I dag så jeg filmen om Utøya. Igjen. Det er kanskje litt spesielt at jeg ønsker å se en såpass vond film to ganger, men jeg ville “vise den” til Marte og Anne-Sofie. I tillegg er filmen veldig god, og jeg sier meg ikke enig i anmeldelsene som har trillet terningkast tre og fire. For meg er den om så terningkast seks. Jeg har som dere vet lest boken “en av oss” flere ganger, og har sett alle dokumentarene som eksisterer om 22. juli – jeg hadde en periode rett etter terroren hvor jeg dykket dypt inn i emnet, og så gjorde jeg det på nytt etter å ha sett filmen for første gang. Det, 11.september og andre verdenskrig har jeg satt meg veldig inn i. Det er noe med det mest grusomme i mennesker som vekker en interesse hos meg. Jeg ble ekstremt berørt av terroren da den traff Norge, og på sett og vis har det kanskje vært en måte å jobbe seg igjennom det på.
Kinosalen var helt stille da filmen var over, slik var det forrige gang også. Filmen gjør noe med deg, drar deg så nærme inn på opplevelsen som en utenforstående kan være, og man sitter igjen med en vond følelse i magen. Det var vanskelig å gjøre stort annet enn å gå hjem da filmen var over, det passer seg ikke å gå ut å ta en øl liksom. Jeg er uansett alene hjemme, samboeren er i nord-norge og jeg skal prøve å rydde litt, slappe av og legge meg tidlig. I morgen har jeg photoshoot nesten hele dagen, og så må jeg hjem for å ferdigstille et kommersielt oppdrag.
