Som dere sikkert allerede har forstått så er jeg veldig avhengig av å se på tvserier, og nå har jeg akkurat begynt å se på første sesongen av gossip girl! Jeg har faktisk aldri sett ordentlig på det før, en epsiode her og der, og de seneste sesongene, men aldri helt fra start. Ettersom jeg fort blir veldig rastløs, deprimert eller får angst av å ikke ha noe som helst å gjøre, så trenger jeg et tidsfordriv som er brukbart, og å se på en virkelig bar serie får absolutt tiden til å gå!
Har foresten verdens søteste lille hund som ligger her sammen med meg, er så heldig♥
Finnes det noe bedre enn å ligge flere timer i et varmt bad, etter en utrolig dårlig mandag? Jeg ligger faktisk i badet nå! Utrolig deilig, og kan bare ligge her i flere timer og drømme meg bort, se på sex og singeliv, og bare kjenne at all tristhet og spenning forlater kroppen helt. Nå skal jeg skru på paradise, og ligge å se på det her i badekaret, så kanskje jeg kan late som om jeg er i mexico! Aaah det hadde vært noe!
Takk for søte komentarer på det forige innlegget, jeg har verdens beste lesere ♥
Jeg har vel nevnt litt kort om det før i bloggen at jeg sliter litt psykisk, jeg har veldig lett for å trykke meg selv utrolig langt ned og ikke opp, og kan gjøre ting mye verre for meg selv enn hva de trenger å være.
Men uansett, det er jo veldig mange som spør hvordan det går, og om jeg kan fortelle litt mer om det ogsånt. Det går helt okei. Nå begynner det jo å bli sommer, og da er det mye lettere for meg av en eller annen grunn. Mitt hovedprobelm er nok at jeg har følt meg veldig ensom, jeg har opplevd så utrolig mange ganger å bli sviktet av mennesker jeg har åpnet meg opp for – nå står jeg igjen med ingen å stole på, og det er utrolig kjipt å holde så masse inne i seg. Sånn sett er jeg glad jeg har bloggen, det er jo en måte og åpne seg på det også! Jeg har også utrolig mange komplekser angående utseendet, derfor blir jeg ekstra lei meg når noen av dere lesere skal trykke meg ned fordi jeg liksom har for god selvtilitt, siden jeg viser litt kropp på bilder. Har dere tenkt på at jeg egentlig kanskje ikke er fornøyd, at jeg bare er desperat etter en slags bekreftelse siden jeg ellers aldri får det?
Man må tenke seg veldig godt om før man kommer med slibrige komentarer til mennesker, enten de man kjenner godt eller de man ikke kjenner overhode. Jeg tar ting utrolig nært meg, er noen grinette og småfrekk i mitt nærvær kan det ødelegge hele min dag, nettop fordi det er en kamp for meg å klare å komme meg ut sammen med venner, jeg vil jo aller helst bare ligge inne å gråte og synes synd på meg selv.. Det er mange som har det sånn. Og det er veldig få som tenker over det.
Det som er så kjipt er at jeg lar det gå så mye rundt alle andre rundt meg. Jeg er egentlig en utrolig takknemlig person. Jeg er så glad jeg har de vennene jeg har, den familien jeg har og ikke minst alle mulighetene. Kjæresten min også , for eksempel. Kan trygt si at jeg gjør det utrolig vanskelig for han noen ganger, men der har også vært veldig, veldig heldig ♥ Jeg har så vanskelig for å vise det, hvordan jeg føler det. Man merker ikke at jeg har det utrolig kjipt, når jeg først kommer meg på skolen og ut sammen med venner vises det jo overhode ikke! Men jeg forventer på en måte at mennesker skal skjønne det.. De gjør jo ikke det, så jeg må bli flinkere til å fortelle og forklare.
Jeg har ingen tips for hvordan man kan overkomme det, eller hvordan det skal bli lettere bortsett fra – om noen spør deg om du vil være med på noe, for guds skyld gjør det. Å være alene gjør det KUN verre, det finnes nok av anledninger du kan være ensom på.
Nå er jeg endelig hjemme fra skolen, og her kommer litt bilder fra dagen sålangt:
I natt sendte jeg en melding til Anne-Sofie der det sto ” og like du softis?” uten at jeg kan huske at jeg har sendt den, må ha vært i halvsøvne eller noe.. Men i alle fall, fikk utrolig lyst på softis , så da var det kun en ting å gjøre.. Gå ut i det fine været å kjøpe litt!
Jeg var ikke ute i går, og jeg er så sinnsykt lei av å leke mamma hver eneste helg for alle slags idioter som faktisk ikke klarer å oppføre seg. Skal jeg ha mange venner som er idioter, og ikke klarer å oppføre seg, som ikke er til å stole på – eller skal jeg være venneløs? Slik som ting er nå foretrekker jeg virkelig sistenevnte. Jeg føler meg så brukt av enkelte, og jeg er faktisk alt for snill og har godtatt alt for mye. Men nåååå.. Trenger dem ikke I går dro jeg til Lotte sammen med Charlotte, vi laget smoothie og slappet av før vi tok turen til en veldig søt “liten” gutt. Tør faktisk ikke å si hvor gammel han er, men hvor går grensen til pedofili egentlig? Er det greit om jeg blir sammen med en som er 3 år yngre? Haha, neida….
Foresten! Det var tre blårussejenter som ville på bloggen, men siden jeg ikke vet hva de heter går det vel med en kort beskrivelse av utseendet? Bleike, lave men kanskje litt høyre enn meg, litt smålubbne jenter med tydelige rørleggerambisjoner, oppmerksomhetssyke og veldig høylytte og var tydeligvis veldig overbevist om at “heggen suger”. Sånn, jeg fikk jo streng beskjed om å dra hjem å blogge, skulle gjerne lagt ut bilde av dere også men.. håper dere er fornøyde!
