Jeg så på heddainusa.blogg.no at hun hadde et innlegg der man kunne skrive en komentar anonymt (eller ikke, om man foretrekker det) om en hemmelighet man har. Jeg synes det var en god ide, godt å få ut noe man har holdt på lenge. Så her kommer noe jeg aldri har fortalt til noen før:
Hver gang jeg møter noen for første gang tør jeg ikke å snakke, nettop fordi jeg er redd de skal synes jeg er dum. Jeg vet hvilket inntrykk folk har av meg, og hva de forventer, så jeg er så redd for å forsterke det inntrykket. Jeg blir nervøs og kvalm når jeg skal snakke, og føler at alle tenker ” faen kor dom ho sophie e, æ skjønte det”. Noe som har resultert i at jeg har blitt veldig sjenert og innesluttet sammen med nye mennesker.. Jeg er veldig lei meg for det, for jeg vet jeg har mye å komme med. Jeg tør heller ikke å rekke opp hånden så mye i timen i frykt for å ta feil, folk forventer liksom at jeg sitter inne hele dagen å leser bloggen til kissie å ser meg i speilet. Det er så mye lettere å være den folk forventer, og den folk vil jeg skal være. Når sannheten er at jeg får illustrert vitenskap og illustrert historie i posten og har discovery som favorittkanal. Det hadde dere vel ikke trodd? 
Deres tur, fortell en hemmelighet!
fint bilde :*
hehe, mine hemmligheter er hemmlighe
Jeg sliter med selvtillitt! Og noe lignende det du sliter med..
Søt blogg 😉
Er litt redd for å møte nye folk jeg også, men ikke av samme grunn.
jeg hadde en deprimisjonstid der jeg kuttet meg selv. jeg har aldri fortalt det til noen…
har hatt sykt mye selvmordstanka og veit ikkje heilt koffer æ e her,men e’gla’ heile tia og smile
Altså, helt ærlig. Æ syns ikke du ska ha nå å vær redd før. Sånn som æ har oppfatta dæ igjennom bloggen, så e du ei smart, målretta jente. Koffør ska folk dømme dæ ut i fra bloggen din uansett? Syns du e drittøff som skriv sånt her på bloggen din, og det e det som gjør at du ikke e bare enda en “rosablogger”. Du blir å komme dæ lengre enn alle de som forhåndsdømme dæ på grunn av bloggen din, for de har tydeligvis ikke skjønt kordan ting e i den virkelige verden 🙂
Skjønne akkurat ka du mene, har det åsså sånn!
jeg sliter skiiikelig mye med selvtillit.. –)
Har hatt en veldig lang periode med vonde tanker om meg selv og kroppen min, alltid syntes jeg var for feit og stygg , redd for å være med folk , så jeg har hatt en form for spisefortyrrelse , utrolig vanskelig å skjule for foreldre at man ikke spiser , for så å kaste maten, jeg har også spydd opp det lille jeg har fått ned, magen har alltid vært tom , har gått ned mye i vekt , foreldrene mine tror det er pga all treningen , selvfølgelig er jo det også meg i at jeg har blitt tynnere , men ja … har aldri fortalt dette til noen
synes dette var et utrolig fint innlegg, søte sophie! 🙂
Akkurat når skulle jeg egentlig vært på konfeleir, og kost meg sammen med vennene mine, men jeg ligger hjemme og sliter med deprisjoner. Jeg har også et spiseproblem men jeg vil egentlig ikke innrømme det for meg selv, så det er utrolig vanskelig for meg å skrive dette her..
Jeg sliter med det samme som deg, for å gjøre en sak kort 🙂
Jeg alltid blitt sett på som den som smiler. “sola” blir jeg kalt.. Men når det kommer til utseende, liksom pupper mage ansikt osv.. jeg har småe pupper, magen er ikke særlig tynn å ansiktet er litt kvisete å bollekin.. dette har jeg veldig ofte blitt mobbet for. Jeg var sammen med en gutt som var somalisk (ikke noe galt i det), men vi kunne ikke fortelle det til noen, en dag sendte jeg en natta melding.. du vet sånn standard “God natt, glad i deg ;* <3". Han var virkelig drømmen i mitt liv, men problemet den dagen, var at foreldrene hans hadde mobilen, så de så på meldingen. Han fikke egentlig ikke lov til og være sammen med noen fra en annen religion. Foreldrene fortalte det til han, han slo opp med meg.. OVER MSN! Etter den dagen har jeg kuttet meg, jeg føler at smerten renner ut med blodet som strømmer ut av meg.. Men nå, har jeg funnet en gutt.. han er norsk, men litt sjenert så det er ikke så lett..
men takk for at du vill være så erlig mot oss andre! :))
skjønne ka du meina, ska på komfleir om ikke lenge, og hate å innrøm det men gruer mæ no så for jævelig, ikke fordi æ ikke har venna der men fordi det bli så ork å være med de samma personan i ei hel uka, dag OG natt.. også virke det som om alle gleda seg som bare faen
Det er nok mange som tenker litt sånn som deg og av og til gjør jeg også, men så tenker jeg bare “fuck it” og gjør hva nå enn det skulle være uansett. Andre sine meninger er andre sine meninger, sier de at jeg er dum, sier jeg at de er feig, sier de at jeg er rar, sier jeg at de er normal, og sånn fortsetter det.
The worst mistake anyone can make, is being too afraid to make one
Hvis du sliter så mye med det å møte nye mennesker pga dems oppfattelse av deg, burde du kanskje ta et steg tilbake og se på deg selv i et annet perspektiv. Du velger selv hvordan du skal fremstå og hvordan du vil bli oppfattet. Hadde du kvittet deg med det hvite(!) håret og den overdrevne sminken, hadde kanskje folk fått et litt annerledes inntrykk av deg, enn nettopp overdreven. Uten å angripe, er det slik at folk tenker “dum og blond” med en gang de ser platinablondt hår, solariumsfarge og overdreven sminke, samtidig som det utstråler en utrolig usikkerhet hos deg. Dersom du faktisk elsker den type stil og at det ikke er et skall for en usikker jente, må du jo for all del beholde den stilen, men husk at det skal være deg og representre deg, og hadde det vært tilfelle hadde du aldri vært nervøs for hva folk tror om deg ved første møte.
Bare noe å ta til etteretning!
Må bare si at jeg har blitt en utrolig fan av bloggen din etter at jeg oppdaget den. Du virker som en sterk og livlig jente. Ikke bry deg om hva de sjalue drittungene på 13 slenger på bloggen din. De kunne bare ønske de var sånn som deg. Ta det heller som et kompliment. hehe. Jeg synes du er awesome, stå på videre!
Jeg er flink til å glemme mine egne hemmeligheter. Men det hender jeg får slike syke tanker for jeg føler meg bare helt forferdelig. Psyker ned selvtillitten min på en måte. Prøver å vokse det i fra meg, men er ikke alltid like lett. 🙂
Synes forresten at du har en fin farge på håret! Ikke mange som kler slik farge, men det gjør du 🙂 Kunne selv ønske jeg kledde slikt blondt hår som du har!
Jeg ble mobbet fra 1-7.klasse. Nå går jeg i 8ene og sliter MYE med det. Er alltid redd for å snakke med nye mennesker, jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, men jeg tør ikke. Er veldig redd for at folk skal få feil inntrykk av meg, dømme meg og mobbe meg…
Jeg er akkurat lik.. I tillegg er jeg livredd for å si noe andre kan ta negativt…
Akkurat slik er jeg også! Føler vi er såå like! Ikke på utseenet da men psykisk 🙂
Og jo, en hemmelighet; Jeg orker sjeldent å se på vakre/pene folk for jeg får så vondt inni meg av å sammenligne meg med dem… For de er alltid såå perfekte og populære, og jeg er stygg og upopulær :/
Heisann Sophie! Jeg ville bare si at jeg er fast leser av bloggen din, og jeg synes den er utrolig interessant og at du er en smart og oppegående jente! Stå på! selv om det finnes idioter som kommenterer stygt til deg så er det bare fordi du er smellvakker 😉
STÅ PÅ!
Hedda er forresten inspirert av bloggeren, lissie! Så ikke Hedda sin ide 😉
Fint bilde =)
om du vil kan jeg lage header til deg, bare se innom bloggen min for mer informasjon =)
fikk litt vondt av deg nå, for virker som du er en så herlig og smart jente, Og jeg tviiler på at folk tenker sånn om deg. du skal ikke være redd for hva folk syns.. bare vær deg selv, og la de som vil dømme deg! det sier bare mer om de enn om deg. Mesteparten vil nok ikke synes du er dum, men heller en herlig jente!
min hemlighet er at jeg har syke tvanstanker/uvaner(?) hvis jeg dulter borti noe, må jeg dulte borti det to ganger til, hvis ikke skjer det gale ting.
jeg må trykke på volumet opp til 16 uansett hvor høy lyden blir (fordi det er 6 stykker i familien min, og det 1-tallet vil si at en person vil det skje noe gale med, men det er ikke med noen i familien, og hvis jeg trykker opp til 15, betyr 1-tallet at det ivl skje noe med noen i familien min)…. er så masse mer jeg gjør, kunne sakt tusen flere ting. men merker dette blir langt.
Alt dette begynte når jeg var liten at jeg måtte gjøre slike forskjellige ting for at mamma og pappa ikke skulle krangle, for hvis jeg trakket på en en dørkant osv, da ville de krangle… det verste er at jeg følte at de kun kranglet hvis jeg hadde gjort noe av disse “gale” tingene. Nå handler alt om at ikke noe skal skje med familien og vennene mine.
jeg høres ut som verdens galeste, men dette er virkelig et irriterende problem.
du sei at du ikkje vil bli oppfatta som dom, så får du illustrert vitenskap og historie i postn? hmmmm :s
første gangen jeg var innom bloggen din kan jeg helt ærlig si at jeg trodde du var “dum”, dessverre! men etter å ha lest bloggen din mer og mer, ser jeg at det virkelig ikke stemte. og det får du også frem i videobloggene dine. Du er virkelig ikke bare pupper og blondt hår, du virker veldig smart ut av det jeg både har sett deg skrive og det jeg har hørt deg snakke på videobloggene dine! Håper du en gang skjønner det selv :)) hih.
Stå på, Sophie! 😀
Jeg tror jeg blir oppfattet som verdens kjedeligste person, og det er fordi jeg ikke tørr å være meg selv med noen. Jeg vet at jeg ikke er så kjedelig, og uansett hvor mye jeg prøver, klarer jeg ikke å endre på det, fordi jeg er så sjenert at jeg holder på å dævve. Hater meg selv for det 🙂
Du e virkelig skjønn Sophie! Elsker bloggen din og du virke som en kjempe hyggelig person selv om jeg ikke kjenner deg i virkeligheten! Elsker virkelig å lese bloggen din og oppdaterer den mange ganger daglig! Stå på videre, klem en fast leser<3
Jeg velger å være anonym, for jeg vil ikke folk skal hvite hvem jeg er.
Jeg er ei 15 år gammel jente, som sliter med mye, som for andre kan virke som småtteri. Jeg føler meg stygg og ekkel. Jeg holder dette inne i meg, folk tror jeg er så lykkelig. Jeg blir kalt for gladjente, solskinn og alt slikt. Men jeg velger å ikke fortelle hva jeg virkelig føler, jeg velger å beholde fasaden som “gladjenta”. Når jeg er med folk, så ler jeg og har det ufattelig gøy. Med en gang jeg havner inne i ett rom for meg selv, hater jeg meg. Jeg hater alle feilene jeg har gjort, utseendet mitt og personeligheten. Jeg føler meg noen ganger som en slags skikkelse som vandrer rundt uten mål og mening. Jeg pleier faktisk å røyke hasj, for å få “rømme” fra alt og alle. Jeg bor i nærheten av noen utlendinger, og jeg pleier faktisk å dra dit. De styrker selvtilliten min på en måte, de pleier å si; “You are so beautiful!” “You have the most beautifyl eyes I’ve ever seen” og slikt. Jeg blir smigret, og selvsagt glad. Men i underbevisstheten min vet jeg at egentlig mener; “let’s have sex”. Jeg blir til og med invitert inn hos de, men jeg sier alltid nei. Men så for å være helt 100% ærlig, vil jeg si ja. Bare for å sjekke hva som skjer. Dette er hemmeligheten min, dette er fælt og skrive. Men det føles også så godt.
Så takk, tusen takk for at du gjør dette. Du leser sikkert igjennom kommentarer og tenker; “å, så fælt” og slikt, men likevel, takk for at du gjør dette. Dette setter jeg utrolig stor pris på, du aner ikke!
jeg blir alltid usikker når jeg er blandt mange jenter, føler meg som den styggeste av alle sammen. Samme hvis jeg skal ta bilde med noen av vennene mine som er myyyeee penere enn meg. -kristina!
jeg er i en lettere depresjon akkurat nå. jeg har på en måte et sinne inni meg som jeg aldri har fått tømt ut av meg, noe som resulterer i det som har skjedd nå. så fort jeg er med mennesker slår jeg maska på, men det er ganske sjelden siden jeg har begynt å stenge meg inne.. jeg skylder på at jeg er ganske travel hjemme, og at jeg er syk. 🙁
Mine hemmeligheter er hemmelige. 🙂
Søt du er Sophie! <3
jeg liker ikke å være ute blandt folk fordi jeg føler også at folk får feil inntrykk av meg pga utseende mitt, så jeg blir nervøs og stresset av å være ute blandt folk.
jeg var selvskader, men folk som vet om det trur det var fordi jeg prøvde å få oppmerksomhet.
når det var/er egentlig det at jeg ikke trives og har problemer med forskjellige ting som jeg ikke kan snakke med noen om fordi det virker som ingen forstå eller vil lytte. det gir meg en følelse om at folk ikke liker meg for den jeg er og det gjør meg veldig usikker på alt jeg gjør og sir.
Jeg har slitt og sliter fortsatt med depresjoner og selvskading, har og tidligere slitt med tvangstanker. Dette er noe jeg ikke liker å dele med folk, men det kan være godt å få sagt på en måte få det litt ut. Har blitt sviktet mange ganger så har i tillegg vanskelig for å stole på folk.
Jeg må bare få sagt at du er fantastisk, og er virkelig en person jeg ser opp til! Du burde ikke bli oppfattet som dum eller noe slikt, og for alle som leser bloggen din så vet de at du er langt fra dum. Du er en smart jente med mye mellom ørene, i tillegg til at du er fantastisk pen! Du har all grunn til å holde hode høyt og være stolt av deg selv, for det har du all grunn til!
hvor er lykte bilde i bakgrunne ifra :D?
Jeg er veldig redd for hva folk synes om meg, hvis jeg f.eks. går alene forbi en venninegjeng på kjøpesenteret så tenker jeg altid at de begynner å snakke om meg.
Jeg er en jente som ikke tørr å vise hvem jeg er, jeg går aldri på skolen uten sminke og går bare med de samme merkeklærne som alle andre går med, bare for å ikke skille meg ut. Jeg har også platinablondt hår og ganske store pupper og blir sett på som en bimbo, noe jeg ikke er og noe jeg hater å høre.
Vi som leser bloggen din, vi VET at du har mye og komme med! Og de som leser bloggen din og ikke ser at du er oppegående og en ressurssterk jente, sliter med sjalusi av noe slag. De leser nok det de vil lese og ikke det du faktisk skriver.
Jeg skjønner egentlig veldig godt hva du mener, og som du sier så er det ofte enklere og være den folk tror du er. Når man allerede har fått et “stempel” så kan det være vanskelig og komme bort fra. Det eneste du kan gjøre, for din EGEN del.. Er og ha tro på deg selv. DU vet hvor smart du er, DU vet hva dine interesser er og det er DU som kjenner deg selv best. Når du har klart å overbevist deg selv, det er da andre også har lettere for å se hvem du er 🙂
Ha troen på deg selv. Det er ditt liv, og du er sjefen. Ikke finn deg i alt, og ta til deg alt det positive du får – fordi du fortjener det.
Jeg er sykt nervøs. Jeg gruer meg til alt og tenker på alt som kan gå galt. På kvelden så ligger jeg å tenker på alt som kan gå galt neste dag. Jeg tenker på at hvis jeg sier det, så begynner folk å snakke om et tema som jeg ikke har lyst å snakke om og da følger jeg meg uvell, svimmel og prøver å skifte tema. Folk kaller meg også dum og “blondie”. Alle sier sånn “du er dum ass” til meg hele tiden og tror at de er så mye bedre enn meg. Det er så utrolig irriterende når jeg vet inne i meg at jeg er utrolig smart. Jeg har vært flinkest i engelsk i klassen ganske lenge og begynner å tenke at de kanskje kaller meg for det pga. jeg er smart og at de er missunnelige. Heldigvis så har jeg en bestevenn som ikke kaller meg for noe av de tingene, hun er virkelig en god venn, jeg er utrolig glad i henne.
Tusen takk for at du har blogg, det har virkelig hjulpet meg å lese bloggen din. 🙂
Jeg ble overrasket etter å ha sett video-bloggene dine hvor smart du faktisk virker, og oppegående ikke minst 🙂 Ble veldig posititvt overrasket. Jeg fatter ikke hva de andre ser, som ser det negative “hore-stempelet” som du har fått. De kan ikke være mye klar i toppen spør du meg.
Jeg skjønner veldig godt det du skriver her. Har det vel litt sånn i grunn jeg og. Men bedrer seg med årene, når man klarer å skille mellom det som er saklig og uasklig av tilbakemeldinger 😉
Tror ikke jeg har noen hemmeligheter .. ;o
Blir fort sjalu ihvertfall.. (:
Tusen takk for at du tok en sånn runde som det her! Hjalp meg faktisk mye, og jeg føler meg ikke så alene lenger. Jeg har alltid vært sånn at jeg må telle til visse tall, prikke på ting antall samme ganger, osv, og hvis jeg ikke gjør det, så… Ja, jeg får panikk.
Og nå har jeg lest at flere her lider av det samme, og de skrev de led av tvangshandlinger, så måtte jeg google det. Endelig vet jeg at det ikke bare er meg. De siste mnd’ene så har jeg trodd jeg bare har vært helt syk i hodet, men nå vet jeg at jeg ikke er den eneste.
Jeg startet dette året her veldig bra og lykkelig, men i januar ble det slutt mellom meg og kjæresten min. Han tok meg tilbake etter to dager, og samtidig som jeg ble veldig glad for det, så var det fortsatt en dyp sorg inni meg. Så jeg har vært i depresjon i flere mnd’er og stengt meg inne. Ingen av foreldrene mine har visst noe, men for en mnd siden sa jeg det til mamma. Jeg sa det var nok, og at hun måtte begynne å ta meg seriøst. Hun var seriøs der og da, men nå er det som ingenting har skjedd. Ingen av vennene mine vet noe om det. Bare kjæresten min, han vet alt om meg og er der for meg.
Jeg har også veldig dårlig selvtillit, men alle tror jeg er den tøffe bitchen med skyhøy selvtillit. Alle fordømmer meg etter rykter og fortiden min. Jeg har også store problemer med å stole på folk.
Takk nok en gang, du er rå!
har slitt vældig lenge med og godta kroppen min, men ser jo enda at det e nåkka æ MÅ ta tak i! hate å være “overvektig” de andre i klassn e tynn og sånn alle andre 15 åringa skal være. Men æ derimot syt ikke sånn over at æ e “feit” mens dæm e sånn “åå æ e så feit, du e så tynn” entn e det æ som har vennt meg tel den overvektige mæ eller så e det æ som e flink tel og gjøre kroppen min stolt/bra. Slit maksimalt når det kommer tel og gå i trange klær! føle at magen min blir dobbelt så stor som puppan og puppan mine e ikke så små i utgangs pungtet. bruke 75C og magen min e mindre enn dæm men det har vel ingenting og si?
Akkurat som om jeg skulle skrevet det selv! Fy søren altså!
Hver gang jeg først våger og ta opp hånden er det alltid feil! Helt sant. Og folk tror jeg er en sjenert, kjedelig person, så folk gidder liksom ikke prøve bli kjent med meg, og det er ganske dumt, for egentlig er jeg en jente som elsker å ha det gøy, og kan prate i ett sett, men det er kun med folk jeg kjenner godt da 🙁 f.eks en jente jeg nesten aldri snakket med før, har jeg plutselig blitt bestevenn med (vi ble kjent via en god vennine av begge to), også fortalte hun meg at hun trodde jeg var den kjedeligste personen man kunne finne før, men så nå syns hun jeg er den tidigste av alle, haha
SPISEPROBLEMER: Jeg sliter med mitt forhold til mat, jeg spiser så og si ikke. Jeg får ikke i meg mere enn 300-400 kalorier hver dag om ikke mindre, og dette har pågått i noen uker elns, pappa og mamma tror jeg eter fordi jeg tar jo middag sånn at de ikke skal vekke mistanke, men når de er ute av rommet kaster jeg maten i søppla. Jeg kan ta en bit av en brødskive og være mett, jeg blir kvalm bare ved tanken på å ete mye. I skrivende stund rumler magen min noe syykt, og jeg er sulten men samtidig er jeg ikke sulten. Jeg er klar over selv at dette kan ende stygt med en spiseforstyrrelse, men jeg tørr ikke å fortelle noen om matproblemene mine, jeg er tynn fra før av i tillegg. Jeg har kuttet ut alt som heter godteri, og potetgull jeg blir kvalm bare jeg set et sjokoladepapir, men cola det kan jeg faktisk drikke, det er flytende og er godt, også blir jeg mett en liten stund, men mat er noe jeg sliter med, og for å være ærlig vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, jeg har jo allerede symptomer på at jeg spiser for lite; trøtt, kvalm, slapp osv .. Jeg overser altså at jeg er sulten, og det eneste måltide jeg har spist de siste dagene har vært LITT middag og cola.
Jeg har også verdens største angst for å komme over 50 kg, jeg veier nå 44-45 kg.
DEILIG Å FÅ DET UT!
Ble voldtatt av eks kjæresten min, men har ikke turt og sagt noe til noen andre en bestevenninnen min og krusinen min.. Ett er dette har jeg fått veldig sosialangst og sitter for det meste inne og er veldig avhengig av moren min.. Har heller ikke turt og bli involvert i noen gutter etter dette.. er snart 18 og dette skjedde for rundt et og et halvt år siden.. prøver å gjøre noe med det, men veldig vanskelig..
Jeg har også en hemmelighet.. eller, ikk ehemmelighet men.. jeg har stor ting med å tro på rykter, om en person sier noe dritt til kjærsten min, så fucker jeg det til enda mere, bare fordi det skal bli slutt :/ veit det er fucked, men.. jeg prøver å slutte, men det er vanskelig, da sjalusi kommer inn i bildet :(( <3
Jeg er å redd for å møte nye folk… jeg er så redd for at alle skal syns jeg er rar og annerledes … hvis venner av mine venner legger meg til på facebook og aldri har møtt meg , så kan jeg virke litt kulere og populærere enn jeg er i virkeligheten … men klarer bare ikke å være “meg selv” på sånne nettsteder… men jaja , med å være deg selv kommer du lengst i livet 🙂
Jeg er egentlig en veldig sosial person, men jeg tenker hele tiden på hva folk synes om meg. jeg er redd for å treffe nye folk fordi jeg er redd for at de ikke skal like meg fordi jeg ser ut sånn som jeg gjør. fordi jeg er feit. Det er værst når det gjelder gutter. Jeg tørr ikke snakke med gutter jeg ikke kjenner så godt fordi jeg er redd for at de ikke vil snakke med meg fordi jeg er feit. Jeg kunne ønske jeg kunne akseptere hvordan jeg selv ser ut, men jeg får det bare ikke til.
jeg har sendt nakenbilde av meg selv før. det er det dommeste jeg har gjort i hele mitt liv å jeg er sinnsykt flau over dette. det værste som kan skje er at noen tar det opp. jeg har til og med gjort det to ganger. forelskelse gjør en blind sier jeg bare…
jeg kommenterer stygt på andre blogger fordi jeg føler meg stygg og ubrukelig selv..
Hopper bare rett ut i det.
Alle kommer til meg hele tiden å sier Linnea, du er så perfekt..perfekte foreldre, perfekt utseende, perfekt kropp..osv Når noen sier sånt blir jeg flau… men med en gang jeg er alene, står jeg i undertøy foran speilet å finner alle feilene med meg selv som tydeligvis ingen andre ser..
jeg har små pupper, antydninger til “bart”, stygge negler, små urenheter…
Så nå hver gang noen sier noe pent til meg føler jeg de lyver. Hver gang noen sitter tett opp i ansiktet mitt tenker jeg at de tenker “æææsj hun har bart!!!” hver gang jeg går i bikini tenker jeg at folk tenker “helt grei mage, SMÅ PUPPER, ikke digg i det hele tatt!” hver gang jeg tar frem hendene “æsj for noen negler”
Dette gjør at jeg har utrolig dårlig selvtillit på meg selv, itillegg har jeg dysleksi noe som gjør at jeg sliter litt med skolen, og derfor dårlig selvtillit på skole!
Det som er mest ille er at jeg ikke kan si dette til noen fordi alle vil bare himle med øynene å tenke “hva faen har hun å klage for” bare fordi de tror jeg er perfekt, men ALLE har feil………….. Ingen er perfekte
Jeg har problemer med å være meg selv, fordi alle tror de vet hvem jeg er. I tillegg har alle så innmari store forventninger til meg, fordi jeg en gang var ‘queen-bee’ her jeg bor. Men jeg er ikke det lenger, fordi jeg ikke er den jenta lenger og fordi jeg ikke vil det. Men fortsatt tror alle at de kjenner meg, de vet hvem jeg er og de forventer at jeg er zå utrolig fantaztizk og zå utrolig pen til enhver tid lizzm. Men det er jeg ikke. Jeg er helt ORDINÆR, jeg er helt NORMAL, jeg er akkurat som ALLE ANDRE. Og det gjør meg ingenting.
De som ikke kjenner meg godt, vet ingenting om meg. Ingenting! Og det synes jeg er godt. Det eneste som mangler er at folk slutter å tenke at jeg har ‘tapt’ meg, at jeg har blitt styggere, mindre kul, mindre populær. Jeg er glad jeg ikke er det lenger! Jeg har kjempegode venninner som tar veldig godt vare på meg, og det er det eneste som betyr noe!
Moren min er psykisk syk, noe hun har vært egentlig hele livet sitt .. Det har aldri vært lett for meg, og barnevernet har vært en del av barndommen min i mange år … Jeg bodde hos mamma til jeg var 6 år, og da endelig pappa fikk foreldreretten ble mamma innlagt på sykehuset. Hun var der kjeeempe lenge. Sykdommen hun har en manisk depressiv.. Hun går liksom opp og ned, hvis man kan kalle det, dèt. Av og til kan hun bli sykt deprimert å bare ville ligge på sofaen å ikke gjøre noe.. mens andre ganger styrer hun med alt mulig,vil bake, rydde, gjøre ditt gjøre datt gå på besøk til den, handle .. åh .. mamma beskylte pappa for MASSE da jeg var liten.. om feks overgrep mot meg ogsånt. Barnevernet trodde først på mammma, men fant fort utav at det ikke var sant.. *mamma løy, pga sykdommen sin*. Den dag idag har jeg blitt så “stor” at jeg merker med en gang når mamma begynner å bli syk. Hun pleier mest å bli syk på 17.mai, sommeren avogtil jula og i påska. Det er da hun pleier å bli syk fordi hun stresser så mye. Jeg har faktisk blitt påvirket av dette, og før når jeg var oftere hos mamma, ble jeg ofte helt “vill” dagen etter jeg kom hjem fra henne på grunn av at hun var syk da.. Har forbedret meg veldig, men før var jeg veldig tøffitrynet når jeg var med “kule” folk. Bannet og ting .. heldigvis har jeg fått meg gode venner som har opplevd lignende som har hjulpet gjennom en hel del !
Hadde egentlig bare 1 venn hos mamma før, Linn, men heldigvis har jeg fått meg maaaange nye venner “hos mamma” i det siste å eg sååå glad for at jeg har kunnet pratet ut om ting til dem.. Dette var egentlig ikke en så “stor” hemmelig het, men det har hvert hardt for meg oppigjennom tiden .. Atm, har jeg også et sykt stort ønske om å flytte til mamma .. noe som er helt umulig for meg pga sykdommen hennes .. Takk for at jeg kunne fortelle dette til deg .. føles faktisk bra å ha sagt det til neon jeg ikke kjenner så godt ..
Ble litt rart skrevet men håper du fårstår hva som står ogsånt ..
For å lage det kort da. Mobbing fra 5.klasse. Deprimert. Spiseproblemer. Nesten selvmord. Sliter med forrskjellige sykdom greier. Sliter meg selvtillit. Folk hater meg. ble holdt fast og fingret(voldtekt?? nei, men jaa..) Greier ikke være meg selv med nye folk. hater meg selv rett og slett. Går til psykolog nå da, får hjelp, men føler ikke det hjelper. ofte selvmordstanker.
Det var vell alt!
jeg synes det er deilig å gråte seg til søvn, fordi da føler jeg at alt blir mye bedre dagen etter 🙂
selvtilliten er på bånn .. jeg får vondt i magen av tanken på å gå inn i klasserommet å se de andre i klassen stråle av selvtillit ..
Jeg beundrer mennesker med anoreksi. Det er vakkert.
Kjenner meg igjen i akkurat det du skriver! Jeg var sånn før, og jeg slet veldig med det.. men nå, etter tid så har jeg lært å bare drite i hva andre syns og blitt mye mer utadvendt! Før var jeg kjent som den sjenerte jenta, mens nå er kjent som den utadvendte!.. Men håper det ordner seg for deg også 🙂
Jeg sliter med syykt dårlig selvtillit.. Bare ser på de andre ->
-de har så ren hud
-de er såå tynn
-aldri blitt såra
-fint hår
og alt mulig.. kjæresten min dumpa meg, og går på andre jenter nå (som jeg føler han gikk på når vi var ilag og).. de populære,pene,tynne jenter.. og når vi va ilag, sa han til og med til meg at jeg hadde vimlete lår,legga osv, at jeg måtte begynne å trene… jeg veier 58 kg ca, og føler meg skikkelig chubby.. + jeg har uren hud, stygt hår og JA, u name it. Jeg viser ikke dette noe særlig offentlig, er ca alltid glad osv, men klarer såvidt å se meg selv i speilet…
Du er ei utrolig flott og pen jente, Sophie! du hjelper meg utrolig mye, digger bloggen din 🙂
Jeg har vært deprimert i snart 2 år nå, og ikke en gang foreldrene mine vet det. Ikke skal de få vite det heller.
Har gått til psycholog i ett par mnd i vinter, men sluttet fordi jeg følte jeg ikke fikk noe ut av det og hun maste om at jeg måtte si det til foreldrene.
Akkurat når har jeg vært u-deprimert i 2 mnd tror jeg, og håper det fortsetter sånn, er så redd for å gå tilbake. Det er helt jævlig å være deprimert. Men jeg har jobbet litt selv og klart å komme meg ut av det selv. Og ps, jeg har ingen venner da, ikke en eneste. Bare noen jeg snakker med på msn og kjenner kun fra internett…..
Og Sofie, du er en kjempe snill jente.
har et problem… nå som det er sommer, og alle drar å bader og sånn, vill jeg ikke pga. kroppen min! folk sier at jeg ikke er tjukk, men vet jo at jeg har litt, guttene i klassen er for det meste optatt av kroppene til jentene.. er ganske populær blant guttene, men hvis de ser meg i bikini, tror jeg at ingen av dem hadde likt meg mer…. hater kroppen min!! og det trykker med såå ned med å se på bilde av andre jenter i bikini på facebook osv… ;(
Eg har litt det samma som du. Det er ofte vanskelig å bli kjent med meg, fordi eg holder meg litt tilbake når eg møter andre folk eg ikke kjenner. Men dette var noe som var enda verre før en det er nå. Før eg begynte på vgs var eg ganske nervøs for det meste. Eg kunne gå rundt i flere dager å tenke på en fremføring eg skulle ha som egentlig var ingen ting å bekymre seg for. Eg var så redd for at folk skulle le av meg dersom eg sa eller gjorde noe feil. Eg var veldig usikker på meg selv og redd for å drite meg ut. Det var ikke før i 10 klasse eg turde skikkelig å ha fremføringer og virkelig stå for den eg var. Helst ville eg ikke at folk skulle legge så stort merke til meg. Eg tok nesten aldri hånden opp i timene heller for eg var redd eg hadde det feile svaret. Dette er noe eg har blitt flinkere til på vgs. Dette er nok fordi eg har blitt tryggere på folkene eg har hatt rundt meg. Eg har aldri egentlig vært særlig skoleflink, men når eg setter meg mål så vil eg virkelig klare de. Dette gjorde eg etter ungdomsskolen. Eg satte meg mål at eg skulle greie de tingene eg sleit med, noe eg har greid og er stolt over. Men har ikke blitt kvitt alt enda. Blir forte nervøs og kvir meg til små ting, er ikke særlig fornøyd med kroppen min, blir usikker på nye mennesker, er ikke så sosial som eg egentlig skulle ønsket å være osv. Eg kommer nok også til å slite litt i begynnelsen av neste skoleår fordi da er det ny klasse og nye folk som eg må bli kjent meg og slikt.
Kjente meg helt igjen i det du skrev! Har det sånn jeg også.. Har hatt det sånn en stund også. Det er ikke noe gøy! Føler at jeg ikke får vist hvem jeg egentlig er, når jeg møter nye folk.
Jeg er meg selv når jeg er med de jeg kjenner! men, når det kommer til nye folk, snakker jeg nesten ingenting! Blir den søte jenta som bare ler av det folk sier og sier ingenting. Tenk om dem tror jeg er sånn i virkeligheten da!!:O
Sophie, du er en smart og målrettet jente som ser verdiene hos en annen person enn det andre ville gjort og forsåvidt gjør. Du burde være stolt over deg selv, for det er ikke mange som tenker slik som deg, og er såpass oppegående og flink til å se det indre til annen person, som deg. Stå på!
alle skriver om/klager på utseendet sitt.. det finnes viktigere ting enn å se bra ut. andre folk har værre problemer..
selvtilliten min suger og jeg hater meg selv, men, det er jo ingen hemmelighet..
Den siste setningen var dagens! Herlig! 😀 Stå på Sohie <3
Jeg har ganske dårlig selvtillit, kjempedårlig faktisk. Jeg har alltid synes at jeg er for feit, for stygg, har for mange kviser, for store føtter osv. Dette rakker veldig mye ned på meg, og på humøret mitt. Og humøret blir ikke akkurat så mye bedre nå som vennene mine sier; “hvorfor er du så sur, du er jo bare teit” og slutter å være sammen med meg. Alle vennene mine er pene og tynne, noe som gjør meg til “den stygge andungen”.
Det jeg misliker mest med meg selv er den lubbne kroppen min og den stygge ansiktet mitt. En god venn av meg sier at jeg skal se meg i speilet å fokusere på det jeg er fornøyd med. Dette prøvde jeg. Men det hjalp overhodet ikke, jeg fant bare ut at det ikke er noe som helst jeg er fornøyd med på meg selv..
Virker sikkert veldig teit at jeg skriver dette, men jeg har lenge ønsket at jeg hadde anoreksi, bare for å bli tynn..
Jeg har spontant bestillt meg en tur til Thailand, alene. Ja, alene. Grunnen til at jeg i det hele tatt gjorde dette var for å vise hele familien min og vennene mine at jeg skulle klare meg selv og fordi min mor reiste uten meg til USA for noen mnd siden :P… Pga dette fremstår jeg som tøff, og en som ikke er redd for å reise på eventyr.. Sannheten er Sophie, er at jeg er shitnervøs for å reise. Ikke bare reise men at jeg ikke får sett noen av mine venner før jeg reiser heller grunnet jobben..
Jeg har store problemer med kroppen min for tiden. Jeg er 17 år og veier 50 kg. Får høre hver dag av foreldrene mine at jeg er feit, ja.. FEIT. Eller, de hinter til det. “Når skal du ut og trene da?” “DEt burde du ikke spise” “Det er lenge siden du trente nå”…
Blir drittlei av å høre at jeg er tykk, når jeg selv egentlig ikke føler det. Jeg er jo bare 50? Det er vel ikke så mye? Er redd jeg kommer til å få store spiseproblemer grunnet dette. Vet det høres teit ut, men.. jeg er lei av å høre på det. Tør ikke si noe til dem heller.
Du som kommenterte over meg, ” L ” , man er ikke feit om man er 17 og veie 50 🙂 Med mindre du e 1 meter høy.. Venninnå mi e 16 og hu e 51 kilo. Alle seie hu e ALTFOR tynn og at hu burde legge på seg. Hun er heller ikke så høy, helt normal høyde på 1,65. Så slapp av 😉 Du ser sikkert flott ut:)
jeg er en person som aldri tør å gjøre noe, som for eksmepel at jeg ikke tør å spille fotball og sånt foran venner, fordi jeg alltid er sjenert og flau. Jeg hater meg selv utrolig mye for det, jeg har utrolig dårlig selvtillit. Kanskje fordi folk ikke liker meg så godt, fordi jeg er en asiater. Og siden jeg er så stille, er folk kanskje ikke så fan av å være med meg. Ikke misforstå, jeg er ikke mobbet, eller hatet på skolen.. Men alt ville vært enklere hvis jeg ikke hadde små øyne, eller at jeg var en flatbrød (-om du skjønner hva jeg mener)
Som regel framstår jeg som den tøffe, selvsikre jenta, med sterke meninger og som ikke er redd for å ta plass. Men innerst inne sitter det en sjenert og usikker Maria som overanalyserer alt, som hater sitt eget utseende og som alltid gruer seg for å møte nye folk. Jeg har blitt en ekspert på å skjule denne siden av meg. Jeg lurer på en måte meg selv til å tro at jeg er verdens mest selvsikre. Vanskelig å forklare egentlig. Men dette er i alle fall ikke et tema jeg noen gang ønsker å fortelle om til noen. Vil ikke at noen skal tenke på meg som “svak.” Åh, der kom jeg på en ny hemmelighet: Jeg bryr meg UTROLIG mye om hva andre synes om meg.
Alle ser på meg som den glade, tøffe, selvsikre jenta som det stråler selvtillit av. Sannheten er den at jeg nesten ikke eier selvtillit i det hele tatt. Jeg sjekker meg ALLTID i speilet og ser om det er noe som er galt, finner jeg noe galt så vil jeg nesten ikke vise meg, det kan være dra den minste kvisa som man faktisk nesten ikke ser, til at et hårstrå ligger feil. Jeg er så sykelig opptatt av utseendet mitt og det får jeg høre fra folk veldig ofte. Jeg er også ganske redd for at når jeg møter nye mennesker at dem skal tro jeg er skikkelig teit og dum. Jeg føler meg ofte skikkelig teit og dum. Ogsåå når jeg hører at noen har sagt noe stygt om meg, så tar jeg det veldig innpå meg og får mest lyst til og gråte, men viser det aldri..
Jeg har det sånn at jeg på en måte er redd hele tiden, at jeg er redd for at noen skal si noe om meg osv. Jeg er også redd for hva folk synest om meg og kroppen min, selv om jeg får høre hele tiden at jeg har bra kropp og at jeg er skikkelig pen osv, så klarer jeg ikke se det selv. Jeg ser på meg som skikkelig stygg egentlig..
Jeg tør ikke være med gutter alene, og klarer ikke bli kjent med nye folk.
Jeg er veldig lite flau når jeg er med venner, men når det kommer til gutter tørr jeg ikke. Jeg sier ja hver gang en gutt spør om jeg vil være med han men så feiger jeg ut i det samme øyeblikk. HATER DET!
Jeg er redd for å være alene hjemme, uansett om det er midt på dagen eller om kvelden. Jeg er også ganske mørkredd og sover aldri uten lyset på ute i gangen!
Du burde ikke tenke så mye på hva folk synes om deg! Du er kjempepen og smart, så bare vær deg selv! 🙂 Digger bloggen!
Du er helt sikkert ikke den eneste, sånn tenker jeg også..
Første gangen jeg trykka meg inn på denne bloggen tenkte jeg at du var enda en av disse bimbobloggerne som trodde de var mye bedre enn andre. Men det var du OVERHODE ikke, jeg ble veldig positivt overrasket, du virker som ei god jente tvers gjennom. At du forteller hvordan du egentlig ser ting, hvordan du egentlig er gjør har gjort at jeg virkelig liker deg og bloggen din. Og ikke minst er du ei veldig søt og pen jente!! Sier det bare, hvis du er slik som du virker ut ifra bloggen din, har vertfall ikke DU noe du skulle vær bekymret for 🙂
Jeg har dårlig selvtillit, har slitt/sliter med depresjoner, har sosial angst og går hos psykolog. Er også sånn som deg, er redd for å bli negativt dømt av andre mennesker, og er livredd for å si noe som gjør at jeg blir oppfattet som dum, teit eller sosialt uintelligent, noe som gjør at jeg heller trekker meg tilbake. Jeg hater det, for jeg vet jeg har mye å gi, problemet er bare å åpne seg for nye mennesker. Jeg klarer det rett og slett ikke.
Ser at det er veldig mange som sliter med depresjoner og utseende, noe jeg selv også har gjort/gjør. Det er rett og slett dagens samfunn som gjør at vi forventer alt for mye av oss selv. Vi skal se bra ut, være kul og morsom, og være flink. Det er vanskelig, og mange føler for stort press på seg. Jeg er livredd for å skrive en facebook status, legge ut bilder, og litt redd for å møte folk, bare fordi jeg er redd hva andre synes. Men når jeg zoomer ut litt, og alt kommer til alt, er jeg egentlig ei pen og god jente, som faktisk er veldig flink, men jeg setter alt for høye krav til meg selv. Alle andre synes jeg er bra nok som jeg er, utenom meg selv. I det jeg skriver dette begynner jeg å smile faktisk, for jeg har ikke fått satt ord på dette før nå. FRA NÅ AV SKAL JEG BEGYNNE Å DRITE LITT I HVA ANDRE MENER, OG BARE VÆRE MEGSELV. Det kan bli vanskelig, men jeg tror jeg (og mange flere) vil få et bedre liv om vi bare driter i andres meninger, og gjør som vi selv vil. Vi lever tross alt bare en gang, hva er vitsen i å kaste bort alt på dumme tanker om seg selv?
Jeg har egentlig flere ting å komme med.. Det første er at jeg har sinnsykt dårlig selvtillitt og det fordi jeg hører av både venner og mange andre at jeg er så tjukk og er så stygg.. Jeg er ikke tjukk og det vet jeg selv,er helt normal såå det knekker meg litt. Og jeg vet jo at jeg ikke er verdens fineste,og at jeg i tillegg blir snakket bak ryggen av noen av vennene mine om kroppen min og resten trykker meg skikkelig ned..
Jeg er også 13 år og er sammen med en som er 17, har vært sammen i litt over 1 år. Han er verdens beste og her helt annerledes enn andre gutter på den alderen,drikker ikke og fester ikke,snuser og røyker ikke og alt sånt tull. Etter jeg og han ble offentlig har jeg fått en del i mot meg og det fordi han er eldre enn meg. Du vet sikkert selv hvordan det er å bli hakket ned på for at du er eldre enn kjæresten din ogsånt. Og sant,folk kan ikke anmelde deg for at du er 16 og han 14 og du over og han under den seksuelle lavalderen? At det er folk som lager rykter og prøver og ødelegge for oss sliter meg/oss helt ut…
Er masse mer meen… Håper du kan svare på noe av dette,setter jeg pris på om du gjør:) Digger deg! Du er som en slags terapi,skikkelig forståelig og alt.. Trenger det!
har ikke bra selvtilit da det gjelder tryne eller pupper osv osv. Har ikke spess nå kvise, men e ofte rød i tryne utn grun osv. Har sykt småe puppa, og ja folk har sakt dt før, sånn gutter osv, e ekstra dumt å høre det fra gutta. Æ blir allti kaldt den som flire å e glad hele tia, dt e jo bra. Men tenke liksom åsså sånn som dæ: vil di syns æ e teit,dum,stygg? Men e veldig imøtekomanes person:-D
I hate people who remind me of myself
Vet du, jeg har det på akkurat samme måte! Sliter utrolig mye med å åpne kjeften og snakke med personer og folk jeg møter for første gang. Tenker de samme tankene som deg: han/hun kommer til å synes jeg er dum. Skjønner utrolig godt hvordan du har det! Er utrolig dumt, klarer heller ikke presse meg selv til å gjøre det og er utrolig sjenert. Jeg skulle bare ønske 🙁
Hello 🙂
Jeg stresser med akkurat samme ting og jeg er 13 år, og 13 åringer pleier lissm og være den som er først ute med og si hei og sånnt ….
Men sånn er ikke jeg 😛
Jeg har animal planet som farvoritt kanal og sliter med og rekke opp hånden i timene akkurat som deg 🙁 Og jeg støtter deg helt og ærlig 🙂 <3
Foresten kan du kjekke ut bloggen min http://www.henni14.blogg.no hadde betydd veldig mye for meg som har deg som forbilde 🙂 <33 PS: Legg igjen kommentar om du vil <3
Med vennelig hilsen: Din største fan Henriette 🙂 <3
jeg liker ikke å være blandt store folkemasser/bli kjent eller snakke smått med ukjente, rett og slett fordi jeg har en enorm nese. Skjemmes utrolig av den, og VET at det er noe at det første folk tenker når de ser meg. Selvtilliten min er langt nede på dette, og ingen forstår hvordan det faktisk er å leve med noe sånt. “herregud, er jo bare en nese, ingen bryr seg”. Det er det første man ser i ansiktet på en person, og mange bryr seg, eller er innom tanken. INGEN vet hvor mye det tærer på meg..
jeg har valgt å stå fram med navn, isteden for å være anonym.
jeg har lest gjennom mange av disse kommentarer, og jeg kjenner meg igjen på mange av disse som har kommentert.
dårlig selvtillit sliter jeg med. selv om det kansje ikke synes, sliter jeg utrolig mye med det. jeg har ganske problemer når jeg får meg en kjæreste, fordi jeg blir så utrolig fort sjalu. vis jeg hadde tatt spasertur med kjæresten min i byen og sett en pen jente, ville jeg trolig ha snudd meg med han og gått en annen vei. jeg sliter forferdelig mye når det gjelder utseendet mitt. jeg pleier å stå foran speilet og rette på alt med utseendet. “når jeg blir over 18 år, skal jeg sørge for å få meg en neseoperasjon” eller “jeg har for småe pupper, jeg ønsker meg silikon”. sånne tanker har jeg i hodet mitt hele tiden. jeg er kun 14 år, og jeg har hatt dårlig selvtillit så lenge jeg husker. at folk baktaler meg i tillegg også, trykker den ned. jeg føler meg aldri bra nok. føler meg ikke tynn nok. føler meg stor, feit og stygg. når folk sier : “monica, du er jo perfekt”, “du er nydelig”, “herremin du er søt”, så sier jeg som ofte “takk”. jeg orker ikke å si “nei”, og starte diskusjoner, if you know what I mean?
det at jeg er halvt asiater, trekker langt ned på meg. de jentene på min skole som er 1-2 år eldre enn meg (nå mener jeg ikke alle), ser på meg som en fjortis. syns det er helt forferdelig å høre at de baktaler meg og at jeg er skolens største fjortis. kansje jeg sminker meg mye ja, men de vet ikke grunnet bak det. jeg har så utrolig dårlig selvtillit og syns jeg er stygg, derfor bruker jeg så mye sminke! det er mange dager der på kvelden der jeg griner. jeg har prøvd å ta selvmord, jeg har kastet opp maten min i håp for å bli tynnere. folk oppfatter meg som en glad og positivt jente, men de ser ikke hva som er på innsiden. skaden folk har gjort. jeg ble mobbet i 1 år bare, men ja. mobbing er mobbing, og det er forferdelig. jeg hater å se på pene folk, jeg føler meg bare mye dårligere enn dem. for å være helt ærlig, jeg hater å gå og bade. se pene jenter løpe i perfekte kropper, langt hår og er nydelige. se på meg, stor feit og stygg. ble mye i dette innlegget, men folk skjønner ikke hvor mye skade folk kan gjøre på en person. jeg har også hatt noe greier hjemme, vanskelig hjemme. noe som setter hardt preg. det er ikke gøy å bli kalt for “feit” gjennom oppveksten min. som 7 åring skal du ikke høre fra moren din at du må slanke deg? dette er bare litt av hva dårlig selvtilliten min. ingen skjønner meg. ingen vet hvordan jeg har det. og det verste, jeg har ALDRI fortalt dette til noen. ikke en gang til mine nærmeste.
jeg har sugd over 10 gutter og er 15 år. fml
eg e livredd hele tida, og når eg skal sove om kvelden tørr eg ikke å lukke øynene. når eg skal sove tenke eg på alt mulig rart! omså eg ser en prinsessefilm kan eg gjøre det om til nåkka skummelt og ekkelt. her om dagen lå eg få rommet mitt med vinduet åpent å skulle til å sove og da hadde både mamma og pappa lagt seg åpna plutselig døra seg og så hørte eg en pose. da begynte eg å hylskrike og fikk ikke sove før i firetida om natta 🙁 det har eg slitt med sia eg gikk i fjerde klasse og no begynne eg i åttende klasse .. :'(