Dette er den første lørdagen på lenge hvor jeg ikke har våknet opp med sommerfugler i magen. Nå som jeg ikke lengre er med på Skal Vi Danse føles hele greia som en fjern drøm. En morsom, intens og lærerik drøm 💃  Jeg har ikke en like sterk “tilknytning” til det som jeg hadde trodd nå i ettertid, jeg så for meg at det skulle føles som om livet mitt hadde blitt tatt ifra meg. Nå er det litt som om jeg aldri har vært med – når den bobla først sprekker så sprekker den hardt. Hvem heier dere på? Jeg har mitt favorittpar, men jeg tør faktisk ikke å si hvem det er av hensyn til alle sammen, det føles uretferdig. Alle er dritflinke men det viktigste for meg er utvikling 👌 

Over til noe annet. Vi har jo nemlig et hus som venter på oss, og om to uker (!) flytter vi inn 😱  Jeg har faktisk ikke gått helt inn i det mentalt for da blir det for mye å tenke på. Interiørarkitekten min drar det største lasset. Jeg har sagt fra start “du vet hva jeg liker, ikke spør meg om noe med mindre det er høyst nødvendig” og det har hun holdt. Jeg blir gal av alle valgene, og får heller bestemme det enkleste som tapeter: 

Annonsørinnhold

Nå er den virale Dubai-sjokoladen endelig på lager igjen (blir fort utsolgt)

Dette er tapeten vi skal ha i Walk In. Jeg ville jo først ha rosa, men ombestemte meg i siste liten. Akkurat denne er veldig “glam” og henger på Ritz i London! Tanken er at alle rom skal ha særpreg og være gjennomført til fingerspissene, ingen rom er “random”. Og alt skal være litt for mye glam. ✨ 

Den lyseste rosa er tapeten vi skal ha på gjestebadet. Kasper sa “OK det var ikke så ekstremt som jeg hadde sett for meg”, og jeg kunne bare føle hvor lettet han ble, hehe. 💁🏼 

Jeg gleder meg sånn til å flytte og mest fordi jeg tror motivasjonen min vil løftes en del. Nå bor jeg i en stygg, liten leilighet som jeg ikke trives i, det er alltid rotete, jeg får ikke funnet ro.. Og her er det vanskelig å være kreativ og ikke minst helt klin umulig å ta fine bilder. Så flyttingen kunne ikke kommet fort nok! Selv om det blir kaos de første dagene (og ukene) er jeg vandt med at det skjer mye på kort tid og både jeg og Kasper kan håndtere det. Eller. Nå lyver jeg. Kasper er flink til å håndtere det. Jeg kan klare mye kaos på jobb men i hverdagen blir det verre, men kjæresten er flink til å se det store bildet og ikke minst puste med magen. Han er liksom rolig uansett hva. Derfor blir jeg også rolig med tanke på flyttingen.

Nå skal jeg i middag og bursdag! Hurra for sosialliv som begynner å stable seg opp igjen. Jeg har vært så lei meg de siste dagene fordi jeg fant ut at noen jeg har respekt for totalt har kastet meg under bussen og snakket så mye dritt, og da glemmer man de fine man faktisk har. Så, la oss feire det i kveld! 💋 💕