* attention please*

Jeg tenkte å ta litt kort det med selvskading – ja, jeg har kuttemerker på armen, eller ARR kan vi vel heller kalle det. Hadde min lille depresive periode som dere sikkert vet, og det er LENGE siden. Men arrene er der enda, og desverre er det ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg har skrevet om dette mange ganger før, og jeg anbefaler dere å google litt / lete i arkivet før dere spør! Det kan bli litt mye før dette er jo enda vanskelig for meg. 
Det er mange som forbinner selvskading med noen som bare vil ha oppmerksomhet – og jeg vet ikke helt om jeg kan si meg enig med det. Jeg ville ha oppmerksomhet til en viss grad jo, for jeg følte meg veldig usynlig alene, men vet ikke helt om noen arr på armen er en “icebreaker”, heller det motsatte.
For meg har det vært en skam og noe jeg har prøvd å skjule leenge, men nå har jeg funnet ut at det er en feil jeg har gjort å noe jeg får stå for. Det ser jo dritstygt ut, sant? Så ikke gjør det samme som meg, det blir ikke bedre da.

Det var også derfor jeg tok tatoveringen min! ” A smooth sea never made a skilled sailor”. Og det betyr nettopp det for meg. Uten den perioden og uten alt som har skjedd med meg ville jeg aldri vært sterk nok til å takle blandt annet bloggen og kjipe ting som skjer i hverdagen. Jeg er glad alt som har skjedd har skjedd, for det har ført meg dit jeg er i dag.

Til dere som føler en trang til å skade dere når ting er vondt – jeg vet sååå godt hvordan det er! Men ta dere en joggetur istedenfor, haha. Det høres helt teit ut, men da får man også fysisk utløp for følelsene og det hjelper! 

 

71 kommentarer
    1. Ååå! Kjære deg! Dette er første gangen jeg kommenterer her, og jeg er faktisk over 10 år eldre enn deg. Men jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg er også ferdig med min periode for mange år siden, og er nå utdannet barnevernpedagog. Jeg har faktisk skrevet bacheloroppgave om selvskading. Jeg blir imponert over at du er så åpen og ærlig om dette! Stå på!

    2. Så bra at du tar opp slike temaer, det er det nok mange som finner trøst i!:) det er noe med at når man har opplevd vonde ting så hjelper det å se at andre også faktisk kan ha hatt det sånn.. det gjør at mange mennesker ikke føler seg så alene og rare fordi de gjør det. som jeg sier det er alltid en grunn for at mennesker er som de er!

    3. Synes det er veldig tøft av deg å skrive om sånt, og at du kan være ærlig om det! Jeg vil tro at det er til stor hjelp for andre å vite at du har kommet deg ut av alt det tullet, og at de kan se hvor stygt det faktisk er med slike arr her og der, sånn at folk ikke velger å gjøre det selv!
      Jeg synes du virker som ett supert menneske, og jeg ser virkelig opp til deg på mange måter!

    4. Forsent for meg å ikke gjøre den feilen, føles litt som om jeg har ødelagt meg selv, men uansett så stakk jeg bare innom for å fortelle at jeg synes du er en god blogger og ikke minst et godt forbilde! og jeg elsker bloggen din (:

    5. Jeg har også vært selvskader, litt værre enn det du var. men uansett, 1,2,3 eller 100 kutt, ille er det uansett! det var ikke sånn bare skade meg en gang jeg hadde vondt. jeg var selvskader i 2 år, kuttet meg hver dag. Håper ikke du hadde det sånn? For da hadde du hatt værre armer, du burde være veeldig glad for at du ikke har større/flere kutt enn de du har! 🙂 mener absolutt ikke frekt, du er heldig at du aldri ble så syk at det gikk lenger.
      “fall down seven times, stand up eight” skal jeg ta som tatovering om en måned. nettopp fordi jeg har falt og falt, men nå er jeg frisk 🙂 fra både spiseforstyrrelse og selvskading

    6. drev med det samme før:/ rippet inn initialer til folk osv… heldigvis gikk arrene bort da jeg var i spania, men minnene er jo fortsatt der.
      stå på sophie!:) digger deg

    7. Du virker så utrolig sterk! Kjenner meg igjen i det du skriver her, men kan aldri være åpen til det. Folk ser jo at det er noe på armene ikkesant, men gjemmer det bak unnskyldninger. Det er liksom ikke noe jeg vil vedkjenne meg fordi jeg syns det er så dumt av meg. Jeg har riktig nok ikke store arr, men de er der, og de kommer til å være der, det var en del av livet mitt… er så glad for at jeg har kommet videre, og ja! hjelper virkelig å løpe! Stå på Sophie, du er en utrolig sterk jente, og virker som en herlig person! 🙂

    8. Hvor du er nydelig! Det krever mye styrke og selvtilit å skrive noe så bra, og sant. Du er et fantastisk menneske, Sophie!

    9. Du høres så useriøs ut når du skrives “haha” bak noe som er såpass seriøst. Er jo egentlig ikke første gangen heller.

    10. hei jeg syntes du er utrolig pen og jeg lurte bare på hvordan du fikk silikon dår du bare er 17år, fikk du lov av dine foreldre ? 🙂 <3

    11. jeg har skadd meg selv en del ganger før. bare fordi jeg er deprimert og har noe negativt å tenke på. jeg mener at dette er en såkalt “hjelp” til meg selv. men nå i ettertid angrer jeg utrolig mye, for jeg må skjule ting så godt. ingen av venna mine og familien har merket det, men å lage et sår på seg selv i akkurat den situasjonen føles riktig!men ikke en til to timer etter… hver gang jeg ser på arrene mine så får jeg bare tilbakeblikk. så vurderer å tatovere over en skrift etterhvert!! er ikke helt sikkert alle takler ting på samme måte, men det er flere ganger jeg har hentet kniven. ikke for å ta selvmord, men får å skade. og jeg skjønner ikke hvorfor!!

    12. Du burde kanskje være litt forsiktig med å skrive ting som “(arr) Det ser jo dritstygt ut”?
      – Det finnes mange selvskadere, og mange som har skadet seg langt verre enn deg. Du må selvsagt mene at arr er stygt, men hold det for deg selv? Folk som skader seg selv, som kommer over bloggen din, har ofte dårlig selvtillit fra før av.
      Og hvorfor er arr stygt? Det finnes ikke ett menneske der ute uten arr, hvordan de fikk arrene vil være av forskjellige grunner. Men ingen er uten arr. Og rent personlig ville jeg ikke vært foruten mine, for de er bevis på et liv som er levd.
      I tillegg vil jeg si at dypt deprimerte/psykisk syke mennesker som velger å skade seg, ofte ikke eier den energien og styrken det tar å ta seg en løpetur.

    13. Bra skrevet! Du virkes ut som en skikkelig sterk og hyggelig jente, og utrolig smart også! Vær stolt av deg selv 🙂

    14. Har aldri skjønt meningen med det ordtaket egentli, men nå skjønte jeg det helt. Alle har det vanskelig noen ganger. Folk takler ting på forksjellige måter. De arrene er ingenting å skjemst over. Stå fram! tror at det bilde, og denne teksten kommertil å hjelpe mangen å gjør slik at mangen flere forstår. Selv om jeg ikke hvet hvem du er, er jeg stolt over deg på en måte. Glad for at du har denne bloggen, og er gald for at jeg ahr muligheten til å lese denne bloggen. Elsker den hvirkelig, den gir faktisk mening i forhold til di tusen andre dårlige bloggene. Stå på Sophy, måtte du aldri slutte å blogge.. Hilsen meg.. “kliss kliss” men alle trenger vell å få slike kommentarer en gang i blant!

    15. Hvordan kan man dra på joggetur når man ikke tørr å gå utenfor huset? Det er problemet mitt. Trenger å få følelsene mine ut, men finner ingen annen måte.

    16. synes det er så trist at noen har det så ille, at det fører til selvskading.. men synes det virker som du er en så steerk person, og et forbilde for mange! tatoveringen de er dødsfin btw:-D

    17. Kul tatovering Sophie;) Kan du vise oss arrene sine??
      Iallefall, det er sikkert mange i dette innlegger som bare skriver “Å, kul tatoverin” og “Drit kul tatovering!” Men jeg vil fokusere litt på selvskadingen. For at jeg var nettopp i Syden, og der måtte vi noen andre norske som vi begynte å snakke med, og det var en der på 14 år og han hadde selvskading! Men han hadde veldig store og dype kutt, for det var en som har sagt at “Viss du først begynner og lage småe, tynne kutt, vil du bare mer og mer og ender opp med store, dype kutt! Men takk for at du tar det opp Sophie, du er en modig blogger som tør og snakke om problemene sine og stå på;)

    18. Jeg kjenner meg veldig igjen! Bortsett fra at jeg ikke kutter ,men jeg slår.Jeg slår meg selv med hammer ,jeg brekker armer og ben.Jeg er ikke så pen ,og få ikke så mye oppmerksomhet.Faren min er alkoholiker ,men ingen ser at det også gå inn på meg.JEg gråter hele tiden, men jeg får ingen oppmerksomhet.Folk tror eg har det så bra fordi jeg gjør det bra på skolen,men det er ingen som kjønner hva jeg går gjennom.Jeg MÅ gjøre de tinga or å få litt oppmerksomhet!!! Jeg trenger litt omsorg fra familien min som jeg nesten aldri får.Jeg har IKKE noe forhold til faren min ,i det hele tatt.Sist gang han sa at jeg så fin ut ,eller at han var glad i meg ,Det huker jeg ikke :L Men du hjelper meg faktisk! DU er ikke en av de toppbloggerne som bruker masse penger på alt slags tull,og du har mase fornuft i det du sier!!! Jeg skal ta en tatovering når jeg blir gammel nok! ” Face the world,come back happy”
      !!! Du er inspirasjon Sophie!! DU må aldri slutte å blogge !

    19. Du er sterk som klarer å dele dette med andre! Elsker deg og bloggen din Sophie! 🙂 Bestilte akkurat julekalenderen av deg…. Hehe 😀

    20. Hei:) sorry, jeg vet at du vet at jeg var en av de som spurte… Vet ikke helt hvorfor jeg spurte, så jeg har dessverre ingen forklaring. Men jeg er en ganske “ny” leser på bloggen din. Så jeg viste ingenting om fortiden din. Jeg beklager<3 Den du er i dag er et kjempe bra forbilde! For å være helt ærlig, sliter jeg med depresjoner. Har ikke telling på hvor mange arr jeg har på kroppen. Tror det er rundt 20 eller mer. Jeg vet jeg kommer til å angre på at jeg har kuttet meg, men jeg vet samtidig hvorfor jeg gjore det.
      Igjen ville jeg bare si unnskyld! Det var virkelig ikke meningen å såre deg, være frekk eller noe sånt. Jeg kommer fortsatt til å lese bloggen din, og kommentere innleggene dine. Fordi selv om jeg ikke kjenner deg, vet jeg at du er et bra menneske!<3
      Håper du kan tilgi meg! Masse hilsener fra Sunniva!

    21. takk for at du finst, sophie.. det hjalp å lese det. hadde nett et sammenbrudd foran mamma, om nåke eg aldri har snakka om til nåken før.
      <3

    22. Du er bare helt herlig! gjorde det samme for 2 år siden.. jeg kutta så jupt at jeg måtte sy i det ene kuttet.. jeg er virkelig ikke stolt over den armen. men jeg var helt fjern når jeg gjorde det. det skjedde på skola, og en lærer fant meg inni på doen. også ble jeg sendt til legevakta.. sånne feil gjør man. det er noe jeg aldri sier til noen.. men etter å lese bloggen din, er det akkurat som om jeg kjenner deg! følelsen er så rar. men blir så glad av å gå inn på bloggen din! jeg digger deg! du står for hvem du er! å jeg kan ikke si det nok. men det du gjør for norsk ungdom er helt konge! du har et hjerte som er så stort! du gjør det du brenner for, og står for det! du er et herlig menneske!

    23. Jeg syns det er forferdelig å høre, du er jo nyyydelig og har et utseende til å dø for! men det virker som du har et hjerte av gull også. Jeg har det ikke så lett selv, etter at jeg mast vennene mine, jeg har dårlig selvtilit og mange dømmer meg av rykter. jeg skulle ønske jeg hadde noen å snakke med eller gå til, men har ingen. Det er vanskelig, å gå på skolen hver dag å få stygge blikk, se at folk snakker dritt om deg og bli mobbet på nettet, uten å tørre å gjøre noe med det. Når folk som er større og mindre enn deg går rundt og snakker dritt om deg og ingen ser at du blir såret. Du er en sterk jente som klarer å blogge om sånnt! hvordan kom du deg over det vonde, hvordan fikk du bedre selvtilit?
      ønsker deg alt vell <3

    24. åååh, kjæredeg! tusen, tusen takk førr at du e den du e! du e et fantastik menneske som førrtjene det beste! blir så rørt av alt du skriv, stå på videre og vær deg skjøll! du e nydelig, Sophie. rett og slett nydelig.

    25. ironisk med folk som sier at ting må være ganske ille for å bli selvskader – vel, det er forskjell på folk, og hvordan man takler ting. har selv vært selvskader, og vet hvordan det fungerer.
      fysisk smerte er lettere å bære enn psykisk smerte.

    26. jeg har også hatt veldig mange perioder der jeg har vært veldig lei meg, og kuttet meg selv … angrer veldig ://

    27. du sier jo selv at vi ikke burde starte med selvskading, – enda du sier at du er kjempeglad for at det har sjedd? og at du ble sterkere av det? Da kan det hende at folk,-som meg, fortsetter med det for å bli sterk i fremtiden (psykisk, ikke fysisk sterk) men ja? Du skjønner? jeg missforstod ihvertfall. Takk for at du fikk meg til å begynne med selvskading da! Nå klarer jeg faen ikke stoppe.

    28. Du sier du hadde en deprisiv periode, hva var det som gjorde deg lei deg? Følte du liksom at du ikke passet inn, var usynlig eller hva var det? :S
      kjempe bra skrevet, du er sterk!

    29. Jeg sitter å hører på den sangen du la ut i ett innlegg etter dette, den med Amy Dimond og sitter å ser tilbake på tiden før. Jeg slet mye etter at den gamle fosterbroren min flyttet ut og jeg ble mobbet på skolen. Har slitet mye med det og gjør det fortsatt. Etter at min gode venninne døde på Utøya så har jeg aldri blitt helt den samme, og mye av det gamle kom tilbake, og jeg må si at jeg også drev med selvskading, både for å få ut smerten og å minne meg om henne. Hun var en som folk ville kalt “emo” så det var sånn at jeg følte at jeg var sammen med henne igjen. Jeg gjorde det ikke mye, men det er der. Når folk spør meg hva arrene er fra så kommer jeg med noe annet, som at jeg skrapte meg på en sten eller noe. Men det ble bedre jeg tok til meg all smerten og snudde det til noe positivt. Jeg tenker nå mye mer positivt og har noen av mine beste dager noen sinne. Så, A smooth sea never made a skilled sailor.

    30. Først ville jeg bare si at det er fint at du faktisk skriver om dette ! <3
      Jeg har selv vært deprimert, og for ca. 5 måneder siden begynte jeg med selvskading, ingen i familien visste noe om det, bare to av mine bestevenniner. De fant det ut når jeg begynte å få arr som andre kunne se. Jeg hadde også en liten periode for noen år tilbake, men kom meg ut av det.
      Jeg skader meg selv litt enda, men nå skal jeg begynne å løpe når jeg føler for å kutte meg 🙂 Tusen takk for rådet Sophie .

    31. Jeg gjør sånt også! Selvskading.. Er deprimert hele tiden! Jeg har utrolig mange venner og jeg har et ganske bra liv, på skolen og med andre faker jeg smil hele tiden, og med en gang jeg kommer hjem gråter jeg! Gråter hele tiden og ingen vet åssen jeg har det. Har en klump i magen hele tiden, og jeg føler meg helt knust. Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre..:(

    32. Har lest litt av bloggen din nå. Du virker som en veldig smart jente. Jeg trodde først du var en som kun festet og brydde seg om utseende. Men jeg skjønner at du er mye mer enn det! Det er så dumt når vi dømmer andre før vi vet noe om dem.. Beklager for at jeg dømte deg før jeg visste noe om deg. 🙂 Fordommer er virkelig noe av det dummeste som finnes!

    33. For jeg fant nå ut at du faktisk er et veldig godt forbilde, som har kommet deg gjennom noe så vanskelig som dette, og forteller om det så åpent!

    34. Så fint at du faktisk er åpen om det! det er kun det som hjelper. Jeg har armene fulle av gamle arr, og jeg syntes det ser helt forferdelig ut, det gjorde det ikke spessielt bedre når en vennine av meg spurte hva jeg hadde på armen.
      poenget mitt er at jeg er i samme båt, kan man si da. Høres dumt ut men..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg