I kveld skal jeg faktisk dra ut, jeg har blitt bedt på jentevorsj og gleder meg masse! Det er lenge siden jeg har vært ute på “ordentlig”, og alle her er så hyggelige så dette kan ikke bli annet enn vellykket ♥ Så idag har jeg spist grøt, slappet av og ladet opp til en forhåpentligvis vellykket kveld.
Noen bilder fra kvelden som jeg har brukt på å kjøre meg klar! Her er altså “hemmeligheten” bak krøllene mine – hårruller!
Nå tenkte jeg uansett å ta opp noe på bloggen som mange av dere har vært interessert i, nemlig pupper. For å være mer presis, silikon. Jeg har holdt munnen min litt lukket om dette teamet fordi 1. det er privat og 2. man bør finne ut av slikt selv! Altså tenke nøye igjennom det, høre med en kirurg og faktisk oppsøke informasjonen fra profesjonelle kilder. Jeg kan jo kun komme med min personlige erfaring, og det betyr ikke at opplevelsen blir lik for deg. Uansett. Jeg tok silikon på fornebuklinikken, jeg likte både stedet og kirurgen. Jeg betalte 40 000 kr for det. Jeg tok ikke så mye silikon, jeg vil helst ikke avsløre nøyaktig hvor mye til dere, fordi da får kanskje noen inn i hodet at de skal ta akkurat like mye – det er individuelt hva som passer til hver enkelt. Og ja, det er det vondeste jeg har opplevd i mitt liv. Man har narkose, men dagen etter, og forsåvidt dagene etter, var det helt grusomt og jeg gråt masse og klarte nesten ikke å sette meg opp av sengen – når jeg dro hjem til harstad måtte jeg sitte i rullestol fordi jeg hadde så store smerter. Så nei, jeg ville ikke ha gjort det igjen, men om jeg hadde vært klar over smertene før jeg gjorde operasjonen, så ville jeg nok ha tenkt at det var verdt det.Jeg angrer ikke, men jeg har mistet nervene enkelte steder i puppene og det er ganske ekkelt. Det, og vondt i ryggen, er de eneste “bivirkningene” jeg har fått.
Nok om det, i kveld har vi spist taco og sett Harry Potter og dødstalismanene, del 1. I morgen blir det del 2!
Genser fra nelly HER. Den er finstrikket, altså utrolig behagelig på!
I dag gjorde jeg noe jeg ikke tidligere har gjort, nemlig å søke på mitt eget navn i forumene på kvinneguiden.no. Det er en ganske kjent sak at i de forumene diskuterer kvinner litt av hvert, blandt annet bloggere. Jeg har alltid ment at jeg ikke behøver å lese dritt om meg selv, jeg har ikke lyst til å oppsøke det, og jeg mener de kan diskutere hvorvidt jeg ser ut som en and så mye de måtte ønske. Mitt liv går jo sin gang uansett! Men, i morges bestemte jeg meg altså for å søke på meg selv.
Etter å ha lest litt der følte jeg behov for å klare opp i en ting. Jeg har aldri oppfordret noen av mine lesere til plastisk kirurgi, som gang på gang blir skrevet i de forumene. Men nå skal jeg gjøre ett lite untak, for det er ett inngrep flere av dere kunne ha hatt behov for, som jeg selv ville ha utført om jeg var noen av dere.
Da skulle jeg ha operert to horn i pannen, slik at jeg kan få utrykk for den lille djevelen jeg har på innsiden. Om jeg følte jeg var en liten mobber som ville trykke ned andre, om jeg tenkte på hvem som gjør hva og hvorfor, og om jeg ikke klarte å glede meg på andre sine vegne. Da skulle jeg ha utrykt det på denne måten, slik at hele verden kunne se.
Så nå slipper bitterfittene på kvinneguiden å bekymre seg for de store, fine puppene mine eller den lille nesa, for jeg har store planer! Dere som kommenterer masse krenkende dritt, dere som mobber andre, dere som hater andre, ja dere burde kanskje vurdere å gjøre det samme. Dere trenger ikke silikon, restylane eller neseperasjon. Dere trenger to horn i pannen, slik at alle kan se hvilke ekle drittunger dere er (i en alder av rundt 40, som jeg tipper mange på kvinneguiden er).
Enkelte av dere lurer på hva det er “denne gangen” ettersom jeg aldri blir fornøyd med håret mitt (som egentlig er tull, jeg blir jo fornøyd!), og det er at jeg har fått orange tone i overhåret. Likte det veldig godt med en gang jeg hadde fått ombre, men nå har fargen sluppet taket så mye at jeg ikke ser så bra ut lengre. Derfor har jeg frisørtime hos Hendrix på onsdag når jeg er i oslo. På bildet unnder klarer dere kanskje å se litt bedre hva jeg mener med orangeskjær i håret?
Genser fra boy london HER . Wiz Khalifa sitt favorittmerke og greier, haha.
Uansett! Dette har vært en avslappende dag på Bømlo. Straks kommer fetteren min og henter meg, vi skal dra å spise i Stord, og jeg aner ikke mye om den plassen bortsett fra at. . vel, det heter Stord. Og at de jentene som prøvde å ta snikbilder av meg der før idag gjorde en dårlig jobb – jeg var der nemlig i formiddag for å handle ett par ting, og vel. . det var litt kleint. Spør heller om å få ta bilde for guds skyld, jeg legger jo merke til det, og det er bare pinlig for oss alle. Jeg mener ikke å høres frekk ut, men jeg tror bare det hadde vært mer trivelig for både meg og dere om man kunne ha slått av en prat istedenfor.
Jeg må bare anbefale dere boken jeg holder på med nå, forresten! Den heter “hushjelp søkes” og handler kort fortalt om Stephanie som ved et uhell blir ansatt som hushjelp hos en familie, egentlig er hun advokat og vet ikke stort om noe som helst husarbeid. Enten må jeg lese bøker som er veldig “chick-flick”, eller så må det være grusomme histrorier fra virkeligheten. Jeg er ikke så fan av 50 shades of grey og harry potter, for å si det sånn. . Kanskje det kommer etterhvert.
Kusinen min krøllet håret mitt, det er den beste “kuren” når man er misfornøyd med fargen (bortsett fra å farge det åpenbart, haha). Ble superfornøyd! Hva synes dere?
I dag har jeg vært ute og lekt “boksen går” med familien, jeg har spist kake, is og pizza, vi har spilt uno og alias, jeg har lest bok, jeg har tatt solarium og jeg har sett på serier på netflix. Det er livet mitt i fem dager framover. Det liker jeg, og det trenger jeg ♥
Til dere som lurer så er jeg på en plass som heter Bømlo, ikke så langt fra haugesund.. Så da vet dere litt hvor jeg er, rent geografisk. Jeg er hos kusinen min, hun er voksen og har to barn, mann og en liten hund. Der har dere en ganske enkel forklaring! Jeg har det veldig koselig iallfall. Nå skal vi krølle håret mitt med elektriske hårruller! Jeg viser dere resultatet senere.
Tusen millioner takk for all støtte det siste døgnet. Jeg har prøvd å slappe av og har derfor vært litt på latsiden med å svare dere på kommentarer, men nå skal jeg igang igjen! Dere er best ♥
Nå skal jeg vise dere noe helt sykt! Bare glem disneyland, dette er det lykkeligste stedet på jord, haha. Som sagt er jeg hos familie på vestlandet, og på gjesterommet hvor jeg sover er det ett solarium som jeg nå har satt opp over sengen! Så med en gang jeg våkner ruller jeg over i solsengen, tenk hvor herlig det er. Jeg har blitt brunere bare siden jeg kom hit, så det kan vel regnes som en sydenferie, dette her. Som jeg sa til Anne-Sofie, “jeg føler jeg lever i et parallelt univers”. Alt er mulig på vestlandet, haha.
Dette her er ekstremt vanskelig for meg å skrive til dere. Jeg har vondt i magen, og dere må overhode ikke tro dette er noe jeg tar lett på.
Som dere sikkert skjønner nå, er jeg Ikke på gardemoen, ikke på vei til Japan. Men på vestlandet hos familie. Jeg var fyskisk helt klar for å dra, det vil si, pakket koffert, passet var med og bilettene var i hånda. Men hodet mitt er ikke klar for å oppleve noe sånt alene. Det er en ærlig sak, og slik funker det. Om jeg hadde dratt nå, så ville det ha vært for å tilfredstille dere, fordi flere tydeligvis hadde veddet på at jeg ikke ble å dra. Jeg bestilte biletter, jeg pakket, jeg var klar. Men nei, jeg klarte ikke. Det er uansett mer enn 99,99% av dere kan si å ha gjort når det kommer til dyrevern, med mindre dere selv har tatt turen til en fiskelandsby i japan i en alder av 18 år, uten noen dere kjenner, så kan dere sette meg på plass. Men jeg kan ikke gå på akkord etter dere, når dere sier “jo du må gjøre det”, så kan ikke bare si “jaokei”. Fordi det er faktisk jeg som kommer til å sitte der så langt fra hjemme. Og ja, jeg ville sikkert ha vært glad i ettertid for at jeg dro. Jeg er klar over alt det der. Det er helt jævlig for meg, dette.
Jeg har selv flydd alene før, og dratt alene til blandt annet Barcelona, og det var null problem. Første gang jeg dro til utlandet uten mamma og pappa, var jeg 9 år gammel og dro på ferie til spania med annen familie jeg ikke var så veldig godt kjent med. . men. Dere må forstå at det jeg skulle gjøre i Japan er en helt annen situasjon, noe som i utgangspunktet ville være vanskelig, men som ble enda verre da min støtteperson der borte, pappa, ikke kunne være med meg likevel, og hjemme ar mamma og pappa veldig sånn “nei, ikke dra. Det er farlig å dra alene, og du kan vente til neste år”. Jeg måtte også lære meg å si “jeg trenger en advokat” og “jeg må ha en oversetter” på Japansk, i følge en mail jeg fikk tidligere fra en som var”japan-ekspert”. På toppen av alt dette måtte japanturen min bli forkortet med to hele dager, ettersom jeg har en kontrakt som sier at jeg må være i oslo neste uke, fra og med mandag. Det er jobben min, og noe jeg ikke kan bryte.
The Cove, dit hvor jeg skulle, har nå vært blå i rundt en måned – det vil si at delfindrapene ikke har skjedd på en stund. Det er bra, og godt å høre.
Jeg er skuffet over meg selv og flau. Jeg skammer meg som faen og føler at jeg gjør en dårlig jobb som forbilde for dere, som dyreverner, mot det jeg står for og i det hele tatt. Men jeg klarer ikke. Jeg blir fysisk kvalm av å tenke på å dra dit alene, uansett hva. Man kan ikke bare snu å dra hjem når man sitter i en liten landsby hvor ingen snakker engelsk og de ikke engang tar kort for betaling, uten noen jeg kjenner. Det er noe jeg har veldig lyst til oppleve engang, missforstå meg ikke! Men ikke nå.
Jeg har prøvd det jeg kan med å få andre til å være med meg, uten å lykkes (det må være noen jeg kjenner og kan stole på, som har hatt lappen i over 5 år, ikke har noe imot å kjøre på feil side av veien, har penger, og ikke noen jobb.. ikke sant, vanskelig å oppfylle de kravene).
Jeg er dødslei meg. Klump i magen, og føler jeg kommer til å gå litt under bakken akkurat nå. Jeg føler meg som en enorm skuffelse, uten tvil. Kort sagt så føler jeg meg ikke verdt en dritt, og kommer nok til å føle på dette i lang tid framover. Jeg har lenge vært så opptatt av å ha en morsom blogg, prestere for dere, prestere for dem jeg jobber med, være en perfekt kjæreste, god venn, babeadventure, jobbe med dyrevern, “endre verden”, at jeg har glemt meg selv. Konstant høy puls, ofte syk, og veldig ofte små sammenbrudd med tårer. Om den minste ting har gått imot det siste året har det blitt for mye for meg, fordi jeg ikke har taklet mer.
Jeg skal være helt ærlig med dere. Det siste året har for meg vært psykisk veldig vanskelig, og jeg har nå fått høre fra alle hold at jeg må slappe av, fordi alle rundt meg har sett at jeg har vært på vei å gå på en smell. Eller, jeg har kanskje allerede gått på en smell.. Jeg føler meg så tung. Både manager, pappa og mamma og venninner har sett det, så nå må jeg skjerpe meg. Derfor er jeg nå hos familie på vestlandet, og skal bare slappe av. Tenke på hva jeg vil med meg selv. Sove. Lese. Spise. Ja. . Jeg må, for om ikke kommer jeg til å bli syk.
Folk sier ofte “ja stakkars dere som blogger, hvordan kan dere bli sliten av det?”. Vel, det må da være en grunn til at samtlige bloggere får sammenbrudd. Blir fysisk og psykisk syk. Dere får bare prøve å tenke over det, fordi det er ikke så veldig rart. Nå må jeg passe på meg selv her, før jeg ødelegger hodet mitt. Jeg har en viktig jobb på onsdag neste uke, og da må jeg klare å for en gangs skyld ikke være på gråten. Jeg lover dere, hver gang jeg er under press, er jeg så nært å grine at dere aner ikke. For mye press over for lang tid, rett og slett. Det var ikke meningen at jeg skulle bare klage i dette innlegget, altså. Men nå vet dere hvorfor jeg er hvor jeg er, og at det ikke har vært lett for meg å velge slik. Men for en gangs skyld må jeg velge det som er best for meg.
Anette la ut denne videon igår. Dette må være den beste “videobloggen” jeg har lagt ut, fordi den betyr så mye for meg, men også sikkert mange av dere også. At noen har hjerte til å kommentere noe stygt om dette er helt utrolig, men også beviser det godt hva vi snakker om. Det er ett problem.
Vil gjerne høre hva dere mener om denne saken. Selv har jeg både blitt mobbet på barne og ungdomsskolen, jeg har vært til tider helt venneløs på videregående, jeg har mobbet andre, og jeg har vært nå både mottaker og utsender for nettmobbing. Men denne gangen med en hensikt. Håper alle fikk noe å tenke over!
