sannheten om meg

Reklame | annonselenker Nelly

Ett av mine største ønsker for 2018, som jeg dessverre ikke fikk mulighet til å oppleve, var å isolere meg helt fra omverdenen en periode. Reise på en hytte og bare være i mitt eget selskap i en måned, uten mobil og uten kommunikasjon med noen. Jeg er sikker på jeg hadde elsket det, så lenge jeg hadde fått hørt på musikk og lest litt. Eller reist til utlandet uten å kjenne noen, og heller ikke oppsøke det sosiale der. My god, så deilig. 

Jeg er ikke en person som får så mye igjen av å “snakke det ut”. Jeg elsker å gå til psykolog og det er på en måte annerledes, men om jeg skal lade batteriene trenger jeg å være alene. Det er mange som ikke tror på meg når jeg sier jeg er introvert fordi jeg ofte møter mennesker, men det handler ikke om det. Jeg kan gjerne møte en fjern bekjent for å henge en hel dag, jeg synes det er interessant med folk, men det er ikke der jeg henter energi eller inspirasjon. Det gjør jeg med meg selv, i stillheten, med en bok eller om jeg bare kan sitte å gruble. Jeg elsker å være alene med tankene mine. Jeg er nok en liten filosof, analytiker og bekymret sjel i bunnen, haha. Og jeg trenger den tiden. Den betyr alt for meg. Om jeg er med mennesker for mye eller for lenge (dette gjelder også kjæresten min og familien) så blir jeg fortere irritert, jeg bidrar ikke så mye og det eneste jeg vil er å få være alene. 

Akkurat det med introvert / ekstrovert begynte jeg å tenke på etter å ha lest Isabelle sin blogg, hun er som dere vet min favoritt og har vært det i alle de år. Hun skrev et innlegg om dette for lenge siden som jeg husket virkelig fanget meg, for det var første gang noen satt ord på det jeg tenkte. Det med å kunne være god sosial, men også introvert. Er det ikke rart hvordan man kan relatere så mye til noen, over internett? Jeg er så glad det finnes blogger der ute som inspirerer også, and she really does. Takket være hennes funderinger har jeg altså lært mye om meg selv! 

Jakke: HER.
Genser: HER

Dette kan være ekstra vanskelig for mange å forstå fordi jeg er veldig sosial når jeg først er med folk (som regel). Da jeg danset på TV sa alle “du skjuler så godt at du er introvert”, men jeg klarer jo å ha det gøy og “slå på” når det gjelder. Folk oppfatter visst de fleste introverte som stille og usikre, men det stemmer ikke alltid. Jeg har derimot et stort behov for å trekke meg tilbake og sitte i stillhet. Å være introvert handler bare om hvor du lager batteriene dine og hvor du trives best. Og er du ekstrovert lader du batteriene i sosiale sammenhenger og trives best der. Så klart finnes det ulikheter fra person til person og vi har ulike behov, men jeg elsker å lese meg opp på personlighetstyper og lærer vi mer om hverandre, og forstår hvordan vi henger sammen skaper vi også respekt. Mennesker med fordommer og veldig stort ego har ikke evnen til å reflektere fra andres ståsted, men det er barrierer som er enkle å bryte – nemlig ved å oppsøke informasjon. Spesielt meg med mine psykiske “lidelser” møter på mange fordommer som jeg gjerne skulle vært foruten, og de er så enkle å slippe unna også. 

 

I hele oppveksten har jeg misunnet de som er ekstroverte. Det hadde gjort livet mitt ganske mye enklere da jobben min i stor grad handler om å være synlig, sosialisere og gi mye av seg selv til enhver tid. Jeg har ofte gått inn i en rolle jeg ikke er helt komfortabel i, og det gjør meg så sliten! Jeg kan bli imponert over venner som f.eks vil snakke i telefonen kun for å holde kontakt, jeg hater å snakke i telefonen og blir seriøst redd av det.. Jeg er dårlig på å holde kontakten med folk og synes til og med det er vanskelig å ringe mine beste venner, den eneste jeg synes det er helt greit å ringe til er pappa fordi han er på samme måte som meg og vil ikke snakke bare “for att”. Jeg tror faktisk jeg kunne ligget for døden men likevel syntes det er vanskelig å ringe etter ambulanse. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er introvert eller fordi jeg grenser til sosial angst. Men når jeg skriver dette slår det meg hvor mye enklere verden hadde vært om vi prøvde å forstå hverandre.. Jeg kan få kjeft av venner og bekjente fordi jeg ikke ringer så ofte, men for meg er det vanskelig. Det er kjempeskummelt og ubehagelig. Så da må vi prøve å møtes på halvveien, og heller forstå hvorfor man reagerer som man gjør.. Men det er jo ikke så enkelt.

Jakke: HER.
Genser: HER

Jeg er egentlig ganske stolt over meg selv som, tross alt, har kjempet meg fremover i livet på ren VILJE! Det har aldri kommet naturlig, men jeg har bare ønsket så sterkt. Jeg har klart å bygge opp solide relasjoner og jeg tar meg fremover, også sosialt. Og en ting jeg elsker ved min introverte side er at mine tanker og refleksjoner alltid går veldig dypt, jeg er god på å analysere mennesker og situasjoner. Og så er mine aller nærmeste venner ganske ekstroverte hele gjengen, så vi komplimenterer hverandre på en fin måte. 

Har du gjort noen refleksjoner rundt dette? Ser du på deg selv som introvert eller ekstrovert, og har du møtt noen fordommer pga det?

    1. Har du lest boken
      «Quiet: The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking» av Susan Cain?
      Den snakker så utrolig bra om å være introvert på ulike måter og hvordan det kan være en styrke. Den har vært så viktig for meg, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver☺️

    2. Kjenner meg så igjen i det du sier om å misunne de som er ekstroverte! Jeg er introvert selv, og (i motsetning til deg?) stille og litt usikker i tillegg, dette kommer vel av at jeg er sjenert også. Har så lenge jeg kan huske at jeg har tenkt «åh, kan jeg ikke bare være som de, da hadde alt vært så mye enklere!».. Og tar meg selv i å tenke sånn enda, selvom jeg er voksen. Alle jeg jobber med er esktroverte og det er absolutt en fordel i jobben jeg har, og jeg tar meg selv i å misunne litt noen ganger. Kjenner også igjen det å hate å snakke i telefonen og ha venner som er «irriterte» pga dette.. Men for meg er det ekstremt vanskelig og det finnes ingenting jeg hater mer enn å ringe for å booke avtale, legetime, osv. for eksempel..
      Jeg kom over dette blogginnlegget for sikkert 2-3 år siden nå, men lagret det som favoritt fordi jeg aldri har lest noe som beskriver hvordan jeg føler det så bra! Kanskje du ville likt å lese det: http://www.supermarie.net/2015/08/21/introverted/

    3. Kjenner meg så igjen i det du skriver. Spesielt det med å ringe. Det er altså så grusomt! Får også mest energi og inspirasjon av å være alene. Har nylig bosatt meg på en liten gård utenfor byen og jeg syns det er så fantastisk. Da er jeg med folk på dagtid på jobb også får jeg tid helt alene hver eneste kveld med naturen og stillheten. Det er så fint.

    4. Skikkelig kule bilder å spennende innlegg jeg skal en tur på brygghuset det er en bar jeg kjøpe cola der jeg er kjempe glad får at vi er venner og glad får døm vennen min på brygghuset ønsker deg alt godt og en riktig god kveld sophie Elise hilsen Kristian Magnus 😃♥️

    5. Hei
      Jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg er så imponert over hvordan du beskriver deg selv. Snakk om å være tøff. PS: Jeg prøvde i sommer å reise alene på hytten til min søster, det anbefales…Fikk virkelig ladet batteriene selv om mobilen ble med

    6. At folk enda ringer.. Er på grensen til frekt å oppta all oppmerksomhet når de plutselig har bestemt at de vil snakke. Jeg liker ikke å la andre påvirke min «state» akkurat når det passer dem. Man vet aldri hva de skal lesse på deg av informasjon og man må gi et svar med det samme. Svarer alltid (værtfall oftere) på mld, aldri på ring. Så støtter deg på den!

    7. Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver. Du skriver så fint, forresten. Setter ord på følelser på en annen måte enn alt det andre. Jeg koser meg når jeg leser innleggene dine, både de gangene det gjør litt vondt, og de gangene det gjør godt. Men jeg liker det like mye alle gangene. Jeg ser definitivt på meg selv som introvert, og i tillegg er jeg relativt beskjeden og stille av meg. Sånn har jeg alltid vært. Det er sånn jeg er, og jeg har lært at det er greit. Alle har sine behov, og det er også greit. Eller, det bør iallfall være det.
      Heldigvis har jeg aldri møtt på noen fordommer, men jeg møter på bekymringer fra folk hele tiden. De lurer på hva som er galt med meg, men selv føler jeg ikke at det er noe galt – jeg er bare meg. Det har vært så mye bekymringer at jeg har blitt litt ødelagt, og jeg har følt at «kanskje det er noe galt med meg allikevel?», fordi jeg har fått høre det så ofte. Men det var før. Heldigvis 🙂
      Takk for at du er så åpen, og takk for at du skriver som du gjør. Du er et spesielt menneske <3

    8. Jeg er akkurat sånn! Liker å være sosial, men elsker å være alene. Og trenger det. Hater å snakke i telefonen! Var nesten som å lese om meg selv det her 🙂

    9. Jeg scorer sånn ca midt i mellom på introvert og ekstrovert på personlighetstester. Det som er vanskelig med å være i midten, er at behovet mitt for å være alene/sammen med andre mennesker plutselig kan endre seg. Jeg kan ha det fint i en sosial setting, være utadvendt, og i super form til og plutselig kjenne på følelsen av at jeg må hjem og lade opp batteriene alene. Det samme kan skje når jeg er hjemme alene og plutselig må komme meg ut for å møte mennesker for å snakke og få input. Dette er jo selvfølgelig vanskelig for vennene mine og personene jeg er sammen med da mange av dem tar dette personlig og tror jeg har “noe i mot dem”. Det er jo absolutt ikke tilfelle hos meg..
      Jeg ser at det er mange introverte personer som har kommentert ovenfor, og jeg har lyst til å påpeke at det å være introvert har sine fordeler. Jeg tror alenetid er ekstremt viktig, og jeg føler at introverte mennesker ofte er mer reflekterte, kjenner seg selv bedre, er bedre lyttere, har dypere og mer intime samtaler enn ekstroverte mennesker. Dette stemmer jo selvfølgelig ikke i alle tilfeller, andre dimensjoner av personligheten spiller jo absolutt en rolle her, men jeg tror det er en stor tendens for det. Mystikken bak et introvert individ er også veldig sjarmerende, og spennende.

    10. Jeg er ekstremt ekstrovert og følt at dette har vært tøft. At jeg tar ufrivillig stor plass, energi, snakker mye, har mye på hjertet og meninger om ting jeg IKKE klarer å holde inne, så føler man seg som et belag for andre mennesker rundt seg. Ofte skulle jeg ønske jeg var introvert, men bare funnet meg i at dette er meg og det er det å få dele tanker alt fra den søte dama på butikken eller fortelle en vits jeg synes er skikkelig lol. Likevel ønsker jeg ofte omvendt da man føler seg dømmet og ofte bedømt for å ta for stor plass.

    11. Jeg kjenner meg veldig igjen i akkurat det du skriver her! Jeg kan “slå på” å være ekstrovert da jeg er lærer, men trives aller best i mitt eget selskap. Ladder liksom batteriene hjemme alene. Synes spesielt det er vanskelig i settinger hos svigers, da de er ganske høyt oppe (og jeg lavere nede) og jeg må finne på unnskyldninger for å kunne dra hjem og slappe av…Ringer heller aldri venner “bare for å høre” og synes det er ubehagelig når andre ringer meg (så kommer ofte på unnskyldninger for å ikke kunne ta telefonen, haha). Jeg elsker å vere sosial med vennene mine, men kjenner på at det tar mye krefter å være større i samlinger med bekjente, så unngår helst slike situasjoner… Tror mange oppfatter meg som veldig rolig og stille, men handler eigentlig bare om at jeg liker å være alene fremfor sammen med andre 🙂
      Det kan være fordeler og ulemper med å være både intovert og ekstrovert, slik Julianne skriver over her. Jeg tror det er viktig å prøve være seg selv og ikke la seg “pushe” av andre i for stor grad. De må rett og slett bare tåle at “Sånn er jeg, og sånn er det.” Jeg tror man heller ikke trenger å kategorisere seg som det ene eller det andre, men møte hver situasjon slik det føles best for en. Så kan man være ekstrovert når man vil, og introvert når man trenger det 🙂

    12. Kjenner meg sånn igjen! Dette var som at det skulle vært en side i dagboken min. Kan være rundt folk og alt, men om jeg ikke får alenetiden min blir jeg seriøst gal.

    13. Høres egentlig ut som meg selv. Jeg lader batteriene alene, ikke med folk. Men for all del jeg trenger folk i livet mitt osv, men en fin kombinasjon av begge deler 🙂 Men det er ofte jeg sier nei til venninner fordi jeg rett og slett føler jeg trenger egentid og hente meg inn igjen.. 🙂

    14. Det er så synd at vi introverte skal måtte skjule at vi er det. Vi har like mye å bidra med i samfunnet.
      Man blir så brukt opp av å hele tiden skulle prøve å overstyre sin egen personlighet.
      Fint skrevet Sophie 🙂

    15. Jeg har master i psykologi og har tatt uendelige personlighetstester og diskutert dette om introvert vs extrovert i det lange og det brede gjennom studietiden, og jeg er nok veldig som deg. Mange oppfatter meg som extrovert, men jeg scorer alltid mer mot introvert. I studietiden kom jeg over begrepet ambivert, hvis du ikke har hørt det før burde du lese litt om det! Veldig spennende og en slags utfordrer til det klassiske, svart/hvitt introvert/extrovert. Jeg ser hvert fall på meg selv som ambivert, og jeg syns din beskrivelse av deg selv kan stemme godt overens med definisjonen også 🙂

    16. Som Isabelle inspirerer deg, inspirerer du meg. Jeg er litt som deg, jeg er ekstremt introvert og skikkelig dårlig til å vite hva jeg skal si til nye folk jeg treffer. Jeg er en gal mfakka rundt de nærmeste, men ellers blant folk jeg ikke er 100% komfortabel rundt, klarer jeg ikke få fram de morsomme sidene mine, noe som er sykt irriterende. Jeg selv elsker å se mennesker som bare er sikre på seg selv, som vet hvem de er og er en free spirit. Jeg elsker også å sitte med tankene mine, lese bøker, skrive ned tanker, men jeg har så vanskelig for å «vise meg selv» og den jeg egentlig er. Har alltid vært sjenert og litt redd for at folk ikke skal like meg og den jeg egentlig er, har du noen råd til hvordan jeg kan gi slipp på frykten? Eller hvordan man bare kan være seg selv? Umulige spørsmål egentlig, jeg spør vel heller etter dine erfaringer rundt det..
      Elsker bloggen din❤️

    17. Du er ekstrovert på TV syns jeg. Du er liksom den personen jeg tenker jeg skal herme etter når det gjelder å være ekstrovert! Du gjør en kjempebra jobb i mikrofonen iallefall! Jeg er veldig imponert. Selv har jeg sykt mange komplekser om å være på film. Det er noe galt med stemmen min, som legen ikke har sjekket enda. Det er vanskelig å være ekstrovert, når man ikke vil pågrunn av noe som stemmen.

    18. Så godt å lese at det er andre som føler det samme som meg, jeg trenger alenetid for å lade batteriene. Og mange av mine venninner synes det er så rart at jeg vil være alene, og som du sier, at jeg ikke vil prate i tlf i flere timer.
      Kopierte teksten du skrev og lagret den på notater, kommer til å lese den når jeg føler meg “alene” i å være den jeg er. Du skriver så fint <3

    19. Hei! Så fit du skriver om det å være introvert, det er et utrolig viktig tema å ta opp som jeg har inntrykk av at mange misforstår. Det å være introvert og ekstrovert handler jo ikke om å være utadvent og i advent eller om hvor sosial en er, det handler jo som du sier om hvor man henter energi fra. Mange tror at introvert mennesker en usosiale mennesker som det er vanskelig å føre en samtale med. Takk for at du viser at dette ikke stemmer! Introvert mennesker har en tendens til å like å ha få dype og meningsfulle samtaler med en person i sted for mange overfladiske samtaler, noe som gjør at jeg Ynez introverts mennesker er mer interessang enn ekstroberte. Et annet kjennetegner at introvert mennesker ofte er bedre strateger enn de som er ekstrovert som også er en stor styrke. Jeg er introvert og er stolt av det. Jeg trenger tid alene, mener helt avhengig av å treffe mennesker jeg kan være sosial med for å ikke bli ensom. Det er nok utrolig mange som kjenner seg igjem i deg og som forhåpentligvis kan bli stolt og glad for at de er introvert på grunn av deg. Stå på og igjen takk for at du belyser et så viktig tema ☺️

    20. Du skriver veldig fint og relaterbart! Jeg er 23, og gikk gjennom hele barndommen uten å forstå hva det var som var galt med meg – hvorfor jeg hatet å være i større grupper, hvorfor jeg var den eneste som ikke gledet meg til overnattingsparty, hvorfor jeg rett og slett ble utrolig sliten av å være sosial i de fleste situasjoner. Hadde i tillegg en super-ekstrovert bestevenninne, og det var vanskelig å ikke sammenligne seg med henne. Så fant jeg en artikkel på nettet da jeg var 14, som het “10 signs you might be an introvert”, ooog jeg skjønte at jeg ikke var ødelagt likevel, hehe. Det virker som om det er litt større bevissthet rundt sånt nå. Det er jeg glad for 🙂

    21. Jeg synes at det er så feil at bortimot alt skal settes diagnoser på!! Følelser trenger da ikke diagnoser. Jeg synes at diagnoser misbrukes i dagens samfunn. Det er nemlig helt vanlig og NORMALT å ha følelser!
      Jeg blir trist når Christina skryter av sin master i psykologi før hun ivrig klistrer en merkelapp i pannen på bloggeieren! Ærlig talt. Det er useriøst og uansvarlig av en person med en master i faget.

    22. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver! Jeg har alltid vært usikker på om jeg har vært ekstrovert eller introvert, da jeg på en måte har følt meg litt begge deler. Jeg tok en test i fjor og havnet midt i mellom, så jeg tror ikke det er slik at det må være enten eller, men at man kan ha litt av begge deler hvis du skjønner. Jeg blir sett på som eksrovert av alle andre fordi jeg virker super utadvent, er lett å bli kjent med, og kan ta litt mye plass når jeg er sammen med folk jeg kjenner. Samtidig så blir jeg heller tappet for energi av det, fremfor å fo energi. Jeg er som deg, filiosof og forfatter, og liker meg aller best i min egen boble, der jeg kan filosofere, lese dikt, skrive, se på bilder og bare drømme meg bort. Jeg har tlf angst så det holder, og får også mye kjeft av nære om at jeg ringer så sjeldent, men jeg liker ikke å prate i tlf, og får angst av det, derfor utsetter jeg også vitkige tlf-samtaler til jeg MÅ ringe. Jeg er egentlig glad i å være sammen med andre mennesker, være på eventer og gjøre gøyale ting, og jeg blir sett på som en svært sosial person. Sannheten er jo egentlig den at jeg føler meg usikker sammen med andre mennesker. Jeg føler angst og redsel og jeg tenker masse rare tanker, og føler at andre tenker mye rart om meg. Jeg føler meg alene selv om jeg er i sosiale settinger – det er rart det der, jeg har bare alltid gjort det. Så kanskje man kan si at man kan være introvert, men likevel virke eksrovert på andre. En måte man kanskje beskytter seg selv på, fordi man er redd for å la andre slippe helt inn der bare DU ønsker å være. Det er ikke godt å vite, men det er kanskje like så greit <3

    23. Jeg vil påstå selv at jeg er en introvert person, men som også elsker å være sammen med mennesker. Jeg liker ikke så godt å bli kjent med nye mennesker, med mindre jeg merker at vi klikker med en gang. For eksempel nå i en ny jobb, så var det ikke noe problem, fordi jeg klikket så bra med flere av kollegene mine. Men jeg oppsøker sjelden nye mennesker. Blir rett og slett irritert når mobilen min ringer uventet. Og nervøs dersom jeg går og venter en viktig telefon. Trenger å trekke meg tilbake ofte, og trenger mye alenetid for å samle energi. Det har det vært lite av de siste ukene, så nå er jeg ufattelig sliten og trenger en dag i morgen der jeg bare er helt alene. Jeg er som regel sprudlende og glad, og vil påstå at jeg sprer glede til de rundt meg. Så da er det nok mange som synes det er rart at jeg ser på meg selv som introvert. Men jeg synes selv at det ville være uhøflig av meg å være på en annen måte med vennene mine.

    24. Jeg er definitivt introvert, og der jeg kommer fra så henger de fleste litt «etter». Begrep som introvert og ekstrovert eksisterer ikke, om det er fordi de bare ikke vil forstå eller fordi det aldri har blitt snakket om, det vet jeg ikke.
      Jeg blir rett og slett utmattet av å være rundt masse folk, spesielt over flere timer. Når jeg endelig kommer hjem, eller besøket drar er jeg så trøtt og tom i hodet at jeg bare må finne senga med en gang.
      Det er veldig slitsomt, men det som tapper mest energi er at folk ikke skjønner hvorfor. Hvorfor jeg må si nei til sosiale ting, fordi det rett og slett blir for mye. Hvorfor jeg er nødt til å ta en hel dag for meg selv der jeg ligger rett ut og har telefonen på lydløs.
      Veldig ofte skulle jeg ønske det var annerledes, og har ofte gitt meg selv dårlig samvittighet for det.
      Nå har jeg derimot innsett at det er bare sånn det er, og istedet for å prøve og endre det så prøver jeg heller å nyte den tiden der jeg faktisk ønsker å være sosial og ha det gøy, samtidig som jeg gir meg selv den alenetiden jeg trenger for å fungere i hverdagen.
      Vi er alle forskjellige, og vi kommer alltid til å møte på folk som ikke forstår.
      Men det er greit, så lenge vi tar hensyn til oss selv og gjør det som vi vet er best for oss i lengden. Så får andre folk bare tro og tenke det de vil 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg