hits

Sophie Elise

Sophie
Elise

paris 2018

studere i utlandet - tør jeg?

Kommenter her

annonse


Helt siden jeg besøkte Paris med kjæresten min i fjor har jeg hatt en drøm om å flytte dit. Vi snakker om det veldig ofte, hvor fantastisk det hadde vært å "starte på nytt" et annet sted, som likevel ikke er langt unna hjemme. Ikke bare er byen helt nydelig, men jeg elsker atmosfæren der. Du har kanskje hørt at menneskene i Paris er sure? Vel, vi kommer fra Norge - om det er noen som er sure så er det faktisk nordmenn, haha! Franskmenn er veldig europeiske og ekte, noe jeg liker. Man er opptatt av sin egen private space liksom. Og så elsker jeg språket! Faktisk brukte jeg et halvt år i fjor på å lære meg det enklste via en app på telefonen og føler nå jeg kan.. bittelitt. Jeg vil absolutt lære meg mer. 

Da jeg begynte hos United Influencers og fikk spørsmål om drømmesamarbeidspartner sa jeg Gateway College. Av egoistiske grunner. Jeg ville jo oppleve hvordan det er å studere i utlandet (exphil for min del), og dermed få en fott innenfor. Jeg ønsket å sjekke ut Gateway fordi jeg hadde hørt mye bra fra en bekjent som tok et semest der for et par år siden, og siden studiet i tillegg blir støttet av lånekassen, du får 30 studiepoeng og det virket som et bra opplegg hoppet jeg i taket av glede da Gateway ville sende meg på tur! De er kjent som folkehøyskolen i utlandet. Perfekt for meg som i utgangspunktet vil på folkehøyskole, men har lyst til å oppleve et nytt land. 

Man skulle kanskje tro hendelsen med ranet hadde skremt meg vekk fra å ville bo i Paris, men egentlig tvert imot. Noe sånt kan skje over alt - og hadde det skjedd i Oslo vil jeg tørre å påstå politiet ikke hadde tatt det halvparten så seriøst som de gjorde i Paris. I tillegg ble jeg så godt tatt vare på av lærerne på Gateway College, det var lørdag kveld men de kastet seg rundt å møtte opp på hotellet, politistasjonen og flyplassen for å hjelpe oss. 

Da jeg møtte klassen hos Gateway College Paris skulle vi gjøre en "felles aktivitet" som de gjør hver fredag. Jeg tenkte først "såååå kjipt" fordi jeg i utgangspunktet ikke er noen fan av felles aktiviteter, hehe. Men det er fordi jeg forbinder det med kjedelige ting! Her dro vi på museum som jeg elsker, etter det dro vi ut å spiste og drakk vin. Er DET en felles aktivitet med skolen? Yes! Etter at vi var ferdige dro flere av jentene på konsert også, jeg var så misunnelig som ikke visste om det fra før av å kunne blitt med. Men virkelig, tenk at en felles aktivitet med skolen er å sitte å bli kjent med fine folk på et kult spisested? Det er virkelig noe for meg! Om et par uker skulle de tydeligvis dra til en varmere del av frankrike å overnatte to netter, bade, slappe av.. Og hele pakken. Fantastisk! 

Dette bildet knipset læreren Erik av meg, Charlotte og noen av jentene fra klassen. 

Det var bare jenter i klassen hos Gateway (det er tilfeldig, gutter kan så klart også gå på skolen), det var to lærere og alle var helt fantastiske. Virkelig, det mener jeg fra bunnen av mitt hjerte. Jeg merket de hadde et sterkt samhold, men jeg ble likevel sluppet rett inn og følte jeg var med i deres gjeng. Jeg er stille av natur og holder meg litt i bakgrunnen, men de var flinke til å inkludere meg uten at det ble "for mye". Ah, hvordan skal jeg forklare det? Om du er introvert skjønner du hva jeg mener. Jeg har vært på lignende opplegg rundt i verden men har aldri funnet min plass, før nå. 

Kall meg gjerne dømmende, men før jeg skulle møte klassen tenkte jeg "håper de er normale" - og jeg spurte faktisk læreren om de er normale, haha. Men det var de! Skikkelig fine, morsomme og kule jenter som jeg hadde flere felles bekjente med. Siden alle er der og studerer like lenge, alle er norske og alle kommer dit med samme formål har man jo automatisk masse til felles. Det er nytt og skummelt for alle, men man har alle turt å ta steget å flytte til utlandet alene (noen reiste riktignok med venninner to og to). 

Gateway College har studier i Paris, Bali, New York og Los Angeles, men blant annet Kina og Spania vil være tilgjengelig om litt. Jeg er ganske sikker på at Paris er stedet for meg, selv om jeg også har lyst til å sjekke ut Los Angeles før jeg bestemmer meg 100%. Eller kanskje Kina? Uansett hva, det hadde vært enormt bra for meg å komme meg ut av Norge for en lengre periode. Det hadde det nok vært for alle! 

Du kan sjekke ut mer om Gateway College HER! Perfekt for deg som vil studere et semester i utlandet - jeg vet at jeg vil! Kanskje vi ender opp på neste semester sammen? PS! Om du søker igjennom hvilken som helst av linkene jeg har delt, får du trykket fra søknadsgebyret :-) 

En video Charlotte slang sammen fra vår tid med Gateway College! 

Jeg ble ranet i Paris

Kommenter her

Jeg og Charlotte hadde tre fine dager i Paris. Jeg fikk vist henne spisestedene jeg elsker, vi vandret rundt å så på de lokale, spiste masse digg, bodde på et fint hotell og viktigst av alt - jeg fikk sjekket ut skolen der slik at jeg vet litt bedre om jeg ønsker å ta exphil i utlandet, og hvordan opplegget blir (mer om det senere). Jeg elsker Paris, den byen har alt. Romantikk, nydelige bygninger, shopping og fantastisk mat. Alt var helt perfekt, frem til de siste timene..

Det blir vanskelig for meg å forklare i detaljer, alt virker som en fjern drøm allerede nå. Kun en halvtime før vi skulle dra til flyplassen ble jeg ranet på hotellet og en godt voksen mann forsvant med både ryggsekken min fra Louis Vuitton, kameraet mitt, macbooken min, mobil og pass. Videre fulgte noen øyeblikk med sjokk og jeg satt meg bare ned på gulet for å gråte, helt handlingslammet før Charlotte nærmest dro meg på spring ut i gatene og etter den aktuelle mannen. Vi løp på kryss og tvers i gatene og jeg ropte og gråt om hverandre, men vi forsto raskt at vi ikke kom til å nå han igjen.. Vi fulgte han på "find my Iphone" og det så ut til at han satt i et kjøretøy. Nok en gang satt jeg meg ned for å rope / gråte, men Charlotte var pro-aktiv og kastet seg ut i veien for å haike på den første bilen som kom..

Den første bilen hun forsøkte å haike på stoppet med en gang, og ut hoppet tre menn med våpen. Jeg forsto ingenting og var helt sikker på at vi kom til å dø, de ropte "get in the car" og jeg var helt forberedt på å bli solgt som slaver slik som i "taken", haha. Charlotte hoppet villig inn og jeg lurte på om hun hadde blitt klin gæren, men hun hadde bare fått med seg hva som virkelig var på gang. Det viste seg at det var sivil-politiet! SNAKK om flaks i uflaks, den aller første bilen var den beste som kunne ha kommet. Det endte i en vill jakt rundt i Paris etter den aktuelle mannen og vi fikk oppleve litt av hvert.. Men vesken min kom aldri til rette, til tross for at vi nå har både adressen til mannen og bilde av han fra overvåkningskamera inne på hotellet.

Det tristeste med alt dette er ikke alt det materialistiske - det får jeg igjen på reiseforsikring. Det verste er boken min. Hele boken som jeg har jobbet på i ett år lå på macbooken min som nå er forsvunnet. Det klarer jeg neste ikke å tenke på uten å bli fysisk dårlig.. Jeg er så lei meg over det at jeg rett og slett ikke kan tenke på det nå :( 

Politiet i Paris gjorde en helt fantastisk jobb, i likeså med læreren fra gateway college som ble med oss til politistasjonen og videre til flyplassen som tolk siden jeg måtte prøve å få reist uten pass. Dette kunne ha skjedd i enhver storby rundt i hele verden, men midt i alt er jeg glad for all hjelpen vi fikk i byen på tampen både fra lærere, politi og alle som jobbet på hotellet. 

Et bilde fra Charlotte sin blogg, utenfor Ralph Lauren sin restaurant. Mitt minnekort ble stjålet men hun har heldigvis bilder jeg kan få.

mennesker er så rare

Kommenter her

Siden det er Charlotte sin første gang i Paris måtte jeg så klart ta henne med til Eifeltårnet! Obligatorisk når man er her for første gang. Jeg har sett det en del ganger før men blir like fascinert, det er et magisk og.. rart bygg? Hva er det egentlig, eller hva var det i utgangspunktet? Mennesker er så rare som reiser land og strand for å se på en stolpe i bakken. Om dette tårnet hadde vært i Harstad hadde jeg jo ikke brydd meg (der har vi forøvrig et tv-tårn som blinker og lyser på vinteren, sterk konkurranse?) Jeg har skikkelig lyst til å spise på en av resturantene som ligger i tårnet, men det er så dyrt at jeg får nøye meg med å beundre fra avstand enn så lenge. 

Sko fra nelly, bukser Vila, genser Samsøe Samsøe og jakke fra SheIn (det er Charlotte sin). 

Måtte bare vise dere et nærbilde av veska til Charlotte, som hun har kjøpt på Mango. Den er så fin, ønsker meg selv! 

vi spiste lunsj på hotel costes, jeg elsker det stedet - alle folkene som spiser der er så pene. Ikke at det betyr all verden men people watching er alltid gøy.  Det ryktes forresten at servitørene der jobber som luksusprostituerte, aner ikke om det er sant men har hørt det flere ganger. Vi klarte faktisk å flaue oss ut der i et tappert forsøk på å ta et snilbilde av en person.. Som så klart oppdaget det. Det var ment som et kompliment, hehe.. Før pleide jeg å bli veldig sur da folk tok snikbilder av meg, nå gjør det egentlig ikke så mye. Tror egentlig ikke jeg ble så veldig sur tidligere heller for å være ærlig, mest om jeg ble fanget fra en stygg vinkel og bildet ble delt over alt for å vise hvordan jeg "egentlig så ut". Tenk at det var slik jeg vokste opp mot slutten av tenårene mine! Folk pleide å ta bilde av meg på skolen for å sende til gossip-blogger for å vise at jeg hadde synlige extensions eller dobbelhake liksom. Well well! 

Jeg har forresten fått sett debatten på NRK nå, som jeg ikke turte først. Det kom et tilbud om å delta for min del, men jeg er jo i Paris.. Litt lei meg for det, siden jeg vet jeg kunne ha kommet med mye bra og et litt annet syn på mye av det. Jeg kan argumentere både for og imot plastisk kirurgi, jeg forstår begge sider og det virker det ikke som så mange gjør. Eller point being, veldig mange i debatten er ekstreme i sitt ståsted og jeg er så sikker på at det ikke hjelper. La oss si at du velger å ikke operere deg etter å ha sett Kristin Gjelsvik kjefte på TV.. Hva skjer så? Hvordan går man videre og bygger opp en trygghet i seg selv, som i bunn og grunn var det hovedsaklige problemet? Jeg savner verktøyene, for det meste jeg får høre er problemer. 

Nå skal vi på museum og så ostesmaking på kvelden. Deeeeet har jeg aldri vært på før - det blir interessant. Elsker jo ost, haha. 

paris - igjen!

Kommenter her

Jeg er i Paris - igjen! Denne gangen har jeg med meg Charlotte på en liten girls-weekend, vi har en jobb i morgen (som jeg skal fortelle mer om da), men i mellomtiden er det bare avslapping. Med trykk på avslapping.. Haha. Vi begge har samboer og er i stabile forhold i Oslo og er vandt til å legge oss klokken 22 senest liksom. Så nå ligger vi nesten i koma her.. Ingen party! Men vi har et fint hotell med utsikt til Eifeltårnet, badekar og en liten balkong som vi skal benytte oss av siden vi har null energi. 

Vi spiste på Lávenue som er standard i Paris. Det er et fint sted hvor Kardashians pleier å henge mye, og sist gang jeg spiste her var selveste Lana del Rey der. Dere kan tro jeg ble starstruck.. Så, om du vil se kjendiser eller "bli sett" er det bare å dukke opp her! Har hørt at man burde reservere bord men jeg har aldri vært der og det er fullt. Prisen er helt grei og man får svære porsjoner - med god mat. Jeg spiste tofu curry og jeg må bare si, fy faen som jeg hater tofu. Det er ganske elendig med tanke på at jeg ikke spiser kjøtt og tofu ofte erstatter det på restauranter.. Men æsj. Det finnes så mye bedre vegetarmat!