Poserer litt med favorittene! 

Hei på dere. Jeg ligger i sofaen og er helt ferdig etter enda en lang dag og akkurat nå har jeg så jævlig mange blandede følelser at jeg ikke helt vet hvor jeg skal ta veien. Men sånn er det jo noen ganger. Enkelte dager kommer jeg til å føle meg helt super angående dansen og hele opplegget, mens andre dager tenker jeg “HVA FAEN HAR JEG GITT MEG UT PÅ!!?!?!??!”. Haha.. Altså, det er jo så sykt vanskelig. Koreografien vi jobber med nå, som er til program to (alle går videre fra program en) er så sinnsykt rask og vanskelig for meg som er nybegynner. Så utrolig mange steg med beina, og så mange bevegelser jeg aldri har gjort før. De musklene finnes liksom ikke hos meg. Ahhh… I tillegg har jeg sånn sceneskrekk. Nå skal jeg danse live, på tv2 forann hele norge. Om jeg gjør feil, så gjør jeg feil. Da er det direkte og ikke så mye jeg kan gjøre med saken. Og at noen skal bli stemt ut hver eneste uke hjelper jo ikke på nervene akkurat, haha. Flaks at jeg har verdens herligste gjeng å danse med, og ikke minst DERE!

Men det er bare å trene, trene, trene. 10 dager igen. Kjemper forresten for harde livet med å godta alle på snapchat, haha. Dere er så søte ♥ Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan også, men ikke gi opp om dere ikke får svar eller ikke blir godkjent med en gang – for jeg prøver 🙂 

 

I dag var det en tidlig start på dagen, og en dag som aldri så ut til å ta slutt. Men, når jeg kom inn døra hjemme ble jeg møtt av en helt ryddig leilighet, god mat og en liten gave fra min kjære. Det gjorde alt perfekt igjen ♥ Og ikke minst, jeg har laget en snap for dere blogglesere. Den skal jeg først og fremst bruke for å legge ut mystories, dere kan så klart sende meg personlige snaps også, men akkurat nå får jeg flere i minuttet og det er vanskelig å få svart alle (og å beholde batteritiden på telefonen, haha). Legg til sophieelise123, og fortell meg gjerne i kommentarfeltet hva som er deres snap, OM dere vil sende meg noe personlig! 

 

(og, til dere som allerede har lagt meg til – får dere opp mystoriene mine fra tidligere idag? Jeg laget noen på forhånd slik at dere skulle ha noe å se på. Men, jeg vet ikke om dere får sett det? Let me know!) 

Dette blir et langt innlegg, men 2014 har uten tvil vært det beste året i mitt liv så langt. Mens dere scroller ned kan dere høre på denne herlige sangen ♥

 Januar 2014

---

Året startet litt tungt for min del, jeg hadde nettopp gått igjennom et brudd (første gangen jeg og M slo opp, det skjedde altså to ganger) og jeg tok det ikke så veldig lett. Jeg tok ut restylanen i leppene og tok den inn igjen.

.. Bloggerne sesong en skulle ha premiere, og jeg var veldig spent og nervøs! 

 

Jeg dro til oslo med Lotte for premieren og farget håret superblondt igjen..

Bilder tatt med min nye telefon! Genser kjøpte jeg på zara idag (var salg der og totalt kaos..), klokken kjøpte jeg også idag på høyer! Leppestiften er også ny, fra MAC. 

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en liten tur i byen, jeg har nemlig kjøpt meg iphone 6! Endelig! Den eneste de hadde inne på telenor var modellen i sølv, jeg ville eeegentlig ha gull, men det spiller jo faktisk ikke så stor rolle når alt kommer til alt! Jeg trengte virkelig en ny telefon, jeg er veldig imot at mobiler og annen teknologi har blitt sånn “bruk og kast”, at folk absolutt skal kjøpe det nyeste med en gang det blir tilgjengelig. Så lenge telefonen man har funker, så er det ikke behov for en ny. Men nå hadde jeg hatt min kjære gamle samsung i nesten tre år, og den funket absolutt ikke slik som den skulle, i tillegg til flere riper i skjermen, ødelagt kamera, ødelagt batteri og apper jeg måtte innstallere på nytt hver eneste dag. Det skal bli greit å slippe, og nå kan jeg oppdatere instagrammen min oftere, noe som har vært et savn!

Den største motivasjonen for å kjøpe ny telefon var faktisk at jeg har såå lyst til å lage en “blogglesersnapchat” som jeg nevnte for dere tidligere. Det hadde vært så gøy å kommunisere med dere direkte på den måten! 

En glad og en sliten, haha.. Hadde et lite sammenbrudd her hjemme i sta, noe jeg føler jeg skriver ofte men det skjer nå og da at jeg bare ikke takler livet generelt. Jeg fikk en litt sjokkerende nyhet idag, for noen måneder siden ble to vesker stjelt hjemme hos meg, og jeg hadde egentlig lagt hele saken på hylla helt til jeg fikk vite hvem som hadde gjort det idag. Merkelig nok blir jeg ikke sur for det heller, men mennesker er noen syke skapninger og jeg fatter ikke at det er mulig å gjøre noe sånt. Men men.. Det går heldigvis fort opp igjen, og Robin er veldig flink til å gi meg peptalks og få meg til å kjøre på. Nå nettopp lå jeg inne i sengen i totalt mørke og ville bare låse meg bort, men han kom og holdt rundt meg og minnet meg på hvor heldig jeg er – ikke minst hvor heldig jeg er med dere! Han sa “tenk på alle de fine kommentarene du får, alle som kommer bort til deg og alle som blir glad for det du skriver”, og da kan man jo ikke ligge inne å deppe, for hva i all verden er det slags tull. Jeg har jo tross alt hatt en veldig fin dag med trening (11 dager igjen!), shopping og middag med svensken. 

 Vet jeg har spurt om dette før, men på ekte denne gangen.. Skrik ut om dere vil ha en blogglesersnapchat, for da fikser jeg det imorgen tidlig! Hadde blitt sååå glad om dere ville det ♥ Nå – rydding, kos og blogging! 

God natt fra bustetroll 1&2 som har hatt en aaalt for sløv men god dag♥ I morgen starter en ny og effektiv uke, nå er det bare 12 dager igjen til premieren av mitt dansecrew så det er på tide å sette inn det siste støtet før jeg danser live på tv.

Takk for fine kommentarer i det siste, forresten. Dere er uten noe som helst tvil de beste, og det er det jeg velger å fokusere på. 

 

Nå har vi altså kommet til slutten av enda en sesong, og jeg vil takke dere som har fulgt med hele veien. Det har virkelig gått fort, men – det starter jo igjen rett over nyttår, med lengre episoder (iallfall første gangen, og jeg krysser fingrene for at det gjelder de neste også!), nye jenter og nytt drama. Det er ikke sesongfinale uten litt tårer fra min side, og selv om det var utrolig fælt der og da er jeg glad jeg dokumenterte det hele for ettertid, slik at noen kan kjenne seg igjen. Det er ekte følelser og på mitt ultimate lavpunkt i livet, bare få dager før jeg pakket tingene mine, dro til harstad og isolerte meg for et par uker. Det var da jeg sykemeldte meg, som igjen resulterte i mye hat på bloggen og ellers i media.

Det mange ikke fikk med seg, var at et brudd som jeg ikke ville snakke om offentlig plutselig ble en allmen sak da det havnet på forsiden av alle de største nettavisene, til og med min egen lokalavis. Det er sykt hvordan pressen kan operere noen ganger, det som var mitt tilfelle var at noen ringte og latet som om de var fra strømleverandøren vår, for å finne ut om mathias enda bodde hos meg. Og så ringte noen som jobber for en viss avis, som jeg trodde var min venn og snakket til meg SOM en venn, men egentlig ville de bare ha et sitat når jeg trodde vi hadde en vanlig samtale. I en slik bransje får man utrolige tillitsproblemer, og hele greia ga meg en stor knekk. 

Håper dere vil se siste episode med meg, klokken 20:00 på tv2 bliss, og så HÅPER jeg min åpenhet kan gi noen en slags trøst om dere befinner dere i lignende situasjoner. Klem! 

PERSONLIG.

Kan du prate litt om voldtekt? Du har jo nevnt det før.  
Ja, dette kom jo opp i kjølevannet av intervjuet jeg gjorde med VGTV (jeg legger det ved under her). Jeg ble nok litt missforstått der, jeg vet så absolutt forskjellen på ha sex og så angre på det, og å bli missbrukt. I mitt tilfelle var jeg i forkant veldig klar og følte at dette hadde jeg lyst til, men når det først skulle skje så ville jeg ikke å sa nei og gjorde motstand uten at det ble tatt hensyn til. Jeg tenkte det var min egen feil fordi jeg hadde lagt opp til det selv, og har derfor ikke snakket om det. Jeg vil forøvrig ikke snakke om det nå lengre heller, men det er et tema som er viktig å få belyst. Derimot, så har jeg null respekt for jenter som roper ulv og anmelder såkalte overgrep som aldri har funnet sted. Dette gjør at de som faktisk sliter og har blitt missbrukt kan ha vanskeligheter for å tørre å stå fram, i frykt for å ikke bli trodd. Man må absolutt ikke missbruke rettsystemet i Norge!

Hvordan har du det?
Takk som spør, jeg har det supert! Er uventet nok ganske sliten etter julen, jeg blir det av å ikke ha rutiner, så ser fram til imorgen når jeg kommer igang igjen (det evige imorgen, altså…)

Hvor høy er du?
Ganse lav, 1.58 er jeg, etter å nylig ha målt. Har altså enten krympet en cm, eller så har de som målte for passet mitt målt litt feil.

 Kunne du tenkt deg å ta flere operasjoner?
Det er så klart ting jeg enda ikke er fornøyd med, men jeg er fornøyd med å være ufornøyd, om det gir noe mening. Jeg har lært meg å se mine “feil” som noe positivt og karakterbeskrivende av meg, og ville ikke ha brukt så mye penger, tid og energi på å gå igjennom enda en operasjon nei. Eller, nå føler jeg det i det minste på den måten. Jeg aner jo ikke for framtiden, men tviler på at jeg skulle ha latt en eventuell framtidlig operasjon bli en så stor greie på bloggen som tidligere. Jeg tror ikke jeg klarer det presset igjen.

Hvordan kan du gi blod når du veier under 50 kg?
Akkurat nå, per dags dato, veier jeg 46 kg. Å gi blod er ikke noe jeg gjør, det har skjedd en eneste gang (noe jeg også skrev) og da er det også ganske logisk at vekta mi har vært deretter. Utrolig merkelig at det ble en så stor sak når det er logisk tankegang.

Hva er dine beste tips for å få flere venner?
Hva skal man si.. Det er ikke så lett alltid, og det kan være vanskelig å finne mennesker man passer sammen med. Heldigvis har vi internett, så div. forumer og sånt kan vel hjelpe for å finne noen som er interessert i det samme som deg! Jeg har vært heldig på vennefronten de siste årene og har få, men veldig nære venninner. Jeg har også veldig fort for å bli kjent med mennesker og er ganske åpen og direkte, så da blir det fort et ganske “nært” vennskap og jeg blir veldig lett knyttet til personer. Så jeg er desverre ikke helt rett til å spørre, jeg har hatt mine perioder med ensomhet og det eneste som hjalp var å være litt “out there”, være immøtekommende og glad! Og ikke minst, være seg selv.

Fra venstre : Anne-Sofie som er min best friend forever, Charlotte som også er min best friend og surfekompis, meg og Caroline som er en barndomsvenninne! 

 Hva hadde navnet ditt vært om du ble født som gutt?
Erik, sier mamma og pappa!

 Har ikke sett eller hørt noe om kattene dine på lenge. Har du gitt dem bort?
Dette har jeg nevnt en del ganger (og skrev jo faktisk nettopp om dem), men begge to bor hos mamma og pappa i Harstad og de har det nok tusen ganger bedre der. Jeg er, helt ærlig, ikke istand til å ta vare på noen dyr fordi jeg prioriterer jobb aller først og tenker ikke på å stresse hjem til dyrene. Jeg elsker dyr, men det må nok bli om noen år!

Hvem er dine beste venner?
Marte, Anne-Sofie, Lotte, Silje, Chris, Anette Marie.. Synes det er litt merkelig å oppsummere fordi jeg har flere nære venninner, men det må nok bli de jeg snakker mest med og deler aller mest med. Og ja, Jason i dansecrewet er nok en av de jeg snakker aller mest med i hverdagen – føler det blir feil å kalle han for en bestevenn, han er uansett en av mine nærmeste og han er en fantastisk person og håper virkelig vi kommer til å  kjenne hverandre 4 ever. Helt seriøst fortjener absolutt ingen jenter han, jenter er gale og han er for bra.

Anne-Sofie har jeg kjent siden jeg var 0 år gammel, hun kom og besøkte meg på fødestuen med moren sin og siden det har vi vært superclose. Elsker deg!

Kan du si noe om hårtapet ditt, har du funnet noe som hjelper? Har du vært hos legen?
Jeg trengte ikke å dra til legen, Silje Walberg (hendirx hair pilestedet) som er frisøren min hjalp meg heller der og anbefalte meg div. vitaminer og ga meg råd om håret som holdt for meg. Begynte på b-vitamin for hest, begynte med jern og b12 og var mer forsiktig når jeg greide håret så gikk det fint. Mitt hårtap kom av extensions, jeg har brukt det alt for lenge og som jeg har sagt før så er det ingenting som sliter mer på håret enn å ha kjæreste. Da rives jo håret rett ut, haha. Så det måtte bli en slutt på det, og da klarer det seg greit. Særlig alvorlig kan det derfor ikke ha vært og nå er jeg på bedringens vei!

Den for hest som jeg bruker. Og ja, den funker!

Nevn alle de “fake” delene med kroppen din.
Haha wow okei la oss starte. Jeg har extensions, noe som jeg vil si er det som utgjør mest forskjell. Jeg har veldig kort og slitt hår naturlig. Jeg har vippeextensions (fikser de på beths beauty avdeling gabels gate), men jeg har naturlig lange og mørke vipper så det er ikke en så alt for stor forskjell fra naturlig, nå trenger jeg bare ikke mascara. Jeg har tatovering under brynene mine, men jeg har også naturlige bryn over og hårstrå hele veien. Jeg har silikon, men hadde pupper fra før av. De er nå litt større og har en finere fasong. Nesa er også fikset på, men forskjellen der er også liten. Jeg har restylane, men har også lite i leppene. Så, ja.. Alt med måte? 

Hvilke navn ville du ha valgt til ungene dine? Velg to navn til begge kjønn
Melody og Celin til en jente (vil gjerne det skal skrives Celine da, men IKKE uttale E på slutten) og med gutt liker jeg Michail (uttales MIKA-IL), og så liker jeg ganske gamle norske navn som f.eks Harald, haha. Det er det jo ingen som kaller barna sine lengre! 

om du hadde funnet ut at du var gravid nå, hva ville du ha gjort?
Jeg hadde fått panikk, men man må jo løse det på en eller annen måte og jeg ville nok ikke ha tatt abort nei. Er forsiktig med å beskytte meg og satser på at det ikke skjer før om noen år, men OM det skulle skje nå føler jeg meg klar for å ta ansvar for handlingene mine eventuelt.

Hvor mange tatoveringer har du?
Jeg har 7 tatoveringer!

 

Hva er det aller beste med å ha flyttet til oslo?
Liker absolutt alt, bortsett fra at mamma og pappa er langt unna og naturen er finere i nord. MYE finere!

Hva er ditt syn på religion, og hva tror du på?
Jeg lever ikke som religiøs, og tror at OM det finnes en gud så slipper han deg inn i himmelen basert på om du er et godt menneske eller ikke, ikke nødvendigvis om du tror på han. Jeg mener ikke at man skal gå rundt i verden og synde som man vil, så lenge man har en tro – og da er alt liksom greit. Er du god, så kommer gode ting til deg. Jeg tror veldig på karma og mener det er den mest naturlige sak i verden. Ellers har jeg hatt en litt sånn “matrix” følelse i det siste, og har litt noia for at vi kanskje blir styrt fra utenfra, haha.

Hvordan uttales navnet ditt?
Det uttales Sofie Elise, altså norsk. Noen sier “sophy ellis” faktisk, skulle ønske det var slik, men det er nok norsk.

Hva synes du om at fotballfrue redigerer bildene sine tynnere?
Det hun har gjort i seg selv ser ikke jeg på som et videre problem, MEN jeg har heller aldri følt et slankepress og blir ikke så lett påvirket. Jeg vet ikke hvordan det er å være spiseforstyrret og se noe sånt, et mennesker som allerede er såpass nydelig og slank gjøre det. Det dummeste er vel å lyve om det og si man aldri redigerer bilder og så er det en løgn. De aller fleste bloggere redigerer nok bildene sine, meg selv innkludert. Det kan man heller bare stå for – så er det ikke noen stor sak mener jeg. Men, Caroline er et flott menneske på innsiden og utsiden som absolutt ikke fortjener all kritikk hun får. La dama leve, la henne være en mor og en inspirasjon, for der er hva hun er. Vi jenter må løfte hverandre opp, og hun trenger nok nå støtte fra verden rundt seg. Noe hun sikkert også får, men la henne få litt creds fordi det fortjener hun – dette var en tabbe, og la oss innse, de gjør hun ikke mange av. Det svir kanskje for enkelte å høre men hun er fin i virkeligheten, like slang, fint sylet, fint hår og fin sminke med en fin familie. Og det er faktisk fullt mulig.  

KJÆRLIGHET

Ting man kan gjøre sammen med kjæresten om kvelden?
Haha, om kvelden! Da sover man. Nei men det kommer vel egentlig helt an på hvilken  kjæreste man har, alle liker jo forskjellige ting, men noe jeg synes er spessielt viktig er å legge seg sammen. Studier viser faktisk at par som legger seg samtidig selv om den ene ikke er trøtt eller kan sove lengre, er et lykkeligere par fordi man har lyst på fysisk kontakt. Her hjemme er det i 99,99% av tilfellene slik at jeg må legge meg først fordi jeg skal stå opp tidligst (Robin jobber fra 12), men han legger seg alltid sammen med meg og enten sover til dagen etter så står vi opp samtidig, eller så går han ut i stua igjen når jeg sovner. Det er koselig! Men fra søvn til alvor, det er jo veldig koselig å ha en serie å se på sammen, om dere liker litt rare ting vil jeg anbefale american horror story. Et godt tips er å ha faste “datenights” om begge har mye å gjøre om dagene, hvor man kan gå på kino, ut og spise, se en film, lage mat, spille et spill… Det er mye man kan finne på, men generelt i et forhold er det viktig å innkludere hverandre i sine liv og interesser. 

Er du og Robin fortsatt sammen?
Ja, vi er sammen.

 Hvordan går det med dere?

Det går fint! Har vel hatt en liten periode med å finne vår vei her, men det går veldig bra nå. De sier jo at det er ekte kjærlighet om man krangler som om man har vært gift i 60 år, beskytter hverandre som familie og. . ja, det var en til der om noe med kjærlighet, haha. Men det er ialllfall oss. 

Favorittbildet!

Hva liker du best med Robin?
Når det kommer til hans kvaliteter som kjæreste så liker jeg best at han er veldig flink til å snakke om ting og løse konflinkter, han er ikke slik at han bare snur seg unna om det er et problem, men han er veldig opptatt av å snakke om ting og finne en løsning som funker for begge ( det er jeg ganske dårlig på). Han er oppmerksom ovenfor meg og passer godt på meg. Jeg er hans første ordentlige kjæreste, og han som person den dag i dag sammenlignet med den han var når vi møttes er to helt forskjellige mennesker og han er en god person (det har han alltid vært forsåvidt), men slik som han utvikler seg og de kvalitetene jeg ser hos han nå er definitivt noe jeg har lyst til å være med lenge.

 

TV – JOBB – BLOGG

Kan du legge ut noen episoder av bloggerne?
Nei, det kan jeg desverre ikke gjøre – jeg har ikke den rettigheten, og “eier” heller ingen av episodene. Den eneste måten man kan se serien på, er enten ved å se det når det sendes på søndager (siste episode er imorgen!), få med seg reprisen som går dagen etter, eller ha tv2 sumo. Jeg anbefaler forresten sistenevnte sånn utenom bloggerne også, sumo er nå størst i norge og har faktisk gått over netflix. Og, en liten funfact.. Bloggerne er det mest sette på sumo! 

Kan du fortelle litt om neste sesong av bloggerne?
Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg får lovt til å si, MEN.. jeg vet at det kommer til å gå på et annet og bedre tidspunkt, så vidt jeg er informert varer første episode i over en time, jeg har også blitt informert om at i den første episoden (på en time) er jeg på hovefestivalen, jobber med dyrevern, jeg er i spania og jeg har blitt singel. Episode tre er vel om meg og Robin 🙂 Ellers er det jo to nye jenter som jeg mener er et veldig bra valg av produksjonen! De er supre, ærlige og ikke feige for å utlevere seg selv. Tommel opp!

Hva er det møtet med en bloggleser du husker aller best?
Definitivt en jente som kom bort til meg på Selena Gomez med et brev og en gave 🙂 Har møtt henne etter det også på oslo city. Supersøt, og hun kommenterer ofte her på bloggen – hun bor i Norge men er fra Tyrkia, hun ga meg tips før en ferie ogsånt . Håper du leser dette og vet at jeg husker deg! Jeg kjenner forsåvidt igjen de fleste som kommer bort flere ganger, og det er jo mange møter jeg husker, men spessielt godt henne da.

 

Har du ASK?
Nei, det har jeg ikke, og absolutt alle profiler som finnes av meg på det nettstedet er falske. Rart at folk tar seg tid til sånt, men likevel litt morsomt for meg å lese igjennom “mine” svar på diverse ting.

Hva skjedde med babe adventure?
Så vidt jeg vet pågår det fortsatt men det ble ikke slik som jeg hadde sett for meg, jeg har dessuten ikke tid OG jeg må tenke på hvilken profil jeg ønsker å fronte. Det er ikke lengre den “deilig og dum men kanskje litt smart likevel” typen. Ikke noe vondt om konseptet, skaperne eller jentene, for det var en utrolig gøy opplevelse som jeg ikke angrer på. Men jeg vil heller styrke min egen profil.

Annette, Klaudia, Thea og meg (savner håret!)

Hva jobber du egentlig med?
Jeg jobber med blogg og tv, for å si det enkelt. Og så skriver jeg bok på siden av! Haha, får se hvordan det blir med det, men har en veldig konkret tanke om hvordan jeg vil ha det iallfall. 

Hei, jeg lurte på om du kunne ha et tilbakeblikk på bloggen, altså fra dette året?
Hm jo, det hadde vel vært gøy, er det noe dere ønsker? Skrik isåfall gjerne ut, hadde tenkt at det kanskje var litt kjedelig for dere fordi man kan jo tross alt bare se i arkivet, men en oppsummering fra meg med høydepunkter hadde vel kanskje vært mer interessant. Jeg kan fikse imorgen om det er av interesse!

Hva synes du om at tommylife paroiderte deg? Ettersom hvilket lys han setter deg i.
Alltid en ære å bli paroidert, og liker tommylife godt som person. Møtte han første gang for premierefesten av bloggerne sesong 1, og synes han er et godt menneske. Jeg forstår hans greie, og lo godt av videobloggen, spessielt den delen om Robin!  

 Har du noen andre planer for livet enn å være blogger og kjendis?
Ja, nå ser jeg jo ikke på meg selv som en “kjendis”, men jeg har veldig lyst til å jobbe mer med tv og om det betyr kjendis så får det vel bety at svaret er ja. MEN, jeg har utrolig lyst til å jobbe mer med regi (jeg har så mange tanker!!), så vil jeg jo skrive mer, så absolutt. Skrive bok!

Hva vil du studere?
Først og fremst må jeg ta opp matte og tysk for å forbedre karakterene der, og etterhvert eventuelt ta markedsføring. Vurderer å ta et halvår makeup og foto slik at jeg bare har det i baklomma også, og kan bruke det litt som erfaring via bloggen kanskje.

 Hvorfor sluttet du å skrive innleggene dine på engelsk?
Haha shit det hadde jeg glemt selv at jeg gjorde en gang i tiden! Det ble vel bare slitsomt, har jo tross alt “bare” rundt 8 000 lesere fra utlandet, så jeg tenkte at de som leser bruker vel translate eller ser på bildene…? Siden de likevel er her inne, liksom. 

 Mener du at det du mener om ting (dyr osv) fordi du vil framstå mer sympatisk og omtenksom, eller er det noe du hadde brent for om du ikke var kjent også? Det er jo en litt mainstream greie.
Først og fremst – så UTROLIG bra om det er en mainstream greie å bry seg om dyr, selv om det absolutt ikke virker slik på samfunnet (om man ser bortifra pels). Jeg har alltid, og da mener jeg virkelig alltid brytt meg om dyr og miljø, helt siden jeg var veldig liten. Da jeg og Anne-Sofie var rundt 8 år gamle laget vi en sang om dyrevelferd og var fatksik vegetarianer i en periode i så ung alder. Både jeg og søsteren min er vegetarianere og bryr oss veldig om det, jeg kunne aldri ha kuttet ut kjøtt for å framstå på en viss måte, fordi det krever at man faktsik ønsker å gjøre en forskjell i livet sitt. Nå har det desverre kommet til det stadiet at jeg blir fysisk dårlig når jeg er inne på matbutikker og går igjennom kjøttavdelingen, jeg tenker bare “hvor mange dyr ville ha vært her inne, om alle var levende? Hvor mange dyr dør akkurat NÅ fordi vi skal spise mat vi ikke trenger?” og jeg får helt panikk når noen kaster mat. Fordi det er iallfall et bortkastet liv. Ikke missforstå fordi jeg klarer å være rundt mennesker som spiser kjøtt og påpeker det aldri, men jeg synes det er litt rart at mamma og pappa velger å lage en pizza med kjøtt og en uten kjøtt, når vi alle bare kunne ha spist en uten, for eksempel. Det smaker jo like godt og det vet jeg at de også mener så jeg forstår ikke greia.. Men, til poenget, så absolutt ikke en påtatt greie og jeg håper alle kan respektere mitt valg som vegetarianer og ikke begynne med “ja men vi trenger kjøtt”, fordi det gjør vi ikke og jeg lever absolutt i beste velgående. Jeg tar meg ikke kjøtt nå og da for å ikke knekke sammen. Ikke for å være spydig, jeg vet at det jeg sier nå er litt på kanten, men jeg mener de som spiser kjøtt (i det miste de som ALLTID spiser kjøtt) rett og slett ikke har tenkt seg godt nok om – på vegne av både sin egen helse, dyrevelferd og miljø.

Hvorfor gjør du så big deal ut av hele greia (hører sammen med forrige spm), prøver du å redde verden eller hva..? Det er jo ikke sånn at dem slutter å lage pelsdyrprodukter fordetom du får noen fler til å slutte å kjøpe pels, da går bare prisene ned og produktene når ut til flere, som deretter gjør at antallet pelsprodukter øker igjen. 

Fordi det er en “big deal”. Og joda, om en slutter, så er det en mindre som kan påvirke den neste, osv. Snu det om, og tenk om absolutt ALLE skulle ha brukt pels? Flere og flere sier nei, og det gjør at det forhåpentligvis en dag slutter.

Tror du at du noen sinne kommer til å spise kjøtt igjen? 
Nei. Men, under visse forhold så kunne jeg jo ha gjort det, jeg vil jo heller spise kjøtt enn å dø om jeg f.eks var strandet på en øde øy og ikke hadde noen alternativer. Men for jeg er det unødvendig nå, og helt ærlig hadde jeg nok blitt ganske dårlig av kjøtt. Jeg liker heller ikke smaken eller lukten lengre og synes det smaker nettopp hva det er – altså dødt dyr. Fisk begynner jeg også få en heftig avsmak på, faktisk har jeg veganeruke annenhver uke nå, og skal prøve å gå over til det fast etterhvert.

En liten kar som snart skal få se dagslyset for første gang – på sin vei til slakteriet. Dette er forresten regelen og ikke unntaket (prove me wrong, da hadde jeg blitt dødsglad, men det går desverre ikke – ikke kom med den at “bestefaren min har gård” osv, for det har min bestefar også – men det er ABSOLUTT unntaket, veldig liten del av det kjøttet vi spiser kommer fra små gårder. Tenk dere alt kjøttet bare i norge? Det er mye, og det skal gå fort – altså industri. Mye av maten vi spiser er dessuten importert, ekstremt store mengder av den. Vet at noen kommer til å føle seg støtet av dette, aner ikke hvorfor fordi det er jo ikke frekt ment mot noen som helst, og heller ikke et pressemiddel for å få folk til å slutte med kjøtt. Alt jeg vil er at folk skal tenke seg litt ekstra om, så kan man ta et bevisst valg deretter. Sandra Borch sier mye rart, men hun sa noe veldig klokt om at vi mennesker lever i en disneyverden og tror kjøttet vi spiser bare magisk kommer til. Det gjør det ikke. Tenk for deg selv – hvordan gikk denne biten av bacon og alt annet på rema 1000 fra å være et levende individ, til noe jeg nå skal spise? Bildekilde: HER. 

Har du venner som spiser kjøtt, bruker pels osv?
Jepp, alt sammen og det går helt fint for meg! 🙂 

Hvilket fotoutstyr bruker du?
Jeg har et canon 6D( altså et proffkamera, jo lavere tall på kameraet jo mer avansert er det), med to forskjellige objektiver, husker ikke helt hvilke men er en vidvinkel og en fokuslinse. Jeg bruker ikke auto, jeg har som regel på AV, så på 1.4 blender og lavest mulig ISO, så tilpasser jeg de andre innstillinge etter hvor jeg er – om jeg er inne, ute eller hvor som helst. Om du ikke kan noe om kamera nabefaler jeg vel egentlig ikke å kjøpe samme som meg, fordi det kan fort virke litt komplisert.

Dette derimot, er noe av det beste kjøpet man kan gjøre om man kun vil ta bilder for minnene sin del!

Håper dere fikk svar på det meste og skrik gjerne ut om det skulle være noe mer! Stor klem ♥

Etter ønske fra dere kjører jeg igang med enda en spørsmålsrunde! Alternativene er å enten svare på video (husk at jeg ikke er noe flink med redigering), skriftlig eller i podcast, slik som denne HER. Det kommer ofte spørsmål om alt mulig her på bloggen, alt fra hvordan jeg fikser håret og sminken, klær, til kjærlighet, hvordan det er å jobbe med tv, hva jeg mente med ditt og datt. Ja, så her er det bare å kjøre på! Vil gjerne besvare spørsmål denne gangen som også er litt mer “kritiske”, så får jeg snakket for meg på enkelte ting. Det er bare gøy:) Dette er min siste dag i Harstad, jeg kommer tilbake til hovestaden imorgen tidlig, og svarer på alt da.

Vårlansering for tv2 2015. 

Jeg takker forresten for alle fine kommentarer på innlegget mitt igår ♥ Der var det jo også mange spørsmål – så de dere eventuelt har om det, kan dere også komme med i dette innlegget.

Som jeg har nevnt for dere flere ganger, så skriver jeg. Da mener jeg ikke bare skrive en blogg, for det vet vi jo alle at jeg gjør. Men, jeg skriver dikt. Dagbok. Historier. Det er en utrolig terapi for meg, og nesten hver gang jeg opplever noe stort følelsesmessig, får jeg det ned. Alt blir lagret, og noen ganger postes det. Nå vil jeg gjerne poste noe jeg skrev for litt siden. Dette er veldig personlig, men jeg håper likevel det kan hjelpe noen, eller kanskje noen kjenner seg igjen. 

---

Det har skjedd igjen.

Hjertet mitt. Det gjør vondt. Slår det alltid så fort? Ikke si noe, tenker jeg. Ikke si noe, fordi jeg vil ikke høre. Men joda, jeg vil høre. Du må snakke, du må si noe, du må si de rette ordene. Ikke hold meg, jeg vil ikke at du skal være nær. Men joda, jeg vil jo det. Du tar tak i meg og jeg føler det igjennom hele kroppen. En rus. Det er ikke så mye, du bare holder rundt meg. Men det er nok til at jeg blir redd og glad. Du har klart det umulige, du har fått meg til å tro, du har fått tilliten min. Du må være magisk. Men jeg sier ingenting, jeg er stille og jeg ser bort. Du kan jo for guds skyld ikke få vite hva jeg føler. Kanskje du ikke holder meg på samme måte da. Det er sent, og vi har vært våken hele natten. Ikke si noe, men si noe. Hold meg sånn at jeg kan si at du ikke skal holde meg. Jeg skal si at du må gå nå. Så går du. Og jeg løper etter og ber deg om å komme tilbake. Du kommer, og jeg gråter, og du holder meg igjen. Jeg tenker at jeg er teit, og det er det du sier også. At jeg må fortelle hva jeg føler. Jeg sier “ja, det skal jeg”. Og så ser jeg bort. For jeg vil jo ikke si at jeg gjør alt for at du skal ha det bra. For da går du kanskje, neste gang jeg ber deg om det. 

Jeg prøver å ikke vise meg svak. Jeg går litt i bølger akkurat der – rettere sagt, vi går i bølger. Den ene dagen er jeg sterk og kald. Da er du svak og liten. Så bytter vi. Og slik fortsetter det. Kan det ikke bare være en balanse? Kan vi ikke bare være et team, kan vi ikke bare være glade hele tiden? Må den ene alltid vinne, må den ene alltid føle seg så lite verdt? For jeg gjør det jo, jeg også. Jeg tenker “nå gjorde du det, da kan jeg gjøre dette så blir du like lei deg”. Så blir du lei deg, og jeg blir sterk. Så sårer du meg, og jeg blir svak, mens du er sterk. Så bytter vi. Hvorfor? Hvorfor sier jeg ting jeg angrer på, hvorfor er jeg slem mot deg, hvorfor er du slem mot meg? 

Jeg har tatt denne runden med venninner så mange ganger før. Fortalt dem at “den gutten der er ikke verdt tårene dine, du fortjener bedre”, og venninna svarer “jeg vet.. men, han er så god, når han faktisk er god”. Og jeg har tenkt at det er noen svake jenter, det. Og nå er jeg der selv. Men du er jo annerledes. Du er jo god når du er god. Du er verdt det. Ingen andre vet det. Ingen andre kan ha det på denne måten. 

i vårt eventyr er det ikke noen prins eller ring. Det er krangel og gråt, slamring av dører, sure meldinger og sjalusi.Det er å våkne alene og lure på hvor du er. Det er å lure på hvorfor du ikke passer på meg. Det er å føle at hvert eneste sekund er tortur mens jeg venter på telefonen, telefonsamtalen fra deg som alltid redder meg, uansett om jeg forteller deg at du er en dritt og så angrer jeg sekundet etter. Men, eventyret vårt er også å ligge i senga, snakke om alt mellom himmel og jord, ha deg nært meg og føle at jeg elsker deg og at du elsker meg også.  Det er å våkne sammen med deg og tenke at vi har alt som alle andre missunner. Det er når jeg sitter på kjøkkenbenken og ser på deg mens du går litt rundt på kjøkkenet og forteller meg om dagen din, og at jeg i de øyeblikkene tenker at jeg ikke trenger noe mer. Det er når vi går til trikken og du snurrer meg rundt i en piruett og sier at jeg er søt. Det er at du tørker tårene mine når verden er vanskelig, og at du går inn i bobla sammen med meg og låser oss bort fra alt – passer på meg. Det er at du roper høyt når andre er frekk mot meg, og at du ikke bryr deg om hva andre synes – jeg trenger ikke å ta noen kamper når du er der, du gjør det for meg. Eventyret vårt er at jeg ikke klarer meg uten deg, og at du drar meg til deg hver gang. At jeg gjerne tar tusen nedturer for alle oppturene. Jeg har det så bra med deg. Når vi krangler også, og når jeg gråter. Jeg har det faktisk bra – er det rart å si? Bare du er der. Det er nok. Du er bra og jeg er bra, selv om vi noen gang får fram det verste i hverandre. I vårt eventyr kriger vi mot hverandre noen ganger, men vi kriger også sammen. Og jeg ville aldri ha byttet det ut mot noen ting. For når det er meg og deg, vi to – når vi ligger perfekt, som om vi er skapt for å ligge akkurat sånn, så er det okei.  Da finnes ikke igår. Ikke i morgen heller. Bare meg og du – og det er alt. 

Du gir meg alt. Og nå vet du det. 

 

Det er utrolig hyggelig å være med familien på julaften. Vi var en hel gjeng igår, og uansett hvor gøy det var, så kan det også ta veeeeldig lang tid for de litt eldre å spise opp all maten og åpne gavene etterhvert som timene går. Så, jeg hadde det veldig morsomt utover kvelden på bekostning av pappa. Det hele startet en tanke om at pappa ligner på jesus. Det har jeg tenkt mange ganger.  

 

.. og jeg satte igang med kveldens julefortelling!

Viktig å vise seg fram på julemiddag, ikke sant..

OMG!

🙁

Yes! Da kunne vi åpne gaver likevel, da!  

Håper dere alle hadde det fint – og at dere ikke tar dette som blasfemi, vi bor tross alt i Norge og det må være lov å tulle litt! Jeg tenker forresten litt på å lage en egen snap for bloggleserne mine hvor jeg kan legge ut mystories iløpet av dagen. Hva tror dere om det? Hadde nok vært veldig gøy så får dere følge meg litt mer iløpet av en dag 🙂 Skrik ut om det er ønskelig!