Det aller beste med å være på tretopp-hytta, var ensomheten. Det at man kunne bade naken om man ønsket, eller sette seg i kanoen, padle rundt uten mål og mening. Ikke bli flau når man er jævlig dårlig på dette med å padle kano, og åpenbart sliter, men ingen andre ser det – så hvorfor bry seg? Jeg har ledd så mye disse dagene, herregud så fint jeg har det med min andre halvdel (jeg hater når folk sier bedre halvdel).
Jeg har faktisk alltid vært veldig redd for å bade i naturen. Jeg er ikke redd for selve havet, eller vann, jeg er ikke redd for å drukne og jeg er heller ikke redd for store fisker men jeg er så utrolig redd for å komme nærme noe ekkelt. Har dere sett skrekkfilmen Villmark? Den er ganske gammel, men en scene der har brent seg fast i hodet mitt – når et dødt menneske kommer til syne i vannet. Det er ikke noe særlig unikt med den scenen (alle som har sett skrekkfilmer har sett verre), bortsett fra at alt er filmet i norsk natur og hver eneste gang jeg bader i et vann ser jeg for meg å strekke ut beinet og komme nærme et dødt menneske. Derfor har jeg alltid holdt meg mest på land (også på grunn av løshåret så klart). Men, jeg har blitt så inspirert av Kristine Ullebø sine bade-stories at jeg har kastet meg uti likevel. I går var det kaldt, både i vannet og på land, og det gjorde situasjonen så mye herligere. 🙂
Det mest unike med hele situasjonen var at jeg var ført ut i vannet, begge gangene. Det var jeg som måtte overtale Kasper til å hoppe ut, og det hadde jeg aldri trodd.
Det var kun oss og naturen så langt øyet kunne se. I starten var jeg litt paranoid for at noen skulle ha kjørt ut for å spionere på oss, ta et bilde eller noe annet. Men det skjedde så klart ikke.
All denne badingen hadde ikke vært like gøy om man ikke hadde en varm badstue å rømme til! Her ble jeg liggende å lese, helt til det ble alt for varmt – da var det ut i vannet igjen. Jeg har nå lest ferdig boken “en moderne familie” og jeg synes den var helt OK. Bra skrevet, og den beskriver relasjoner på en tidvis treffende måte, men jeg er muligens for ung for den boken. Eller så er den ikke like mørk eller like preget av scener som gjør deg fysisk kvalm, samtidig som du trekker på smilebåndet, og sånt liker jo jeg. Det var en for mild bok rett og slett!
Hvor herlig er det ikke med badstue, forresten? Det var også en sånn ting jeg ikke taklet før, fordi jeg er så avhengig av fuktighetskrem. Jeg synes fortsatt det er ekkelt når hendene tørker ut, men jeg takler det så mye bedre nå enn før.
På kveldene har vi tent lys, og så har vi enten vært i hengekøyen eller i sengen oppe på hemsen for å se ferdig Papirhuset. Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen, og jeg kommer sikkert til å gjenta det hundre ganger når neste sesong kommer ut.. Men det er verdens beste serie. Jeg prøver å lete i hodet mitt for å se om jeg finner en verdig motstander, men det skjer bare ikke. Manuset er perfekt, skuespillet er fenomenalt, storyen gjør at du river av deg løsvippene.. Det finnes ingenting å sette fingeren på. Dere MÅ se den serien. Og for all del, se den på spansk.
Hvor koselig er ikke denne lille hytta? Ah, jeg gleder meg til å dra tilbake. Vi har allerede snakket om å booke en tur til neste sommer.
Nå har vi akkurat kommet tilbake til Oslo. Jeg ser frem til å hoppe i et varmt bad, å se siste del av Frustrerte Fruer. Jeg liker egentlig ikke å tenke på at jeg ser de samme seriene, om og om igjen. Det er jo et bortkastet liv.. Men samtidig, hvor fint er det ikke at jeg har en verden jeg kan rømme inn i?
PS! En ny episode av podcasten vår kom ut i går. Den har du vel ikke gått glipp av? Finnes der du hører podcast, som for eksempel på Spotify.
Jeg prøvde først å skrive dette innlegget å legge frem at jeg “ikke er så avhengig av telefonen” – fordi man ønsker vel ikke å være en person som faktisk er “avhengig” – men jobben min foregår jo på internett. Faktisk har jeg aldri turt å laste ned den appen som forteller deg hvor mye skjermtid du bruker, har noen av dere turt og blitt sjokkerte?
Jeg bruker et par timer på mailen hver eneste dag, og ofte via mobil, jeg er avhengig av Spotify eller podcast når jeg trener, kjører bil eller går fra sted til sted, jeg er aktiv på sosiale medier og jeg holder kontakt med venner og familie. I tillegg laster jeg ofte ned serier og filmer på mobilen når jeg reiser.
Jeg har egentlig aldri fulgt særlig mye med på hvor mye data jeg bruker, fordi jeg alltid har betalt mye for å kunne bruke mobilen fritt. Siden mobilregningen min har gått direkte til mitt eget firma, og der har ikke jeg økonomisk oversikt, har det heller ikke vært av interesse.. Helt frem til pappa sa “mobilregningene dine er veldig dyre for tiden, og jeg lurer på hva det kommer av”. Det var en kjip følelse i magen, for jeg vet jo at jeg bruker mobilen mye. Men at jeg kunne få mobilregninger opp til 3000 kr per måned uten å ha dratt ut av landet, er ganske sykt.
For to måneder siden byttet jeg til ICE og la til Data Friheti abonnementet. Totalt har jeg 1006 GB data som jeg kan bruke; uten bekymringer. Gjett hva regningen min ble forrige måned? Vel, bare 398 kr. Selv om jeg har brukt like mye data som hos forrige leverandør, om ikke mer, ettersom jeg har vært på litt diverse turer og har brukt mobilen til absolutt alt av nettdekning. Jeg er så positivt overrasket over prisen! Jeg benytter meg av appen deres for å se hvor mye data jeg har igjen, og det er alltid sinnsykt mye. Selv om jeg bruker mobilen hver dag har jeg masse data igjen. Du kan selv følge enkelt med i appen deres. Og jeg er egentlig ikke så fan av slike apper, fordi det har vært tungvint før, men ikke nå!
Akkurat nå har ICE et utrolig bra tilbud til deg: Du får prøve Data Frihet gratis i to måneder!
Jeg er veldig fornøyd med å ha byttet til ICE, og det viktigste for meg er faktisk hvor mye penger jeg sparer – og likevel ha frihet til å drive med jobben min hvor jeg vil. Å vite at jeg kan stikke på en hytte, men likevel laste opp videoer til YouTube eller kommunisere med dere, uten at jeg må betale dyrt for det. Å ha et mobilt kontor. Å ikke minst – jeg slipper den der ubehagelige meldingen fra regnskapsføreren, som sier at jeg bruker alt for mye penger på mobil.
Har noen av dere andre ICE? Jeg har – som sagt – aldri brydd meg så mye om hva regningene mine havner på, helt til det plutselig ble alt for mye. Nå som de er såpass lave er jeg obsessed og skikkelig glad for å ha tatt dette valget! 💞
Som jeg misunner alle dere med hytter. Hadde jeg hatt en egen ville jeg ha flyktet ut dit hver eneste helg. Om du er som meg derimot, og ikke har noe fast sted å flykte til, kan jeg varmt anbefale deg å dra hit. Treetop Fiddan heter det. Dette er ikke reklame, jeg bare vet at spørsmålene vil tikke inn.
Veien hit var enkel. Nesten 5 timer i bil fra Oslo, med et par stoppesteder på veien (sørlandet er vakkert), parkere bilen og så ro ut til hytta. Jeg mistet Gucci-vesken i gjørma og var nok litt av et syn, men jeg tar ikke tungt på sånt i det hele tatt. Om du ikke har råd til å skitne til tingene dine burde du 1. ikke ha ting og 2. i alle fall ikke ta dem med på et sted som dette.
Helt magisk å være så adskilt fra folk. Oss, båten og hytta.
Jeg har begynt å sette sånn pris på at det er helt stille. Før kunne stillheten være skummel, det var som om tankene ropte på innsiden, det er jo aldri helt stille for du er jo der med tankene dine og kroppen din og bråker – helt til du får kontroll. Det kan være fordi jeg har jobbet så aktivt med meg selv, at jeg har blitt mer “mindfull” og nesten avhengig av det, jeg trenger det rommet for å dykke inn i meg selv. Eller så er det bare voksenlivet, jeg tar meg selv i å tenke “få av dette bråket” når visse typer låter kommer på radioen, ha ha. Det hadde jeg ikke trodd for bare et par år siden.
Uansett er det nødvendig med denne roen, for høsten kommer til å bli hektisk. Jeg skal fortelle mer om hva som venter etterhvert!
Jeg føler en avstand mellom meg og verden når jeg er her, og det trenger jeg. Når stemningen er negativ på bloggen, slik som den var et par innlegg ned, så bryr jeg meg ikke et dugg. Jeg lever ikke for noen andres del enn min, jeg kan så klart håpe på å være et positivt bidrag i folk sine liv, men jeg har også lært meg at negativ stemning skaper mer negativ stemning. Jeg kan ikke la det gå inn på meg, og når jeg er her føler jeg på den avstanden. Det spiller ingen rolle hva andre mener eller tror, om rumpa mi er større eller mindre. Jeg kjenner det i dypet av meg når jeg er her, jeg bryr meg ikke. Fy faen så deilig.
Ansiktsmaske på vei inn i badestampen, denne kommer fra The Body Shop. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg orker å holde på så mye, gjøre så mye, og hvordan jeg takler negative tilbakemeldinger. Så klart er det vanskelig noen dager, men jeg har holdt på i ni år og man bygger opp et skjold. Jeg har ikke noe godt svar egentlig, vi tåler forskjellige ting. Men det er nødvendig med pauser slik som dette for å få perspektiv på alt, forstå at det ikke er så viktig.
Og vite hva man kjemper for.
Vi sleit en del med denne badestampen. Den var rett og slett alt for varm, jeg trodde vi måtte skikkelig fyre på for å orke å sitte der, men da vi bikket 49 varmegrader var det nærmest uutholdelig. Etter mye prøving og feiling gikk det seg til!
Man må liksom ofre løshåret sitt på turer som dette, men da er det viktig at man er fornøyd. Og jeg har – med hånden på hjertet – aldri vært så happy som nå! Det stemmer at jeg hadde min egen kolleksjon med løshår, da jeg var 19 år gammel. Så klart kan jeg finne noe annet som funker bedre og som jeg benytter meg av på så mange år, og det er lov å si “det jeg gjorde da var nok ikke det beste” – selv om det var bra. Standaren min nå, på beauty, er så høy. Det trenger ikke å være det dyreste men jeg vet hva som er best.
Det er noen av dere som har lurt på hvordan jeg kan være sånn opp-ned i humøret. For et par uker siden var det tungt og nå er det tilsynelatende bra. Og vet dere? Det har ingen dramatisk årsak. For et par uker siden var det en del krangling på privaten, jeg fikk ikke til med jobb, jeg rakk ikke å trene, jeg hadde PMS, jeg klandret meg selv for det som gikk galt, jeg begynte å stille spørsmål ved hva jeg egentlig vil, stemningen på bloggen var dårlig, og så ballet det på seg. I tillegg måtte jeg stå opp foran e kamera å intervjue andre, når jeg egentlig gikk på reservebatteri. Livet mitt er kaotisk og det skjer mye, det er masse inntrykk hele tiden og jeg er følsom på mange områder – så klart blir det opp og ned. Jeg kunne vært flinkere til å ikke “ta helt av” på de dårlige følelsene, absolutt. Jeg klarer ikke å la en dårlig dag bare være en dårlig dag, det må alltid ha en grunn, og da kan jeg finne på en million av dem. Og grave meg selv lengre ned.
Men, jeg har ikke bipolar lidelse. Jeg er aldri manisk. Men jeg fikk faktisk høre fra en psykiater en gang, da jeg var veldig ung, at jeg var nok mest sannsynlig bipolar og det “klamret” jeg meg fast til. Lenge. Da det ikke lengre stemte overens med meg og mitt liv, i det hele tatt, trodde jeg at jeg hadde blitt frisk eller kurert meg selv, noe som egentlig ikke skal være mulig. Heldigvis fikk jeg noen ordentlige å snakke om etterhvert og jeg vet at jeg er langt fra bipolar lidelse, jeg er følsom og har litt angst, men jeg har et ekstraordinært liv som hadde vært vanskelig for hvem som helst å takle.
Det trenger ikke være verre enn som så.
Skjorten jeg har på meg finner du HER. Ringen er fra Safira.
Ukens bok er “en moderne familie”. Jeg liker den godt, så langt! Selv om temaet er alvorlig har den en litt lettere stemning over seg enn det jeg vanligvis leser, og det var deilig nå.
Vi drar ikke hjem før onsdag, jeg skulle ønske vi ble en uke til, minst. Vi får komme tilbake neste år 🙂
Det var noen som sa at “denne veganske-tips-spalten din kommer til å fortsette i et par uker, så dabber det av” – og vedkommende har all grunn til å tenke det. Dere vet fortellingen om gutten som ropte ulv? Jeg er jenta som ropte “ny spalte på bloggen”, jeg elsker å starte med dem, holde på et par uker, glemme det av eller kjede meg.
Og likevel, så er vi her igjen. En ny runde med veganske tips. Kanskje dette er enklere å opprettholde, sett at jeg befinner meg i Norge, fordi det er en så stor del av mitt liv.
Noen spurte om jeg ikke heller kan dele oppskrifter og mer avanserte veganske greier. Jeg kjenner ikke til avanserte veganske greier – alle dere vet jo at jeg ikke interesserer meg for å lage mat, og om man vil ha oppskrifter er det en million kokebøker på markedet. Det jeg vil gjøre er å vise folk hvor enkelt det kan være å velge bort den burgeren, eller den isen, eller det pålegget til fordel for noe som kanskje ligger rett under nesa på deg. De valgene utgjør det meste av en nordmenns matvaner, og ikke “avanserte oppskrifter”. Det er jo for spesielt interesserte, og rett meg om jeg tar feil – folk med spesielle interesserer pleier å finne ut av det selv.
Med det sagt kan jeg gjerne tipse om veganske kokebøker, jeg har jo laget litt, og vi har et par favoritter hjemme. Interessant? Isåfall kan jeg ta det neste uke.
Her kommer noen flere veganske tips fra meg!
Denne osten er helt vegansk, og perfekt å ha på toppen av burger, om du skal lage toast, eller som ekstra topping på pizza. Min favoritt er så klart på burger. Jeg elsker virkelig “vanlig” ost, som Norvegia, men med hånden på hjertet kan jeg si at denne smaker så mye bedre smeltet. Prøv den!
NY FAVORITT PÅ BURGER-FRONTEN! Og ja, jeg har smakt Impossible Burger og jeg synes den er oppskrytt? Denne har bedre smak og konsistens, og kan overbevise selv den mest kjøttetende person.
Dere vet at jeg elsker is, og egentlig har ben & jerrys vært min favoritt – denne er ikke like “kakete” men likevel så god! Som vaniljeis, men med biter av karamell. Denne kommer i mange ulike smaker og jeg har ikke testet alle, kun den her og ent til, og så langt er dette favoritten.
Som vanlig er veganske tips varmt velkommen her. Nå er jeg og Kasper på en hytte vi har leid, mer info om det senere. Utrolig hyggelig – nå blir det å gå rundt naken ute, og sitte i stampen.
I går kveld satte vi oss i bilen med kurs Dale Store Gård.. Trodde vi. Etter en times tid i bilen oppdaget vi at vi hadde skrevet feil adresse, og kjørt en time i motsatt retning. Plutselig ble bilturen over dobbelt så lang, og for en gangs skyld var det ikke min “feil”, men Kasper sin. Jeg gjør sånt hele tiden så det var deilig at jeg ikke var syndebukken for en gangs skyld! Heldigvis krangler vi virkelig aldri over slike småting, det var bare god stemning etterpå. Det kunne aldri ha falt meg inn å bli sur for noe sånt som toalettsetet eller oppvasken, men jeg har inntrykk av at det er normalt å diskutere om sånt. Hvorfor..? Jeg forstår at hverdagen og PMS tar en (jeg blir mye fortere irritert når jeg har PMS), men at det er normalt å krangle om hvorvidt man legger ned toalettsetet eller ikke, kommer jeg aldri til å forstå.
Man må velge sine kamper. Og ja, det er nok lett for meg å si som er i et rolig forhold uten barn og alt, men det er jo enda viktigere å ikke krangle over små ting da..?
Frem kom vi til slutt, vi spiste vegansk taco med en gang, gikk ut i skumringen for å si hei til dyrene, og så la vi oss for å sove. I dag sto vi tidlig opp for å bli med på diverse arbeidsoppgaver, som å gi mat til dyrene, rydde, og annet som hører med på en gård.
Jeg føler meg så fri når jeg er på gården, følelsen av å møte dyrene igjen var nærmest euforisk. Alt føltes bare så riktig. Lukten da jeg gikk inn i fjøset for å rydde var som å bli dratt tilbake i tid, jeg elsker den lukten, selv om andre kanskje synes den er ekkel. Høy og bæsj, liksom. Men den minner meg om barndommen da jeg var mye i fjøset til morfar.
Likt som at lukten av fjære, tang og faktisk kumøkk alltid kommer til å være fint og nostalgisk for meg, haha.
Lamaene er ganske lite kosete, men veldig søte likevel. Man må nesten bestikke med litt mat 🙂 Når jeg ser bilder som dette forstår jeg forresten de av dere som sier rumpa mi er en “bleierumpe”. Vanligvis synes jeg den er fin, men jeg begynner helt ærlig å bli ganske lei å leke med tanken på å fjerne den. Det virker skummelt også, fordi hvem aner hvordan den kommer til å trekke seg tilbake (om den i det hele tatt gjør det), men jeg begynner å bli voksen og jeg synes ikke den kler meg så godt lengre, rent estetisk. Jeg er også usikker på hvor mye av den prosessen jeg eventuelt skal dele, for feil blir det jo uansett.
Akkurat det burde jeg vel ikke bry meg om. Men jeg lufter ikke disse tankene for å få politisk korrekte poenger, haha. Jeg har levd mitt beste liv med den rumpa, og det kan godt hende jeg bare fortsetter, men i det siste har det vært mer irriterende enn fint. Kanskje litt sjokkerende å høre?
OK, dette innlegget skulle ikke handle om rumpa, hehe.
Herregud, for et fint døgn vi hadde! Tusen takk til de nydelige folkene på Dale Store Gård. Dette er ikke en besøksgård, vi er bare heldige som får komme, men du kan være med på dugnader som de arrangerer en gang i blant. Dyrene trenger å få være litt for seg selv også, og ikke minst er dette noens hjem, det er viktig å huske på.
Jeg kunne ikke brukt sommeren min på en bedre måte! Da vi kom hjem måtte jeg ta en kjapp liten powernap ettersom jeg nesten ikke sov i natt (livredd for å forsove meg til arbeidsoppgaver på gården) , men herregud det er umulig i denne varmen. Det eneste vi har til å hjelpe oss er en stakkars vifte som får kjørt seg enormt..
Videre utover kvelden har vi spist veganske pølser og burgere, stekt på grillen så klart. Jeg har fått korte (til meg å være) rosa negler, og jeg føler meg som en gnom. Neida, men jeg er vant til å ha såkalte “horenegler” og jeg elsker det, men jeg tenkte at jeg burde ha kortere om jeg skulle på gård, og i morgen skal vi på hytta.
Men, jeg elsker fargen, jeg elsker kjøkkenet mitt, og jeg elsker denne mannen.
Nå er en stor t-skjorte på, vi skal se en episode Papirhuset og så er det bare å sove. I morgen må vi kjøre kjempetidlig, vi skal til Tretopp-Hyttene fem timer fra Oslo.
Jeg husker hvordan jeg tenkte at alt kom til å være over. Alt jeg noen sinne hadde jobbet for, forsvant under beina mine og det var min egen feil – ironisk nok var det at jeg hadde jobbet for mye, for lenge, som ble den siste dråpen. Da jeg trakk meg fra Skal Vi Danse var jeg overbevist om at jeg vinket farvel til min relasjon med TV2 for alltid, selv om vi hadde jobbet sammen i sju år. Å trekke seg fra en såpass stor jobb er så klart ikke bare-bare, hverken for meg eller produksjonen, og jeg tenkte at det aldri mer ville bli Sophie Elises Verden, og min store drøm om å bli programleder kunne jeg i alle fall se langt etter.
Men, et par måneder senere satt jeg likevel der, med en kontrakt i hånden som gjorde meg til en mer “fast ansatt” hos TV2 (fast ansatt som i freelancer, men med kontrakt). Jeg gråt masse da jeg kom hjem, fordi det virket for godt til å være sant, så rart at jeg endelig var her jeg hadde ønsket å være, til tross for alle omveier. Det viste seg at det gikk fint, alt som hadde skjedd, for jeg hadde vist meg å være til å stole på, at jeg har vært proff, engasjert og kaster meg inn i alle prosjekter. Det er deres ord, ikke mine, men jeg må repetere dem for meg selv slik at jeg husker det. Og i går hadde jeg photoshoot med dem hele ettermiddagen, for mitt siste prosjekt. Det er riktignok et mini-prosjekt, og jeg prøver meg mye frem, og jeg har mye noia fordi jeg aldri har vært noe annet enn meg selv på TV. Det er jeg nå også, altså, men nå er det ikke jeg som står i fokus men jeg som skal få andre til å komme godt ut av det. Jeg har litt nerver, alt har gått så fort, men det er premiere i slutten av august. Forhåpentligvis imponerer jeg slik at jeg får gjort mer TV-relatert som utfordrer meg.
Krysser fingrene. Å få være mer programleder hadde vært en drøm.
Kjolen min finner du HER, jeg har snudd den bak frem.
Da jeg gikk hjemover var det med sommerfugler i magen, endelig skulle jeg få se Kasper igjen, og etter å ha hatt ordentlig kvalitetstid sammen gjorde vi det nest-beste som finnes; nye episoder av favorittserien! Papirhuset, som nå seiler opp som en av mine favoritter – noen sinne. Tredje sesong er like bra som sine forgjengere, og det skjer jo cirka aldri. Jeg har seriøst ikke noe negativt å si om den serien, skuespillet er helt rå, manuset er mind-blowing og alle er så pene. Ligger på Netflix, men for all del, se den på spansk. VI har sett engelsk dub med et uhell (bare noen sekunder) og det er elendig i forhold. Sesongen nå er så spennende at jeg ikke klarer å sitte stille underveis.
Vi klarte ikke å se bare en episode, så det ble tre og en halv. Man sier jo “vi ser bare en halv” for å unnskylde seg selv når klokka er godt over midnatt. Jeg klarte likevel å dra meg opp i morges, på en nesten tom time hos Barrys Bootcamp. Det er vel flere som tenker som meg, at man ikke vil stå på et gym når solen skinner, men det er jo nettopp da man burde trene – når det frister minst. Da lager man en vane for seg selv.
Slik tenkte jeg litt da jeg kuttet alkoholen også. Jeg kuttet den før sommeren, for da er det verst, og da vet jeg at jeg klarer det når som helst. Om jeg klarer å dra meg selv på trening når jeg aller helst vil ligge i stjerneformasjon med en is, helst inne i skyggen, da er jeg på riktig sted.
Nå skal jeg bare fullføre dette innlegget, og så pakke sammen en bag for det neste døgnet. Vi skal endelig tilbake på Dale Store Gård, den veganske gården! Som jeg gleder meg til å se alle dyrene igjen, men aller mest grisene. Jeg beundrer virkelig hvordan de to som driver gården har tatt steget fra et typisk byliv til å følge hjertet sitt, jeg tror vi er mange som føler på det samme. At den gamle historien vi har fortalt oss selv, hvor jaget om penger og status, ikke lengre gir like mye mening.
All respekt til de som klarer å være den nye fortellingen.
Jeg håper dere får en fin kveld, jeg er sikker på at min blir en av de bedre. Vi skal overnatte på gården 💕
I dag kom endelig Kasper hjem etter en uke på jobb! Jeg er så glad og føler meg skikkelig forelsket, helt ærlig elsker jeg når vi får tid fra hverandre, forholdet føles med en gang helt nytt. 💞 Det er mange som har spurt hva han jobber med, og det er egentlig privat, men han studerer for å bli psykolog og jobben går litt hånd i hånd med det. Jeg har vært på photoshoot halve dagen og med en gang jeg kom hjem kjørte vi for å bade, nå er han for å hente mat! Jeg har nesten ikke spist det siste døgnet fordi jeg har vært så stresset etter den podcasten om verdens matproblemer, den jeg tipset om i går.. 🙁
Og dere? Det er så mange som har spurt om jeg ikke kan dele en video med mine beste boktips, og nå er den endelig ute! Jeg har en liten fordom hvor jeg tenker “ingen bryr seg om boktips” og at folk kanskje vil ha det som er litt mer.. overfladisk. Derfor har jeg holdt igjen fordi boktips kanskje er interessant for svært få – men bevis gjerne at jeg har feil.
Så må jeg så klart spørre – har dere noen boktips til meg? Se gjerne igjennom videoen for å få en følelse av hva jeg liker, så blir det enklere! Jeg liker f.eks ikke Jojo Moyes og sånne ting, hehe.
De siste 24 timene har jeg vært matforgiftet. Jeg har opplevd det et par ganger før, men alltid på ferie og da har det vært forventet og litt “verdt det”. Sist gang var på Sri Lanka, da tenkte jeg “jaja, jeg ligger i det minste på et fint hotell og hadde en sinnsykt god matopplevelse som ledet opp til det her”. Det var ikke tilfellet denne gangen, jeg spiste tomatbønner fra hermetikk (som jeg ofte gjør, jeg elsker tomatbønner), stående over min egen kjøkkenbenk midt på natten, fordi jeg i all hast måtte få i meg noe mat etter å ha vært hos frisøren i ni timer. Jeg sovnet, og en time etter våknet jeg med den verste kvalmen jeg har opplevd på sikkert ett år. Så var helvete i gang, med spy og diare, kaldsvette og etterhvert feber i litt over ett døgn. I halvsvime klarte jeg å google meg frem til at hermetisert mat kan gi matforgiftning, og det er ikke verdt det. Så, farvel til min tidligere favorittrett, tomatbønner. Det var gøy så lenge det varte. Heldigvis klarte Charlotte å kjøre meg til familien min i Oslo, jeg er alene hjemme i en uke og er redd jeg hadde blitt utsultet om ingen hadde hjulpet meg disse timene.
I morges våkent jeg derimot opp og følte meg ganske bra. Nesten litt fresh, som om kroppen har fått renset hele systemet. Som jeg nevnte litt tidligere var jeg hos frisøren her om dagen, og nå er det bort med det lyse blonde, og inn med en mer naturlig hårfarge og nye extenions. Jeg hadde samme fargen, på samme tid i fjor – og det tenkte jeg ikke over. Jeg vet mange av dere elsker det korte blonde, og det gjør jeg også, men det er kun i små perioder. Det blir et lite helvete når etterveksten kommer og man må skjule festene til løshåret. Jeg er så fornøyd med sveisen jeg har nå, selv om jeg garantert kommer til å ha en ny sveis om et par måneder. Det vet vi jo alle.
Jeg går til Meraki Studio i Oslo, og løshåret er dere eget merke, Marvelous Hair Extensions. Det er det beste løshåret jeg har prøvd, og som dere vet har jeg prøvd cirka alt! Uansett hvor mye jeg drar i det, bader med det, styler det, så føles det som nytt.
Temperaturen i Oslo har vært så deilig i dag! Jeg lå ute i solen bak huset og hørte på en ny podcast som jeg er besatt av.. Nemlig P3 Dystopia. Den anbefales så sinnsykt, for den er så latterlig gjennomført, men shit så redd man blir av å høre på.. Jeg følte etter å hørt den at “ingenting er verdt det”, og samtidig ble jeg inspirert til å ta tak i meg selv. Det ledet i en SMS-utveksling med Kasper som dere kan se et utdrag av under her.
Jeg er så glad jeg har en samboer jeg faktisk kan snakke med. Det høres kanskje ut som den største selvfølge men det er mange som bare passerer kjæresten sin, som skip i natten.
Jeg har også lest videre i boken “jeg nekter å tenke”. Jeg liker den veldig godt! Den handler kort fortalt om at Norge får en ny abortlov som handler om at du må tenke deg om i tre virkedager før du bestemmer deg, og hovedpersonen her prøver hardt å ikke tenke – så vi følger dagene i mellom der, og hva som ledet opp til denne graviditeten. Mørk, morsom, sarkastisk og fengende.
Hvor digg er ikke solsengen min, forresten? Eller hva kaller man egentlig dette, mini bungalow? Du finner den HER.
På tampen, her kommer et spørsmål jeg håper så mange av dere som mulig kan svare på;
I en hektisk hverdag er det vanskelig å prioritere bloggen, fordi andre sosiale medier som snapchat og instagram har hoppet inn der blogg før hadde sin egen plass – altså oppdateringer om hva man gjør i øyeblikket. Det er fysisk umulig å dra med seg kamera for å knipse til bloggen, og så skape like “magiske” øyeblikk til insta, noe annet til snapchat etc. Derfor lurer jeg på, er det OK å poste mest mobilbilder på bloggen, men nå og da krydre litt med bilder tatt med kamera? Er det OK at dere har sett noen av dem på andre sosiale medier (men så klart ikke alle)?
Jeg vil gjerne oppdatere bloggen mer, men jeg legger nok for mye press på meg selv og dropper det derfor heller. Dette er et innlegg jeg vanligvis ville gitt faen i, siden det kun er mobilbilder. Hva tror dere? Det hadde hjulpet meg masse!
Etter et døgn hjemme i Harstad fikk jeg endelig den etterlengta feriefølelsen. Det var som om alle problemer ble løftet av skuldrene mine, og da valgte jeg å gjøre noe jeg sjeldent gjør – å sette fritid over jobb. Da jeg hentet venninnen min på flyplassen hadde jeg bestemt meg, pcen skulle forbli uåpnet resten av turen. Så, beklager at jeg ikke sa ifra, men nå er jeg her igjen! Håper de siste dagene har vært fine for dere, her kommer et bildedryss av min lille tur hjem;
Når jeg er i Harstad får jeg en helt annen sinnsro. Jeg og en venninne satte oss i bilen, en venninne som forøvrig også bor i Oslo men båndet vårt blir liksom så mye sterkere når vi er hjemme, og så dro vi til en nydelig strand. Her snakket vi om alt som har vært, alt som kommer, løftet litt på steiner for å lete etter krabber og så var jeg naken – så klart. Hver gang sjansen byr seg! Før syntes jeg nakenhet var skikkelig ukomfortabelt og det var vanskelig å være naken foran venner, men nå kunne jeg lett ha vært på nudiststrand og likt det.
Det går hånd i hånd med å bli mer trygg på seg selv. Som jeg er! Selv om jeg er åpen på bloggen om at jeg enkelte dager føler meg stygg, og så videre. Utifra tilbakemeldingene jeg får da, virker det som om dere som leser aldri har dårlige dager eller føler dere stygge. For DET gjør jeg! Om jeg f.eks har spist veldig usunt en periode, sover lite, er på et visst sted i syklusen eller stresser alt for mye. Jeg føler det skinner igjennom på meg, og selvtilitten kan synke om jeg i tillegg er veldig sliten. Da liker jeg å skrive om de følelsene, for det er terapi for meg.
Men som regel føler jeg meg veldig fin, og er stolt over at jeg tør å se ut slik jeg selv ønsker.
Jeg dro innom bestemor, og hun er som bestemødre flest – hun tar vare på alt av avisutklipp. Til min store glede som ikke hadde fått med meg terningkast 6 i se&hør! Det var skikkelig gøy, det er vel fjerde gangen jeg får toppscore eller noe sånt. Vi var et bra team med både frisør, stylist og makeupartist!
En annen ting hun har til felles med flere bestemødre, er strikkeferdighetene sine. Mine egne strikkeskills begynner å ta seg heftig opp, og jeg er glad vi har dette som hobby sammen. Denne genseren fikk jeg i gave da kom nå, jeg hadde valgt ut mønsteret selv. Den kommer fra Skappel!
Charlie har vært ekstra glad i meg disse dagene! Vanligvis må jeg mase litt på han for å få kos (etter at den første begeistringen har lagt seg), men nå ville nesten jeg at han skulle gå bort. Han ville alltid sitte på fanget, gå etter meg, bli med inn på do, etc. Jeg mistenker at det er fordi jeg måtte kjefte på han litt den ene dagen, og da vil hunder bevise at de fortsatt er verdige kjærlighet.
Familien til Kasper har også fått seg hund nå, Luna! Så jeg, Charlie, Luna og moren til Kasper gikk tur. Det var så fint! Jeg har hatt svigermødre tidligere som overhodet ikke har akseptert eller godtatt den jeg er og hva jeg driver med, så jeg er skikkelig takknemlig for at alt går så fint nå og jeg føler meg som en del av familien.
Interessant pakking av koffert.. Louis Vuitton og en pose for matavfall som fungerer som halvveis toalettmappe også. Classy lady! Premium White har jeg så klart også med meg på tur – som jeg har sagt før, jeg har benyttet meg av akkurat samme pakke i flere måneder, den blir liksom ikke tom. Det holder å ta så lite produkt av gangen! Er veldig fornøyd med denne tannblekingen, og akkurat nå koster den kun 416 kr. Du finner mer info HER!
Så kom venninnen min, Louise! Vi sjekket inn på Clarion Hotel Acticus, som ligger rett på kaien. Vi fikk den fineste suiten, og kunne starte dagen med å gå rett ut for å bade. Ingen gjør Harstad som Louise.
Vi har hele turen hatt en intern spøk om “Harstad er det nye Ibiza”, når global oppvarming ordentlig setter inn og Ibiza blir et kjipt sted å være må alle turistene ha noe nytt. Da blir det beach clubs på rekke og rad i Harstad, lover dere, hehe.
Skoene mine finner du HER, og de er på 60% akkurat nå. Jeg fikk så mange komplimenter for dem, alle sa at de så skikkelig dyre ut. De er normale i størrelsen og veldig behagelige å ha på seg.
Genser-kjolen jeg har på meg finner du HER, men jeg anbefaler den egentlig ikke. Beltet som følger med faller av hele tiden, og passformen var ikke min favoritt.
Jeg drikker ikke alkohol i Oslo, det er regelen min akkurat nå, og slik har det vært i tre måneder. Dette kan så klart endre seg. Men! I Harstad, da drikker jeg! Vi var ute tre dager på rad, og dette var antrekket mitt den første kvelden. Når jeg ser på disse bildene vil jeg bare spole tilbake tiden, for herregud vi hadde det så hyggelig. Skikkelig ferie! Selv om man ikke kan ha ferie i Harstad så alt for lenge, vi hadde rundet alle spisestedene på tre dager.
På vei hjem fra byen tok jeg dette bildet, klokken 03:30. Tenk å komme fra et sånt sted! Hvor fantastisk er ikke det, om jeg hadde vært turist hadde jeg blitt så imponert – noe Louise også er, derfor har denne turen blitt vår lille tradisjon. Jeg sier det bare, Harstad er det nye Ibiza. Thank me later.
Hettegenseren jeg har på meg er på 50% rabatt, og du finner den HER.
Da vi kom hjem ble vi sittende å vise hverandre låter (hvorfor gjør man alltid det når man er full?), vi prøvde å ordne nasj men angret oss i siste liten (og litt for sent, da folk allerede sto i resepsjonen). Om noen av dere skal til Harstad må dere bare booke hotellrommet som heter Dråpen, det hadde vi, og utsikten var som sagt helt nydelig. Altså bare se bak meg! Og dette var midt på natten.
Toppen min er fra Bik Bok, skoene er fra Zara og buksene mine finner du HER. De er perfekte både i størrelsen, kvalitet og stoffet er så deilig! Jeg fikk seriøst sommerfugler i magen da jeg tok dem på, jeg kjente bare med en gang at “dette er noen nye favoritter”. Og OM de er! Jeg brukte de flere dager på rad.
På lørdag var det shopping som sto på planen, venninnen min ønsket å dra på den dyreste butikken, så det gjorde vi. Jeg kjøpte et par småting, det var lenge siden jeg hadde gått rundt i fysiske butikker.. Jeg savner det nesten litt. Internettshopping er jo ikke akkurat det samme.
Stor respekt til alle som driver med fysiske butikker! Jeg håper faktisk den trenden skal snu, selv om det er lite sannsynlig. At fysiske butikker skal få en oppsving, og at fysiske butikkkjeder skal tørre å satse mer på influencere – for eksempel. Det er jo en markedsføring som funker. Jeg hadde med glede inngått et samarbeid med en stor og fysisk kjede, men samtidig er det vanskelig fordi det er så geografisk betinget.
Og, her er jeg og reklamerer for Nelly liksom, men det er jo nettopp fordi Nelly har tenkt utenfor boksen og gjort det enkelt for influencere å jobbe med dem. Der henger f.eks Bik Bok langt unna, som kunne vært svære på netthandel (og eventer i fysisk butikk) men enda ikke har klart å få det til å funke. Jeg elsker Bik Bok og prøver å fremme klærne deres, men grunnen til at ikke “alle” gjør det er nettopp fordi fordelene, for oss som jobber med markedsføring, er for få.
Et annet tips om du befinner deg i Harstad; lei bil og kjør til Elgsnes! Kjøreturen dit tar 25 minutter fra sentrum, og bare veien dit er noe for seg selv. Det er ofte veldig lite folk på stranden, og likevel er naturen helt fantastisk. Iskaldt i vannet riktignok, men vi hadde flaks med været ellers og ble liggende å svette i solen, nesten helt alene. Latterkramper, frukt, og en nyydelig venninne i fine omgivelser. Kan man egentlig få mer..?
.. Svaret er JA, for plutselig var det to reinsdyr på stranden. Jeg lurer enda på hvorfor de valgte å være på stranden, kanskje de var varme. Først var de skumle, men så ble de sittende så lenge ved siden av oss at vi til slutt ikke brydde oss lengre. En fantastisk naturopplevelse!
Jumpsuiten jeg hadde på meg finner du HER. Den er fantastisk fin, men jeg ville anbefalt å ha gått opp en størrelse. Den er nydelig og føles dyr! Skikkelig fint snitt.
På kvelden dro vi ut igjen, denne gangen til Stine Mari som feiret 25 år. Hun hadde leid et koselig lokale på en brygge. Jeg er så glad mitt lille besøk var timet perfekt til feiring, hun er jo en av de beste vennene jeg har.
Dessverre ble Louise syk og måtte dra hjem til hotellet, men jeg festet videre og hadde det veldig gøy. Det fineste med å feste i nord er solen som aldri går ned, og himmelen som gir deg de mest fantastiske fargene når du kommer ut fra klubben.
Når jeg tenker meg om, så er det faktisk også det verste med å bo i nord. Du har fikset deg noen å ligge med, dere ramler ut fra utestedet og der skinner solen og du innser hvor jævlig både du og ligget ditt ser ut. Man kan ikke gjemme seg i mørket.
Jeg og Anne-Sofie hadde photoshoot i fotoautomaten, og dette var egentlig de fineste bildene jeg fant. Vi har en sånn innkjørt humor man kun får med venninner man har kjent hele livet. Det er jeg SÅ glad for! Skulle ønske vi hadde mye, mye mer tid sammen.
Heldigvis var jeg ikke så sliten dagen etter, da var det bare å gå en liten tur, levere leiebilen (HERREGUD det glemte jeg å si, noen krasjet inn i leiebilen min i løpet av natten da den sto parkert, så uflaks..) – og så reiste jeg hjem til Oslo.
I dag her jeg fortsatt ferien litt, en dag med selvpleie. Jeg var på Barrys, og så et par timer på Eger Skin Clinic for å gjøre “det vanlige” – altså voksing, farge og forme brynene, samt dra til hudpleieren. Jeg har fått en ny hudterapaut på Eger, og jeg ELSKER henne. Hedda heter hun! Om du booker time hos henne vet jeg du kommer til å bli fornøyd, jeg digger folk som tør å si det som det er, og dermed kan gi meg behandlingene som passer meg best. Gleder meg allerede til neste gang, som jeg faktisk booket allerede i morgen fordi jeg vil følge opp det vi startet med. Jeg har jo hatt litt panikk over huden min i det siste, men nå føler jeg i det minste at jeg har en plan.
Og nåååå er jeg hos frisøren! Ferdig med det korte blonde håret, gitt. Selv om flere av dere elsker det – og det gjør jeg også – så har jeg behov for forandring. Nok en gang!
Hei folkens, i dag er en veldig bra dag og den tunge følelsen i kroppen begynner å slippe taket. Fantastisk deilig 😍
Det skulle faktisk en ganske kjip hendelse til for å endre tankegangen min, denne gangen. I morges våknet jeg til flere ubesvarte anrop fra mennesker jeg ikke har snakket med på flere år, og egentlig knapt hatt noen relasjon til men kjenner til fra ungdomsårene. Jeg hadde også en hel haug av meldinger, alle utrykte sterkt bekymring for min beste venninne, Anne-Sofie. “Har du hørt noe fra henne?” og “om jeg kunne ringe politiet” og at hun sto på kanten av en bro og skulle hoppe i døden. Pulsen steg med en gang, og med skjelvende hender åpnet jeg meldingene fra Anne-Sofie på facebook hvor hun ville dø og at hun trengte hjelp.. Men SÅ fikk jeg opp meldingene om at hun hadde blitt hacket, og at hun er på ferie og så klart veldig stresset over situasjonen (noen hadde jo sendt selvmordsmeldinger til familien hennes også). Men herregud, det var forferdelig å tro at hun faktisk potensielt sett var død, jeg ble skikkelig uvel og det ga meg virkelig perspektiv på mitt eget liv og hvor heldig jeg er som ikke har noen “ekte” problemer, og ikke minst at ingen jeg kjenner godt har det så vanskelig..
Og endelig har jeg landet i min kjære hjemby. Det er noe spesielt ved å komme hjem til frisk luft, en glad venninne som henter på flyplassen, og hunden min som har gått opp i vekt og nå er rund som en kule. Yes, jeg kaller han fortsatt “min hund” selv om jeg ga han til foreldrene mine, og han nå, teknisk sett, er familien sin hund. Jeg betalte for han, og refererer til han som “min” på samme måte som jeg refererer til løshåret jeg bruker som “mitt hår” – selv om det teknisk sett egentlig er håret til noen andre.
Jeg visste at Charlie hadde blitt tjukkere, men han er skikkelig, skikkelig tjukk. Nå minner han meg om en pingvin. Han skal begynne på slankemat nå da!
Bukse:HER. Så deilig med en bukse som faktisk ikke er for lang i beina. Sko: gamle fra Nly Trend
Ringer: HER. Genser: NA-K
Jeg har ikke vært i hjembyen min siden desember, noe som er uvanlig til meg å være. Vanligvis har jeg pleid å være der en gang i måneden for å besøke familien, men jeg lovet meg selv å ikke reise så mye “unødvendig” i 2019. Alle reisene jeg har tatt i år ser jeg faktisk på som nødvendige, enten av jobb eller medisinske årsaker. Selv om det har gjort så vondt å ikke være med familien min! Jeg har savnet hjembyen min skikkelig! Nå er det sommerferie, og jeg ønsker å tilbringe litt tid med søsteren min som snart flytter til andre siden av jorden.
Jeg skal faktisk sjekke inn på hotell i Harstad i morgen, men i natt skal jeg være med søsteren min. Andre planer for torsdagen er å gå tur med “svigermoren min” (det føles rart å kalle henne det), og så skal jeg besøke mormor og morfar. Hun har strikket ny genser til meg!! 😍
