Harstad. Byen jeg bor i og alltid har bodd i. Harstad / hasjtad / htwon.. Kjært barn har mange navn. Jeg personlig har få negative forbindelser med selve byen Harstad. Til tross for hva mange kanskje kan mene, synes jeg byen er fin, man har greit med tilbud på ting å gjøre i forhold til innbyggertall og skolen jeg går på trives jeg også med. Men er det noe jeg er så forbanna lei av så er det folkene i byen. Jeg er så utrolig, utrolig lei. Jeg tuller ikke når jeg sier at her tror man at man lever på verdens navle, alt som skjer utenfor er faen ikke spennende, og “herregud jeg er så lei rykter jeg skal flytte fra Harstad” er en settning jeg hører ofte. Helt rett lille venn, rykter finnes KUN i Harstad. 

Nei , her er du kul om du skriver på twitter at du hater mobbing for å sekundet etter skrive stygt om kunden som nettopp kom inn på jobben din. Du skyter inn og ut hvor mye du hater baksnakking for og sekundet etter like en kommentar som er frekt rettet mot noen på facebook. Du har på deg converse, canada goosejakke og sleik kominbert med nudi-jeans og snakker dritt om alle andre som er så “mainstream” mens du kaster ut noen ferske fraser du hørte på gårsdagens paradise hotel eller torsdag kveld fra nydalen. Toppen av ironi. 

I love you ♥

Og her bor jeg, jeg med blondt hår, brun hud og sterke meninger som er den ENESTE på min alder som stikker ut på en eller annen måte i medianorge fra Harstad. For ja, slik er det – hvilken annen ungdom fra Harstad har dere hørt om? Hvilken annen ungdom fra Harstad har min posisjon? INGEN. Ikke en jævla person.  Og jeg sier ikke at ingen her har oppnådd noe! Fordi mange her gjør det veldig bra i mye forskjellig. Men ikke som en offentlig person slik som jeg har blitt. . Aner dere hvor forbanna sliten man blir av å alltid være en målskive, å være den eneste i byen det er “greit” å være slem mot fordi man er en offentlig person? For ingen andre her tør jo. Alle andre her synes det er teit å skrive meningene sine på blogg mens de selv åpner hjertet på twitter og facebook. Men er det greit å stikke seg ut slik at flere kan se det? Er det greit å faktisk være snill mot meg å gi meg en sjangse uten å kjenne meg? Ikke faen. 

Jeg sier ikke at jeg ikke er glad eller at jeg ikke er takknemlig. Men gud det er vanskelig å skille seg ut i en liten by.

Hei mine kjære blogglesere! Jeg kom akkurat hjem fra skolen og ligger nå i sengen mens jeg hører på litt ny musikk fra David Guetta, føles så sykt at jeg faktisk har møtt han! Måtte se på bildet nå, for jeg kan ikke tro det.. I kveld får jeg besøk av jentene mine ettersom mamma og pappa drar på hytta! Fest hos meg, alle får komme! Føles fantastisk med helg, selv om jeg bare skal slappe av. Så og si alle venninne mine har blitt 18 år nå, så de kan dra på byen. . Litt kjedelig å være født i desember, men det går bra – min tur kommer også en gang!

Forresten så skal jeg lage videoblogg nå som lovet, takk for mange forslag forresten! Men hva skal jeg lage – ukens svar på spørsmål eller sminkevideo? Svar fort, må spille inn før jentene kommer ♥

Først vil jeg bare si tusen takk for alle fine tilbakemeldinger etter saken i dagbladet om mobbing! Det betyr utrolig mye for meg, håper dere vet det.

Jeg tar en kort bloggpause ut dagen. Er tilbake igjen i morgen, så don’t worry!  Det er ingen alvorlig grunn eller noe sånt, behøver bare å ta “fri” idag og rense tankene litt. Håper dere forstår og viser respekt angående dette. Skal gjøre det godt for dere, lover! Skal videoblogge i morgen, har nettopp fikset movie maker så da kan jeg lage bra videoblogg som er redigert, istedenfor det samme gamle kjedelige. Noen ønsker? Jeg er åpen for alle forslag nå!

Love you ♥ 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Noen bilder fra dagen min

Om dere lurer på hvorfor jeg har håret oppsatt hele tiden (neppe noen som lurer på det, hvem prøver jeg å lure haha..) så er det fordi Amanda har håret mitt, uansett hvor teit det høres ut. Extensionene mine, altså! 

Slapper av i senga med en sjokolade og leser dagens underholdning – kommentarene deres  Veldig mye smart mange av dere kommer med, men noen ganger vil jeg bare rive meg i løshåret med tanke på noen utsagn som kommer. Er dere seriøse..? Det er ganske rart å få påpekt alle “feilene” man har, jeg ante for eksempel ikke at jeg hadde for liten hake, bolekinn, stor panne og stygge lepper før dere påpekte det. Takk, gjør hverdagen enklere ♥

Synes forresten ikke jeg har stygge lepper eller noe av det andre. Viktig å ikke la andre påvirke deg! Nå skal jeg se film, good night. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Blogger jeg om Justin Bieber så er det garanter at jeg får stygge kommentarer. Det er de eneste gangene jeg kan være 100% sikker på at det skaper mye diskusjon, og jeg lurer på hvorfor? Hvorfor skaper det så mye følelser?

La meg bare si noe. Jeg ventet tre timer utenfor hotellet til Justin Bieber for å få et lite glimt av han når han var i Oslo. Når jeg endelig så han ble jeg så glad at jeg svevde på en sky i flere timer etter, og når han neste dag holdt konsert på operataket var jeg der i 13 timer for å se han i en halvtime på scenen. Når jeg fikk vite at han kom tilbake til oslo satt jeg oppe hele natten for å bestille biletter slik at jeg var sikret meg en i diamond circle. Jeg har kjøpt flere av cdene hans, parfymer, klær med navnet på og filmen never say never. Jeg har respekt for han, han er flink til det han driver med og han er en pen gutt. Men det er en forskjell på å være slik som meg, og å være sinnsyk. Det er sterke ord, men det er hva det er.

Skjønner dere ikke, kjære super-beliebers, at det ikke er Justin alle “hater” når de skriver stygt? Det er dere de vil provosere, fordi dere reagerer så sterkt. Justin Bieber fikk i år en pris om at han var et moteikon (?) og det stusset jeg litt på, fordi han er flink men han er ikke verdens best kledde gutt. Man trenger ikke være ekspert for å se det. Det var jeg så dum at jeg skrev på twitter og da fikk jeg drapstrussler. Okei, jeg synes ikke han er verdens best kledde, da bør jeg dø. Slik fungerer det i hodene til de som tydeligvis forguder Justin. Er det ikke okei med forskjellige meinger? 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Bilde jeg tok av han i Oslo

Det er kjempebra at dere har en dere ser opp til, en som kan hjelpe dere ut av tunge stunder og en som inspirerer dere med tekstene deres. Slik er det for meg med Miley Cyrus, hun har med sine sangtekster hjulpet meg ut av depresjon og kjærlighetssorg så mange ganger. Men betyr det at alle som mener noe annet ikke fortjener en mening?! Nei! Betyr det at jeg går rundt i byen med mikrofon og plakater mens jeg tilber henne som en gud? NEI! Betyr det at alle som synes en annen kvinnelig kjendis er pen har dårlig smak og at ingen kan måle seg med Miley? NEI! Jeg kan ikke legge ut bilde av en gutt jeg synes er kjekk uten at mange skriver ” ikke kjekkere enn Justin”. Neivel, så du synes det – hvem nevnte Justin her?

Justin Bieber er en flink artist. Han er en snill gutt. Men han har ikke reddet verden. Med tanke på den makten han har, så gjør han fint LITE når det kommer til samfunn. Tenk hvor mye han kunne bidratt med tanke på global oppvarming, fattigdom eller dyremisshandling? Han besøker kreftsyke småbarn på sykehus. Fint, men ikke nok. Og han har ikke hatt en så “hard” oppvekst som dere sier. Ja, de hadde lite penger og han ble oppdratt alene av moren. Jeg kjenner mange som har hatt det likt og VERRE uten at de har en glorie over seg. Han er ikke en gud. Så vær så snill, gjør meg en tjeneste når jeg skal på konserten 17. April – ikke drep meg fordi jeg liker andre artister også.

Bilde jeg tok på konserten. 

Slik reagerte jeg, Stine og Fanny etter vi hadde sett han. Det er en forskjell fra dette og å kutte navnet hans inn på armen. 

Hei alle sammen, håper dere har hatt en super onsdag så langt! Må bare beklage at oppdateringen kommer litt sent, jeg følte virkelig jeg trengte avslappning etter skolen i dag. Forståelig nok, det er hardt og være tilbake i gamle rutiner.

Det var en ganske tøff skoledag for meg, jeg fikk beskjed i går om at jeg hadde kommet i en ny klasse, så plutselig var jeg tilbake i min gamle igjen, og etter det hadde jeg ingen klasse overhodet! Kan dere tenke dere stresset, ingen steder og gå, ingen timeplan. . Heldigvis ble det ryddet opp i ganske snart og jeg kom i klasse med Amanda slik som håpet, woho! Det føles godt, vi motiverer hverandre masse til et nytt år  Etter skolen var det bare å løpe inn døren hjemme, dra av seg buksa og hoppe ned i sengen med et nytt blad og litt kinder maxi. Har begynt å få costume i posten, er så utrolig gøy å ha et blad å vente på hver måned, haha! Små gleder i hverdagen ♥

Går dere på skole, såfall hvilken klasse? Var det godt å starte igjen, eller er ferie best? 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Noen som er sjalu på all kinder maxien? Gråt nesten litt gledestårer når jeg fant den på rommet, hadde helt glemt bort at jeg hadde den. 

Tatoveringen ser helt fin ut i dag, til dere som lurte! Pappa spurte om den var ekte ettersom den ikke er noe rød. Men den er 100% ekte, haha! 

Kom akkurat hjem fra kino og er for øyeblikket med hele jentegjengen, vi skal ha overnatting siden vi starter på skolen i morgen!    På snakk om skolen, fikk vite i dag at jeg har kommet i en ny klasse! Ble utrolig glad når jeg fikk den beskjeden, det var ikke noe galt med klassekameratene jeg hadde før, men jeg falt litt utenfor og kom ikke inn i noen gjeng. Jeg har vennegjeng på skolen men den er utenfor klassen, noe som gjorde at jeg ofte følte meg utilpass og alene i timene. Den nye klassen jeg har kommet i går blandt annet Amanda i, hun er en av mine bestevenninner så jeg har troen på at dette blir heeelt supert ♥

Forresten, så fikk jeg høre fra en 60 år gammel dame at det ser ut som om jeg er 14 år!? Virkelig!? Skal man ta det som et kompliment eller..? I følge henne skal jeg det, men jeg vet ikke helt jeg haha. . Så om dere fikk gjette, hvor gammel tror dere jeg hadde vært? 

HAHAHAHA Lisa, så tyyyypisk henne!! Verdens besteeee. 

Jeg fikk time til tatovering! Ble ingen av de jeg hadde lagt ut, ville bare lure dere litt! Ville ha noe unikt som ingen andre jeg har sett før har, så derfor tatoverte jeg ” be the change” på hånden. Er veldig fornøyd! Det tok 10 minutter og jeg personlig synes ikke det er noe vondt, men det skal nevnes at jeg har veldig høy smerteterskel og synes ikke det er ubehagelig engang.  Og glad er jeg for det!  Satt på facebook på mobilen mens jeg ble tatovert og slappet helt av.

Grunnen til at jeg tatoverte “be the change” er fordi jeg ofte får høre ” det hjelper ikke om kun du er vegetarianer, det hjelper ikke om kun du er mot pels, ikke kjøper dyretestet sminke, bla bla” men JO, man må være forandringen man vil se hos verden! Denne tatoveringen er ikke for dyrevern, men mer at man må stå for sine meninger og aldri gi opp håpet om at ting kan endre seg ♥ Også om man føler at livet er kjipt så kan man kun gjøre en ting – forandre det selv! BE THE CHANGE! 

Hva synes dere? Noen av dere som har tatovering?

Anne-Sofie tok også i dag, “turn your wounds into wisdom” 

Nå skal vi dra på kino for å se total recall! 

Vil helst ikke gi noen dato for når jeg laget dette innlegget, slik at ingen føler seg støtet. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg vet det kanskje kan virke som om jeg er en liten dramaqueen som gråter for alt, men sannheten er en helt annen. Jeg gråter så og si aldri. Aldri av fysisk smerte, aldri om noen er frekk, aldri om jeg krangler med noen. . Derfor er det så utrolig sterkt for meg når jeg først gråter. Jeg blogger jo litt om kjærlighet, men generelt med gutter bryr jeg meg egentlig ikke så mye. Jeg føler aldri en trang til å sende melding, jeg pleier aldri å tenke på hva gutter jeg er interessert i gjør, hva de synes om meg, om de er trofast og alle andre tanker som gjerne kommer med forelskelse. Helt til nå.

Det er så rart når man utrolig sterkt og intenst føler at man elsker en person, at man kan hoppe forann en buss for den personen, det finnes jo kun den personen. Når man husker alle ordenene den personen har sagt, husker måten personen går på, snakker på, måten personen styrker hånden igjennom håret, måten personen ser på deg. . Alt. Når man aldri har klart å se en framtid med en person, før nå. Det sitter fast i hodet, man får det ikke bort. Og den personen? Den personen vet nøyaktig at du føler det slik, og gir inntrykk for at han også føler det slik. Men åpenbart er det ikke slik, og ordene som kommer ut er manipulerende løgner som på løpende bånd kommer og holder fast håpet du hadde, for å så slippe taket. Og med en gang personen ikke lenger er i hodet ditt er han tilbake igjen bare for å forsikre seg om at han enda har deg i sin hule hånd. Så snart jeg aksepterer at du ikke er her lengre – så er du tilbake. 

Jeg skulle virkelig ønske en person kunne elske nok for to. Jeg skulle ønske det var nok at jeg gjør alt. Men jeg tror ikke det finnes en mer frustrerende følelse enn at jeg nå sitter og tørker tårer for en person som mest sansynlig ikke har meg i bakhodet engang, fordi jeg er en av veldig mange alternativer. Det føles ydmykende at jeg skriver disse ordene, jeg føler meg veldig liten. Jeg spør meg selv om dette er kjærlighet, om hvordan du kunne missbruke ordene “elsker deg”. Er man utro om man elsker noen? Er det normalt? Er man frekk, slem og uinteressert? Kun interessert når jeg ikke vil? Fordi om dette er kjærlighet, så vil jeg helst ikke føle det så mye mer. Det er frustrerende å se på mobilen hvert sekund fordi du lovde å sende meg en melding, det er frustrerende å stirre på at du er pålogget i chat, det er frustrerende at alt har en forbindelse til deg. Ser jeg en sky, en bil, en båt, en genser, en blomst – alt får meg til å tenke på deg. 8 måneder har jeg tenkt slik nå, aner du hvor slitsomt det er. Du er alltid over alt, men aldri her. 

Jeg håper jeg klarer å legge fra meg mobilen, eller at du plukker opp din.  Jeg håper jeg klarer å slette bildet av oss jeg ser på nesten hver dag. Hver dag i 8 mnd, hvor håpet ikke har forsvunnet. Hvordan kan jeg miste noe som aldri var mitt?’

I morgen skal Anne-Sofie ta tatovering, og hun gruer seg naturligvis litt. Jeg har tatt tatovering før og vet det ikke er noe vondt, og selv har jeg tenkt på å ta tatovering nummer 2 veldig lenge nå! Og i morgen blir endelig dagen! Jeg ble så entusiastisk når jeg hørte bestevenninna skulle ta, at i morgen tidlig løper jeg til tatoveringsbutikken og hører om de har en ledig time til meg – noe jeg håper og tror de har! 

Det er viktig for alle at man tenker lenge over før man tar tatovering, jeg angrer overhode ikke på min og når jeg tok den var det akkurat som jeg fikk ut en klump i magen som hadde vært der veldig lenge. . Det var en utrolig befriende følelse for meg som på det pungtet var ganske lei meg, og siden da føler jeg at jeg har tenkt på tatoveringen min når ting har vært vanskelig, for å minne meg selv på hvorfor jeg tok den. For dere som ikke vet det så har jeg ” a smooth sea never made a skilled sailor”, det betyr at man må gå igjennom problemer for å bli sterk.

Når jeg nettopp hadde tatt den:

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

En av disse skal jeg ta. Kan dere gjette hvilken, og hvordan var favoritten?