// i samarbeid med REMA 1000, annonse
TIL ALLE SOM SA DET IKKE HJALP Å SI IFRA, OG AT ENKLE FORBRUKERE IKKE KAN GJØRE NOE – SMAK PÅ DENNE!!! ♥ ♥ (bokstavelig talt, hehe)
I videoen snakker jeg litt generelt om palmeolje. Dere kan lese mer HER.
Jeg kommer med enda et innlegg som informerer mer om saken i morgen, da tar jeg dere også med på handletur. Enn så lenge, lots of love!
Da jeg vokste opp kjente jeg ingen som ikke var etnisk norske. Jeg møtte aldri noen innvandrerbarn, religion var noe man kun lærte om på skolen og ikke en reell greie, og da jeg satt i venterommet på frisørsalongen leste jeg alltid barneboken “lille negergutt”, om en mørkhudet gutt som lekte med elefanter i Afrika, om jeg husker rett. En koselig bok, som ikke var rassistisk ment i det hele tatt, det var vel bare sånn man snakket på den tiden. Uansett, så var det min eneste “kobling” til folk som hadde annen hudfarge enn meg.
Jeg er fra Harstad. Da jeg vokste opp der var det ikke asylmottak så vidt jeg var klar over, jeg dro på ferie til Spania og Gran Canaria med familien hver sommer og det var den virkeligheten jeg hadde, og jeg trengte vel strengt tatt ikke bry meg om så mye mer enn meg selv og mine problemer.
Jeg begynte på videregående etterhvert, og vi hadde kanskje sammenlagt 10 stk på skolen som ikke var etnisk norske. På den tiden trodde jeg Brugata i Oslo var ghettoen, at østkanten var farlig, at alle som var religiøse og tilknyttet Islam var skumle. At innvandrere som kom hit fikk levert penger rett i hånda, og tok fra oss som jobbet. Hadde noen spurt meg da om jeg var rasist, så hadde jeg svart nei. For det var jeg jo ikke. Men om noen hadde spurt meg om hva jeg mente om innvandring til Norge, så hadde jeg sagt at det gjerne kunne blitt litt strengere. Det viktigste var jo tross alt vi som bodde her fra før av. For det var lett for meg å mene det, der jeg satt i Harstad uten en eneste innvandrervenn, med tanker om at Oslo hadde ghetto og at jeg kom til å bli snik-islamisert så fort jeg gikk på Jernbanetorget.
Da jeg var 19 dro jeg til Senegal for å jobbe med barn og unge som var utsatt for Malaria. Det var en helt annen verden som både var trist, jævlig, fin og givende, men da jeg dro derfra glemte jeg det bort. Det var enda “der borte”, og livet mitt skjedde jo tross alt enda her – i Norge. Jeg fikk vite at, om jeg kom tilbake til Senegal et par år etter, ville mange av barna jeg møtte der den gang være døde i dag. Jeg fortsatte å donere penger, tenke på dem nå og da. Men livet mitt fortsatte likevel som før.
Men, så flyttet jeg til Oslo. Til østkanten. Det som tidligere hadde vært skummelt, farlig og fremmed. Dit flyttet jeg. Faktisk flyttet jeg rett ved siden av voksenopplæringen hvor alle på asylmottaket må gå på skole for å lære seg norsk, og her bor jeg enda.
Det var da jeg innså at alt jeg hadde hørt ikke stemte likevel. Østkanten var ikke en ghetto. Plutselig var jeg med på “mitt dansecrew” hvor en av guttene i crewet var tilknyttet Islam, og vi kunne ha diskusjoner om reiligion basert på meningene våre – og ikke dømmende utifra hudfarge eller hvor man kommer fra. Jeg må bare si, jeg synes religion generelt er helt fjernt for min egen del, men om det gir folk noe positivt så vær så god. Det er ikke opp til meg å dømme. Jeg small-talker med mennesker som har helt annen bakgrunn enn meg hver eneste dag i køen på KIWI, de som kjører taxiene jeg tar, legen min på Volvat, alle. Plutselig var “de” over alt, og plutselig var det ikke “de” og “meg”, lengre, det var naboene mine, vennene mine, plutselig en bestevenninne, en nær kompis, bekjente. Mennesker jeg er glad i, som betyr enormt mye for meg, og for landet vårt. For kulturen vår. Å flykte fra krig og helvete er ikke å få penger “rett i hånda”. Jeg ser hvordan så mange av “dem” prøver, hver eneste dag. Hvordan de prøver å være en del av vårt samfunn, går på voksenopplæring, øver på å snakke norsk med meg.. Det er fint. Men trist at så mange som ikke har peiling, forteller meg noe annet.
Jeg sier ikke at jeg vet alt. Jeg bare sier det jeg ser hver eneste dag, og det er mennesker. Medmennesker, som deg og meg. Vi alle føler oss helt like, tror jeg. Vi vil hverandre det beste, i bunn og grunn, selv om det ikke virker slik i kommentarfelt på internett. Jeg ELSKER mennesker og jeg vil vi skal være snille mot hverandre, og vi kommer ingen vei med å være så sinte på hverandre.
Nå skal jeg begynne å jobbe som frivillig for kirkens bymisjon, og hovedområdet mitt blir barn fra asylmottak. Det gleder jeg meg SÅ mye til! Og ikke minst til å dele opplevelsen med dere.
Ja, det finnes innvandrere som snylter på NAV og tar penger de ikke har rett på. Men det gjør nordmenn også. Ja, det finnes innvandrere som voldtar, stjeler og utøver vold. Men, det gjør nordmenn også. Om NOEN burde bry seg om hvor skattepengene går, så er det vel meg! Jeg betaler 50% skatt og over 1 million kroner i skatt per år, men om det går til mennesker som sliter med traumer og kommer hit fordi de trenger det – så værsågod, det gjør meg godt. Jeg har kanskje ikke en “ekte jobb”, men jeg betaler skatt og det er tydeligvis kriteriet for å få uttale seg – i følge enkelte diskusjonstråder på facebook. Holdningen der er “våre liv betyr mer enn deres”, og det er bare tull. Vi betyr like mye.
Med jevne mellomrom får jeg sterke hatmeldinger sendt til meg, gjerne fra eldre mennesker, som mener jeg er en sviker for landet vårt og burde vært hengt fordi jeg synes vi burde være snille mot flyktninger. Jeg får høre at jeg er ung, dum og mangler livserfaring. De har kanskje rett, kanskje jeg mangler livserfaring. Kanskje jeg er naiv, kanskje jeg er dum. Men da får jeg snakke utifra den lille livserfaringen jeg har, og dette er hva jeg har lært. Selv om jeg er ung og dum, så vet jeg nok – og det er, vi alle fortjener en sjanse.
I går kveld ble mobilen min tom for batteri, men jeg skulle se på film så jeg lot den bare være avslått uten å sette i laderen. Etter en times tid kjente jeg noe GLOVARMT mot beinet mitt, og jeg skvatt til og fikk nesten vondt. Hva viste det seg å være? Jo, MOBILEN MIN! Noe så sykt, den var jo til og med avslått. Den var så varm at den kunne begynt å brenne hvert sekund, tenk om den hadde eksplodert? Det er faktisk ikke første gang dette skjer med mobilen min, et par ganger tidligere har jeg måtte legge den på “avkjøling” et kaldt sted, men da har den vært på og hatt mange programmer oppe. Nå tør jeg ikke ha den i sengen sammen med meg lengre, i alle fall ikke om natten.. Plutselig eksploderer den ved siden av meg, liksom.
Er dette normalt? Jeg har hørt det skje med Samsung osv, men iPhone!? Haha, min kjæææære iPhone som ikke kan gjøre noe feil.. Kanskje det er på tide å skaffe ny? Eller kanskje noen av dere har tips?
Dere vet hvordan ungdommer alltid sier “this is a dead end town” i amerikanske filmer, og så hater de livet sitt og vil flytte til Los Angeles? Jeg vil flytte til en sånn “dead end town” der ingenting skjer, hvor det ikke bor noen, midt i ingenmannsland i USA. Der vil jeg sitte å gjøre ingenting, kanskje jobbe som stripper eller servitør og bare se hva som skjer. Mange tenker kanskje “men du kommer fra Harstad, der skjer det ingenting, hvorfor ble du ikke bare der om det er kjedsomhet du søker”. Det er ikke kjedsomhet jeg vil ha, det er håp om noe større som aldri kommer til rette, det vil jeg ha. Der i de dødsforlatte byene. De har drømmer og tanker om noe større, at man er ment for noe mer, i de som bor i forlatte byer i USA lever det en gnist som også blir til sorg og desperasjon for at man ikke bor i Hollywood Hills, men på landet. Tror jeg, jeg har jo ikke vært der. Det er sorg i de menneskene – slik jeg har sett på film – som tiltaler meg. Jeg leste en artikkel om jenter som jobbet som strippere i Alaska, de fikk ikke gå ut av hotellrommene sine annet enn da de var på jobb, og så jobbet de hver julaften og da tjente de ekstra mye. Helt jævlig, men også nydelig. Er det teit at jeg blir fascinert av slike historier? At jeg drømmer om slike ting? Anti-feministisk av meg? Neh, jeg bryr meg ikke egentlig, jeg vet jo hvem jeg selv er og hvilke verdier jeg har. Verdiene mine er groupie-love, yoga og pendelen min.
(annonselenker) Kjole HER // Smykke HER // Leppestift HER
Jeg kommer til å våkne opp i morgen og tenke at jeg er teit som drømmer om ting jeg aldri kommer til å gjøre, og at jeg hadde kjedet meg ihjel etter to uker i en såkalt “dead end town”. Jeg hadde kanskje skrevet en fin bok eller et par brukbare dikt, men thats it. Fine og brukbare om man liker simpel litteratur og galgenhumor og det gjør de færreste, dessverre. I morgen vil jeg kanskje slå meg til ro, få barn. Når jeg ikke får sove pleier jeg å fantasere om at jeg har et barn som ligger der ved siden av meg. Et barn som elsker meg og er helt avhengig av meg, som jeg passer på. Et barn som irriterer meg og som gir meg all glede i verden. Som jeg kan kysse i panna og lukte på og klype i kinnet, og så føler jeg meg mindre alene. Og så sovner jeg . Og man kan ikke få familie for å føle seg mindre alene – og at jeg har skjønt det, er i det minste bra. Jeg tror det er mange som får barn fordi de ikke vet hva annet de skal finne på. Jeg ville nok flyttet til Alaska først, fordi det høres spennende og rart ut, om jeg først skulle funnet på noe av kjedsomhet mener jeg. Barn får bli fordi jeg vil, og ikke noe jeg finner på spontant – som situasjonen jeg er i nå, den er ganske spontan og jeg hater den.
Livet mitt står stille.
Jeg kom akkurat hjem etter en treningsøkt på Elixia – Charlotte tekstet meg og lurte på om jeg ville trene rumpe, og det takker man ikke nei til! Det var godt å få ut litt sinne med trening istedenfor å klikke over tastaturet som jeg har hatt lyst til. Trening har blitt noe jeg virkelig liker å gjøre, og i dag var det kjempekoselig sammen med Charlotte. Og effektivt! Hun er så flink til å trene og viser meg mange gode øvelser, om jeg er alene surrer jeg mye rundt (ofte er jeg med personlig trener, og aner ikke hva jeg sjal gjøre uten). Og vi snakket ikke noe om personlige ting underveis, noe som er en fin ting, da vet man at vi har kjørt på slik som vi skulle og ikke surret oss bort i alt annet tull 😀
Nå skal jeg hoppe inn i dusjen.. Og kanskje ta en powernap, haha.
Jeg kom akkurat inn etter en liten formiddag i parken rett ved siden av der jeg bor. Det ble is, sjokolademelk og kos, men jeg holdte ikke ut så lenge før jeg måtte hjem igjen. Jeg er altså enda rimelig ute for telling etter å ha trekt visdomstannen og klarer ikke stort annet enn å ligge i sengen, selv om jeg ønsker å være ute, nyte påskeværet og kose meg som alle andre bekjente. Og så fikk jeg høre om terrorangrepet i Stockholm.. Eller, vet man i det hele tatt om det var terror enda? Heldigvis er alle mine nære og kjære i god behold, men det hjelper jo ikke for alle som faktisk har blitt rammet. Huff.. Hva skal man si? Annet enn, tiden vi har her på jorden er så kort og den eneste garantien vi har er døden. Burde ikke det være god nok grunn til å elske og være snille mot hverandre? Tenk litt på det.
Selv om det ikke passer inn her, må jeg bare si det likevel. Harry Styles sin nye låt er helt fantastisk. Har dere hørt den? Den ligger på spotify, og heter Sign of the Times. Jeg elsker at han gikk i den retningen, det var totalt uventet. Jeg måtte sende den til pappa liksom haha, da vet man det er en bra låt.
Det gikk kjapt og greit med foredrag i Lillehammer, og nå er jeg på vei mot hovedstaden igjen. Det var fint å se både eldre og yngre i publikum! I dag ble foredraget litt vel personlig og man kom under huden på meg som person, ting jeg ikke engang klarer å snakke med venner om blir plutselig så lett og lekent å ta på en scene. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje fordi man går inn i karakter? Fint var det uansett, og nå sitter jeg på toget og irriterer meg over en viss blogg jeg nettopp leste. Jeg skal ikke nevne navn, men jeg ble ganske så provsert. Hvorfor virker det som om enkelte ikke har respekt for leserne sine i det hele tatt? Som om de ser ned på de som leser bloggen? Glemmer av at følgerne er de som hjelper deg å leve livet du har? Altså.. En ting må dere vite, respekten jeg har for dere er enorm. Jeg håper dere aldri føler jeg skryter, eller slenger ting i ansiktet deres, eller er nedlatende. Det vil jeg holde meg for god for, fordi jeg er et bra menneske.
Bilde fra i dag, knipset av @eplekakefrida
Anyways, nå skal jeg se litt på Twin Peaks frem til jeg er i hovedstaden igjen. Har dere sett den serien? Den er fra 1990, men visstnok veldig bra (og rar). Jeg har ikke begynt enda, men skal gi dere oppdatering om jeg liker den eller ei. Traileren ser i alle fall slik ut, så kan man tolke selv. Jeg liker det litt sånn der. 🙂
Hei bloggen!! Jeg håper dere har det fint til tross for det triste og gråe været. Jeg opererte ut en visdomstann i går kveld, så jeg har vondt nå = jeg er sint, haha. Jeg fikk den sterkeste beroligende medisinen de hadde fordi jeg – av en eller annen grunn – plutselig ble livredd og nektet å trekke noe som helst, haha. Jeg har vært “normalt” redd tannlegen før, litt sånn av og på, men i går klikket det helt. Medisinen funket da, og jeg lo meg hele veien hjem, snakket med meg selv og spyttet blod over halve Oslo. Det verste var at jeg følte meg sexy, sånn “her kommer jeg og er blodig, hva ser du på? Jo, MEG selvfølgelig fordi jeg er en hot bad ass”. Sånn fungerte altså de sterke beroligende på meg.
Jeg fikk Dajana til å sminke meg i morges, jeg var for dårlig og trengte å bli “passet på” med litt glam. Takk babe, hvem skulle trodd jeg var i smertehelvete her?? ♥ ♥ ♥ Nå er jeg på toget til Lillehammer, jeg skal holde et slaaaags foredrag her.. Stedet er litteraturhuset fra klokken 19-20! Kom de som ønsker 🙂
For å slå ihjel tiden på toget prøver jeg å lære meg med moviemaker. Det hadde jo vært fint å kunne lage videoblogger på egenhånd også, og ikke være avhengig av å måtte få hjelp hele tiden. Så vanskelig er det ikke, så jeg får sikkert til med det helt enkleste. Men for å være ærlig, akkurat nå forstår jeg INGENTING, hehe.
“Hæ, tar HUN buss? Det er ganske taper egentlig”.
I dag hadde jeg ikke headset med meg på bussen, og kunne derfor ikke høre på musikk. Jeg hater det, fordi jeg blir “baksnakket” på bussen hver eneste dag, av folk som sitter rett bak, eller på siden av meg, for de tror jeg er en slags alien som ikke eksiterer på ekte, selv om jeg er rett ved siden av. Fordi jeg er “kjendis”. Jeg fikk også høre “kjendiser kan ikke ta buss, tihi” bak meg, og nei OM DU MÅ VITE DET, så synes til og med oss KJENDISER det kan være fint å tenke på miljøet eller egen økonomi, selv om man er rike og kule og flotte og alt det der. Faen for en drittdag det ble, hver eneste buss jeg satt på skjedde det noe ubehagelig. Et par ganger om dagen, det aksepterer jeg fint. Men nå var det fra ende til annen og uten headset på øret.. Jeg er inneforstått med å ikke kunne ta buss på natten eller når folk har drukket for da blir jeg trakassert, jeg forstår jeg ikke kan gå ute alene om kvelden og jeg er ikke naiv. Men la meg nå få ta bussen. Kom å si hei og snakk til meg, om det er noe – det er hyggelig. Men jeg er ikke døv, og får med meg ting.
Kanskje jeg bare er sint fordi jeg har fått regulering på nedre tannrad også. Det gjør så vondt!! Klør skikkelig. Jeg er så lei.. Og nå skal jeg snart dra å operere ut en visdomstann. Fett. Gruer meg veldig, skal ikke ha narkose eller noe, for det koster jo en liten formue. Men ja..
Sånn ser det ut nede nå. Jeg har normal regulering oppe også, men den er gjennomsiktig. Så til alle de som bare “åh det du har er jo bare en stang!”, nei, det jeg har er akkurat sånn her, bare blanke klosser på øvre.
Hater alt, men elsker denne toppen. Fra eBay. Fant ikke direkte link, kanskje utsolgt, uansett – om jeg er smart nok til å finne kule ting der, klarer nok dere også.
Det går mye i yoghurt om dagen, og da er det fint å ha funnet en favoritt. Denne synes jeg er best! Anbefales til alle, selv de uten regulering. Jeg kjøper den på røtter, en butikk på st.hanshaugen i oslo. Økologisk!
Nå har jeg levd uten møbler så lenge at jeg har blitt komfortabel ved å sitte på gulvet hele tiden uten å få besøk noen sinne, haha. Ikke bra – og enda er det 8 uker igjen. Jeg kan ikke forstå at jeg var så idiot å kvitte meg med møblene før jeg var i nærheten av å få nye, men jeg falt halvveis ned en rulletrapp da jeg var 4 år, så hva kan man egentlig forvente av meg :// Det kommer til å bli fint til slutt, da! Og her om dagen fikk jeg nye, kjempefine lamper som lyser opp stuen min. Interiøret i leiligheten kommer etterhvert til å bli ganske “rent og pent”, men med en del grønne planter og personlige bilder for å sprite opp. Jeg gleder meg! Jeg har bodd i en schtøgg leilighet alt for lenge nå.
Love! Og ja, jeg mangler en lyspære. Her ser det kanskje ut som jeg har møbler likevel, men det bordet bak er faktisk det eneste. Og hvor mye gøy kan jeg ha med et bord? Kanskje en del, om jeg tenker meg om.
Mitt kontor enn så lenge. 🙂 Meg selv på hettegenseren, for hvem ellers?
Ellers har jeg vært på møte med WWF i dag. Egentlig bare for å snakke, jeg er interessert i å gjøre mer frivillig arbeid fremover og vil “put myself out there” for organisasjonene jeg likevel støtter. Vi får se hva som skjer. 🙂 Nå blir det black mirror + vegetarlasagne!
