset!
Det har begynt å gå over skolen, skulker litt for mange skoledager.. jeg har ikke noen mening i hverdagen og etter at jeg og kjæresten min slo opp føler jeg at jeg ikke er noe, selv om det er lenge siden. Jeg trenger en gutt til å gjøre meg glad, vet ikke hvorfor og det høres rart ut. Følte det også sånn at jeg “måtte” være perfekt hele tiden da jeg var med han. Jeg er så utrolig lite sosial for tiden selv om jeg egentlig er populær. Jeg bare orker ikke å finne på noe med noen, kommer alltid på unnskyldninger fordi jeg ikke gidder. Gråter utrolig mye for tiden og har tenkt på selvmord flere ganger, selv om jeg aldri kommer til å være modig nok til å gjøre det. Har prøvd litt selvskading akkurat om du skrev, men ikke noen store greier..
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger
Det er utrolig sterkt av deg å dele dette med oss. Jeg synes du er en ufattelig flott person, både på innsiden og utsiden! Det trillet noen tårer da jeg leste innlegget, også fordi jeg selv har befunnet meg i en slags depresjon i en del måneder nå. Jeg går også fra å være kjempe glad til å ikke se meningen med livet, og begynne å tenke skikkelig mørke tanker. Etterpå er jeg flau for å ha tenkt så negativt og “farlig” fordi jeg skulle ha vært glad for det livet jeg har. Har vurdert å begynne hos en psykolog, og kanskje få litt hjelp der. Jeg liker å være glad! Men jeg skal innrømme at når jeg er trist så “liker” jeg det…. En rar følelse, men det føles ut som om jeg straffer meg selv. Jeg ønsker deg alt det beste! På en måte er det litt betryggende å høre at jeg ikke er alene. Igjen: DU ER EN SÅ FLOTT PERSON!
Utrolig sterkt av deg å skrive om dette på bloggen din. Og så viktig! Jeg må innrømme at jeg fikk veldig respekt for deg nå. Stå på og vær deg selv <3
hei sophie.
Jeg har samme fase akkurat nå. Er 15 år, det er ikke diagnosert at jeg har deprasjon, men det er noe jeg vet, noe jeg føler inni meg. Jeg har flere gang prøvd å få hjelp av foreldrene mine, men det er det.. Ikke alle har støtte fra sine foreldre, f.eks meg. Jeg har sakt at jeg trenger psykolog eller lignende, men ingen vil høre. Jeg har prøvd selvmord, jeg har skadet meg selv.. Føler meg bare så ensom
Utrolig sterkt av deg å dele dette Sophie, du virker som ei sterk og fantastisk jente 🙂 Stå på videre, og vit at mange beundrer deg for akkurat den du er!
sitter med det problemet har slitt mye med selvskading og presset om og være perfekt dette førte til psykolog timer føler ikke det hjelper gjør meg bare sint og mere trist, det er en kamp og vokne hver morgen å klare og reise seg for og komme seg på skolen. 0 energi i og med at jeg har spiseforstyrrelser kampen for meg å klare og reise meg for og starte en ny dag, forferdelig. Den følelsen når du bare vil komme deg bort fra alt og alle den sitter jeg med. Du har vært sterk sophie skulle ønske jeg klare det samme og at jeg kunne stått frem og si hvem jeg er. Det å klare og reise seg for en ny dag det er min kamp og den kampen om og klare å stå foran speilet og si “jeg er sterk” når du egentlig er svak og sliter med og få sove pga deprisjoner. Det å ikke kunne se meningen med livet det er vanskelig. Tenker hver dag på og bare komme meg vekk, vekk fra denne plassen vekk fra alt.
Deprisjoner pga en kjereste en som ikke er trofast du føler deg ikke bra nok å til alle gutter dær ute ta vare på jenter. JENTER ER IKKE LEKER, DU KAN IKKE BARE KASTE DEM NÅR DEM BLIR KJEDELIG. du er sterk sophie du får meg til å føle meg bra du lyser opp dagen min, leser bloggen din hver dag å håper du leser kommentaren min du betyr mye.. <3
håpe du itj får d t bake <3
Du er virkelig sterk Sophie! Tøft av deg og dele dette med alle! Jeg har lenge slitt med dette, og det tar altså ikke en slutt.. jeg føler at ingenting betyr noe mere, jeg lurer egentlig på hvorfor jeg må leve det kjedelige live.. gråter og er lei meg omtrent veldig ofte, kjenner meg så godt igjen av det du skriver!
Nå har jeg virkelig innsett at det er ikke bare jeg som sliter med dette/ eller har gjort..
Jeg er en person som ikke klarer å åpne meg så lett, vertfall ikke når det er snakk om dette temaet.. det går virkelig utover hverdagene mine, vennene mine, foreldrene/søsken osv.. føler at jeg ikke får til å snakke med noen om hvordan jeg har det, for alt er bare så rart.. har gått igjennom veldig mye i livet mitt, og jeg føler virkelig at ingenting er på plass sånn som det skal..
Jeg sier det igjen, du er virkelig sterk og modig sophie! Følte bare for å skrive litt om hva jeg synes om dette også!
Klem<3
Huff 🙁 Du er ei sterk jente Sophie! Virkelig beundringsfult. Jeg kom til BUPA endelig når jeg var 16år etter en rekke selvmordsforsøk fra 6.klasse og oppover. Der sa de bare at jeg hadde en depresjon, så i høst fikk jeg noen nye diagnoser; bipolar lidelse, panikk angst og angst + borderline personlighetsforstyrrelse. Har så lyst til å ha et normalt liv som mulig men som du sier det er sannelig ikke lett. Utrolig motiverende å lese om folk som har kommet seg opp igjen. Sånne ting gir håp om at ting kan snu en dag uansett hvor mørkt det kanskje ser ut 🙂
synes det er utrolig at du tør å vise deg frem, og fortelle om dine “dårlige” sider selv om det finnes mange slemme personer her ute. Ser opp til deg, du er utrolig! 🙂
Utrolig fint at du skrev dette innlegget!
Det jeg elsker med deg, som ikke er med mange andre bloggere, er at du virker 100% ærlig og tørr og fortelle om livet ditt, og ikke bare om sminke og den slags. Jeg har aldri vært deprimert selv, men har sett andre som er/har vært det. Når jeg leser dette innlegget skjønner jeg litt mer hvordan det er, men tror nok det er vanskelig for andre og sette seg inn i livssituasjonen til en som sliter med depresjon. Stå på! Du er en hærlig jente!
å være manisk depressiv/bipolar er ikke en ting du får en gang, så forsvinner det. får du det har du det for resten av livet såvidt jeg vet. så du er vell manisk depressiv enda, eller? nå ble jeg litt forvirret. har en mor som er bipolar, og hun har alltid hadd det og må ta tabletter og sånt for å kontrollere det til en viss grad, må du og det?
ellers, kjempefint innlegg. du er såå flink med bloggen din. stå på, du er sterk sophie 🙂
Du e ei sterk jente Sophie!
utrolig skrevet av deg!
ståpå!
Leste litt nedover bloggen din nå, og huff som jeg kjenner meg igjen i historien din.. Alt fra det at du gikk litt for deg selv på skolen fordi du følte du allerede hadde gitt et dårlig inntrykk, til det at dagene føles totalt meningsløse, til det å få kontroll ved hjelp av smerte.. Og hvor “godt” det kan være å bare ligge der og synes synd på seg selv. Jeg vet så godt hva du mener, og det pågår i stor grad enda.. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har en kjæreste som elsker meg, en fantastisk familie og gode venner. Likevel er det en ubeskrivelig smerte i livet mitt, som om jeg har gitt helt opp. Så kommer det lysglimt, og så svartner det helt igjen. Vet ikke om jeg noen gang kommer til å snakke med noen om dette, men godt å se at jeg ikke er den eneste i alle fall.. Stå på, du skriver en fantastisk blogg og du viker som ei oppegående og jordnær jente :)<3
Det er trist å se at du har det sånn. Men ville bare kommentere på en ting. Det at du enda ikke er 100% frisk. Har du depresjon kommer du aldri til å bli frisk. Det kommer du til å ha livet ut. Noen dager er selvfølgelig bedre enn andre, men du vil ALLTID ha depresjonen med deg. Det er ikke noe du blir frisk fra. Og dette vet jeg fordi jeg selv sliter med depresjoner.
Vet jeg sikkert kommer til å få hat kommentarer nå men måtte bare skrive det 🙂
sliter selv med depresjoner..
bra skreve, du er sterk:) stå på!
klem
Takk for at du skrev din opplevelse om depresjoner. Akkorat d du skrev traff meg midt i hjertet. Jeg opplever det samme og har gjort det i nesten hele 2011. Jeg har ikke visst hva som er galt med meg, og jeg har følt meg så patetisk for å være sånn jeg er. Tenker ALT for mye over ting som egentlig ikke betyr noe. Lever dag for dag og lengter sånn etter den dagen jeg kan si at jeg er lykkerlig og glad over å leve!
du virker som en veldig tøff jente! 🙂
Skulle bare si at det ikke heter å være manisk depressiv lenger, det kalles per dags dato “bipolar lidelse”. Jeg har dette selv, men har fått ganske god kontroll på livet, og utdanner meg nå til psykolog for å kunne hjelpe andre. Håper alt blir helt bra til slutt!
Jeg sliter med manisk depressiv alltså ”bipolar lidelse” og jeg vet åssen du har hatt det! ingen fortjener å komme i en slik situasjon, min lidelse er mer som du skrev at det kommer og går.
Wow stakkars deg…. huff har det vanskelig selv.
Jeg skjønner godt åssen du har det, får vondt inni meg av å lese dette. jeg har hatt denne diagnosen siden 8 klasse, jeg er ikke frisk igjen i det hele tatt.
Du er en utrolig sterk jente, og jeg ser opptil deg. du er en av mine forbilder! 🙂
Åh.. Du er utrolig sterk ! <3 Kjenner meg igjen i masse av det du skriver.. Full respekt for deg!
Jeg verken kjenner deg, har aldri snakket med deg, eller møtt deg, men på en eller annen måte så er du den sterkeste personen jeg vet om. Nå er det selvfølgelig mye vi bogglesere ikke får vite om, (full respekt for det btw)men samtidig så klarer du og ordlegge deg så utrolig bra og at du faktisk tørr å skrive et såpass langt innlegg om din “kamp”, det står det full respekt av. Du burde være utrolig stolt over deg selv, du virker som en veldig sterk person med en stor personlighet og et menneske som bærer på mye godt. Du er en utrolig flott og tøff jente. Stå på, Sophie! Mange som beundrer deg, inkludert meg 🙂
Har selv slitt med deprisjoner i 2 år nå, av andre gründer av deg, og at du greier å skrive om din kamp på bloggen er sykt sterkt av deg, det viser hvor sterk du er.
har det helt likens som deg.. føler meg usynlig får alle andre i klassen, at jeg bare er i veien osv.. det er tungt ja, veldig tungt!
Viktig tema du tar opp – som berører mange! 🙂
Men en liten detalj: Forskjellen på psykolog og psykiater er ikke at det kun er psykiateren som stiller diagnosen!
Både psykologen og psykiateren kan sette diagnoser.
Psykologen har gått en 6-årig psykologutdannelse (profesjonsstudiet i psykologi), mens psykiateren egentlig er en lege med spesialisering i psykologi, og har som basis gått det 6-årige medisinstudiet. Psykiateren kan altså skrive ut medisiner, mens hos psykologen blir du henvist til lege for å få ut medisiner hvis dette skulle være nødvendig.
bra du tar det opp <3 er så utrolig mange som er lei seg i en uke eller noe og sier "jeg har depresjon". Synes nesten det er respektløst iforhold til de som faktisk har det veldig tøft!
uff stor respekt
jeg har det ikke så ile men har et problem jeg er ny i en klasse har ikke bodd her så lenge og jeg er ofte deprimert vel det er sånn at her hvor jeg bor er det to jenter i fra min klasse snakker litt med dem men er bare sammen med die når vi drar til skolen og tilbake(med buss) men når det er friminutt så sitter jeg alene jeg tør ikke og gå bort og snakke med noen vel jeg er red for at jeg sier noe feil det er egentlig ingen som kommer bort til meg og snakker til meg engang har prøvd og gjøre noe med det men føler at jeg trenger får mye på
ps: vis du kunne hjelpt meg så hadde det vært fint
du er en sterk jente Sophie! Jeg fikk tårer i øynene nå når jeg leste dette.. Siden jeg har på en måte vært i samme sitivasjon, ikke at det samme har hendt men jeg har selv bare gått rett hjem å begynt å gråte, jeg klarte ikke å snakke med folk mer, og jeg selvskadet meg selv og angrer på det idag, siden jeg har arr på hendene mine og bena mine..
Jeg håper ikke du får dette tilbake, siden du er en så flott person, og du virker som en snill og positiv jenter! Du er forbilde mitt! <3
for å være helt ærlig, så har jeg det akkurat som du fortalte.. og har har ikke hatt det, jeg har det sånn nå.. Dette hjalp meg egentlig!
Bra skrevet, du er utrolig sterk Sophie!
det virker som om det er mange som “har det”.. jeg tror helt ærlig at de fleste som kommenterer at de har det, ikke har det samme. selvfølgelig kan det jo være noen som har det, hva vet vel jeg? men selv om en prøver å være perfekt for kjæresten sin, selv om en har det kjempe bra i det ene øyeblikket og er helt nede i det andre så har man ikke en psykisk lidelse. det kalles humørsvingninger og puberteten.
Du er utrolig sterk som skriver dette på bloggen din! Og alle håper du bli bedre!<3
Du er utrolig sterk og tøff som tørr å dele dette. Stå på videre, du virker som en utrolig herlig person!
You’re a strong one!
Utrolig bra skrevet!
Enig med mange av de andre her; du er sterk og veldig tøff som tør å legge ut et sånt innlegg! Tipper det ikke er mange som hadde gjort det. Er veldig godt å høre at det har blitt bedre, og jeg håper det fortsetter å bedre seg. Vi vil at du skal føle deg så bra som mulig, vakre Sophy <3
Dette var veldig godt skrevet. Det er på en måte “fint” å vite at det er flere, selvom jeg ikke unner noen å ha det sånn.
Takk, Sophie:)
Kan du legge ut et bilde fra arr etter selvskadingen din? 🙂 Digger bloggen din btw <3 <3
Veldig godt skrevet! du er en sterk og tøff person som kanskje ikke ser slik ut, men på innsiden er du et bra menneske <3<3 ser opp til deg <3<3
Har det sånn jeg også nå. Men får meg lissom ikke til å si det til noen, så har ikke fått dratt til psykolog. Takk for at du skrev dette, fint å vite at det ikke er forferdelig unormalt.
Hei elise! mange kommentarer her, håper du skjønner at dette betyr mye for folk 🙂 i dag fikk knakk eg litt sammen. masse som skjer, som alltid, det er alltid noe, gir seg aldri føler eg.. men eg klarer meg uansett. Sluttet med selvskading, men no er eg på vei inn i en spiseforstyrrelse.. har lenge følt det sånn at eg kommer hjem fra skolen og rett i sengen og har ingenting å gjøre/leve for. blææ, takk 😉
er veldig glad for at du klarte å ta deg inn igjen! selv om jeg ikke kjenner deg, kjenner jeg at jeg blir ganske stolt av deg, Sophie. Du klarer å ha en kjent blogg hvor folk sier umenneskelige ting til deg. Du er et stort forbilde, så bare stå på videre!
for ca.1 år siden var jeg og ganske depressiv. kjæresten min var utro mot meg og ingen fortalte meg det, før 2 mnd senere kom bestevennina mi og fortalte meg det. Jeg følte alle vonde følelser på en gang. Jeg følte meg verdiløs, usikker, stygg, feit. Noen dager gikk det så langt at jeg bare ville dø, men klarte aldri skade meg selv. Istedenfor risset jeg inn ett hjerte på håndlettet, arret er der den dag i dag.Så og si hver dag i et halvt år gråt jeg over hva som hadde skjedd. Jeg hadde så mange spørsmål om hvorfor han hadde gjort det han gjorde, men holdt alt inni meg for jeg ville ikke snakke med han. Samtidig som jeg skulle ønske han var død, elsket jeg han. Jeg visste at gutten fortsatt hadde følelser for meg, men jeg var så redd for å bli såret igjen. Etter et halvt år fikk vi god kontakt igjen og jeg tilga han til slutt.
Den dag i dag er vi sammen og han er fantastisk.
Jeg kan ikke si at jeg hadde depresjoner, men det er en tid jeg aldri kommer til å glemme. Jeg blir så glad over å tenke på hvor langt jeg har kommet. For livet mitt er så mye bedre nå.
Aaaaw…! Det er så fantastisk at du faktisk orker å skrive dette!! Av en eller annen grunn begynte jeg faktisk selv å gråte mens jeg leste! Du er en sterk person! Fortsett sånn 🙂 <3<3 Oliwia xx
Sterkt å lese! Du virker som en veldig sterk jente. Forresten så kan psykologer også stille diagnose, så eneste forskjellen mellom psykologer og psykiatere er at sistnevnte kan skrive ut resepter på medikamenter.
jeg har hatt det sånn jeg å men det var fordi jeg starta på ungdomskolen og alle hadde forandret seg og jeg følte at jeg ikke kjente noen på den skolen. jeg hadde en god venn som støtta med første året. andre året hadde jeg ikke noen til å støtte med og jeg måtte ta i mot stygge kommentarer og blikk og ble ofte utestengt jeg var så sliten når jeg kom hjem fra skolen. jeg skulka myye ! jeg var helt alene, slik vil jeg ikke ha det. jeg hadde det helt fantastisk på barneskolen og det vil jeg nok aldri oppleve gjen..
Det er tøft av deg å skrive dette på bloggen, særlig siden det er så private ting. Jeg begynte å gråte nå når jeg leste det, ikke fordi du er kjendis og sånn (håper du skjønner hva jeg mener;)) men fordi jeg har selv slitt med ting, men det har aldri gått så langt som det har gjort med deg. Da skjønner man hvor ille du faktisk hadde det. Og nå snakker jeg om at mine problener var med rus og slikt… huff, stolt av deg! Og du er veldig sterk, stå på Sophie <3
har det litt selv og føler med deg. håper det går bedre med deg nå i senere tid og fremtid 🙂
Kjære Sophie! Dette innlegget var sterkt og rørende og må si at jeg kjente meg igjen i noe av det du skrev. Årene i slutten av barneskolen ble jeg delvis mobbet. Etter det på ungdomssklen følte jeg at jeg ikke betydde noe som helst, jeg følte meg alene og at jeg hadde ansvar for at alle rundt meg hadde det bra untatt meg. Slik var det hele ungdomsskolen, så jeg reiste bort fra Norge og gikk på skole i utlandet en periode, noe som var helt fantastisk for meg. Jeg byttet etter det skole i tiende og alt forandret seg. Nå er jeg straks atten og går i andre videregående. Jeg har det veldig bra, det er litt opp og ned, men generelt veldig bra. Så, det er mulig å komme seg opp fra bunnen. For meg handlet det om å bli trygg på meg selv og føle at jeg også “dugde”.
Jeg synes det er helt utrolig at du vil dele dette med alle leserene dine. Selvom jeg ikke kjenner deg har jeg fått stor respekt for den personen du fremstår som via bloggen. Stå på videre! Stor klem!
Jeg skal ærlig innrømme at da jeg trykket for første gang på linken til bloggen din nå så var det første jeg tenkte, å nei, ikke enda en, og jeg beklager veldig for det. Å lese dette innlegget gjorde virkelig sterkt inntrykk på meg, jeg er egentlig ikke den personene som dømmer før jeg vet mere, men alle dømmer jo enten de vil det eller ikke. Men ja, jeg vet ikke helt hvor jeg ville med denne kommentaren, følte bare for å beklage meg, jeg vet nøyaktig hvordan du har det, og alle de tingene om å bestemme seg for å bli bra og måten du har forklart ting bare gjorde så et lys gikk opp for meg! Virkelig! Uansett, lykke til med alt!
utrolig bra skrevet!!
utrolig bra skrevet!!
Spennende å høre litt om deg og din bakgrunn også, da blir man liksom bedre kjent med bloggeren. Synes synd på deg, men heldigvis er ting på bedrings vei? 🙂 Fint hår på bildene forresten! 😀
Veldig bra skrevet! Syns det er utrolig bra at du deler slike historier, men syns også det er viktig at du ikke forteller alle detaljer på bloggen 🙂 Håper du har det mye bedre nå og blir helt bra igjen <3
Forresten, de bildene var nydelig av deg!!
Veldig bra skrevet Sophie, du skriver ting så bra og kommer med brae innslag. Du er et bra forbildet for mange og jeg håper du skriver dette med mening, noe du virker som du gjør <3
Ståå på Sophie, du kan greie det 😀
Jeg vet hvordan du har det.. Jeg synes at du er VELDIG sterk.
Jeg brukte å tenkte på et ordtak når jeg var veldig nede. Det gikk slik :
-You’ll never know how strong you are… until being strong is the only choice you have.
Takk for at du delte dette med oss, Sophie! Det hjelp meg, for jeg leste dette når jeg gråt<3
finnes det andre måter å bli bedre på, uten å gå til psykolog eller pskykiater? jeg føler det litt på samme måte, men liker ikke å snakke med folk om slike ting
Føler at du skriver om livet mitt! Syntes det er veldig bra at du tar opp sånne ting, fordi da vet jeg at det ikke er bare jeg som har og har hatt det ille.. Håper alt går bra med deg nå <3
Du får det til å høres så enkelt ut. Livet som deprimert er ikke enkelt. Den feilen gjorde etter alt jeg har vært igjennom var at jeg begynte hos psykolog og magisk sett så jeg for meg at HUN skulle fikse meg, men det handler jo om selvrealisering fordi det er bare du selv som kan hjelpe deg.
Jeg er hos psykolog 1-2 ganger i uken, jeg synes ikke det hjelper noe særlig jeg. Er fortsatt like deprimert. Jeg prøver å hjelpe meg selv, men jeg kommer meg ikke ut av depresjonen, jeg er bedre nå enn da jeg prøvde å ta livet mitt, men jeg klarer ikke å la meg selv være glad. Får du poliklinisk hjelp enda? hvor lenge fikk du det?
off, det er hørtes helt forferdeligt ut!
stakkars deg , jeg håper at ingen drar deg ned nå eller noe sånn, jeg føller med deg <3
Jeg har depresjon, og det har jeg hatt i snart 4 år. I en time kan jeg bli helt lykkelig og føler meg fantastisk. Og så kan jeg bare på ett sekkund begynne å gråte og ikke skjønne hvorfor. Jeg vet godt hva som startet det, og har snakke om det med noen av det nærmeste, men det hjalp meg aldri. Det gjorde det bare verre det å snakke ut om det. Så jeg har adri gått til psykolog og har ikke tenkt til det heller. Er ikke lett, og den eneste personen som kan hjelpe en med dette er jo seg selv.
Manisk depressiv, eller bipolar lidelse som det også kalles, er ikke noe du blir kvitt. Det er noe du lever med resten av livet. Du har perioder hvor du er “frisk”, men man får alltids tilbakefall. Derfor tviler jeg på at historien din er helt sann, for man blir aldri frisk hvis man er manisk depressiv.
Every scars tells a story. A story that says: “I survived”
Æ sku ønske æ kunne vært som dæ. Du e sterk å unik å tørr virkeli å åpne dæ opp for folk. Mens æ derimot ikke e like sterk. Æ klare ikke åpne mæ opp å har lite vænna. Syns det e fint du skreiv et innlægg om det hær, det kan virkeli hjælpe mange til å innse at det e lov å spørre om hjælp. Det e ikke farli, liksom.
Kansje æ åsså en gang tar motet til mæ å oppsøke hjelp.
Det e ingen skam i å kutte sæ, fordet om de arran blir væranes dær for restn av live ditt, så e det nåkka du kan se tilbake på å lære av. for DU vet at DU klarte dæ igjennom en tøff tid, å det gjør dæ sterkere som person. Å du vet at når du ser på arran så vil du ikke tilbake, selv om det kan være fristanes, så klare du dæ.
Om du får tilbakefall, så håpe æ virkeli du klare dæ igjennom det, du e en såpass unik person som alle virkelig skulle hadd i live sitt. en som dæ, sku gjærne hadd en vænn som dæ..
Men, as they say, så e æ faktisk ikke bra nok for andre. Men, æ e glad du e på bedringenes vei. Du e heldi, som har vænna som e dær å støtta dæ når det trængs.
Du gjør andre sterk! Stå på jente, cuz it’s all gonna be okay in the end, if its not okay, its not the end!
Elske bloggen din.
Du er en utrolig sterk jente, Sophie. Jeg skulle ønske jeg var like sterksom deg. Jeg har sliti med det samme selv, og gjør det vel fortsatt. Men det var værst i 1.klasse på vgs.
Først var det da jeg var ti år og fikk vite at min far var narkoman. Jeg husker ikke mye fra den tiden, men jeg husker dagen etter at mamma fortalte meg det. Jeg satt på doen på skolen hele dagen og slapp ikke inn noen. Og da folk spurte dagen etter hva det var, fortalte jeg det. Jeg syns ikke det var noe flaut, det var pappaen min og jeg var utrolig glad i han uansett. Alle lo av meg, og alle sa at jeg var mindre verdt. Det var utrolig hardt for meg, men siden jeg var så liten gikk det fort over.
Så var det i 8. og 9.klasse. Mamma ble psykisk syk og klarte ikke å passe på meg og broren min. Vi bodde i fosterhjem, noe som ikke passet meg i det hele tatt. Jeg ville ikke bli passet på av andre. Vi måtte avtale tider vi kunne være med mamma og komme tilbake til et presist tidspunkt. Samtidig med dette, hadde jeg min første kjæreste. Han betydde så mye for meg. Han slo opp på grunn av alt dette, han taklet ikke at jeg var så lei meg. Så da ble jeg enda mer lei meg.
I 10.klasse fikk jeg ny kjæreste. Han var utrolig slem, hardhendt og egoistisk, men jeg elsket han. Jeg kan ikke skjønne hvorfor. Han klaget alltid på hvordan jeg så ut, jeg var aldri bra nok. Han slo meg, kuttet meg, sparket meg.. men jeg elsket han.. Jeg slo opp med han i sommerferien til 1.klasse, og det var etter dette alt skjedde som gjorde alt ille, mer ille enn det hadde vært fra før.
Jeg fikk en ny kjæreste som bor langt unna,jeg er fortsatt sammen med han idag og han har hjulpet meg så utrolig mye! Da jeg gjorde det slutt med han andre, og ble sammen med en ny så fort, hatet alle meg. Ingen forsto meg, for ingen visste hvordan han egentlig var mot meg. Jeg fikk nye venner i klassen min og alt føltes perfekt. Helt til de vennene sviktet meg. De ble bestevenner med eksen min og hjalp han og følge etter meg med å si til han hvor jeg var osv. Hvis jeg gikk på do sendte de en melding til han og han kom og sto utenfor der jeg var. Jeg ble rett og slett forfulgt på skolen. Vi skulle få besøk fra Italia med klassen og jeg og den ene vennen skulle ha to italienere sammen hjemme hos vennen min og dette hadde vært planlagt lenge. Det ble ett problem for meg siden vennen min var såpass slem mot meg. Lærerne syns jeg var barnslig og trodde på vennen min sine utsagn om at alt var min feil osv. Jeg er ikke så flink til å snakke for meg, så det er ikke så rart at de ikke hørte på meg.. Jeg ble tvunget til å bo hos henne, av lærerne og barnevernet og min egen mor.. Alle hadde sviktet meg, alle untatt kjæresten min som bodde langt unna. Det var helt forferdelig.. Jeg skulket skolen, og gjorde absolutt ingenting annet enn å sove og gråte..
Det ble bedre i sommerferien til 2.klasse. Jeg var med kjæresten min hele tiden og vi koset oss masse. Og når jeg begynte i 2.klasse fikk vi nye klasser. Jeg kom i klasse med en jeg kjente fra ungdomsskolen og vi ble fort gode venner.
Nå har jeg flere venner i klassen og fortsatt den samme gode kjæresten. Det hender fortsatt at jeg blir lei meg og må dra fra skolen, men ikke så ofte som før. Pappaen min begynner og bli bedre og mamma også. Det går mot bedre tider.
Tusen takk for at du delte dette med oss, jeg tror mange har satt pris på det <3 Du er en supersterk jente! Jeg elsker bloggen din <3
Du er modig som tørr å dele dette Sophie! Jeg har slite med akuratt det samme, og sliter vel litt ennå
<3
beundere deg virkelig for å dele dette. Sikkert mange som er/ var i samme situasjon som deg.
Kjenner deg ikke i det hele tatt, leser bloggen din noen ganger i uka. Synd mange rakker ned på deg osv. Jeg syes du virker som en kjempeflott person, men mye vett og en kjempe fin personlighet. stå på!
syntes du er veldig modig som tørr og dele det! jeg står fakitsk mellom å ta livet mitt og leve livet videre nå for tiden, og jeg har hatt det slik tidligere. jeg prøvde å ta livet men jeg feilet på en veldig flau måte. men jeg skulle enda ønske jeg ikke feilet ! fordi jeg har dysymeti og klarer ikke og gjøre noe. klarer ikke å snakke med folk om det, klarer ikke å gjøre noe med det. har snakket med psykolog men sluttet med det siden jeg føler det er en del av meg og at jeg er vant med det når faktumet er at jeg blir værre og værre!
men noe av denne teksten hjalp meg, så takk 🙂
Skulle gjerna ha snakket med deg om dette, er veldig usikker på hvorfor jeg er sånn jeg er fortiden men kjenner meg veldig mye igjenn med alt som har med depresjon å gjøre… Stå på vidre du Sophie <3
Tusen takk for at du deler dette! Jeg var også slik du var, men dette var på sitt verste i ausgust-januar. Det er så deilig å se og kjenne meg så utrolig godt godt igjen idet du skriver. Det gjør meg godt, siden min kjæreste mente at jeg ikke var deprimert. Han mente jeg bare syntes synd på meg selv, at jeg ikke gadd noe/var lat og hadde humørsvigninger (plutselig kjeeempe glad og så kjempe leimeg/sint). Han prøver å overbevise meg om at jeg ikke var deprimert. så TAKK.
er ikke manisk depressiv en kronisk sykdom? og som man får medisin for hele tiden, ikke noe som man bare hadde en gang?
Kan jeg bare få rette litt på noen av kommentarene? Manisk depresiv er en alvorlig, men ikke kronisk, sykdom som gjør at du er så glad at du ikke helt vet hva du gjør.
Du er kjempesterk som skriver dette. Jeg lider av ekstensiell angst, men hva jeg ikke forstår, eg hvordan du bare kan “bestemme” deg for å bli bedre. med min sykdom, og mange andre, er det sånn at det er så ille at du rett og slett ikke klarer å kontrolere det.
Jeg likte det du skrev her. Bra at også den siden blir vist av deg.
Du er flink som klarer å være åpen og ærlig om dette.
Du viser jo bare da tydelig fremskritt 🙂
Lykke til videre.
Ta gjerne en titt på bloggen min.
Jeg skriver å har skrevet mye angående dette med følelser, diverse plager og problemer 🙂
Jeg synes du er utrolig tøff sophie, det skal du vite. Jeg var innlagt på sykehuset i 2 år på grunn av problemer med nerver, og det endte med at jeg hadde problemer med og gå og tenke normalt. Og når jeg var blitt “frisk” kan man si. I allefall så frisk at jeg kunne være hjemme, å være på skolen av å til. Det var da jeg så at alt jeg hadde, og alt jeg kunne datt fra hverandre. Jeg måtte bygge alt jeg kunne, og alt jeg ville lære meg som jeg kunne før på nytt igjen. Jeg går nå til psylog, og prøver og bygge opp hverdagen min igjen, jeg synes du er utrolig tøff, jeg hadde aldri klart og si så mye om hvorfor jeg ble som jeg ble. Jeg digger deg sophie, du er awesome,
nordlenningpower <3
tusen takk for at du skrev dette her! jeg sliter med samme problem , og har nå begynt å snakke med helsesøsteren, men jeg føler hun ikke kjenner meg. jeg har det kjempe tøft, men er så redd for å snakke med folk om dette her , føler de ser på meg som om jeg er syk.
Jeg sliter også med stor depresjon 🙁
Stort av deg og skrive dette på bloggen din! For den som sliter på lignende måter kan dette være positivt å lese på mange måter! Flink til å skrive, det er du :- )
Mulig du har vært deppa og så glad om hverandre. Men om du er manisk depressiv (bipolar lidelse), så har du det for resten av livet og MÅ være medisinert for resten av livet. Den kan ikke kureres med psykologtimer, bare så det er sagt.
no one really wanna die, we all just want to be saved
Stakkars deg ! Synest synd på deg, elsker innlegge du har sendt inn <3
Elser bloggen din !^^
Utrolig bra innlegg. Det du skriver, kjenner jeg meg godt igjen med.. Tror kanskje jeg har det selv. Sliter med å vite hvem jeg er..
HAR du diagnosen manisk depressiv? Da MÅ du jo gå på stemningsstabiliserende, hvis ikke så ryker du jo rett ned igjen før du veit ordet av det….
Det du har kalles humørsvingninger, ikke depresjon.