annonse
Disse maskene har dere sett på meg mange ganger før, og dere har spurt meg minst like mye. Man kan se dem over alt, på alle store instagrammere, bloggere og it-girls verden over. Jeg er en stor fan MEN jeg har faktisk brukt de feil hele tiden.. Jeg tenkte man bare smurte masken fra decrusto over hele ansiktet, men slik gjøres det egentlig:
Ikke over hele ansiktet med andre ord, men over disse områdene. Om du skulle være i tvil, følger det med bilder og beskrivelse når du kjøper maskene fra Decrusto. Dette er forresten den originale, mest effektive masken, det som ligner og har kommet på markedet i ettertid er kopier. Denne originale masken fra Decrusto renser porene i dybden, reduserer hudens overflødige fettproduksjon og bidrar til å hindre nye hudormer.
Denne masken kan KUN kjøpes på nett, og det er denne som faktisk virker! Masken er basert på naturlige ingredienser og er dessuten den eneste svarte peel-off masken i verden med patentert beta 1,3 / 1,6 glukaner som bidrar til å forbedre hudens regenerasjon. Dere finner den originale masken her!
Når du er ferdig med behandlingen, kan du avslutte med Decrusto liposome facial cream for å gi huden en ekstra fuktighetsboost!
I mars er det supertilbud! 2 for 1! Kjøp en Decrusto Black Peel Off Mask og få en Peel Off Mask eller Liposome Facial Cream helt gratis! Dette tilbudet gjelder kun i Mars / så langt lageret rekker, så første mann til mølla! Dere finner tilbudet HER!
Istanbul er virkelig en SYKT stor by, og for oss som bor litt i utkanten har dette vist seg å være problematisk. Om vi skal til sentrum kan vi risikere å bruke halve dagen i trafikk, og så skal man jo tilbake på kvelden igjen. Det er jo vår egen feil som ikke bor sentralt, men litt kjedelig blir det.. Så, i dag har vi gått rundt i nærområdet. Vi bor i et ganske velstående nabolag, men det skjer INGENTING her. Men men, vi powerwalket, og etterhvert begynte det å regne. Det var så digg! Jeg fikk så lyst til å bare.. danse i regnet, være forelsket og alt det der.
Jeg gleder meg til å komme tilbake til Oslo, og leve litt. Jeg er glad jeg er her, men jeg skulle ønske jeg var i Oslo litt før. Helst igår. Men til helgen er det by:larm, og jeg har kjøpt meg billett slik at jeg kommer inn over alt. Det blir fun!
annonse
Her kommer del 2 av utfordringen jeg fikk av lindex – mamma for et døgn! I denne episoden får jeg virkelig erfare at mammalivet kan gå hardt utover nattesøvnen..
Dere kan se lindex sin babykolleksjon her. Visste du at Lindex hjelper familier i fattige land med å få bedre tilgang på rent vann? Les mer om water aid her. Lindex sine klær er dessuten produsert av økologisk og bærekraftig bomull. Det kan dere lese mer om her!
Har du ikke sett første episode enda? Den kan du se her!
La oss spole tilbake i tid.
Det er en kald desemberdag 2012. Når jeg tenker tilbake på denne dagen, får jeg alltid opp en episode av greys anatomy i hodet. Jeg hater greys anatomy. Men, denne dagen, var greys anatomy på hjernen min. En episode om et flykræsj. Jeg prøvde å følge med, de viste episoden i venterommet. Jeg skulle ta silikon, legge meg under kniven. Og når jeg tenker tilbake nå, så tenker jeg på greys anatomy, en låt av kid cudi – marijuhana som jeg hørte i taxien, og en tørr brødskive med norvegia. Jeg tenker på pcen jeg mistet i gulvet, jeg tenker på at jeg satt i rullestol på gardermoen og jeg tenker på at jeg hadde så vondt i ettertid at jeg kastet opp av smerter på flyet hjem.
Dagene etter lå jeg inne. Jeg fortalte det ikke til noen. Jeg ville ikke lyve, men jeg ville ikke at det skulle bli en sak heller. Jeg var riktignok 18 år, og jeg var ikke så veldig utviklet på konsekvenstenking – jeg har forresten enda mye å lære – men bikinisesongen nærmet seg og jeg forsto folk ville se noe. Så, jeg valgte å åpne meg, tre måneder etter operasjonen. Noe jeg kanskje ikke burde ha gjort, for den dag i dag må jeg enda svare på spørsmål om de forbanna puppene mine i hvert intervju. Det er tre år siden nå, og jeg får enda samme spørsmål hver gang. Man blir lei, tro meg. Det er jo så uinteressant, i det minste for meg. Pupper, liksom. Fett og proteser.
Åtte måneder etter valgte jeg å operere nesa mi. Når jeg tenker på denne dagen husker jeg gåturen min igjennom slottsparken for å komme til klinikken. Det var egentlig ganske harmonisk, høsten hadde kommet, slottsparken var fin og jeg hørte på fin musikk på vei mot å bli slått i ansiktet med masse rart og narkose. Og så kontrastene. Og jeg husker mitt eget hyl da jeg våknet fra operasjonen. Denne gangen valgte jeg å være åpen om det, fordi.. Man ville jo ha sett det uansett. Jeg var bandasjert i hele ansiktet og så ut som en pokemon. Jeg vet ikke om de sterke smertestillende, min egen dårlige dømmekraft eller det faktum at jeg var 18 år som gjorde at jeg valgte å åpne meg. Var det oppmerksomhet? Ja. Men jeg skulle ønske jeg kunne tatt alt tilbake.
Jeg er for ærlighet. Men det er en ting å være ærlig, noe annet er å bruke plastisk kirurgi som en måte å få oppmerksomhet. Jeg gjorde det for min egen del, ja. Men jeg kunne ha holdt kjeft. Jeg kunne ha svart i en kort setning om noen spurte, ikke dedikere det til en haug av lesere. Det er tanker man burde ta med en psykolog, ikke en fanskare av jenter som er lett påvirkelige. Mener jeg. Men det er tre år siden nå, og som 18 år gammel var jeg ikke moden nok til å hverken fikse på utseendet mitt (ser jeg i ettertid) eller til å kunne ta avgjørelser om hva som burde være på nett og ikke.
Det eneste jeg kan si er, at selv om mange i bloggnorge legger seg under kniven, så er det ikke normalt. Jeg kan forstå at man gjør det, men jeg kan ikke forstå at jenter på min egen alder og oppover bruker dette for å få oppmerksomhet. Da er du i mitt hode et ganske grunt menneske. Da er du i mitt hode ikke en person jeg har mye til felles med, for du er 20 + og klarer ikke skape overskrifter over noe annet enn ditt eget utseende. Dere som leser, grunnen til at så mange bloggere legger seg under kniven er faktisk enkel. Økonomi og press. Man får høre stygge ting om seg selv hver dag, og man har penger nok til å fikse på det. Man slipper å ta lån, og mange slipper å merke at pengene forsvinner engang. Og det verste av alt? Dere, leserne som provoserer seg over det, er de som gjør det mulig. Dere synes det er spennende, og klikker inn. Provoserende, og klikker inn. Gir mer penger til neste operasjon. VG skriver om det = mer penger til neste fiksing.
Det eneste jeg vet er at jeg er 21 år, og jeg sitter her enda den dag i dag og må svare på spørsmål om ting jeg finner helt totalt uinteressant og som jeg på ingen måte ønsker å fronte. Jeg er FERDIG. Jeg har mine komplekser, men de er mine, private komplekser som ingen har godt av å høre noe om. Jeg kan snakke med venninner eller en psykolog, mens jenter som sliter fra før av og kanskje elsker meg, trenger ikke å høre det.
Hør på meg, nå. Vær så snill og hør på meg. DU som leser dette kan være med å utgjøre en forskjell. DU som leser dette kan slutte å gi mennesker som bruker påvirkningskraften sin så forferdelig feil, en form for makt. DU! Du har makten! Det er bare å ikke klikke inn. Distanser deg. De er ikke verdt pengene, oppmerksomheten eller overskriftene.
Og hør på meg igjen – jeg har aldri slitt så mye med min egen selvtilitt som fra da jeg var 18-20 år gammel. Selv med store pupper og en litt mindre nese. ALDRI. Det fikset ikke på en dritt. Ikke et sekund ble det bedre for meg. Det var en forferdelig psykisk smell, og jeg måtte jobbe med meg selv fra innsiden. Det er ingen rask løsning på det, men du trenger rett mennesker rundt deg, gode hobbyer, en lidenskap og kjærlighet. Så funker det.
Og dere skal vite at jeg har en ENORM respekt for dere lesere. Hver dag leser jeg mailer fra dere, lange som korte om dere hverdagshistorier, og jeg vet at alle sliter. Kanskje du der ute sitter med kjærlighetssorg? Foreldre som skal skilles, foreldre som er slemme mot deg? Null venner? Anoreksia? Selvskading? Kanskje du er ensom? Eller, kanskje du har det helt perfekt? Uansett hva, så er ikke plastisk kirurgi en løsning på psykiske problemer. Så vær så snill – vi snakker så mye om junkfood, la oss snakke om brainfood. Fyll hjernen din med kunnskap, med en hobby som gir deg noe, med lærdom og fine mennesker. Det kommer til å gi deg så uendelig mye mer. Og alt annet? Blokk det ute. Du har makten til det.
I det siste så har jeg virkelig innsett hvor mange såkalte “discofriends” jeg har. Det vil si, de som alltid er der om det skjer noe gøy og morro, men som ikke er der for de mer gjennomsnittlige dagene. De som ikke kommer på besøk om man ikke drikker eller fester, de som ikke er med deg ut med mindre de får være “VIP” (og hva faen er vip i norge, egentlig?) og de som blir sinte om jeg ikke fikser de inn gratis på konserter.. For å nevne noe. De som aldri sier takk om jeg strekker meg så langt for å gjøre andre glade. De som tenker ” ja men, du har jo masse penger, så du skal så klart betale”. Jeg er ferdig med det, og tror helt ærlig ikke jeg kan ha så veldig mange venner på min egen alder. Ikke for å høyne min egen verdi så jævlig, men jeg har hatt voksent ansvar i flere år og føler meg ikke helt som de andre jeg møter på 21 år. De aller fleste, iallfall.
Jeg har bare vært så dritt lei av hele den “fame” greia. Jeg ER sykt lei av den. Jeg blir kvalm av at mennesker på min alder og eldre kan være så ekstremt opptatte av bekreftelse. Det eneste jeg har ønsket meg de siste dagene, har vært isolasjon. Nå er jeg jo i Istanbul så jeg har det her. Men jeg vil bare… flytte. Bort til et nytt sted, studere kosmologi eller kvantefysikk, kanskje sosiologi? Tenke på noe annet enn likes, klikk, treff.. Alt det der. Hater det.
Jeg er ikke så intressert i oppmerksomhet lengre, kan man si. Samtidig som jeg elsker å skrive, jeg elsker kommunikasjon og lærdommen jeg får fra de ulike menneskene jeg blir kjent med via bloggen. Og jeg liker business-delen av det hele, se hva man kan få til og hvordan man kan utvikle en merkevare. Men det der helvettes kjøret etter evig oppmerksomhet blir jeg kvalm av.
Så, what to do?
annonse
Man kan gjøre mye rart med sminke, og de fleste er kjent med enkle tips og triks for å framheve det man er fornøyd med, og skjule det man liker litt mindre. Jeg er stort sett veldig fornøyd med meg selv men skulle gjerne hatt et litt mer åpent blikk – jeg har store øyne, men ikke så store øyelokk, som gjør at jeg kan se litt trøtt ut. Det kan man lett fikse med sminke, og her er hvordan! Nesten all sminken jeg skriver om her er på opp til 40% rabatt nå! Dere kan sjekke ut hele utvalget her.
1. Vi startet faktisk ikke med øyenskygge, men med NYX sin highlight / contour palette. Jeg bruker den i ansiktet hver dag, men om du skal sminke øyelokkene og spesielt legge skygger for å skape en illusjon er denne perfekt – da bruker jeg den mørkeste fargen. Den er veldig drøy i bruk, så prisen er med andre ord ikke så ille. Dere finner den her!
Highlight / contour fra nyx – en av de mer rimelige variantene på markedet, som også er en av de beste!
2. Børsten vi brukte under denne prosessen er virkelig fantastisk til å blende skygger. Den er også fra NYX, og dere finner den her. Jeg har sagt det før, men en god børste har nesten alt å si for et fint resultat. Den andre børsten vi brukte som er best for å få med små detaljer, er glo minerals brush mini crease. Jeg bruker denne under våtlinjen, for å lage litt mer katteøyne og annet småpirk hvor man ikke kan bruke en like stor børste.
3. Etter å ha formet hvordan du vil at øyelokkene dine skal se ut, kan du begynne å bygge på med øyenskygge som du etterhvert blender sammen. Jeg elsker paletten fra NUDE TUDE! Det er farger både til hverdag og fest, og fargene “fine” og “funny” er de jeg liker best i paletten. Kan kjøpes her, og er på 20% avslag nå!
4. Mascaraen jeg brukte her, og som jeg bruker hver dag, er tall dark and handsome. Den er nå på 30% avslag, og om du skulle være i tvil – gå inn på coverbrands og se på alle anmeldelsene av produktet! Den er så bra, og mange ser ut til å være enig med meg. Stort pluss for at den ikke klumper! 
EKSTRA TIPS: Du kan også bruke “put a lid on it” for å få skyggen til å holde hele dagen! Den er på 20% avslag, og kan kjøpes her.
Som sagt, nå er det 40% på mye av sminken på coverbrands.no, så sjekk det ut! Det er alltid superrask frakt også.
Er det ikke det ene, så er det absolutt det andre! Vi bor litt utenfor semtrun (air-bnb hallo), og i dag da vi var ute på eventyr hadde jegt glemt igjen minnekortet hjemme.. Så nå er vi tilbake uten noen bilder å vise dere. Ikke at det har skjedd noe spesielt, vi har vandret rundt og jeg har vært små?paranoid for eventuel terrorisme. I cant help it, jeg er enten den mest naive på skalaen eller så er jeg totalt motsatt og tror at enhver liten lyd er et bombenedslag. Det er en svær by og sikkert ikke noe å være redd for, men man er som man er og jeg er skrudd sammen litt rart, I guess.
Jeg har akkurat hoppet inn i pysjen og føler meg som en teletubby (fantastisk, med andre ord), og nå skal jeg lese litt i boken jeg holder på med nå for tiden. Denne boka her er helt OK, forresten. Jeg dro den med meg på gardermoen og har straks lest den ut. Jeg liker bøker uten noen spesiell handling, slik som denne. Bare korte kapitler om kjærlighet. Sånn som livet generelt er.
Selv om jeg er i et annet land og er på ferie, så er en søndag alltid en søndag – den dagen i uka hvor ting skjer, og da mener jeg dritt skjer for min del. Noen har hacket mailen min så jeg ble sittende med det en stund tidligere og så ga pappa meg den festlige beskjeden om at noen har bestilt hjem masse viagra på mitt navn som jeg har fått inkasso på. Altså..? Haha.. Hjem til mamma og pappa under mitt navn ettersom jeg enda er registrert i Harstad. Folk er morsomme, faktisk. Jeg synes det var en ganske god spøk, men kjipt å måtte ta det nå som jeg er på ferie. Vel vel, det ordner seg!
Ellers er det enda dårlig vær her i Istanbul, jeg har mest bare vært inne ved pcen hele dagen på grunn av diverse. Nå skal jeg fikse meg, så er det inn mot sentrum for en middag ute! Jeg gir dere ordentlige bilder senere 🙂
annonse
For litt siden fikk jeg være med på et veldig morsomt oppdrag sammen med Lindex – nemlig “mamma for en dag” for å gjøre folk oppmerksomme på baby-kolleksjonen deres, men også slik at jeg fikk meg en morsom utfordring. Jeg har alltid vært skråsikker på at jeg ikke skal ha barn, men nå føler jeg det annerledes. 🙂 Alle klærne i videoen, inkludert de jeg har på meg, er så klart fra lindex.
Dette var den en, og jeg følger opp med del to om noen dager! Dere kan se lindsex sin babykolleksjon her. Visste du at Lindex hjelper familier i fattige land med å få bedre tilgang på rent vann? Les mer om water aid her. Lindex sine klær er dessuten produsert av økologisk og bærekraftig bomull. Det kan dere lese mer om her!
Nå skal jeg ut på eventyr i Istanbul! Så, helt mamma er jeg nok ikke enda. Men om noen år.. da er jeg klar, om rett person skulle dukke opp. 🙂
