Du var ikke så ulik meg, du.

Iallfall ikke om man skal dømme utifra utseendet.

Langt blondt hår hadde du. Ditt var naturlig, i motsetning til mitt. Jakken din var beige, slik som min. Vi hadde til og med samme veske med oss. Forskjellen var vel at jeg hadde telefonen i lomma, og du stirret ned i skjermen din.

Så synd for deg at du ikke så opp. Du løftet ikke blikket en eneste gang, du la ikke merke til hvem som satt ved siden av deg. Jeg dultet til og med nært deg da jeg satt meg ned, du tok for mye plass og jeg holdte på å ramle av setet. Du flyttet deg inn. Kroppen din var vendt på skrå mot vinduet, blikket ditt var festet ned.

På mobilen din.

Jeg ble nysgjerrig, jeg. Hva ser du på som er så viktig? Hva tar opp all oppmerksomheten din? Ikke bare var det en nydelig himmel ute. Det var også et søtt barn som lekte med moren sin på setet tvers over oss. Det var en mann som sang i setet på skrå. 

Hva ser du på? 

Du så på bloggen min, du. Du leste et innlegg. 

Og der satt jeg, rett ved siden av deg.

Tenk om du bare hadde løftet blikket. Tenk alt man går glipp av ved å se ned. Bloggen min er kul, men ikke så jævla bra at virkeligheten ikke bør prioriteres. For jeg satt jo tross alt rett ved siden av deg. Vi kunne heller hatt en samtale, jeg og du. 

Se opp, folkens. Neste gang kan det være din store kjærlighet, Justin Bieber, statsministeren, Sophie Elise, en fin himmel, en søt katt, en morsom fugl eller hva det nå måtte være.

Man husker sjeldent noe man har sett på mobilen uansett. 

photo: Ida Helen Gøytil 

Ting skjer. 

Jeg vet ikke engang hva en blåmandag er, per definisjon. Men en kompis skrev “du har nok en skikkelig blåmandag”, og jeg føler det er rett. Bare at alt var ikke blått, det var mer.. grått. Nøytralt og apatisk. Øynene sperret jeg opp klokken 06:00 i morges, hodet banket i takt med hjerterytmen – det er forresten helt jævlig når det skjer – og det var en svær og ubehagelig klump i magen som ikke ga slipp. For mye gøy, for lite tid, for mange tanker, for mye styr.

Heldigvis har jeg en venn som er morgenfugl. Anette Marie. Heldigvis stiller hun opp, så hun kom kjørende. Det som skulle bli en liten peptalk i bilen ble til en 5 timers kjøretur rundt omkring, gamle låter i bilen, og til slutt en tatovering. Vi passerte tilfeldigvis et studio som heter Oslo Bodyart, og bestemte oss på sekundet. Vi skulle ha tatovering. Og jeg visste hva den skulle si, “ting skjer”. Jeg sier det hele tiden, og det er jo så sant – ting skjer. Tenk litt på det, du!

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Det er Anette sin egen håndskrift som nå pryder meg. Vi var ikke forberedte, så hun måtte skrive. Jeg har stygg skrift, synes jeg. Hun synes den er fin. Men det ble likevel hennes skrift, mine ord. Vi hadde ikke gjort noe research på studioet i forkant, men det gikk greit og mannen som tatoverte oss var rask, proff og flink. Anbefales! 

I morges var alt dritt. Nå har allerede ting skjedd, og jeg er glad. 

Så uansett hva som skjer, husk på at ting skjer og ting ordner seg. I morgen har 1000 nye ting skjedd, og om en uke – hvem vet?

Det er lenge siden nå. Selv om det er flere år siden, så husker jeg det så utrolig godt. Jeg tror aldri man helt slipper minnene av den følelsen. Selv om det blir fjernt, som en bakrus som slipper taket, som en hodepine som er dempet av ibux. Men den er der. Følelsen ligger gjemt, den kan komme å ta deg på ditt svakeste øyeblikk.

“Jeg kan gjøre hva som helst. Jeg kan slette instagrammen min, jeg kan slette facebooken min, jeg trenger aldri å gå ut, jeg trenger ikke å ha venner, så lenge jeg får være med deg”. Som om det ville ha hjulpet uansett. Du vet at ordene du sier ikke betyr noe. Du kunne ha ofret så mye mer, i teorien. Kanskje du sier “jeg kan flytte ut i en hytte i skogen, jeg bryr meg ikke, så lenge jeg får være med deg”. Du mener det der og da, men egentlig så mener du det ikke. Og det er ikke instagram eller facebook eller en hytte i skogen som er problemet. Det er meg. 

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Jeg ser hvordan du skal si ordene. Jeg ser hvordan det er hardt for deg også. “Sophie, jeg gidder ikke mer” sier du. Jeg har sagt alt jeg kan si. Ikke engang om jeg mister meg selv, ikke engang om jeg gir opp alt for deg, du vil ikke da heller. Jeg vil holde deg nede med makt, tvinge deg til å være sammen med deg, og når du prøver å gå hyler jeg og ber deg på mine knær om å ikke forlate meg. Jeg prøver å holde deg igjen, men du er større, du er sterkere. Og hva forventet jeg skulle skje? At du kom til å bli fysisk holdt igjen, og så kom du magisk til å elske meg igjen? Jeg vet ikke.

Du gidder ikke mer.

Det høres så lite viktig ut. Jeg er lite viktig.

Jeg klarte ikke å holde deg igjen. Du gikk. Jeg ville ha deg, du ville ikke ha meg. Livet fortsatte. Tilsynelatende fortsatte det vel, iallfall. Jeg husker så godt tomheten etterpå. 

Det er flere år siden nå, og det er ingen romantiske følelser igjen der. Men er det en ting jeg faen aldri glemmer, så er det smerten av å si ting som at man kan gjøre alt – alt betyr ingenting, når det er du som er problemet.

annonselenke

Kjole her. 

Shopping

Black Week: Sjekk de råeste tilbudene som gjelder nå!

Valentines day, og ikke en dritt skjer. Så hva gjør man da? Drar til sin venn som er makeupartist og venninne som er frisør og blir fin da vel! Så nå får jeg sitte i sofaen og se fin ut for meg selv, hehe 🙂 Det er Stephan Øien som har lagt sminken, og Mia Solheim som har fikset håret. Takk for at dere alltid stiller opp!

Nå sitter jeg i sofaen og er klar for.. alt og ingenting? Sånn er livet om dagen..  

Dette er den første morgenen på en lang stund hvor jeg våkner opp i en helt tom leilighet. Ariel er hos en venninne og Charlie er også på overnatting (jeg skrev Chariel først, haha! Blandet de to..). Så ja, her sitter jeg. Og det er valentines day, jeg var noen få sekunder unna å bli nesten litt deppa men så innså jeg at hva faen, hva skal man være trist for, det er jo en vanlig søndag og jeg er jo egentlig glad for å være ensom. 

Så tips om du føler for å være trist idag: Ikke vær det. Det er faktisk ikke noe poeng. Gjør noe som gjør deg glad, for meg er det dokumentarer om universet og godteri. Så, det skal jeg gjøre idag! Heeeeeeeeeeeeele dagen.

Annonsørinnhold

Black Friday: Her er årets villeste tilbud!

Jeg ser ut som jeg burde se ut etter to dager med alkohol, altså helt forferdelig, men jeg skal freshe meg opp om litt og ta noen bilder som er mer spennende enn det her 🙂 

annonselenke

I kveld skal jeg endelig ut å danse med jentene mine igjen! Vi skal først se Lemaitre live på sentrum scene, og så drar vi hvor enn kvelden fører oss. Jeg har hatt en ganske bra uke så langt, og håper den fortsetter slik. Det er liksom bare.. en fin periode, eller hva man skal si. Og så elsker jeg kjolen jeg har på meg ikveld! Dere finner den her.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

I dag har jeg vært på en photoshoot fra 07:45 til nå nettopp. Snakker vi sliten? Jeg gjorde et intervju for litt siden, så idag tok vi en hel haug av bilder med en drøss forskjellige looks som skal komme ut sammen med portrettintervjuet. Selv om jeg er helt utslitt nå så var det veldig verdt det, bildene ser fantastiske ut og jeg gleder meg til å vise dere også! Er litt over 14 dager til det kommer ut. 

Kanskje litt dumt av meg, men nå vil jeg rett og slett ha resten av kvelden FRI. Det er fredag, jeg har stått på hele dagen, og jeg har lyst til å.. forsvinne igjennom et hull og bare bli der, haha. Men det skal jeg ikke, på med kjole og fram med vinflaska! Jeg sendte nettopp melding til en venninne, “du får 500 kr om du drar på polet for meg, og kommer hit med flaska, jeg orker ikke gå”. Hun gjør det. For et liv.. 

Vi snakkes i morgen, lots of love.

annonselenker 

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Jakke her / kjole fra Ganni / Sko her / veske louis vuitton 

Photo: Håkon Jørgensen

Sniktitt på dagens antrekk 

DEN HER! Den kommer lett til å bli min favorittjakke i vår. Jeg elsker den, den er så sykt fin. Ser bra ut, og er behagelig. Det kommer flere bilder senere, jeg har nemlig tatt bilder med en fotograf som jeg har jobbet med før, Håkon Jørgensen heter han. Han tok bildene til begge låtene mine, og er utrolig dyktig – vi brukte 5 minutter på bildene, men jeg gleder meg til å vise dere 🙂 Disse over er tatt med mitt kamera, som ikke er like bra. Aja, dere får se! 

Jeg kom til kontoret NÅ. Jeg skal altså sitte her til langt utpå natt for å få gjort alt jeg skal gjøre med boken osv.. Helvete for et stress. Men det blir bra til slutt, håper jeg. 

Jeg har knapt vært nært et barn i hele mitt liv, og brått har jeg vært barnevakt tre ganger på en uke, haha. Kanskje jeg skal gjøre det til en ny business? Jeg har vært “mamma” for lille Kaya igjen, vi har kost oss hele formiddagen med mye lek på gulvet, kosing i sofaen, matlaging OG et ikke fullt så morsomt bleieskift.. Nå er jeg for meg selv igjen, og skal først ta noen bilder med en fotograf før jeg stikker på kontoret og er der til sent i kveld.

Jeg føler meg mer klar nå enn før for å få barn en eller annen dag, men det er så utrolig viktig at det skal være med rett person. Vi får se hva framtiden bringer, jeg stresser ikke med det – men nå vet jeg at jeg kan klare det! Jeg vil leve noen år først, jobbe masse og gjøre kule ting. Et barn er rundt deg 24 timer i døgnet, og ikke bare i de gode øyeblikkene.