Onsdag, og fremover betyr det NY VIDEO! Her kommer vårt andre forsøk på «whisper challenge», som var like morsomt som jeg husket (vi lagde første versjon i 2016). Jeg har forresten prøvd meg på å vlogge alene, og den ble klippet ferdig i dag! Så da kommer det litt videoer fra bare meg også, etterhvert. Om det er noe dere ønsker å se, for eksempel sminke, hår, klær, snakk om et spesielt tema, eller bare følge meg rundt en dag.. Si ifra! Jeg er åpen for det aller meste og er kjempegira!
I morgen tidlig må jeg til Bergen for å delta på TV2 sin høstlansering. Det blir hyggelig, men det betyr at jeg må legge meg tidlig å være klar 07:00 i morgen. Jeg skulle skikkelig ønske jeg var et morgenmenneske, men det er jeg ikke.. Ønsk meg lykke til!
En av mine nærmeste venninner fyller år i dag, altså Anne-Sofie, og i den anledning har jeg bladd igjennom en haug av gamle bilder av oss. Stikkord: jeg var besatt av å være brun, øyenbryn var tydeligvis ikke like viktig, extensions kunne gjerne se ut som dreads og vi hadde det fantastisk gøy. Hun har alltid vært, og kommer alltid til å være en trygghet i mitt liv. Et solid punkt som alltid finnes der og som heller ikke blir preget av ting som ikke betyr noe.
På mange måter var dette de verste årene i livet mitt, men det vet jeg kun basert på dagbøker og minner som aller mest virker som en fjern drøm eller film, for det er liksom sperret ute av hodet.. Noen ganger kan jeg høre på en låt, eller lukte en spesiell lukt å få panikk fordi alt kommer tilbake, den velkjente følelsen av et uendelig mørke. Men som regel husker jeg kun alt det fine og det overfladiske, det setter jeg pris på og ikke minst er det nødvendig for å kunne gå videre.
Hvordan er det for dere når dere tenker tilbake på barndommen? Er det nostalgisk og fint, eller er det mørkt og vondt? Det kommer selvfølgelig an på hva man har opplevd og jeg har vært relativt heldig, men det vonde virker mer fjernt. Det er vel sånn mennesker fungerer.
Jeg har akkurat plassert rumpa i sengen (hvor jeg alltid ligger når jeg jobber) og får bare pustet ut et par sekunder før jeg er på farten igjen. I kveld venter høstfest med bokforlaget mitt, etterfulgt av middag med to kompiser. Venner rekker jeg knapt lengre og det er ingenting som føles verre enn når det blir tatt personlig på andre enden for jeg har virkelig ikke overskudd til drama akkurat nå. Men, dans kommer først, så jobb etterfulgt av det sosiale, og slik må det bare være en periode. Selv om jeg så klart stiller opp om noen trenger meg, men jeg kan ikke prioritere lunsjer og filmkvelder flere ganger i uken liksom.. Heldigvis er de fleste forståelsesfulle og heier meg frem, jeg gjør så klart det samme tilbake. Tidligere i dag har jeg rukket å trene i 3 timer, to møter, filming og solarium (riktignok bare 10 minutter på sistenevnte) og en liten catch-up med Kasper, han har jo også et liv som jeg er delaktig i med jobb, skole etc.
Tidligere i dag filmet jeg som sagt, og da jeg passerte Lush kom en hyggelig ansatt springende ut og ga meg en stor pakke full av digge produkter. Det gjorde meg skikkelig glad.
Og enda en liten avsporing, men samtidig ikke.. Jeg setter veldig pris på å få høre fra dere i kommentarfeltet nå og da. Jeg er aktiv der, og svarer på de fleste kommentarene, men nå er det ganske dødt som så klart er umotiverende. Håper dere forstår! Det er jo så kjipt når bloggere med mange færre lesere har fem ganger så mange kommentarer, men om det er noe jeg kan gjøre for å få det opp så si gjerne ifra. Jeg fikk høre fra en rådgiver at det er fordi jeg blogger for mye, men om jeg blogger mindre blir jo det også feil (pluss at jeg vil jo gjerne dele). Så kom gjerne med tilbakemeldinger. Det er litt leit når man føler det blir belønnet å gjøre en sløv jobb (for da blir leserne provoserte) eller å provosere på andre vis.. Uansett, tilbakemeldinger takker jeg for.
Da jeg gikk ute i dag ble jeg full av en gledesrus. Alt i livet føles så.. harmonisk. Kanskje det er været, kanskje det er endorfinene etter trening eller kanskje jeg har en opptur uten like. Det er ikke noe som mangler, selv om ikke alt er perfekt. Her og nå er ting fint, og for meg som ofte kjenner på nedturer tar jeg vare på disse øyeblikkene, spesielt øyeblikk med en indre ro hvor ikke pulsen er høy og paniske tanker kjemper om å få plass i en allerede hektisk hverdag. Det var en lang periode hvor følelsene var et salig kaos og jeg ble kastet imellom den ene tanken etter den andre, og ante ikke hva jeg ville. Slå meg til ro? Flytte til et annet land? Få barn? Leve livet? Bli sugarbaby? Dere skjønner tegninga. Hundre millioner tanker og de alle handlet egentlig om det samme.. En flukt. Ting var ikke bra nok. Noe måtte endre seg. Noe skulle bli bedre. Den dagen jeg tar en såpass stor avgjørelse som å få en familie eller flytte bort eller hva det nå måtte være, så skal det være et genuint ønske fordi ting allerede er bra. Det skal være et pluss. Hvem vet om det er til neste år eller om tre år. Men det kommer, og dere skal få være med på reisen.
Jeg tror det er normalt for noen i 20-årene å kjenne på følelser som er helt motsetninger av hverandre. Håper jeg.
Topp: HER. Bildene er elendige, men jeg liker faktisk det. Just like old times.
Jeg unnet meg en stor sjokoladeplate og nå skal jeg se på film med min kjære. Og spise vegansk taco som han overassket meg med! Altså, hurra. Kveldens film er «midnight in paris» som har god score på IMDB. Funfact: jeg og kjæresten min så ikke på film, tv eller serier de første 6 månedene av forholdet. Vi bare snakket og koste. Anbefales.
Omg, nå kan jeg virkelig kjenne i alle fiber av kroppen at denne gale karusellen har startet. På ordentlig. Jeg svinger mellom glede, adrenalin, nerver, kvalme og enda mer glede og nerver om hverandre. Dette kommer til å bli så HARDT. I dag hadde vi en skikkelig anstrengende trening, jeg hadde en dårlig følelse og ba Benjamin om å være streng med meg. Det tok han til seg, og i dag var det ingen nåde og selv om jeg hatet det i øyeblikket, er jeg SÅ takknemlig for det etterpå. Jeg vil bare øve, øve, øve og øve slik at alt sitter som et skudd den 1. september. Nå sitter jeg hjemme og skal spise dagens tredje lunsj / middag og massere beina mine. Danseskoene dreper meg, og jeg trener i de “enkle” skoene og ikke de med høyet hæl. Enda.
Vil dere vite hva som er vår første dans? JIVE! Jeg tror det er den raskeste dansen av alle. Snakk om uflaks på første runde hvor jeg hadde ønsket meg noe saaaakte.. Men det er bare å holde tunga rett i munnen. I can do this. Jeg har verdens beste partner og verdens fineste heiagjeng på det private, mer kan jeg ikke be om.
Ny videoblogg! Vi prøver å sikte oss inn mot onsdag og søndag som faste dager, og i morgen filmer jeg for første gang alene som jeg gleder meg til å vise dere. Denne her var faktisk sykt morsom å spille inn, selv om jeg har hatt noia over ting jeg har sagt, haha.. Jeg tenker meg jo ikke om når vi filmer og så plutselig har man det på opptak og foreviget slik at hele verden kan se. Vel vel! Håper dere liker.
For å subscribe på youtubekanalen vår, trykk HER 🖤
Jeg har hørt fra flere at dette kom til å være den siste sommerdagen i Oslo, så jeg prøver å nyte i hagen hjemme hos Joakim! Jeg føler meg så fresh med spraytan også, jeg går til Spraytanhuset en gang i blandt og ellers gjør jeg det hjemme med Jetset Sun. Den er billig og bra! Jeg er veldig opptatt av å være brun og tar solarium på toppen av det hele, haha. Og betakaroten. Det blir aldri nok!
Det har virkelig vært alt for varmt i sommer og jeg kjenner at jeg gleder meg til vinteren. Det er ikke langt igjen, når Skal Vi Danse er over så står vi midt i kulda! Jeg håper så klart at jeg kommer til finalen men tør nesten ikke håpe på det (alt kommer jo an på dere! Jeg skal i alle fall trene så hardt jeg kan slik at dansetrinnene sitter men dere må hjelpe oss), herregud jeg har alltid så lange parentes at jeg glemmer hva jeg faktisk skriver – jo, alle parene kommer tilbake og danser i finalen så vi kommer til å være med i minst tre episoder, for i første episode ryker ingen ut. Det er deilig!
Det var skikkelig hyggelig å logge inn her å lese flere interessante, gode og velformulerte tilbakemeldinger fra dere. Takk! Skal sette meg ned å svare på dem i dag. Dette er vært min siste dag uten trening på jeg aner ikke hvor lenge, så den tok jeg vare på. Jeg sov lenge, spiste god frokost servert av min kjæreste og nå ligger jeg bare å slapper av i sengen. Jeg skal snart gjøre meg klar for å dra til Joakim, vi har videoblogg-dag og det vil være flere klipp på kanalen allerede i kveld. Gøy!
Tenk det, nå er det kun 13 dager igjen til premieren av Skal Vi Danse.. Vi har fått både dans og låt for første sending, så vi kjører på med hardtrening før denne karusellen skyter fart på ordentlig. Da skal jeg danse live fremover hele det norske folket. Jeg, med verdens dårligste balanse og som aldri har danset pardans før. Altså, HJELP. Enkelte netter våkner jeg i panikk og får lyst til å slå meg selv i hodet fordi det er så langt utenfor min comfort zone. MEN gøy!
Jeg håper dere har hatt en fin helg? Jeg har danset, jobbet og da vi kom hjem i går var planen å ha det litt “romantisk” men vi begge sovnet foran en skrekkfilm som det viste seg at vi allerede hadde sett, haha. Romantisk.
Jeg har tenkt litt, og har lyst til å dele noe ganske fint med dere 🖤
Med jobb finnes det ingen grenser på hva jeg kan klare eller få til, men på privaten kan jeg ofte si «NÅ skal jeg bli skikkelig sunn og trent» eller «jeg er skikkelig opptatt av å ta vare på meg selv» eller «jeg liker ikke å drikke alkohol» og med en gang jeg har sagt det, så dabber det av og jeg ligger på sofaen med null energi og forbanner meg selv for at jeg har sagt noe som helst. Jeg forteller det jo til dere også, skriker høyt ut om at nå skal jeg bli veganer, trene hver dag, tøye, gjøre yoga, drikke smoothie og alt mulig men så går liksom luften ut av meg, og jeg står på samme sted som alltid.
MEN! Nå er det noe vesentlig som har forandret seg, kanskje fordi jeg har holdt det for meg selv og endringene fikk skje for min egen del, ikke for å vise verden hva jeg kan. Mange sier at jeg stråler om dagen, og det er ikke fordi jeg har fjernet fillers i leppene som spiller størst rolle, men fordi jeg spiser sunt, tar vare på kroppen min, trener hver dag og ikke har lyst til å være full av drittmat. Jeg kan virkelig kjenne en helt annen energi på innsiden og den vises så klart for andre også. Huden har blitt finere, jeg har masse energi, er kreativ og bobler over av livslyst. Det er så leit at jeg, som har gått til psykolog av og på i mange år blir rådet til å ta medisiner istedenfor å kanskje spise rett og ta vare på meg selv? Jeg sier ikke at det er en løsning på alt, langt ifra, men at vi ALDRI har snakket om kosthold og mosjon hos psykologen og istedenfor blir sittende å snakke om hvilke angst-dempende jeg trenger, som da gir meg bivirkninger, som gjør at jeg må ta enda flere medisiner.. Og sånn holder man på. Alle har sin unike historie og jeg har både respekt og forståelse for at enkelte trenger medisiner, men i mitt tilfelle har det kun ført til negative ting.
Jeg kan stolt meddele at jeg for første gang i HELE mitt liv har en balansert og sunn livsstil og at kroppen min, sinnet mitt og hele meg er på rett spor. Skal Vi Danse spiller inn her fordi det gir meg et spark i baken på treningen, men resten av ansvaret er opp til meg. Nå håper jeg bare ikke alt endret seg fordi jeg har sagt det høyt, haha..
Det er så nerd å si, men det aller viktigste er faktisk å ta tid å lytte til magefølelsen sin. Min magefølelse har sagt til meg i lang tid at jeg for eksempel ikke har godt av å drikke alkohol så ofte som jeg har gjort (et par ganger i uken) men jeg har liksom ikke lyttet til den. Jeg har heller ikke lyttet til at min kropp ikke har godt av å spise meieriprodukter, fordi jeg har vært så «avhengig» av ost. Listen kan fortsette i evigheter, og jeg har helt ærlig vært ganske styrt av egoet mitt. Jeg tror det å lytte til kroppen har spilt en liten rolle i de fleste avgjørelser jeg har tatt i det siste, underbevisst. Og det merker dere også, føler jeg! Jeg er mer «jordet» eller hva faen man skal si.
Jeg kunne snakket i flere timer fordi jeg blir så gira! Takk for at dere er her med meg og at dere faktisk ser meg for den jeg er. Det betyr så mye!
Disse ordene trodde jeg aldri skulle komme ut av min munn, haha.. Men nå er jeg så lei av puppene mine, og vurderer å ta ut silikonen.
Puppene mine er virkelig helt perfekte i utseende, form, størrelse.. Alt av det estetiske er bra. Men de er så harde! Altså virkelig stein harde, det er ikke noe godt å ta på dem og det er så jævlig ubehagelig å ligge på magen for eksempel. Om man tar på puppene mine uten klær kjennes det ut som å ta på noen som har på seg tre bh-er med masse innlegg i. Altså, veldig hardt. Det er faktisk litt flaut. Føler meg som mammaen til Regina George i Mean Girls.
De har vært harde helt siden jeg tok silikon så det har ikke skjedd over natten, det har bare ikke plaget meg før nå som jeg er litt eldre. I starten var det eneste som spilte noen rolle at de var store liksom, nå er ikke det like viktig for meg. Men jeg er skikkelig redd for å fjerne dem fordi jeg aner ikke hvordan det vil se ut. Jeg har hørt med legen som mener ett alternativ hadde vært å bytte ut implantatene med noen som er mykere, han har lovet meg at dette finnes og er helt standard prosedyre nå, men jeg vet ikke om jeg tror på at det er mulig? Det blir vel sikkert hardt uansett? Jeg orker ikke å gå igjennom smertene med å ta ut silikonen og så inn igjen, om jeg skal ende opp slik som jeg er nå. Men potensielt sett hadde det jo vært verre å fjerne silikon, angre meg, og så måtte operere enda en gang.. det er ikke bare-bare å bli lagt i narkose.
Jeg skal dra på konsultasjon så snart jeg får tid å sjekke ut hva mulighetene mine er. Har noen av dere fjernet silikon? Hvordan så puppene ut etterpå? Jeg er redd mine skal se ut som to punkterte dekk, haha. Men jeg vet at jeg må gjøre noe, enten skal jeg fjerne dem eller forhåpentligvis finnes det noen implantater som er mer «naturlige» i konsistens og gjerne i utseendet også! Jeg har runde proteser nå fordi jeg ville det skulle se mest mulig «porno» ut da jeg var 18 år og tok denne avgjørelsen, det er muligens derfor de er så harde også. Haha jeg må le litt.. Jeg tenker uansett å operere i starten av 2019, så jeg har litt tid til å finne en god løsning.
Som sagt setter jeg enormt stor pris på alle tips og råd!
