Jeg kan nesten ikke tro det, men plutselig ble det oktober og jeg er innlagt på sykehus for å få operert kjeven. Nå skal jeg ikke lengre ha overbitt! Det har vært en lang prosess og jeg har enda en lang bit å gå, men jeg er et stort steg nærmere å være ferdig. Jeg opererer ikke før i morgen men sjekket inn på sykehuset tidligere i dag, det er egentlig litt deilig å bare sitte her i sengen, og samtidig vite at folk er rundt meg om jeg trenger dem.
Enn så lenge har det ikke skjedd så mye. Jeg har fått sett en en animasjon som viser hvordan ansiktet mitt kommer til å se ut etter operasjon, og det blir så fint! Selv om operasjonen er medisinsk kommer den også til å påvirke ansiktet mitt sett i profil, jeg har ikke hatt noen forventinger til det men oj – det blir jo faktisk veldig fint i tillegg, om animasjonen viser sannheten.
Da jeg kom hit måtte jeg sitte å vente på rommet mitt i tre timer, noe jeg så klart ble litt “irritert” over først ettersom jeg er nervøs nok fra før av. Men, på venterommet ble jeg kjent med en fantastisk gammel dame, som dessverre ble lam fra hoftene og ned sist uke. Det hun elsket mest av alt var å gå turer på fjellet, og nå er hun innlagt her med et liv som totalt har forandret seg.. Det satt virkelig ting i perspektiv, og selv om jeg hater å “bruke” andres sorger for å føle meg bedre selv, kan man lære av å virkelig forstå hvor heldig man er. Nå som jeg er i en periode hvor jeg føler meg litt ensom og alene var det en enormt viktig og fin samtale for meg å ha, med hun gamle damen. Hun sa hun satt pris på å snakke med meg også, det blir jeg glad for.
Operasjonen min er klokken 07:30 i morgen og tar cirka to timer. Etter det får jeg morfin og kommer sikkert til å være slått ut et par timer.. Jeg er så spent på hvordan smertene kommer til å bli. Jeg har også fått beskjed om at jeg vil miste litt av nervene i hakepartiet over en periode, wææh. Skummelt, men også litt gøy samtidig, mest fordi jeg ikke aner hva som venter. Jeg skal fortelle dere underveis, sett at dere vil høre da 🙂
