– Når folk har kallenavn på ting. Kallenavn på mennesker og dyr går fint så lenge det er innenfor rimelighetens grenser, det kan til en viss grad være hyggelig å ha kallenavn på noen man er glad i.. Men ting? La oss si at jeg kalte leiligheten for palasset eller bilen min for klumpen – konsekvent, hele tiden. Nektet å si noe annet. “Nei skal bare ut å ta klumpen på en liten kjøretur jeg”. SPYR.
– Folk som legger ut bilde av seg selv der de poserer og er veldig fashion, for å så skrive noe sånt som “her tenker jeg på pizza” som caption. Hvorfor? Du tenkte garantert ikke på pizza, du tenkte på å se hot ut.
– Folk som åpenbart er veldig opptatte av hvordan de ser ut, fysikken sin og trener hver dag, men skeier ut.. en gang i blant. Og da skal det filmes og dokumenteres, en hver liten minimal bit av den maten skal legges ut på insta story der man sitter og poserer samtidig som man spiser en ørliten bit pizza og smiler inn i kamera. Jeg synes det er mye kulere å spise sunt å være stolt av det, istedenfor å bevise ovenfor folk og verden at man er snill fordi man spiser dritt noen ganger og bare er “menneskelig”.
– Likestillingsdebatten og den totale avsporingen. Dont get me wrong for det er i utgangspunktet positivt og jeg anser meg selv som en forkjemper for kvinners rettigheter. Men, jeg leste en artikkel om “free the nipple” i sta hvor det seriøst sto skrevet “i verdens mest likestilte land hender det enda at jeg blir klådd på når jeg er på byen”. Ok….? Er det seriøst bare jeg som ikke blir nevneverdig krenka eller lei meg om noen klår på meg når man er fulle og danser? Ja, det kan være irriterende og upassende, jeg ser helst at det ikke skjer siden jeg har kjæreste og ikke er interessert, MEN! Det har INGENTING med likestilling å gjøre, slik jeg ser det. Det finnes både kjipe jenter og gutter, jeg har ikke telling på hvor mange jenter jeg har sett kaste seg over gutter på fest å være totalt upassende og irriterende. Meg selv inkludert da jeg vokste opp og begynte å lære meg sosiale koder på fylla! Herregud så mange jeg sikkert har klint med som ikke ønska å bli klina med. Det provoserer meg vel bare at man skal grine over at noen har prøvd seg og ikke helt forstår hva som er sjarmerende og ikke. Det gir meg “himle-med-øynene-faktor” over hele greia når det er SÅ MANGE som fortjener hjelp og å få deres historie hørt. Før noen sier “du aner ikke hva du snakker om” så jo, det gjør jeg. Jeg har opplevd seksuelt misbruk og vet hvordan det føles å være maktesløs og liten i en forferdelig situasjon. Et klaps på rumpa når man danser er ikke det.
– Kim Richards i Real Housewives of Beverly Hills. Måten hun er på, måten hun diskuterer på, hvor slem hun er mot søsteren sin.. Ja, jeg er veldig inne i den serien nå. Irriterer meg over Brandi. Nå ser jeg på sesong 5 og reunion der er det mest provoserende jeg har sett på lenge, utelukkende på grunn av de to.
– Når folk lager akustiske versjoner av rap-låter og synger veldig dramatisk og rolig. Hvorfor lage en “trist” versjon av Post Malone hvor en jente med bred rekkevidde i stemmen synger for full hals.. PLAGSOMT.
PJUH.