Sophie Elise

Sophie
Elise

september 2016

ny tatovering - forbilde




Jeg hadde ikke tenkt å ta flere tatoveringer, men for å feire boken min.. Ja, da måtte jeg bare. Nå står det "forbilde" skrevet rett over knoklene mine, og jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd! Nå er det tre uker og en dag til boken min kommer i butikk.

Og dere? Nå har coveret blitt offentliggjort! Dere kan se boken min HER, og på samme link kan dere forhåndsbestille boken min! Om dere forhåndsbestiller får dere den i postkassen samme dag som den havner i butikk, om ikke det er en dag før til og med. Jeg gleder meg til dere får lese :)

personlig rekord i trusler

I dag har jeg gjort to intervjuer, spist lunsj med Joakim og vært i et par møter. 

Ellers går det helt greit, jeg har vondt i en visdomstann og jeg er forkjølet men de er jo tross alt ikke permanent og noe som går over. Jeg tror ellers jeg har satt personlig rekord i antall stygge meldinger og trusler rettet mot meg det siste døgnet. Det er jo også noe å legge i minneboka.. Rart hvordan folk er skrudd sammen. Noen folk, i det minste.



 Smykke her / annonselenke 

Jeg spiller forresten på Elsker i kveld! Jeg går på rundt 01, og gleder meg så sykt til å feste med dere. Da skal jeg slippe alt dette som jeg har tenkt så mye på de siste dagene, dere vet hva det går i. Vi ses, gleder meg! 

storytime - jeg fikk 26 000 kr i "bot"

Ny spalte på youtubekanalen vår - storytime! Her kommer historien om den gang jeg fikk 26 000 kr i "bot", haha. Jeg er altså ikke bitter for dette den dag i dag og tar det med et smil, men det var kjipt når det skjedde og verdt en videoblogg..

Husk å følg oss på youtube HER <3 

 

hat skaper hat

Takk for responsen i går, jeg setter pris på både det, og at en debatt nok en gang blusser opp. 


 

Jeg vet at mange har bestemt seg for å sende fæle meldinger til guttene på facebook, og om dere skal gjøre det - send til de det ikke finnes tusenvis av på facebook med samme navn. Jeg vet at mange har fått hatmeldinger som ikke har gjort noe galt, kun fordi de deler navn med en av de aktuelle på innlegget. Flere av de som hengte meg ut har også gjort profilen sin skjult nå (er ikke så tøffe nå lengre..), så ja. Jeg tror man skal la det ligge, det holder at alle dem i deres nærhet nå forhåpentligvis vet hvilke personer de omgås med, og det har i tillegg skapt en debatt om hevnporno / mannegruppa Ottar som jeg ser på som høyst nødvendig. Dette er ikke en sak som handler om meg, men om veldig mange av oss - og har jeg fått folk til å åpne øynene generelt, er jeg glad. 

Nå skal jeg hoppe på flyet hjem til Oslo! :) 

En liste over menn dere ikke burde ligge med

På Facebook finnes det en gruppe som heter Mannegruppa Ottar. Dette er en gruppe som er lukket for kun menn, og jeg vet ikke hva som stort sett er i den gruppa men det virker som kvinneundertrykkelse og nedverdigende seksualisering av kvinner på et høyt nivå. Da det private bildet av meg ble spredt ble det blant annet delt hyppig i den gruppa. 

Det virker som om noen i den gruppa får en slags "trigger" av å skade andre, så nå som saken nok en gang har blusset opp har de bestemt seg for å dele enda flere bilder av meg. Her kommer noen av kommentarene, med fullt navn. Om disse mennene ønsker å anmelde meg for å dele det her, så vær så god. Dere deler det på internett med fullt navn, og å spre bilder av noen er faktisk verre. Dette er bilder som har blitt postet nå nettopp. 




 

Også når NRK P3 la ut intervjuet av meg diskuterte de på gruppa å legge ut bildet av meg - et intervju hvor jeg fortalte om hvor vondt alt var og er. Er ikke det sjukt? For eksempel:



Jenter, nå vet dere hvem dere ikke skal bli kjærester med / ligge med i alle fall. Man gjør INGENTING galt som offer i en slik sak - men disse mennene her? Det er overgripere. De kommer sikkert til å få enda en trigger av dette innlegget å spre enda mer, men vær så god. Dette her har skadet meg så mye det kan.

 

Bare sånn for sikkerhetsskyld, slik at navnene deres kommer opp på google når de søker jobb:

- Sigbjørn Alvseike
- Ivar Atlesson Selland
- Jørgen Nordgulen
- Marius Kjørlaug 
- Stein Bårdløkken
- Andreas Sørensen
- Mikael Monsen
- Christoffer Hastun
- Aleksander Jørgensen

fuck dere, a :) 

 

Dikt og død

Så utrolig ufresh som jeg føler meg akkurat i dag har jeg ikke vært siden jeg var med på Mitt Dansecrew. Da gikk det en gang to uker før jeg vasket håret, haha.. Nå er det rennende nese, vondt i halsen, vondt i ørene (jeg hører ikke en dritt), feber og what not - det er teit å si, men jeg har vært vandt til 20 grader pluss så å komme hit til Harstad med 12 grader det varmeste tok litt knekken på meg. Jeg har vært i fornektelse og vandret rundt i t-skjorte ute og da ender man opp tett i hele systemet. 

Jeg ligger bare inne på rommet og ser på serier, jeg har varmeovnen på fult så det er ingen andre enn meg som klarer å være her inne. En fakta: jeg har det alltid helt sykt varmt i leiligheten min og på rommet. Jeg skjønner meg ikke på folk som liker å sove med kald temperatur på soverommet.. Ikke min greie, as.

Uansett når jeg er syk får jeg mye tid til å skrive dikt. Det er en liten hobby jeg har på siden! Men det skal jeg aldri dele med noen.. Med mindre jeg dør. Da kan de offentliggjøres og så skal pengene gå til regnskogsfondet. 

meg og mobilen min. <3 min beste venn <3


 

Slik trener jeg hjemme!

Av en eller annen grunn meldte jeg meg inn hos elixia for 11 måneder siden - det var sikkert en "ny uke, ny start!" impuls jeg fikk, ikke vet jeg. På 11 måneder har jeg vært på elixia fire ganger. Det vil si at jeg er et klassisk eksempel av støttemedlem, og jeg tenker hver eneste uke "nå skal jeg begynne å gå på elixia" men hva skal man si? Jeg HATER det. Jeg vil ikke trene sammen med noen, men jeg føler meg likevel ikke komfortabel ved å være der alene. Jeg føler at folk stirrer - ikke fordi jeg er et offentlig ansikt, jeg tror nok de fleste som er usikre på trening føler at man blir stirret på når man er på Elixia. Det er sikkert bare innbilning, men det endrer jo ikke hvordan man føler seg. 



(Urelevant bilde men jeg har ingen bilder av meg som har med trening å gjøre. Dette bildet er knipset for 5 minutter siden.)

Det er uansett viktig for meg å trene om så bare litt - ikke for å få muskler eller bli slankere, men fordi man har det bedre psykisk av å bevege seg. Det er ikke så veldig rart at man blir smådeprimert av å kun ligger på sofaen, spise godteri og se på serier fordi det påvirker kroppen fysisk og psykisk. Man kan si hva man vil, men det er forsket på og helt sant - selv om jeg helst skulle ønske jeg bare kunne ligge på sofaen og spise for det er jo det jeg liker best. For en liten periode siden hadde jeg angst-anfall på angst-anfall dag etter dag, og da hjalp det enten å sove eller å trene. Sove kan man jo ikke alltid gjøre, døgnrytmen tåler jo ikke det, så da var det bedre å slite kroppen (og hodet) ut litt. Jeg er på ingen måte fan av å tvinge på dere trening, men det irriterer meg litt at man kun leser om de som spiser bare lavkarbo, "unner seg" en cottage cheese og trener som en gal, ELLER de som spiser godteri, pizza, brus og kake hver dag og aldri beveger seg. Den gylne middelvei er det absolutt beste for kropp og sjel! Og jeg HATER å bli sliten, jeg holder på å klikke når jeg først er i gang med det, men det føles så mye bedre psykisk etterpå. Og man får sove bedre i tillegg, som jeg også har slitt en del med. 

Det kreves dessuten ikke så mye! Jeg hadde personlig trener for ett år siden, og jeg benytter meg enda av øvelsene hun ga meg. Jeg gjør et av disse settene når jeg føler for det, om jeg for eksempel er trist, lei eller umotivert. Jeg gjør alle øvelsene hjemme, og om jeg bare vil ta en av øvelsene? Da gjør jeg det. Vil jeg ta alle? Da prøver jeg på det også. Man må gjøre det som passer for seg selv, men alle har godt av å bevege seg bare litt!




Ellers liker jeg DENNE kanalen på youtube ganske godt. Noen av jentene er veldig irriterende å se på og det er ganske seksuallisert, men prøv å se bort fra det og heller press dere igjennom en økt om dere vil og gidder. Man blir ordentlig sliten og det er ikke alt for vanskelig å henge med. 

Lykke til! :) 

en positiv utvikling?

Jeg har en sminkefri periode. Eller en sminkefri dag, kan man vel heller si. Jeg vil ikke dra det så langt å si sminkefri periode for jeg kommer sikkert til å slenge på noen lag med foundation i morgen og da kommer alle til å si "skulle du ikke ha en sminkefri periode?" likt som at folk spør "skulle ikke du ha mørkt hår lenge?" og la oss bare innse at jeg aldri klarer å bestemme meg for noen ting, hehe.. Det er så rart for da jeg var yngre var det et MUST å sminke meg før jeg gikk ut døren, men nå føler jeg meg like fin uten. Jeg føler meg mer søt, på en mnåte. Sminke er enda en slags terapiform for meg, noen liker å jogge tur i skogen og jeg liker å sminke meg. OG jeg liker å gå tur i skogen, hehe. Ja takk begge deler.

Jeg og min gode venninne Amanda var ute å spiste nettopp. Uten sminke. Ja, nå skal jeg slutte å mase om den sminken.. Dette er bare første gang jeg har vært ute å spist uten sminke, hehe. Babysteg! 



 

Har dere merket at mennesker elsker å ta bilde av mat, men de aller fleste bryr seg ikke om å se på bilder av mat? Så jeg tok ikke noe særlig bilder av den. Dere skjønner opplegget - mat er mat. 


Jeg kom akkurat tilbake til huset, jeg er alene hjemme ettersom hele familien dro for å se "kongens nei". Jeg er spent på om de likte den, noe de sikkert gjorde ettersom hele familien (utenom pappa kanskje?) elsker kongefamilien. 

Her kjøper du Yeezy!

Som vanlig, her kommer et innlegg om hva jeg har bestilt den siste uken på internett! Dette er altså ikke reklame, men ting jeg kjøper selv med egne penger, og jeg deler det fordi jeg har lyst og det er noe jeg tror dere har interesse av å se, kanskje man får litt inspirasjon?:) 



ENDELIG har jeg fått bestilt meg litt Yeezy effekter! Den i midten er riktignok Beyonce, men den er fet den også. Nettsiden jeg kjøpte alt på finner dere HER. 


Jeg er ikke en "smykkejente", men dette falt jeg ordentlig for. Skal bruke det heeele tiden (har jeg lovet meg selv, om ikke er det ikke verdt pengene). Du kan kjøpe det HER. 




Denne måtte jeg bare ha! Så "meg", på en måte. Den kjøper du HER (annonselenke)

 

 

Fuck Donald Trump, da

Jeg sitter og ser på en dokumentar om presidentvalget i USA, som man dessverre bare må betrakte fra avstand uten mulighet til å påvirke noe ettersom man ikke bor i det landet eller har stemmerett der - og tragisk nok vil utfallet av presidentvalget ha en betydning for alle oss, USA er ett av verdens mektigste land. Jeg blir kvalm av å lese om Donald Trump og jeg håper ikke det syke mennesket kommer til makten. Vil man ha en våpen-elskende rasist og anti-feminist til president? La oss nyte denne låten de neste minuttene.

Jeg skal trekke meg bort fra stua og den dokumentaren, og heller lese litt Erlend Loe. Dette er oppfølgeren til boken om Doppler, og jeg kan ikke få sagt nok mange ganger hvor varmt jeg anbefaler hele serien. Det er lettlest, morsomt og mørkt. Galgenhumor, akkurat som jeg liker det. Jeg leste ingen bøker da jeg skrev min egen, så det er skikkelig deilig å kunne komme i gang med det igjen.


 

Forresten - jeg prøver HVER ENESTE DAG å ha et liveshow på facebooksiden min, men det går ikke. Mobilen stopper opp, og jeg klikker helt av det. Bare vit at det ikke er glemt og at jeg prøver hver eneste dag å få det til! Jeg skal fikse iPaden min når jeg kommer tilbake til Oslo, forhåpentligvis kan det hjelpe på. Men jeg holder ord, og det kommer absolutt til å bli noe av folkens!

 

hvordan går det med datingen?

"Men dater du noen for tiden? Hva ser du etter hos en kjæreste? Har du noen i kikkerten?". Jeg kødder ikke når jeg sier at jeg kunne ha kommet på med en kur for kreft og slike spørsmål ville virkelig ha blitt stilt oftest i intervjuer. Som om det ikke betyr noe hva man oppnår eller hva man gjør, det viktigste er likevel om man har noen man er forelsket i og ligger med på en regelmessig basis. 

Hver gang svarer jeg det samme. "Jeg vil ikke ha noen". Da får jeg spørsmål som "meeeen... jooo men...hva ser du etter, sånn OM du skulle hatt kjæreste?" Det er på en måte ikke akseptert å trives med å være alene, og jeg er 21 år! 

Jeg innser at det er NÅ jeg kan være litt hensynsløs. Det er nå jeg har min "yolo" som de andre vennene mine hadde på videregående. Da jeg var usikker, følte meg fæl og prioriterte alt annet enn å ha det gøy. Eller, jeg hadde det jo gøy - men ikke slik som det her.

Siden jeg skrev et innlegg om en type av kjærlighetssorg så ville jeg virkelig skrive dette også. For det er ikke så sort/hvitt og det finnes flere nyanser av et liv. Har dette året vært helt forferdelig på mange måter? Ja. Har jeg grått mye? Ja. Har jeg følt meg som en idiot? Ja. Men har jeg følt at det er helt OK? Jepp. 

Jeg blir spurt "hvordan går det med datingen, er du singel, hvem har du i kikkerten" som om det skulle være den største selvfølge i verden at jeg går rundt å leter etter noen å ha i livet mitt. Jeg gjør ikke det. Jeg blir nesten litt stresset av å tenke på det, for jeg har det så utrolig hyggelig ved å ikke måtte ta hensyn til noen. Når noen spør "hva ser du etter hos en kjæreste?" så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke ser etter noen, det er OK å være bare meg, å ha det gøy, å gjøre akkurat hva jeg vil. Det er som om det å være singel skal representere å ha et tomrom i livet sitt, og akkurat når man har kjærlighetssorg kan det føles sånn. Men det er helt fantastisk å være alene også - det er et like fullverdig liv! Jeg hater at man alltid må jage etter noe, når ting kan være ganske bra som de er, så får alt bare komme som det kommer.  

Jeg var lenge hun som satt alene på natten og ventet på at kjæresten skulle komme hjem mens han var ute og knullet en annen, liksom. Og så var det trist en stund, og jeg følte at jeg måtte få noen for å kompensere eller gjøre opp for at det forrige forholdet hadde vært så vanskelig. MEN.. NÅ! Det er så latterlig deilig å være ferdig med det, å være ferdig med behovet for å ha noen. Det kan fort hende at jeg blir sammen med noen om en stund, men da vet jeg at det er fordi jeg virkelig vil ha det mennesket og ikke fordi jeg vil ha en kjæreste. Det er en så stor forskjell. 

Meg + meg = mer enn OK <3 



Foto: Klaudia Lech / Vg 

Å falle for deg er en smal sak

Å falle for deg 
er en smal sak
Alle gjør jo det
Jeg har i stedet valgt
å reise meg for deg
Du skulle bare
visst
hvor godt jeg
egentlig satt

 


Dikt av Trygve Skaug. @trygveskaug på instagram. 





(annonselenker) Body HER / sko HER / photo Håkon Jørgensen.

 

#nomakeup

Hjemme hos mamma og pappa kan jeg sove ut så lenge jeg vil, og akkurat i dag ble det helt fram til nå nettopp. Likevel får jeg et snev av dårlig samvittighet skylt over meg, jeg er ikke så glad i å "kaste bort" dagen på den måten. Men ingenting skjer jo likevel, så hva er det å kaste bort? Jeg har som sagt nettopp våknet, så her får dere en sminkefri og trøtt selfie. :)

Irriterte meg veldig at jeg ikke har klippet av det båndet fra telenor arena enda.. Det må jeg også gjøre! 

I natt lå jeg i sengen og så filmen "Room" og seriøst - jeg gråt så mye at jeg nesten ble flau. Her snakker vi at jeg måtte sette meg opp i sengen og hulke høylytt liksom. Det var en fantastisk fin og sterk film som jeg kommer til å tenke på lenge, med den uten tvil beste barneskuespilleren jeg har sett i hele mitt liv. Jeg ble liggende å se på intervjuer av han etterpå, og ble nesten litt forelsket i en 9 år gammel gutt. SE DEN!

Nå skal jeg komme meg opp av sengen her og hente en venninnne på skolen. Laaaazy days!

 

 

KONGENS NEI = SOPHIE SIER JA




Jeg har akkurat kommet hjem fra et hyggelig kinobesøk med Harstad-jentene, og jeg var veldig spent på hvordan det kom til å bli ettersom vi tross alt skulle se en historisk film. Det pleier jo å være for spesielt interesserte, og jeg kan kun snakke på vegne av meg selv (som er spessielt interessert), men jeg digget den skikkelig. Jeg ble enda mer glad i kongefamilien og monarkiet enn jeg allerede er, haha.. Og som den patrioten jeg er satt jeg med en tåre i øyekroken da filmen gikk mot slutt.  I tillegg hadde den de kuleste krig-scenene jeg har sett i hele mitt liv, uten å overdrive. Så jeg sier JA til kongens NEI, hehe. 

Nå blir det NRK og Nobel med hele familien! 

waist trainer & rumors

Akkurat nå sitter jeg i sengen med waist traineren på, jeg måtte jo bestille en ny ettersom jeg ikke passet den forrige. Jeg tror enda jeg veier 15 kg mindre enn det jeg gjør og har ikke helt lært meg å kjøpe klær i rett størrelse, men men. Jeg synes faktisk det er behagelig å ha den på og jeg tror hverken jeg blir tynnere eller smalere, det er ikke noe jeg ønsker uansett.. Man får kastet "dårlig forbilde" og "du må trene om du skal bli tynnere" med en gang man har på seg en slik, men det handler jo ikke om det, det handler om å forbedre holdningen sin. Min er elendig og jeg har masse ryggproblemer fordi jeg sitter så bøyd hele tiden, så forhåpentligvis hjelper dette. 






 

(annonselenke) Genser HER / waisttrainer fra Ebay 

 

Nå som jeg er i Harstad blir det mye tid til å gjøre . . absolutt ingenting! I dag har jeg kjørt rundt sammen med min venninne Lotte, og litt senere skal vi på kino for å se "kongens nei". Jeg er veldig fan av nyere krigshistorie, så jeg gleder meg masse til å se den. Blir nok et filmhøydepunkt for meg i år - HÅPER jeg, for forventningene er virkelig på palss. 

Å LEVE


 

Å leve
er ikkje akkurat det lettaste som finst
ikkje alltid vakre roser
og fin musikk

men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det 

 


Dikt av Arne Ruset 


(annonselenke) kjole HER / bilder Håkon Jørgensen

 

Justin må hate jobben sin

Invitert /Sponset

I går var det tid for min fjerde konsert med Justin Bieber på scenen. Jeg har sett han alle gangene han har vært i hovedstaden, å fra å gi meg en av de beste konsertopplevelsene jeg har hatt noen sinne på operataket, til en helt OK på telenor arena et par år tilbake og sist da vannet søltes på scenen, så må jeg innrømme at jeg ikke hadde så store forhåpninger. Men hvem vet - han skulle jo tross alt "gjøre opp for" at han stakk fra scenen sist? Folk gjør feil, og han er bare menneskelig - som han selv påpeker gang på gang. Men han er et menneske som ikke ser ut til å ha det så jævlig fett i livet, for å si det sånn.



Foto: Mattis Sandblad / VG. 

Jeg kan på ingen måte uttale meg om hvordan Justin er som person når han er privat. Jeg kjenner han ikke, har knapt utvekslet et ord med ham og jeg tviler ikke på at han er grei nok. Det er heller absolutt ingen tvil om at han er talentfull og når han plukker opp gitaren og synger blir jeg nesten forelsket - i tillegg er jeg skikkelig fan av den nyere musikken (spesielt albumet journals) og i hvilken retning han beveger seg som artist. MEN! Det vi så i går, i Telenor Arena var Justin på jobb. Husk på at dette er en kveld han tjener vilt mye penger på, og likevel velger han å for det første synge playback på en god 50% av låtene, noe som er rart for han synger jo så fint når det er live - og det vet han jo også! Men det er bare latskap. Når det er playback gidder han ikke engang å late som om han synger, han henvender seg ikke en eneste gang til publikum sett bort fra et par innøvde linjer om å være "bare et menneske", han subber rundt på scenen og ser ut til å kjede seg. Og det tviler jeg ikke på at han gjør, for dette har han gjort så mange ganger før.


 

Foto: Mattis Sandblad / VG. 

Men folk går til kjipe jobber hver eneste dag og tjener dårlig, hva med å dra på smilebåndet litt? Bare litt? Så kan han være så sint og likegyldig han bare vil når han er på privaten. Og om du er sliten, så drar du ikke ut og fester på kvelden rett etterpå, for det hadde han energi til. Men å smile til publikum som har brukt masse penger og tid på å se han, det ble for mye gitt.

LIKEVEL er jeg glad for at jeg dro, for sceneshowet er veldig kult, jeg fikk frysninger av å se norske Mona svinge seg rundt på scenen, og djen til Bieber gjør jo så godt han kan med å dra opp stemningen siden Justin ikke gidder - og han klarer det så vidt. Takk til Onepiece for at jeg fikk være i losjen med dere å spise god mat, drikke og møte kule folk. Det ble jeg skikkelig glad for! Vi alle hadde det hyggelig sammen, og da er det på en måte litt greit at hovedpersonen selv ikke har det. 

Ingenting kan måle seg!

Jeg her helt elendig til å overrasske folk og kan nesten ikke kjøpe bursdagsgaver lengre ettersom jeg alltid røper hva jeg har funnet på før det faktisk gjelder, hehe. Derfor er jeg nesten stolt av å si at jeg faktisk befinner meg i hjembyen Harstad nå! Hele familien trodde jeg skulle til New York, men slik var det altså ikke, jeg skulle hjem. De ble så glade! I tillegg har mamma og pappa flyttet, og jeg liker det nye huset veldig godt. Når sant skal sies, så kan ingenting måle seg med naturen i nord som man har rett utenfor sin egen stue, i mitt tilfelle. Og den friske luften.. ALTSÅ! Den setter man pris på etter noen år i hovedstaden. Jeg føler meg heldig som har et sted jeg kan reise hjem til som ikke er i Oslo, bare for å trekke meg unna alt. Å reise hjem til en annen by er en helt spesiell og fin følelse. :) 



(annonselenker)Jakke HER / veske Chanel / bukse HER / sko HER 

 




Utsikten! Og nei, det bor cirka ingen andre der, hehe. Mamma og pappa har alltid vært utenfor sentrum, men enda lengre nå enn før.




Jeg skal være her helt til Torsdag, og hva skal dagene bestå av? Stikkord: søvn, mat og familie. Ikke stort mer altså:) 

SØVNPARALYSE

Nå har jeg begynt å få de forbanna søvnparalysene igjen.. Jeg har fortalt dere før at jeg har drevet med half astral projections (les mer om det her) etter å ha hatt en periode med masse søvnparalyser, og jeg tror det på en eller annen måte gjør at jeg er lettere utsatt for å få søvnparalyser den dag i dag. 

Søvnparalysene mine fungerer slik: jeg holder på å våkne / sovne, og så blir jeg lam i hele kroppen og klarer ikke å åpne øynene helt. Jeg kan likevel innbille meg og på ekte føle at jeg for eksempel ruller ut av senga for å våkne opp ordentlig, jeg kan også føle at jeg slår meg selv i ansiktet eller biter meg selv i leppa for å våkne, selv om ingen av disse tingene skjer på ekte. I går under søvnparalyse følte jeg at jeg rullet ut av senga og ned på gulvet, at det gjorde vondt, at det var kaldt på gulvet, og at det prikket i hele kroppen min. Jeg rullet videre ut på kjøkkenet hvor jeg oppdaget at vaskehjelpen hadde malt kjøkkenet, noe jeg tenkte var veldig snilt ettersom jeg trengte det, men kanskje litt unødvendig også. Rullet tilbake på soverommet, klatret opp i sengen (det var veldig krevende) og fortsette å ligge der uten evne til å klare å bevege meg helt eller åpne øynene, og tviler da også veldig på om jeg faktisk rullet ned på gulvet i sta eller ikke. Faller veldig inn og ut, og klarer heller ikke å forstå om jeg faktisk er på soverommet mitt eller hvor jeg er. Så kom jeg på at noen blogglesere hadde bedt meg om å bare fortsette å sove, så jeg tenkte for meg selv "det er jo bare 15 minutter til alarmen min ringer, det klarer jeg" og så var jeg i 15 minutter med helvete, haha.. DET ER SÅ SLITSOMT! Det skjer hver eneste natt! Og jeg VET at jeg ikke ruller rundt og ut av senga og i det hele tatt, men det føles virkelig sånn og det er så vondt. Jeg gruer meg til hver eneste gang jeg skal legge meg, og jeg vil ikke ha det sånn her, for jeg er konstant sliten.

Håper det går over snart:( 


Bilde: VG. 

 

det eneste stedet hvor jeg kan vise hvem jeg virkelig er

Jeg sitter hjemme i stua, har akkurat spist middag og tenkte jeg skulle ta meg en liten powernap før konsert med Justin Bieber i kveld. Haha, jeg må sove powernap hver eneste dag fordi jeg sover så dårlig om natten, det er tidskrevende men jeg kommer meg ikke igjennom dagen hvis ikke. Ellers har jeg vært på en photoshoot i dag for bokhandelen Tanum, det var "grei skuring" eller hva man nå skal si. En normal photoshoot og bildene ble søte. Bildene kommer til å være synlig i bokhandler rundt om kring i hele landet fram mot jul. 

Ellers var det trivelig å møte mange av dere i Hønefoss i går! Når dere legger ut bilde med meg på instagram må dere legge meg til i bildet, ikke bare tag meg for da får jeg ikke sett det forresten. :) Jeg synes det er så hyggelig å ta vare på, jeg lagrer alle bildene i en mappe, og der har jeg bilder som går flere år tilbake av meg og lesere. Noen ganger når jeg møter dere så holder jeg en hånd rundt og kan kjenne hvor nervøse dere blir, men ikke vær det for jeg er like nervøs så da står vi der og er nervøse hele gjengen, haha. Egentlig er det jo bare hyggelig, men jeg tror aldri jeg kommer til å slutte å bli nervøs. Og bra er vel kanskje det, for da setter jeg like stor pris på hvert eneste møte, uansett hvor mange år som går.

I <3 U 4 av sikkert 400 selfies fra i går. Jeg smiler aldri på bilder, men dere får det fram!

Og ellers, så har jeg tenkt litt på noe.. Jeg tenker egentlig at jeg skal holde jobb litt utenfor bloggen. Jeg synes ikke det er så spennende å dele "nå er jeg på photoshoot / intervju / på tv", om dere skjønner? Jeg kan godt informere om når jeg skal steder, men jeg vil helst dokumentere det mer nøye på snapchat. Her på bloggen vil jeg skrive om tanker, følelser og livet på et annet plan, som er mer spennende å lese enn om annen jobb. Blogg er den ene jobben min, DJ, forfatter og sånt er noe annet. Og bloggen handler jo - som sagt - om følelser. Litt hverdag, men mest følelser, og det er bloggen som er viktigst for meg. Hvor jeg er og hva jeg spiser kan jo dokumenteres på andre plattformer, men bloggen er det eneste stedet hvor jeg kan vise hvem jeg virkelig er. Håper det er okei!

Nå skal jeg se på Aber Bergen, og som sagt - ta en nap. 

Klar for Meet & Greet!

Jeg sitter tissetrengt og utålmodig i rushtrafikken på vei ut av Oslo. Tissetrengt fordi jeg drakk fire caprisone (der klarer man aldri å bare drikke en!) før jeg gikk ut døren, og utålmodig fordi jeg må tisse og fordi jeg håper jeg rekker det før jobben min i kveld starter, hehe. Og nå ble jeg jammen meg bilsyk også. 



Jakke HER (annonselenke)  

Jeg og to fra managementet mitt kjører til Hønefoss fordi jeg ? som sagt ? skal være på Kuben kjøpesenter for et live intervju på scenen, jeg skal plukke ut noen av mine høstfavoritter fra butikkene og jeg skal ha en meet & greet med selfies. Jeg liker å være på jobber som dette for da får jeg satt litt ansikt på alle som leser bloggen min, og det er alltids en fin erfaring! Vi starter på scenen 18:30, så vær der i god tid. 


 

Den ene manageren min har snakket i telefonen siden vi dro fra Oslo for 40 minutter siden, og vi to andre sitter helt stille og ser ut på veien. Sånn går altså dagene! Men vi blogges mer etter Hønefoss, da! Vel tilbake i Oslo blir det konsert for å se Lido samemn med noen venner. Jeg er stor fan, så dette ser jeg fram til! 

Han liker deg, men han liker deg ikke nok.

"Men han er sikkert bare opptatt med jobben eller noe. Eller kanskje med venner. Eller så ble mobilen hans tom for batteri fem dager på rad. Eller så er han forkjølet. Han liker meg jo egentlig". Jeg har alltid fnyst av jenter som kom med slike unnskyldninger, for det er jo så åpenbart at han egentlig ikke er interessert - og så ble jeg jammen  en av dem selv.

Men han liker meg jo. Eller, gjør han? 

Jeg har spurt meg selv det samme spørsmålet. Det er en forferdelig følelse å investere så mye tid og følelser inn i et menneske når du ikke er sikker på hvor den andre parten står. Men det er egentlig et ganske enkelt svar, et svar som gjør ganske vondt, men som venninner dessverre ikke forteller hverandre så ofte. Dette gjelder forøvrig begge kjønn og kan gå alle veier. Han liker deg, men han liker deg ikke nok.
Det kjipe er at så mange av oss blir fanget i en evig spiral hvor man prøver å finne ut hvorfor. Man klarer ikke å forstå hvordan han kan si så mange fine ting, hvordan han kan være så åpen og tilstede når man faktisk er sammen, hvordan alt kan føles så rett.. Men samtidig kan han ikke gi deg det du vil ha - et forhold.

 



 

Unnskyldningene kan være mange, og ikke minst gode. Det kan hende det ikke passer inn i livet hans akkurat nå, kanskje han har opplevd noe som har fått han til å slutte å tro på forhold, kanskje det forrige forholdet ødela hans evne til å stole på folk, kanskje han er redd for å binde seg.. Men grunnene betyr ingenting, fakta gjør det. Om noen sier de ikke vil være i et forhold med deg, så mener de det. Han bryr seg sikkert om deg, og han liker sikkert å tilbringe tid sammen med deg, og han liker deg kanskje.. men bare ikke nok. Det er ikke innenfor din kontroll, og grunnene betyr som sagt ikke noe. 

Jeg vet hvor sykt vanskelig det er å komme ut av en slik situasjon. Jeg brukte et helt år på det. Man har jo brukt så mye tid, så mange tårer og så mye penger på nye klær og kvelder ute og man har kanskje mistet litt kontakt med venner - og da nekter man til slutt å akseptere ting hvor va de er.  Man hører de tingene man vil høre og nekter å legge merke til alle varsellampene for du har så lyst til at det skal bety noe, og du klarer ikke å akseptere at han ikke gjengjelder følelsene. Du håper at noe skal endre seg, at han skal våkne opp en dag å innse at det er deg han vil ha. Man nekter å gi opp rett og slett. 

"Men han er jo min store kjærlighet!" kan man innbille seg. Du kan tro at grunnen til at det gjør så vondt, er nettopp fordi det er ekte kjærlighet og du lar han gå. Men det er det ikke. Grunnen til at det gjorde så vondt for meg - var fordi jeg nektet å tro på at jeg som er relativt oppegående, smart og har en god intuisjon kunne falle så dypt inn i et "forhold" hvor det er så ujevn maktbalanse. Hvorfor trakk jeg meg ikke unna i starten? Hvorfor lot jeg meg selv bruke så mye tid på dette når det likevel aldri kom til å funke? 

Men han tok faktisk utnyttelse av deg. Han lot deg fortsette å investere mye i forholdet selv om han visste dere ikke var på samme side. Han gjorde det trygt for deg å være svak med han, og du følte deg forstått. Men gjett hva? Det er jo fordi det er så digg når noen er forelsket i deg. Det er en selvtillitsboost som går på bekostning av samvittigheten. Og man liker det. Jeg har også latt folk tro det kan bli noe med meg, når det ikke kan det, fordi det er jo så godt med oppmerksomhet og selskap. Så ender noen opp med å bli såret på slutten.

                        
 

Når man føler man har gitt slipp på verdiene sine, og dømmekraften sin, så gjør det vondt. Og man nekter å tro på at man kan ha vært så dum, så man prøver å finne en annen grunn, en forklaring, en som fjerner det at man har vært svak.

Om man bare innser en ting - han liker deg ikke, og det er OK. Noen ganger liker folk deg som du ikke liker, og sånn er det bare. Man bestemmer ikke over kjærlighet, og med en gang man innser det og faktisk godtar at det aldri kommer til å bli noe så går det faktisk greit. Tro det eller ei. Man vil heller innse det, og så ha det litt kjipt i noen måneder, enn å ha det kjipt i flere år og gå rundt å lure seg selv. Just dont. 

Hvordan kan man gjøre nok?

Jeg sliter mye med ekstremt dårlig samvittighet over alt mulig. Sånn har jeg alltid vært, og kommer sikkert til å være sånn. Jeg bekymrer meg noe enormt på vegne av andre mennesker, og det kan til tider være veldig slitsomt å bære sorgene til så mange på sine egne skuldre. Det er en ting jeg tenker på utrolig ofte, og det er fattigdom i Norge. Når jeg sier fattige i Norge tenker jeg ikke nødvendigvis på de som sitter og tigger langs Karl Johan (selv om det også er grusomt), men jeg tenker i hovedsak på barn og ungdom hvor foreldrene enten er arbeidsløse, går på trygd, er enslige eller er relativt nylig innvandret til Norge og uten jobb. Disse kan selvsagt også klare seg bra, men i mange tilfeller har ungdom og barn det ganske kjipt fordi de ikke kan delta i samfunnet på lik linje som mange andre. De har primærbehovene dekt men i Norge er ikke det nok desverre. De leser kanskje blogger som for eksempel min, hvor jeg går på cafe flere ganger i uken, shopper mye og gjør hva jeg vil, mens de ikke har råd til å være med på klassetur, kino eller å få nye klær. 

Jeg tenker på foreldrene som føler de ikke kan gi barna hva de vil,jeg tenker på barna som konstant må finne på unnskyldninger på hvorfor de ikke blir med på ting, barna som ikke alltid får feiret jul.. Det er mange som ikke har internett og tv hjemme heller, slik at de ikke kan delta i de samtalene som vi anser som "vanlige". Mange har ikke iphone eller råd til lunsj i kantina flere ganger i uken. Samtidig må de se at alle rundt seg gjør dette, og de føler seg lite verdt. Så kommer de hjem til foreldre som prøver men ikke klarer, foreldre som ofte blir deperimerte og alt føles bare dritt. Det er SLIKE ting jeg vil engasjere meg i , men jeg lurer bare på. . . Hvordan?



 

Jeg kunne godt kommet med en preken nå om at det er bare å gjøre det bra på skolen, men det er ikke alltid så enkelt. Plutselig mister jobben du har jobbet hardt med hele ditt liv for å få, plutselig får du kreft og kan ikke jobbe, plutselig dør mannen din, faren din eller et annet familiemedlem og man sitter igjen med deres gjeld og ingen utvei. Det er ikke en selvfølge at livet går bra selv om du går på skole, og enkelte situasjoner kan komme ut av det blå. Da jeg var yngre hadde vi det litt trangere økonomisk ettersom mamma var syk og ikke jobbet, og pappa sin tidligere arbeidsplass ble lagt ned og han var imellom jobber. Jeg vet mamma og pappa hadde som prio 1 å gi meg og lillesøsteren et normalt liv, og kuttet tilbake til seg selv. Men jeg merket det jo likevel.

Åh, det er så mye jeg tenker på, så mye jeg har dårlig samvittighet for. Men jeg kan ikke være lei meg for at jeg har det bra og for at jeg kan kjøpe dyre ting, og noen dager synes jeg det er helt okei å bruke mye penger på cafebesøk, klær, dingser og ting jeg egentlig ikke trenger. Men dere skulle bare ha vært inne i hodet mitt alle de nettene jeg har vondt i meg på grunn av «vanlige» mennesker i Norge som har noen bekymringer for mange, mens jeg ligger her med en stor blogg og skriver om smoothie når jeg egentlig kunne gjort en forskjell for folk. Jeg har jo kontakt en familie som sleit endel, og gitt dem muligheter de ikke ville få ellers, men er det nok? Nei. Jeg vil så veldig gjerne men jeg aner ikke hvordan, jeg kan nå ut til så mange men lurer på om noen egentlig hører.

 Bare vit at jeg vet skikkelig godt hvordan det er, og at livet mitt har ikke alltid vært slik det er nå og jeg tar det ikke for gitt at det alltid kommer til å være sånn heller. Vi mennesker er like viktige uavhengig av hva vi har. 

"Det er dyrt å se billig ut"

Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger etter i går! Og som forventet startet denne tirsdagen fint, og jeg sitter som et spørsmålstegn og lurer på hvordan i all verden man kan føle seg så langt nede som man gjør under angstanfall, når neste dag alltid er bra for min del. Det virker så fjernt med en gang man kommer ut av det. Jeg lå våken i natt og googlet "jeg tviler på min egen eksistens" så det sier vel sitt, haha. I dag googlet jeg "best lipstick to wear for hours". Prioriteringene endrer seg.

Forøvrig skal jeg sjekke om jeg har lavt stoffskifte. Noen av dere tipset om at det kanskje kunne være greia, og det virker sånn når man googler symptomer. Men så er jo jeg hypokonder av en annen dimensjon og tror jeg har ALT av sykdommer. Jeg har liksom booket en full bodyscan hos legen for å vite alt som feiler meg nå, eller potensielt kan feile meg i framtiden. Deeeeet er teit.

Forresten wait traineren jeg bestilte passet jeg ikke. Haha.. Jeg passet denne størrelsen for to måneder siden og nå burde jeg vel hatt to størrelser større. Penger ut av vinduet meeeen men! "Det er dyrt å se billig ut" sa noen til meg i dag. Sant, sant.



Haha, den bare presset alt ned til en liten baby-mage<3



Nå skal jeg ut å knipse noen bilder til bloggen, så prøver jeg meg faktisk på et liveshow på facebooksiden min når jeg kommer inn igjen. Vi ses der! 

 

Jeg er så redd.


 

Det er nesten litt imponerende.

Jeg mener, hjertet mitt har dunket så fort og hardt i hele dag, det føles ut som om jeg har løpt maraton selv om jeg har vært i lite bevegelse hele dagen. Jeg kan kjenne min egen puls langt opp i halsen og jeg trekker pusten dypt, jeg prøver å presse lungene så hardt jeg kan ned mot magen, jeg vil roe ned mitt eget hjerte men det går ikke. Dunk, dunk, dunk.

Det er nesten litt imponerende at hjertet mitt ikke har stoppet for lenge siden.

Første gang jeg følte på denne følelsen av at ingenting eksisterer - den eksistensielle angsten - da tenkte jeg for meg selv at om det fortsetter på denne måten, om jeg kommer til å føle det slik hver dag for resten av mitt liv, da kommer jeg ikke til å klare å leve som normalt. Da burde jeg bli lagt inn. Den første tiden våknet jeg opp hver eneste morgen og lurte på hvordan jeg skulle komme meg igjennom dagen. Jeg var ikke deprimert, men jeg følte bare at ingenting var virkelig og det var så slitsomt. Hjertet dunket, jeg var redd, jeg følte jeg tom, kald, kvalm og svimmel og som en alien midt blant alle mennesker. Ja, det høres sykt ut. Man føler seg rett og slett gal, og det er nesten ikke til å leve med.

Heldigvis gikk det over, og jeg tenkte "hvordan kunne jeg noen gang ha følt det sånn?". Og så kom det tilbake. Og så gikk det over. Og så kom det tilbake igjen. Nå har jeg lært meg at det kommer cirka en gang i måneden, kanskje litt mer, avhengig av hva jeg har å gjøre. Hver gang det kommer er jeg overbevist om at det aldri vil forsvinne, men jeg vet jo at det gjør det. Nå kommer det alltid i små drypp, smakebiter som forteller meg at "åh nei du, her kommer den eksistensielle angsten krypende og tar deg om et par dager", for jeg kan føle at den ligger og lurer der inne i kroppen min et sted. Så begynner jeg å føle meg helt yr og tom i hodet, nesten litt lett og luftig, men den tomheten er det verste. 

I dag har jeg vært redd på bussen. Jeg har vært redd da jeg var hjemme. Jeg har vært redd da jeg gikk ute. Jeg er redd akkurat nå. Og hva jeg er redd for aner jeg ikke. 

Hver gang jeg har eksistensiell angst så starter det med en drøm. Jeg drømmer den samme drømmen hver gang, og da vet jeg morgenen etter at jeg våkner med eksistensiell angst. Jeg vil gråte når jeg skriver dette for det føles så "endelig", som et slags punktum, som et "ja, sånn her er livet ditt, deal med det". Jeg husker da jeg pleide å ha en spesiell type drøm og så våknet jeg alltid opp med urinveisinnfeksjon. Jeg hadde byttet meg til det hver dag om jeg kunne, for dette er så fælt. Jeg blir kvalm når jeg tenker på eksistensiell-angst-drømmen.

Jeg hater å klage. Det jeg liker best i hele verden er å jobbe, og selv om jeg har så høy puls at den kunne stått ut igjennom taket og jeg føler meg kald og tom, så jobber jeg virkelig hardt profesjonelt sett. Jeg møter opp, er snill, høflig, gjør det jeg skal og litt til. Jeg elsker å jobbe. Men jeg vet at jeg sikkert blir oppfattet useriøst når jeg skriver ting som dette, ting jeg ikke helt forstår selv. Fordi det er færre sponsorer og annonsører som vil jobbe med meg når jeg skriver sånt. Alle vil samarbeide med typer som fotballfrue eller Tone Damli som er glade og perfekte, og her sitter jeg med angst og er en merkelig skrue fra nord-norge som ikke er perfekt. Det selger ikke like bra, regner jeg med. 

Men vet dere hva? Det er SÅ JÆVLA VERDT DET. Fordi folk sliter. Jeg har angst. Hallo. Det er en mini, ørliten del av det som definerer meg som menneske, og da er det faktisk verdt å tjene et par kroner mindre i måneden. Ja, livet kan være helt fantastisk. Men det kan faen meg være noe dritt også. 

Vi er alle velsignet med en utrolig flaks som bor og er født i Norge. Jeg kjenner mange av dere som leser, som er sykt kule, smarte og oppegående mennesker. Jeg digger dere, og vi er alle heldige som i det hele tatt har mulighet til å ha en pc eller mobil å lese blogg på, for å nevne noe. Men man kan likevel hate livet sitt, bare litt, noen ganger. Og akkurat i dag så er jeg litt trist og sliten av at akkurat jeg måtte få eksistensiell angst. Kunne jeg ikke bare ha sluppet det?


 

Nå skal jeg sove. Jeg er veldig glad i dere. Takk som faen for at jeg har dere, jeg lærer så mye hver eneste dag. Jeg er evig takknemlig for støtten dere gir meg, og jeg håper slike innlegg som dette kanskje, muligens, kan hjelpe noen. <3 

Et veldig unødvendig kjøp?


 

Nooooen er i det crazy hjørnet! Haha. Jeg har kjøpt den dyreste nøkkelringen jeg noen gang kommer til å eie, nemlig denne søte lille robot-katten fra Prada. Jeg kommer til å veksle mellom å henge den på nøklene mine og litt vesker nå og da. Jeg elsker den, og gleder meg skikkelig til den kommer i posten! Jeg bestilte den på net-a-porter og når man bestiller via den nettsiden tar det aldri over en uke før man får varene sine, og om man tar express snakker vi bare to-tre dager. Jeg er alltid veldig fornøyd! Og nei, det er ikke sponset, for øvrig er ingenting i dette innlegget sponset, jeg kjøper tingene mine selv.


Vinterens jakke er i post! Den finner du her. 
(annonselenke) 



Dette er mine favorittbukser i hele verden, uten overdrivelse. Jeg har brukt Dr Denim i så mange år, og ingen andre bukser med high waist kan måle seg. I tillegg er de ikke så dyre, og man kan ha dem i flere år. Mitt siste par har jeg brukt flere ganger i uken i nesten to år, og nå begynte de å bli litt småslitne så da var det på tide med nye. De koster 399 kr HER. (annonselenke) Buksene er ganske "stretchy" i størrelsen, så kjøp heller noen du tror kan være for små enn for store. 


Nå skal jeg spise middag med noen venner, og så legge meg tidlig.. Vi snakkes i morgen, klem!!:) 

ikke en spesielt hyggelig utvikling

Jeg har så mye sminke hjemme, men alt er spredt litt hit og dit, i ulike sminkemapper, i hyller.. Ja, u name it. Jeg har for å være helt ærlig ganske liten oversikt over hva jeg eier, så i dag prøvde jeg å samle alle leppestiftene mine på ett sted slik at jeg vet hva jeg eventuelt trenger mer av - eller hva jeg ikke trenger å kjøpe på impuls neste gang jeg er på taxfree. Min samling av leppeprodukter ser slik ut: 



"Dette var da ikke så ille" tenkte jeg for meg selv, men herregud - det er jo mye mer enn hva jeg trenger. Mye vil ha mer, som de sier.. Og så får jeg dårlig samvittighet for at jeg bare driter i al det her når det finnes mange som har så mye mindre. Dette er muligens en rar sammenligning, men jeg husker så godt hvordan det var å sitte på jenterommet og nesten ikke ha noe sminke / kule klær / råd til å dra ut i helgene og nå ser jeg på alt det her og tenker "jeg vil ha mer". Det er jo ikke en spesielt hyggelig utvikling..



Jeg interesserer meg jo veldig for sminke, så jeg "unnskylder" det på den måten. Jeg digger å prøve nye looks! Favoritten min på YouTube for å lære meg med sminke er Carli Bybel forresten, hun er så søt. Så om dere vil følge de samme tipsene som jeg gjør, there you have it! 

Uansett.. Det blir ikke mer sminke på meg for en stund. Absolutt ikke, hehe. 

MØT MEG PÅ TORSDAG!

HØNEFOSS! Jeg kommer til Kuben kjøpesenter under nattåpent 22. september fra klokken 18:30, og som jeg gleder meg til å møte dere! For ja, det blir nemlig mulighet for å hilse på meg, snakke og ta selfies for de som ønsker det. Jeg skal vise noen av mine favoritter fra butikkene, og det blir et live intervju fra scenen som jeg også ser veldig fram til. :)

Dere kan lese mer HER <3 


 

Nå ser jeg på harry potter og spiser godteri! Gleder meg til å møte dere, sov godt:)

 

å være sjenert

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, jeg føler vel kanskje et lite behov for å unnskylde meg selv. Ikke ovenfor dere, for du som leser dette lager din egen oppfatning som stemmer overens med hvordan jeg er på innsiden, men ikke hvordan jeg framtrer som person. Jeg er sjenert, og for meg er det et stort problem. At jeg ikke bidrar i samtalene. Jeg hører på hva andre sier og tenker veldig på når det kan være rett å hoppe inn, og hva om jeg sier noe og noen avbryter meg? Eller at de ikke får med seg at jeg sa noe? Eller om jeg sier en spøk som kanskje ikke er så morsom? 

Det er vanskelig å sitte i møter som handler om meg selv, men ikke tørre å si noe. Eller en date, det må være det jævligste jeg vet om for jeg aner jo ikke hva jeg skal si, hvordan jeg skal si det eller når det passer å si det. Etterhvert blir jeg trygg på mennesker, managementet mitt sier jeg jo hva jeg vil til og samme med mennesker jeg omgås mye med. Jeg er også veldig klar over min rolle, om jeg er på tv, blir intervjuet eller når folk spør meg spørsmål, så snakker jeg som en foss fordi da er det liksom ok. Da plager jeg ikke noen.  Men ellers føler jeg meg generelt bare irriterende om jeg tar ordet. Det er så slitsomt å hele tiden ha en indre samtale med seg selv, i tillegg til å høre på alle samtalene som er utenfra, fordi jeg rett og slett ikke tør.

Jeg har jo så mye å bidra med, jeg vet jeg har ting å si, men jeg tør liksom ikke. Det betyr ikke at jeg er dum, det er ikke noe galt med meg, jeg er bare sjenert. Man lærer seg på en måte at det er feil, det er jo så mye press på å ta mest mulig plass hele tiden. Men jeg er ikke sånn. 

Jeg er ikke dum fordi jeg observerer og ikke kjemper om å ta ordet. Men jeg hater at jeg har akseptert "ok, jeg er sjenert, sånn er det" for da låser jeg meg inne i den boksen uansett og klarer ikke å bryte ut av den. 

Jeg skulle på mange måter ønske jeg turte å være en av dem som roper høyest, står på bordene og danser og bare krever all oppmerksomheten, men med en gang noen i min nærhet er på den måten stenger jeg helt av. Jeg kan ha mine øyeblikk hvor jeg tør, men de er svært få. Jeg er nok ikke den aller mest sjenerte som finnes, men det plager meg likevel at jeg alltid tenker over når det er rett å snakke og at jeg ikke tør å si tingene jeg vil si.

 


 

Å LEVE

En dag skal vi dö. Men alla andra dagar ska vi leva.
- Sitat Per Olov Enquist. 







Kjole her (annonselenke) 



Kjole her / sko her (annonselenker) 



Jakke her / sko her (annonselenker) 


Alle bilder: Håkon Jørgensen. 
 

"10 000 kr for sokkene dine"

Visste dere at jeg flere ganger i måneden får henvendelser fra menn som ønsker å være min "sugerdaddy"? Jeg tror det er ganske vanlig for de fleste som har et ansikt som er synlig i media, jeg har i alle fall hørt om veldig mange som får lignende spørsmål. 

Det som er mest normalt å bli spurt om er brukte sokker eller sko, eventuelt bilde av tær. Om jeg hadde gjort dette en gang i uken har flere tilbudt meg en fast lønn, jeg har blitt tilbudt reiser, vesker, smykker, klær.. You name it. For å sende noe så merkelig som brukte sokker i postkassen. Da jeg var 16 år og nettopp hadde blitt kjent blogger spurte en fyr meg om jeg kunne legge ut et bilde på bloggen hvor tærne mine syntes, så skulle jeg få sko i posten. Og da gjorde jeg det, og så fikk jeg et par Jeffrey Campbell, slike sko som var så kule på den tiden. IDIOTISK nok, for hvem vet, det kunne jo ha vært en gæren type som plutselig møtte opp hjemme hos meg og jeg gjorde aldri noe sånt etter det.

UANSETT, her kommer et eksempel, denne meldingen tikket inn nå nettopp:


 

Jeg bruker ikke sokker så jeg kan ikke bidra så mye på akkurat det, men til alle som ber om bilder av tærne mine, her er dere ett, helt gratis! 



 

 

Så kan dere heller donere pengene til noe fint, eller spare pengene men bruke noen minutter på å skrive under HER mot at regjeringen har vedtatt at vi skal skyte 47 ulv, det ønsker jeg meg aller mest. :-)))) God helg! 

 

Jeg har blitt mye flinkere!

///annonse

Jeg har vært så utrolig dårlig til å ta vare på huden min oppover tenårene. For eksempel: jeg har sovet med sminke utallige ganger, jeg har brukt våtservietter uten å vaske ansiktet etterpå og fuktighetskrem har jeg ofte droppet helt. Det siste året har jeg - som dere vet - blitt mye mer bevisst. Og det trenger hverken være dyrt eller vanskelig å ta vare på huden sin hver eneste dag!

På Boots Apotek har de en serie som heter No7, den består av blant annet av dagkrem og nattkrem som jeg bruker fast, og en øyekrem..




Jeg bruker alle produktene hver eneste dag! Det jeg liker ekstra godt er at de forebygger tidlige aldringstegn, produktene føles superlette på huden og jeg kan sminke meg rett etter at jeg har tatt dem på,uten å tenke på at det skal tørke inn og hele det opplegget. Produktene er spesielt egnet på yngre hud! Nattkremen er nok min favoritt, den reparerer huden etter dagens påkjenninger og når jeg våkner ser jeg ikke like ufresh ut som jeg "vanligvis" ville ha gjort. Øyekremen gjør jo også sitt for at man ser mer våken ut! 

Dere kan kjøpe produktene her, eller på ditt nærmeste Boots Apotek! :-) 


 

En av mine største feil i livet!


 

For et par år siden reiste jeg til Sør-Afrika på et sponset opplegg for å jobbe frivillig med løver. Eller, det var i alle fall det jeg ble fortalt. Hvorfor akkurat disse løvene trengte omsorg og pleie fra mennesker og ikke fikk være ute i det fri fikk jeg aldri noen logisk forklaring på, men jeg var vel naiv og tok det for gitt at mennesker generelt sett har gode intensjoner med dyr. 

Jeg skulle ønske jeg var mer opplyst på den tiden, og visste alt det jeg vet nå. Da hadde nok ting vært annerledes - men jeg kan heldigvis opplyse dere, før dere gjør samme feil som meg. 


 

Med en gang vi kom ned dit fikk jeg en ekkel følelse - vi bodde i huset til hun som eide "gården", og i hagen hadde hun et par små bur som løver og diverse andre dyr gikk rundt i. Her snakker vi små bur, områdene var mindre enn min egen stue i en 50 kvm stor leilighet i Oslo. Jeg fikk beskjed om å skrive på bloggen at løvene kun var i bur om natten, noe som ikke var sant for de var der også 70% av dagen om de ikke var ute med oss mennesker for å leke og bli tatt bilder av. Løveungene ble husdyr, noe de så klart ikke ønsker selv. Første dag la jeg ut bilde av løvene i buret, og fikk da streng beskjed fra eieren av stedet om å slette bildene. Det fikk jeg heller ingen ordentlig forklaring på, og jeg turte ikke å spørre så mye ettersom vi tross alt bodde hjemme hos eieren av gården. Da jeg måtte slette bildet funket ikke internett i huset, så vi måtte kjøre til et annet hus et stykke unna sent på kvelden, så viktig var det tydeligvis å få bildet bort fra internett. Jeg husker at jeg satt i bilen og det begynte å bli natt og vi kjørte til et annet hus, og på veien ble jeg da forklart hvorfor.. Uten å egentlig få en forklaring. Eneste som var sikkert var at bilde måtte bort. 

Hadde jeg bare visst da det jeg vet nå. 


 

Som regel så vi kun de små løvebabyene og oppeholdt oss rundt huset, men et par ganger kjørte vi rundt til de andre områdene hvor de større løvene holdt til. De hadde litt større områder og var ikke en stor del av oss "frivillige" sitt arbeid, de var så klart ikke rundt huset heller ettersom det tross alt ikke ER husdyr og på et punkt blir de for store til å kose med. Det jeg fikk forklart om gården generelt var at løveungene hadde dårlige foreldre som ikke ville passe på dem, men da kan man jo lure på hva de voksne gjør i bur? Hva ble de egentlig oppfostret til, og eventuelt reddet fra?

Hadde jeg bare visst da det jeg vet nå. Tanken på hvor løvene jeg ble kjent med den gang er nå.. Den er fæl. De er mest sannsynlig døde hele gjengen. 


 

Jeg hadde en sykt kjip følelse, og den toppet seg da vi ble bedt om å være med på en auksjon. Dette er altså et opplegg hvor dyr selges videre, og flere av dem til noe som heter "canned hunting". Opplegget er at løver blir oppfostret i fangenskap slik at mennesker senere kan kjøpe dem for å jakte på dem og henge dem opp som trofeer om de ønsker det. Å kjøpe en løve å skyte koster 250 000 kr, en flodhest 85 000 kr. Jeg ville ikke være med på auksjonen, og en dag da jeg var alene gikk jeg rundt og tok bilde av alle dyrene og sendte det til NOAH som igjen søkte opp informasjon om gården og stedene rundt, og forklarte meg situasjonen. Jeg bestilte fly hjem samme dag. 

Når jeg hadde bestemt meg for å reise hjem krevde eieren av stedet lese igjennom hele blogginnlegget mitt oversatt til engelsk, altså innlegget hvor jeg forklarte hvorfor jeg dro hjem, og derfor turte jeg heller ikke å si ifra ordentlig fordi jeg var redd for å ikke få dratt hjem. Jeg var jo avhengig av dem for å få meg skyss til flyplassen osv, og jeg var i et fremmed land et helt kontinent fra hjemme. Eieren av gården prøvde hele tiden å overtale meg om at ingenting var galt, men det sier vel sitt når man ikke fikk ta bilder av burene og jeg heller ikke fikk skrive med egne ord hva jeg følte.



bildet er hentet fra bloodlions.org

Jeg har aldri turt å si ifra ordentlig om denne saken. Hverken når jeg var der, eller på bloggen i etterkant. Det er veldig ulikt meg! Men etter å ha lest bloggen til Kristina og dette innlegget klarte jeg ikke å holde meg unna lengre. Det er virkelig på tide. 

HER kan dere lese en liste over gode og dårlige gårder. Gården jeg var på står på "THE UGLY" med beskrivelse: Breeding and taking cubs away to hand-raise them, using cubs to attract volunteers, allowing petting; ties to Letsatsi and Limpopo Predator Park and the owners are game traders who sell wildlife including lions. Nå skal visstnok gården være stengt. 

Denne filmen visste jeg ikke om før jeg så den på Kristinas blogg, og nå har jeg sett hele. Den ligger gratis på nettet, link finner dere under youtubevideoen, og jeg anbefaler den virkelig. Her får man til og med se noen norske jenter som ikke aner hva de bidrar til - akkurat som meg. 

IKKE dra å jobb med løver på denne måten! Det er en forferdelig og kynisk industri. Vær så snill! 

Jeg begynte å gråte.

inneholder annonselenker.







Caps Urban Outfitters / (annonselenke)Genser HER / (annonselenke)Sko HER / Sekk Louis Vuitton 

KLÆRNE MATCHER! Det er ikke hver dag. Jeg er interessert i klær men jeg er ikke opptatt av "fashion", om dere skjønner? Jeg klarer ikke å henge med på trender, det føles så latterlig meningsløst, og selv om det er hyggelig når folk komplimenterer klærne mine er det nok det kjedeligste komplimentet å få. Det er jo bare å plukke opp et magasin og lese det som en bibel og VIPS, så har man fin stil. Men for all del, jeg liker fine klær men jeg kaster litt opp i munnen når folk sier ting som "duse farger er IN i høst". Hvem bryr seg.

Jeg og Joakim så bridget jones på kino i går. Den var søt! Og jeg begynte å gråte som en foss, det kom skikkelig brått på for det var jo ikke en trist film. Men jeg synes mannen til Bridget ligner på morfaren min, i det minste slik han så ut da han var yngre om jeg skal tolke utifra bilder jeg har sett, og det fikk meg til å tenke på at morfar også har vært ung en gang og har fått barn og vært forelsket, trist glad, hatt håp og drømmer og alt mulig. Man tenker ofte at det er "de gamle" og så er det "oss unge", men de eldre vet mest og har vært akkurat som oss en gang. Nå skal jeg sende morfar en SMS. Om dere enda har besteforeldre, gjør det samme. <3

NYE FAVORITTKLÆR

Bildene er tatt av Stephen Grindhaug - klærne er sponset, men det er ærlige meninger. 

Jeg har fått meg noen nye favorittklær! Vi alle husker vel Onepiece fra den tiden det tok heeeeelt av? Jeg var nok langt ifra den eneste som hadde en slik heldress i skapet, faktisk hadde jeg flere. Og nå bruker kjendiser som Kylie Jenner, Beyonce og Justin Bieber samme merke! Ganske kult. Men det mange ikke vet er at Onepiece også har masse andre kule klær, hvor stikkordene er komfortabelt, men likevel noe man kan bruke i sosiale settinger og ha på seg på for eksempel en fest. Her kommer mine favoritter! 






Regnjakken finner du her. Altså, hvor kul er ikke denne? Det er sjeldent man finner en regnjakke som ikke bare ser bra ut, men som også holder det den lover - altså at man skal være tør - og at den passer lille lave meg. Den er gjennomsiktig og kan kombineres på mange måter uten at det ser dumt ut. Denne kommer jeg nok til å ha i mange år framover, ettersom den passer alle aldre. 




 

Bomberjakke finner du her. Lett den varmeste bomberjakken jeg har prøvd, så denne kan jeg også benytte meg av i vinter. Den holder altså varmen uten at man ser veldig kompakt ut, hehe. Fin passform har den også! 





Jumpsuit finner du her. Denne slapper jeg av med hjemme, i tillegg kan man bare slenge noe lett over å ha den på seg på byen. Den ser sykt fin ut alene, men jeg elsker også om man har en sort, lett jakke over som det er litt lengde på, siden den går så høyt i halsen. Da går det fra sexy til mer classy. Denne sovnet jeg forresten i her om dagen, så digg er den å ha på seg. Det er fantastisk å bare reise seg fra sofaen og så slipper man å skifte! PS! Denne er på 50% avslag nå!





Og sist, men ikke minst - originalen. Eller, kan jeg si en bedre versjon? Den er nå stram ved beina og armene, så den henger ikke og slenger over alt og man ser finere ut. JEG.ELSKER.DEN. Haha, det kjipe med å eie en sånn er at man aldri vil ta den av seg. Aldri. I går dro jeg i en middag med denne på, liksom.. Jeg klarte ikke å gi slipp. Dere finner den her! <3


Ps! Ikke glem konkurransen jeg har sammen med Onepiece akkurat nå, hvor dere kan være med oss å henge på Justin Bieber konserten! Det blir gratis mat, drikke og god stemning med mange av mine nærmeste, pluss da får jeg jo bli kjent med noen av dere. Meld deg på her! 

VLOG - DJ & RAKETTNATT

ALTSÅÅÅ.. Joakim er seriøst den beste til å redigere videoer. Ikke for å skryte men jeg blir skikkelig stolt når jeg ser youtube-kanalen vår! Her får dere følge oss rundt i Tromsø når jeg var der på spillejobb :-) 



Husk å følge oss på youtube HER! 



 

DET ER FAKTISK VIKTIG!

Hver eneste gang det står noe om meg i pressen hagler det inn med kommentarer som "men hva er dette for slags nyhet / tenk på det som skjer i Syria / dette er ikke spennende å lese om / VG burde skrive om ordentlige nyheter" og jeg blir like forundret hver eneste gang.

Er det ikke litt fint at man kan trekke seg tilbake å lese om ting som at jeg har gått opp i vekt eller hva kongefamilien gjør når verden ellers kan være så kjipt? Er det ikke greit å få klage over at det regner ute, at du har glemt noe du trengte å ha med deg på skolen eller at du falt i trappen, fordi man faktisk har behov for å gjøre det? Du kan ha det bra, selv om andre har det bedre. Du kan ha det kjipt, selv om andre har det verre. Du kan være opptatt av viktige ting, men samtidig lese blogger og drikke smoothie. Er det ikke flott? Hvorfor må man være et kjipt og negativt menneske? 

Om jeg har hatt en kjip dag så liker jeg å trekke meg tilbake å lese om ting som ikke betyr så mye. Jeg liker å se på hjernedød underholdning, jeg liker å sminke meg og jeg liker å slappe av uten å få all verdens elendighet trykket opp i ansiktet. Dette betyr ikke at jeg er et grusomt menneske - det betyr bare at jeg er menneskelig. Jeg er helt for å være opplyst og engasjement, men jeg tviler så sterkt på at de som bruker tiden sin på å klage over hva VG skriver om faktisk tar et skippertak for å gjøre verden til et bedre sted.

Dessuten mente jeg at det faktum at jeg har gått opp i vekt og er happy med det er en fin og flott sak som kanskje kan hjelpe mange. Og da ER det jo viktig! Om noen kan legge seg den kvelden å føle seg litt bedre, så er det faen meg godt nok for min del. 

Noen bilder jeg ikke la ut fordi jeg følte meg større enn det jeg var før, og jeg prøvde vel på en måte å skjule det litt. MEN HVAAAAA FAEN JEG SER JO FIN UT! Det eneste som ikke ser bra ut, er at jeg ser åpenbart usikker ut. OWN IT!




 

Dette reddet håret mitt!

//annonse

Som dere vet har jeg extensions. Jeg bruker tape, noe som vil si at jeg dusjer, trener, spiser, ligger og gjør alt mulig med dette håret, og det er i tillegg dyrt så man må ta godt vare på det. Jeg er derfor helt sjukt skeptisk til hvilke produkter som får røre håret mitt, og jeg tør som regel aldri med mindre frisøren min har gått god for det. Jeg fikk introdusert produktet Miracle Serum for litt siden, og etter å ha lest andres erfaringer opp og ned, turte jeg å teste selv. Det er jo så kjipt om håret skulle ha blitt fortere slitt enn nødvendig, men den gang ei! Håret mitt ble faktisk enda finere enn før!



Kort fortalt: produktet trekker inn i håret, og skal forvandle det fra livløst og tørt til levende og friskt med kun en behandling. Mitt hår, som er extensions, blir fort tørt og har sprukne hårender, og dette løste faktisk produktet. Jeg skal vise dere steg for steg..

Slik så håret mitt ut først. Her hadde jeg nettopp gredd det, men jeg har gamle extensions som samler seg, litt som dreads. Det kan man se på dette bildet.. Bare se på tuppene. De er som knuter, og ganske harde. 



Så hopper man i dusjen og tørker lett igjennom håret, før man fordeler serumet i hendene..



Og så, mens håret enda er fuktig påfører man det og smører utover. Jeg lot det trekke inn i håret en god stund før jeg til slutt fønet over, men det er valgfritt så lenge du lar det trekke inn før du gjør noe annet. Det går relativt fort.







Og slik ble håret mitt! Dette bildet er knipset etter flere timer ute i New Yorks gater, uten hårbørste eller noe som jeg vanligvis er så avhengig av. Skinnende og friskere hår!

Dette produktet kan i mitt tilfelle sammenlignes med intensive kurer jeg har fått hos frisør. Så bra er det faktisk! Jeg vasker kun håret en gang i uken og er vandt til å måtte etterfylle med produkter i tuppene slik at det skal se bra ut, men nå er det 5 dager siden jeg sist brukte dette og har enda ikke måtte bruke noe reparerende serum i tuppene. Det sier vel sitt, det har holdt i flere dager! Definitivt noe jeg skal fortsette med. :) 

Om dere vil teste produktet har jeg en rabattkode som er sophiehair som gir 30% avslag, og dere kan kjøpe det HER. Dere kommer ikke til å angre! <3 

På ferie med lillesøster for første gang!

Jeg reiser til Spania til helgen for å feire en bursdag og blir borte i bare tre dager, og uken etter reiser jeg nok en gang til New York for å slappe av. Jeg elsker den byen! Men til dere som har lurt, jeg kunne aldri ha funnet på å flytte dit. Jeg elsker Norge, det er kun her jeg føler meg hjemme og ikke minst så elsker jeg jo Oslo så sykt høyt som dere allerede vet. Men det er gøy å oppdage nye steder å få venner fra alle hjørner av denne planeten. :) 

Uansett! Jeg og lillesøsteren min har også bestilt en ferie. Dere husker kanskje at jeg ba dere om tips til hvor jeg og lillesøsteren min kunne reise? Valget falt til slutt på Malta, ettersom vi både ville ha en typisk ferie men samtidig ikke dra til Gran Canaria liksom. Vi blir bare fem dager, og jeg er veldig usikker på hvordan været er der nå, men vi skal sikkert ikke ligge å sole oss uansett. Gå rundt, spise mat, snakke og være sammen er det jeg ser fram til! Vi reiser 2-6 Oktober.

Dette er hotellet vi skal bo på, og det ser jo ikke så aller verst ut..








 

Sist gang vi var på ferie sammen var med familien i Florida, år 2013. Da kranglet vi mest bare, hehe. Men nå som vi har blitt eldre har vi også blitt mer like og godt er det:) Dette er første gang vi er alene sammen, og det blir nok enda mer digg for man har jo en tendens til å irritere seg veldig over foreldrene sine når man er hormonell, som vi begge sikkert var da, haha.



DIN JÆVLA HORE

For rundt ett år siden var jeg tynn. Veldig tynn. Jeg er enda slank, men på den tiden veide jeg 15 kilo mindre enn hva jeg gjør nå. Det er ikke noe galt i å ha lav BMI så lenge man er sunn og tar vare på seg selv - men det var ikke tilfellet for meg. Da jeg veide som minst hadde jeg det ikke noe bra, jeg hadde ikke noe problematisk forhold til mat, men jeg ønsket ikke å spise fordi jeg hadde en klump i magen som ikke forsvant, og jeg følte meg mett av sorg. Hva fikk jeg høre på den tiden? "Du er så pen / fin / flink / vakker" når jeg egentlig bare var helt sykt tynn og tom i blikket og hva det nå enn måtte være.. Og da tenkte jeg for meg selv, "yes, da er det vel sånn her det skal være da". Takk gud for at jeg har vokst så mye psykisk på ett år. 

Kroppen min er naturlig slik at jeg har fått anlegg for å kunne legge på meg, men det skjer vel for de fleste når man blir litt eldre? Det er en naturlig del av det å bli eldre! Og hvordan blir det møtt? At jeg konstant blir sammenlignet MED MEG SELV. "Du var finere før / nå er du en hore / bloggen din burde få 18årsgrense" fordi jeg legger ut relativt uskyldige bilder av en kropp som for første gang på sykt lenge faktisk har det bra. Og jeg har det bra.

Det er en ny kropp å vende seg til. Jeg har alltid hatt såkalt "tigh-gap", altså mellomrom mellom lårene, men jeg har ikke det lengre nå. Lårene mine holder seg tett sammen, armene mine er større og jeg passer ikke lengre størrelse xs. Jeg kan kjenne at fettet mitt rister når jeg sitter i en bil som humper, for eksempel, og om jeg går kan jeg kjenne at lårene mine lager bølger i noen sekunder etter at jeg har stoppet å bevege meg. Og vet dere hva? JEG elsker det, og det er synd at folk ikke lar meg. For jeg er en "JÆVLA HORE" og et "DÅRLIG FORBILDE". 

Jeg får skylden for å legge et kroppspress på jenter, men pekefingeren blir peket rett tilbake på meg og presser meg i retninger som at "dette er ikke rett, du er ikke bra nok". FOLKENS, jeg kommer sikkert til å legge på meg 5, kanskje til og med 10 kg i årene som kommer, og hvem vet - kanskje mer. Om jeg en dag får barn kommer jeg ikke til å bli den type mor som stresser med å slanke meg rett etter graviditet, jeg kommer heller aldri til å slanke meg for å passe inn i en brudekjole, og jeg liker ikke grovt brød så da spiser jeg hvitt brød - og det er meg. Jeg trener mye (det går alltid i perioder), men jeg liker å holde meg i aktivitet og det gjør meg glad akkurat nå - men om jeg ikke føler for å trene hele resten av 2016, så gjør jeg ikke det heller.  Likevel ser jeg ut som jeg gjør og det kommer jeg til å fortsette med. 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Jeg vet bare at jeg har en så enormt stor respekt for dere som støtter meg og heier på meg for det er beklageligvis sjelden vare. Jeg er en av de bloggerne som får mest hat, men jeg får også ekstremt mye kjærlighet. Til dere som trykker ned på andres kropper - ikke vær så usikre. Det er en klisje, men det er sant. Ta en lettkledd photoshoot, ha sex med lyset på, lær deg å kjenne din egen kropp, se på deg selv i speilet og se hvor vakker du kan være og hvor vakker du faktisk er -  og om du ikke klarer eller ønsker å gjøre noen av disse tingene - så gi faen i å hate på de som faktisk klarer. 



 

Dette kjøper jeg på nett!

Innlegg som det her legger jeg aldri ut på bloggen, men dere har etterspurt det så hvorfor ikke.. Dette er innkjøpene jeg har gjort i det siste! Nei, jeg shoppet faktisk ikke noe i New York, jeg er ikke så flink til å gå rundt i butikk haha. Internett er mer min greie. :) 

Waist Trainer. Jeg har brukt dette litt til og fra, og jeg tror ikke det fungerer på den måten som det "skal" - altså at man blir slankere og former kroppen. Men jeg personlig synes det er ganske digg å ha på seg en waist trainer, det forbedrer holdningen min som til vanlig er ganske slapp. Det med at indre organer blir flyttet rundt på tror jeg heller ikke det er noe sannhet i, det skal nok mer til enn som så - jeg kan ikke si noe med sikkerhet for jeg har ikke undersøkt nok, men jeg tror som sagt det er tvilsomt. Jeg kjøpte min her.



Body HER // Kjole HER // Body HER  // adlinks 



Sko HER // Skinnbukse HER  // adlinks 

 



Topp HER // Jakke HER - Jeg har aldri bestilt fra J.Crew før, så jeg gleder meg til å teste ut hvordan det er. Genseren er fra Gina Tricot! 

Fargelinser fra Desiolens. Dette er de - uten tvil - aller fineste og beste fargelinsene. De ser naturlige ut og man kan bruke dem leeeenge. De fleste store instagrammere og youtubere som bruker fargelinser, har nettopp disse. De er litt dyrere (cirka 450 kr for et par), men det er verdt det. De jeg bruker heter Innocent white og Lighter piano fra two shades of grey. Frakten tar mellom 1-2 uker! 

Jeg viser dere alt når det har kommet! 

Nå følte jeg meg fin!




Fine og flinke Dajana gjorde denne makeuplooken for meg i dag! Bare for at, jeg skal slappe av hjemme og se på film liksom. Men greit å føle seg litt ekstra fin på en tirsdags kveld :) 

Hvorfor er det alltid i siste mulige sekund?

(Jeg er i Oslo. Tok nattflyet og har ikke sovet noe. Bare for å ha det sagt). 

Faaaaaeen! Hvorfor er det alltid i siste mulige sekund at man sikler ned tannkrem over hele seg? Når man har dårlig tid? Og hvorfor sitter jeg her og blogger.. Når jeg har dårlig tid!? Haha.

Hallo forresten! Jeg sitter her trøtt og sliten i sofaen og skal straks dra å møte Anne-Sofie på Steen & Strøm. Jeg skal finne en ny leppestift som jeg snakket om tidligere i dag, dere har kommet med masse tips og nå sikter jeg meg inn mot NYX. Etterpå skal jeg hjem og jobbe hele natten. Det er så mye som må ordnes opp i, med tanke på boklanseringen og kontrakter med blogg på et annet plan.. Det er avgjørelser som må taes og det er skummelt, men på tide. Og ikke minst spennende!

Vi høres i løpet av dagen ♥

På JFK i natt. 



 


 

jeg vil prøve noe nytt!

Jeg holder på å leter etter sminke-looks som makeupartisten Dajana skal lage på meg i morgen kveld. Bare på gøy, liksom! Jeg skal ikke noe spesielt men en gang i ny og ne er det morsomt å prøve litt nye ting slik at man vet hva man vil ha til senere. Jeg pleier å kjøre ganske "safe" med fokus på øyne og naturlige lepper, men jeg vil gjerne prøve å bryte litt av denne gangen.

Jeg vil gjerne ha fokus på lepper og vipper, og gjerne i mørk rødt. Senere i ettermiddag skal jeg løpe rundt på jakt etter den perfekte leppestiften, og gjerne en matchende neglelakk! Jeg vet riktignok ikke hvor jeg skal lete, for MAC tester på dyr, men kanskje h&m sitt eget merke kan være noe å gå for..? Leppestiftene der er billige, men av god kvalitet.. Vi får se!

En look Dajana gjorde på meg i fjor vinter. Hun er så flink! Før og etter:

Paracett for hodepine. Neseoperasjon for selvtilitt.

"Jeg vet ikke. Hva føler du?"

Du ser på meg. Jeg sitter enda med hodet bøyd, og jeg klarer ikke å møte blikket ditt, så jeg fikler med håret og studerer trekket på sofaputene dine, som om dette øyeblikket bare vil forsvinne av seg selv om jeg sitter med hodet bøyd og later som om verden rundt meg ikke eksisterer. Som om dine følelser ikke handler om meg, bare fordi jeg selv ikke har følt noe på en veldig lang stund. 

Jeg graver så dypt jeg kan, etter en slags følelse. Gi meg hva som helst, tenker jeg for meg selv. Ett eller annet. Er det sommerfugler? Er det sinne? Er det sjalusi? Savn? Glede? Likegydlighet? Det er tomt. Helt jævla forbanna tomt, like tomt som den flasken med rødvin som ligger ved siden av oss fra kvelden før. 

For hva føler jeg? jeg liker ikke å skrive om det på bloggen, hvordan jeg har det, det føles som å "hore" seg ut for å få en slags oppmerksomhet jeg ikke er komfortabel ved. Pluss at jeg ikke liker når mamma skriver til meg og spør om jeg har det bra, fordi "du virker litt lei deg på bloggen". Det er nesten som når hun ber meg kle på meg en jakke når det er kaldt ute, for jeg vet det er kaldt, men jeg blir irritert og driter i å kle på meg jakke selv om hun har rett og vi begge vet det. Som når hun spør meg om det går bra, når hun egentlig vet at det ikke gjør det, men jeg blir irritert fordi jeg vil ha sorgen min for meg selv. Eller, er det i det hele tatt sorg? Mest sannsynlig er det nok bare likegyldighet.



Det er så flaut å innrømme, men det siste halve året - faktisk er det mer enn et halvt år - har jeg hatt en slags form for kjærlighetssorg. Så latterlig bortkastet. Jeg vet at jeg er nødt til å slutte å være betatt av dette mennesket, og det hadde vært fint om jeg bare ga meg selv tillatelse til det, men jeg klarer ikke. Ikke enda. Jeg vil kanskje ikke, for når man er idiotisk teit betatt  har man vel enda et slags indre håp om at "hvis jeg bare er smart nok / kul nok / pen nok", men så er det ALDRI bra nok og det knakk meg litt. Det knakk meg vel enda mer at jeg aldri har klart å forstå hvorfor jeg ble betatt, eller er betatt, annet enn at jeg ikke fikk ham. Der, så simpelt. Samtalene våre var sånn helt OK og vi hadde ikke så mye til felles og dessuten fikk han meg til å føle meg ganske dum, men jeg fikk han ikke og det var alt som skulle til, tydeligvis. Jeg er en klisje, og jeg trodde jeg var bedre enn som så. 

Jeg har så mange ganger hatt lyst til å skrive om det, men jeg har holdt tilbake fordi jeg ser hvordan så mange i samme bransje som meg bruker sitt personlige drama for å tjene penger, og det vil jeg ikke. Det skal komme på en naturlig måte, slik som nå, uten at jeg forventer å få oppmerksomhet for det. Jeg tror egentlig ingen kommer til å bry seg om dette innlegget. Så viktig er jeg ikke. Folk er så simple og det irriterer meg. Det er bare å ha litt drama i livet sitt så kan man bli millionær. Jeg håper mennesker som det angrer på dødsleiet sitt, at man hadde en så stor stemme og brukte den til noe så teit. Jeg angrer litt i dette sekundet på at jeg bruker min stemme til noe så idiotisk som å skrive om mine latterlige problemer som ikke betyr noe som helst. Ingenting betyr noe som helst. 

Noen ganger kan jeg stå å se meg selv i speilet og se på den opererte nesa mi og de restylane-fylte leppene mine og så blir jeg trist, for øynene mine er enda de samme og jeg har vært 1, 2 og 3 år gammel en gang jeg også. Jeg har vært et barn som likte Løvenes Konge, å gå ute når vinden blåste sterkt og å sykle rundt i nabolaget. Og så har jeg lagt meg under kniven og romstert rundt på alt og at jeg enda kan, i svake øyeblikk, føle meg stygg om jeg ser meg selv i speilet. Det er litt trist at jeg har brukt så mye penger og enda kan jeg se meg i speilet og lure på "men hvorfor det, da?". Jeg angrer ikke. Men det var ikke verdt det heller. Det var bare noe som skjedde på en periode i livet mitt hvor det føltes rett, og nå føles det rart. Jeg får på en måte dårlig samvittighet på vegne av barneversjonen av meg selv, for at jeg ikke klarte å elske meg selv. Jeg beklager, barne-Sophie. Du kunne ha klart det bedre. Du klarte det ikke, du tok den raske utveien som ikke ble noe annerledes enn paracett for hodepine. Neseoperasjon for dårlig selvtilitt. Det føles bedre en liten stund, men ikke så lenge. 

Jeg har forresten sluttet å ta paracett. Jeg tror ikke på det lengre. 

"Hallo, hva føler du?"

Du fortsetter å snakke og jeg innser at jeg har latt tankene mine vandre av sted. Både du og jeg vet at sofaputene ditt ikke er på langt nært så spennende som min intense stirring tilsier, så jeg later som om jeg skvetter til og sier "nå fulgte jeg ikke helt med" og du gjentar spørsmålet og spør meg om hva jeg føler og jeg lurer veldig på hva som er rett å si i et slikt øyeblikk. Når du vil ha et svar, du lurer på hva jeg føler, og akkurat nå føler jeg at jeg har sovnet av i beinet og at jeg tenker på mye rart, men det er ikke rett å si så jeg svarer heller "vil du ha et glass rødvin" og du sier at vi har drukket opp alt og jeg tenker faen heller, det var dårlig planlagt. Og det var dårlig planlagt av meg å havne i denne sofaen, i denne situasjonen, i dette følelsesmessige kaoset hvor du føler mye og jeg lurer på hva en følelse er.

Og så sier jeg som sant er.
 

Jeg sier det eneste jeg klarer å føle på.

"Jeg føler du fortjener bedre enn meg". 

- sensual eller noe -














Når du prøver å komme på med noe smart eller i det minste litt relevant å skrive, men alt du kan si er dette var fine bilder og her følte jeg meg bra. Jeg elsker å føle meg.. sensuell? Jeg er jo det, og det er synd at man "må" skjule det som kvinne. Da føler jeg meg sterk. Kanskje veldig anti-feministisk mener mange, jeg mener motsatt. 

Takk til Joakim for bildene, du er best. 

I <3







Konserten i går var magisk. At en så ung gutt kan stå på en så svær scene, helt ensom med kun en gitar og et piano og likevel få en helt fullsatt madison square garden til å føle så mye.. det er en fantastisk prestasjon. Konserten var nedpå og intim, noe som skal godt gjøres når man spiller for 19 000 mennesker. Jordnært, fint og rørende. Jeg håper på å få sett han i telenor arena også, for dette var en av de fineste konsertopplevelsene jeg har hatt. Tenk at man kan være en flokk av ulike mennesker med ulike følelser og liv, men likevel bli samlet under musikk og felles opplevelser. Det er vakkert. 

Jeg likte låtene hans tidligere, men nå er jeg FAN. På enkelte tidspunkt hadde jeg frysninger og Joakim fikk tårer i øynene. Seriøst, vil bare si takk jeg. Det fikk jeg til å føle noe, og det er så sjeldent. Shawn Mendes, altså. <3

JACKS WIFE FREDA







Jumpsuit her // jakke her // smykke pieces // sko her /annonselenker


Mat, mat, mat.. Jeg føler 90% av tiden vår her går med til å spise, haha. Jeg har en hel liste av steder dere har tipset meg om som jeg bare må få testet ut før vi drar, og det setter jeg sånn pris på! Eller, vi begge setter pris på det. Mat er livet. <3 I går spiste vi frokost på Jacks Wife Freda, og det aller beste var.. egentlig alt, men desserten var magisk. Hvem spiser dessert etter frokost, lurer dere kanskje på. Vi spiser dessert etter alle måltider, og jeg lurer på hvorfor jeg har gått opp i vekt?? Haha. Mmm vil egentlig dra tilbake dit, men vi har enda noen steder vi vil sjekke ut selv om det er siste dag her. 

Og nå savner jeg hunden min, Charlie. Sånt kommer når man er på reise og er mamma i tillegg! Jeg skal ringe hjem til Norge å snakke med han på facetime eller telefon med høytaler, haha. Ja, vi bruker å gjøre det sånn, da blir han så glad. :-) 

TIMING

- Er det ikke litt for tidlig
å si at du elsker meg, sa hun

- Er det ikke litt for seint
å be meg om å la være, sa han



- Dikt av Trygve Skaug. 

NEXT UP - SHAWN MENDES

Sponset

Nå stikker vi ut i New Yorks gater! I kveld er det klart for Shawn Mendes på Madison Square Garden, og som vi gleder oss! :) Under får dere min favorittlåt som heter Mercy. Dere finner den på spotify HER, og Shawn sin profil på spotify finner dere HER.

Følg oss på instagram @universalmusicnorge for å se våre live oppdateringer fra konserten! :) 

BÅTTUR I CONNECTICUT











I går dro jeg, Joakim og noen venninner på båttur i delstaten Connecticut! Vi ble hentet av en bil i New York klokken 10:30 lokal tid, bilturen tok litt over en time og så var det bare å legge til sjøs! Vi hadde mat, drikke, god musikk og vannscooter. Dagen kunne ikke blitt mer perfekt, og vi var så heldige med været! Gradestokken pekte opp mot 30 grader store deler av dagen, men ettersom vi var på sjøen hadde vi en lett bris som kjølte oss ned med jevne mellomrom, så vi led absolutt ingen nød. Ah, jeg vil tilbake! Jentene skulle på poolparty i dag men det rekker ikke vi, men heldigvis kommer jeg tilbake til New York om to uker og da er jeg klar for masse, masse eventyr som ligner nettopp dette.

En fin dag, rett og slett! Jeg og Joakim tok en ganske fin fotoserie som jeg skal legge ut senere. 


 

la meg gjøre hærverk på din sjel

Bare ditt nærvær føles som et kjærtegn på mitt fjes
Og vi er så perfekte, la meg gjøre hærverk på din sjel

Vi lever etter nye koder
Min bestefar, han pushet ploger

Vi lever etter nye koder
Vi pusher grenser og designer droger



 

 

Lars Vaular - Nordisk Design. 

Da Silvano






Kjolen, som er en skikkelig "rumpekjole" finner dere her. (annonselenke) 


Jeg prøver å blogge ganske intensivt etter hverandre når vi er her slik at innlegg ikke skal komme opp midt på natten hos dere, men nå klarte jeg ikke å la være og det er altså veldig tidlig morgen hos dere i Norge. Vi har akkurat kommer fra en sykt hyggelig tur til Connecticut med båt, fest og nye bekjentskaper som jeg gleder meg til å fortelle dere om. Og i morgen er det konsert!. Shawn Mendes blir nok helt sykt, og snart spiller han i Telenor Arena også, til de av dere som ønsker å se han live. Digger musikken hans og spesielt den siste låten Mercy. :) 

Da vi kom hjem fra båttur spiste vi på Da Silvano for andre dag på rad, et italiensk sted som vi hadde fått anbefalt. Tydeligvis er det en favoritt for Rihanna, Mariah Carey osv.. Jeg liker virkelig det stedet, god mat og sykt bra service! Man fikk også maten på bare et par minutter, så tommel opp for det. Veldig koselig! Etter middagen dro vi å kjøpte godteri, og nå skal vi se på Bridget Jones. Så film nummer en i går, og nå blir det nummer to :) 

SoHo






Jeg får en million spørsmål om hvor denne toppen kommer fra! Jeg fikk låne den helt tilfeldig hos en venninne en dag fordi jeg frøys, og så elsket jeg den så mye at hun bare ga den til meg. Og hverken hun eller meg vet hvor den er fra, hun har klippet av lappen inne i genseren og tydeligvis er den flere år gammel, men hun troooor kanskje Vero Moda.. Haha. Nå var jeg sikkert veldig til hjelp, dere! Smykket er fra Pieces og skoene er fra Acne. 

Nå hopper vi inn i en bil og drar til Connecticut! :) Og i morgen skal vi se Shawn Mendes live i Madison Square Garden! Gleder meg!

for seint

Det er slutt.
Det er over.

Hos deg: Ei rift utan arr.
Hos meg: Eit sår 
som blør og blør og blør

- No ville eg gjort det anerleis 
ropar eg.
- No veit eg meir. 


Men stolen din er tom
og kleda borte.



- Dikt av Alf A. Sæter. -


 

KONKURRANSE - VINN VIP BILLETTER TIL JUSTIN BIEBER!

Sponset 


 

Dette er en av de kuleste konkurransene jeg har fått holde. Den 23. September skal jeg være med Onepiece på Justin Bieber konsert i en privat losje med middag, masse kule folk og noen overraskelser, jeg gleder meg sånn! Det vil si at vi skal se konserten fra noen av de beste plassene i Telenor Arena, men i en mer intim setting. Billetene ble utsolgt på 30 minutter, og nå har du mulighet til å få se Justin fra de beste plassene - sammen med meg! En av dere lesere får ta med seg en venn og få tidenes VIP Justin Bieber Telenor Arena konsertopplevelse med meg, mine venner og Onepiece. Forresten - vi fikser transport til konserten fra Oslo! 

TRYKK HER HER HER HER HER - og du er med i trekningen! Vinneren av to billetter annonseres 19 september, jeg gir beskjed! Gleder meg til å henge med dere på en sykt fet kveld! 

 

// Premien er sponset av OnePiece 

 

BODEGA NEGRA





I går kveld møtte vi min venninne Julie som bor her i New York for drinker, mat og dessert! Vi spiste på Bodega Negra som vi alle likte veldig godt, et skikkelig kult sted som tydeligvis har magedansere på alle bordene litt utpå kvelden. Herlig å spise til det, liksom ;-) Vi dro hjem ganske tidlig fordi jeg var så utrolig trøtt og enda har jetlag, og med en gang vi kom på hotellrommet spiste jeg alt jeg kunne finne av chips og sjokolade og sovnet, haha.. 

I dag skal vi gå litt rundt i SoHo, hotellet vårt ligger her og jeg elsker den bydelen. Det er så masse vintagebutikker her, og god mat ikke minst, det minner meg litt om Grünerløkka.. En mye kulere versjon, da.  Nå ligger vi i hver vår hotellseng og slapper av før vi gir oss ut, og i kveld skal vi spise på La Esquina. Vi får se om vi tar en tur ut eller om vi legger oss tidlig, i morgen skal vi til.. Connecticut. Så random, haha! Vi skal på en båttur og henge ut i et mansion. Det blir gøy! 

sitt hos meg kjære

Sitt hos meg 
kjære, fortell

om den tiden 
da jeg ikke

finnes mer. 



 

- Dikt av Tor Ulven. 

 

Mr Purple









Jeg husker ikke om det var en av dere som tipset meg om dette stedet, om noen på kontoret nevnte det, om jeg kanskje har sett det i en film eller serie, men uansett.. Jeg hadde hørt rykter om sykt digge pommes frites (som jeg er besatt av) og hyggelig stemning og jepp, det var det! Elsket utsikten også, selv om det var grått ute. Lite folk, men det pleier visstnok å være masse der i helgene - jeg personlig satt pris på at det var rolig stemning, så vi spiste i fred og ro før vi gikk hjem igjennom Soho og West Village, og til og med rakk en tur innom et museum. :) 

Ta turen hit om dere får mulighet, og spaser rundt etterpå. Vi fikk sett vår første kjendis også, en av jentene som spiller i Orange is the new black. :) 

CENTRAL PARK









En tur i Central Park! Smykke Pieces - Tskjorte Missguided / Shorts H&M / sko HER (annonselenke)

Hei igjen fra New York!!! Vi kom frem ganske sent i går kveld, og sett bort fra at sjåføren hit svindlet oss for litt penger (han var ikke ekte taxisjåfør haha) så har alt gått fint. Takket være jetlag våknet vi, eller i det minste jeg, opp ganske tidlig i dag og så dro vi på en liten gåtur i Central Park! Jeg sliter litt med at bankkortet mitt er et Visa Electron - spør meg ikke hvorfor, for jeg aner ikke - og det funker nesten ingen steder her. Rart at et land som USA kan henge så etter på det punktet når man i Norge har muligheter for å betale med nesten hva som helst? Hm..

Det er litt vanskelig med oppdateringen her på grunn av tidsforskjellen, jeg vil jo helst ikke poste innlegg når det er midt på natten hos dere. Men jeg finner nok ut av det. Ha en fin Onsdags kveld så lenge! 

 

New York & Nipple



Måtte bare. :) 

JEG HAR SKREVET MIN FØRSTE KRONIKK!

... Og ikke minst, i landets største avis! Jeg plukket opp avisen på gardermoen nettopp for å se det med egne øyne - for dette er egentlig ganske stort for meg! Jeg elsker å skrive, og å få en kronikk publisert er ikke noe alle får. Den handler om kjønn og kategorisering, dere kan lese den enten i dagens VG eller på nett her.

 

Nå går vi på flyet! Snakkes fra New York!

 

next stop - new york!


 

Koseklærne er på, veskene er pakket.. Jeg er klar for New York! Jeg har riktignok på meg ubehagelige sko, men jeg har med meg et reservepar i håndvesken så jeg bytter nok etterhvert, har så syke gnagsår på hælene. Så om dere ser en skikkelig fresh og fin person på gardermoen som ligner på en helt ødelagt utbrent versjon av meg selv - ja, da ER det nok faktisk meg og slik som jeg ser ut for tiden. Har de verste posene under øynene, så når jeg tar bilder med dere nå for tiden tenker jeg bare at jeg skulle ønske jeg hadde solbriller på for det er virkelig helt drøyt, hehe..

Uansett! Nå blir det møte Joakim, så flytoget, og så høres vi fra gardermoen! <3

-



 




Jakke fra ONLY / Topp fra BIKBOK 


Herregud nå er jeg så trøtt. New York i morgen. Hjelpes, men det blir koselig. Fikk akkurat bekreftet at jeg skal filme i morgen også, så det må jeg gjøre før jeg drar. Det blir gøy men nå er jeg så utrolig sliten - må sove. Vi snakkes. 

SNART FÅR JEG REGULERING

I dag rakk jeg en tur til tannlegen for å få en oppdatering på hvordan det går med reguleringsplanen min. Det som er greia er at jeg har overbitt på 1,5 cm, kryssbitt og i tillegg har jeg ikke 4, men 6 visdomstenner som presser rundt på tennene som allerede er der. Jeg har også for liten underkjeve i forhold til overkjeven, dette gjør at det er litt komplisert å tygge mat uten at det er slitsomt, i tillegg presser jeg fram kjeven i søvne og har mye ubehag. 

Jeg har to alternativer, men det kommer litt an på hva tannlegene og kirurg kommer fram til sammen.. Slik det ser ut akkurat nå må jeg enten ha regulering i først 6 måneder, og så operere kjeven. Dette går ut på at de knekker opp kjeven min, og så syr sammen med ståltråd om jeg forsto det rett, og da får jeg "kjevelås" i to måneder. Da kan jeg ikke åpne munnen og må snakke med sammenbitte tenner, og alt av mat må jeg få inn med sugerør. Etter at kjevelåsen er av, må jeg ha regulering i 6 nye måneder. De er enda ikke helt sikker på hva det blir til, for den 14. september skal jeg få laget en avstøpning av kjeven og tennene mine, og så skal det regnes ut hva jeg trenger av behandling og hvor akutt tilfellet mitt er - slik at noen får plassert meg langt fram eller langt bak i køen for operasjon - og så er det bare å vente. Når jeg får vite dato er det bare å sette i gang med alt, men de sier det kommer til å skje snart.. 

Jeg har ikke noe annet valg enn å ha regulering på forside av tennene (jeg kan av en eller annen grunn ikke ha bak), og det er jo ikke akkurat noe jeg lengter etter i voksen alder, så den delen gruer jeg meg litt til. Men jeg gleder meg så utrolig mye til å ikke ha disse plagene lengre, og det kommer til å bli så verdt det! 

Her kan dere se overbittet mitt. Det er noe jeg skjuler ganske bra ved å presse fram kjeven, og helt ærlig synes jeg det er litt ubehagelig å vise fram. 

Tannlegesenteret jeg benytter meg av heter Dentalia og ligger i Nydalen i Oslo. De har hjulpet meg helt sykt og virkelig tatt dette på alvor - operasjon gjør jeg offentlig, mest sannsynlig på Ullevaal men alt kommer litt an på hvor jeg først får plass. 

Jeg skal inkludere dere mer i denne prosessen siden mange lurer på det etterhvert! 

Jeg trodde det skulle gå til helvete

God formiddag.

Jeg følte på meg i morges at denne dagen holdte på å gå til helvete men for en gangs skyld klarte jeg å snu på det. Tenk positivt, tenk positivt. Solen skinner og jeg er på jobb - og jeg gjør noe jeg elsker. Jeg spiller inn en reklamefilm som skal gå på tv! Tenk det, min tredje reklamefilm! Så gøy, og spesielt når vennene mine er med på settet for å gjøre hår og sminke. De elsker meg, og jeg elsker dem. Hvordan kan man ikke være glad? 

Jeg skjemmes litt noen ganger for at jeg ikke tør å være så lykkelig som jeg bør være. Redd for.. Hva da? Redd for å være redd? Kan man i det hele tatt være det? 

Fetisha sov forresten hos meg i natt, jeg holdt rundt henne i søvne slik som jeg alltid gjør haha. Så koselig. Vi har en pause her på reklamefilmsettet, så vi drikker kaffe og snakker om religion faktisk.  Spennende å høre hva andre tenker, spesielt for meg som ikke er religiøs. Vi høres mer senere. ♥ 





 

DET KREVES IKKE MER

Jeg så henne først klokken 19:50.

Hun satt i resepsjonen til hotellet jeg bor på her i Haugesund. De fine klærne var på, den rosa kåpen, det lange skjørtet og den blå, skinnende toppen. Hendene var foldet i fanget, og blikket var festet mot skjermen. Der satt hun i hotellresepsjonen, alene, med blikket klistret mot skjermen - som om hun ikke så verden rundt seg.

Jeg tittet på skjermen sammen med henne. Vi utvekslet ingen ord.

Jeg kom tilbake til resepsjonen klokken 21:20. Da satt hun her enda. Med hendene foldet, blikket mot skjermen.

"Hun bor rett opp i gata her" sa damen i resepsjonen til meg. "Hun kommer vel hit for å føle seg mindre ensom". 

"Hva ser du på?" spurte jeg. "Nøtteknekkeren" svarte hun. "Kan jeg sette meg her?" sa jeg.

Sidsel heter hun. 79 år gammel. Nå har vi sett på nøtteknekkeren sammen i en time. Snakket om livet, ledd og kost hos. Jeg har lært å kjenne en dame på 79 som er forelsket, glad i livet, med tanker som jeg ikke engang har vært nær å tenke. Sidsel du er fantastisk. Takk for at jeg fikk sitte ved siden av deg her på hotellet. Folkens, ta vare på hverandre. Det er så jævla forbanna viktig.

 


 

Hils på folk. Spør om deres historie. Se nøtteknekkeren med dem.


Nå skal jeg se ferdig filmen med Sidsel og så skal jeg på jobb som DJ. For et liv. Vi snakkes. 

 

JEG ER I HAUGESUND - IGJEN!

Inneholder spons

Å herregud så bleik! Jeg har sluttet å ta solarium og det synes, selvbruningen skal virkelig komme til god bruk nå etterpå, haha. 


 

Nå er jeg framme i Haugesund! Vi ble møtt med grå skyer og masse regn, men det stopper vel ikke oss? Håper ikke det - for jeg er skikkelig klar for en morsom kveld! Og jeg elsker Haugesund, det er en så fin by og folk her er så trivelige. Jeg spiller på COPA i kveld fra cirka 00:45, og det er aldersgrense 18 år. Det blir skikkelig spennende, for jeg spiller nesten alltid for aldersgrense 20 og oppover, men de få gangene jeg har spilt for 18årsgrense har det vært så god stemning! Folk er liksom ekstra gira da, for man er ung og gal hehe ;-) 

Jeg har akkurat kommet fram til hotellet jeg skal bo på her og ble møtt av en søt liten overrasskelse, de som jobber her har laget en goodiebag til meg full av litt diverse ting. JEG FIKK EN BADEHETTE!! Det ble jeg så glad for, haha. Før hadde jeg en badehette som seriøst var det viktigste jeg eide, men så ble den borte og da har det å dusje blitt litt mer kjipt. Jeg vasker kun håret en gang i uken, så denne ble jeg sykt glad for. 




Høytlivsbukse finner dere HER / jakke finner dere HER (annoselenker)

Det er noen av dere som har lurt på om jeg drikker når jeg er DJ, svaret på det er ja, jeg drikker litt - et glass vin eller to. Men ikke mer enn det for jeg er på jobb og fokuserer på å lage god stemning, MEN jeg vil jo gjerne feste sammen med alle som er der og danser og jeg liker å føle at vi har en greie. Meg bak dj-båsen, og de på dansegulvet. Det er jo en felles opplevelse :) Men det er så mye teknisk å tenke på at jeg ikke kan bli drita - det blir jeg egentlig aldri uansett, hverken jobb eller privat.Uansett, vi ses på Copa i kveld! Nå skal jeg se på family guy og så ut å spise! 

SIST GANG JEG GRÅT


 

Herregud, så heldig jeg er. I går spilte jeg sammen med min gode venn Danby i perfekt sensommervær, det ble så god stemning og noen venninner kom helt fra Harstad for å tilbringe kvelden sammen med oss. Tinashe kom også en tur innom med en gave til meg, så utrolig snilt! Vi avsluttet med etterfest på hotellrommet, Grims Grenka hadde ordnet så fint der med ballonger, et hyggelig brev til meg og drikke. Tusen takk! Dette var siste gang jeg spiller på Grims Grenka for i år, noe som er litt trist - men det blir nok et par runder til neste sommer, og jeg gleder meg allerede.

Det er i slike øyeblikk som det hvor jeg er glad for å være levende - det er jeg forsåvidt hver dag, men alt er bare perfekt.. Det er så mye kortere vei til taket enn til gulvet, om dere forstår. Man er så mye lengre toppen enn bunnen, og det er en ganske skremmende, men også fin tanke. Man skal være så jævlig glad for alt det fine man har, for det er så mye mer verdt enn det vonde. Sist gang jeg gråt var 20 mai (haha jeg husker til og med datoen) og etter det har jeg ikke følt meg trist en eneste gang. Litt smått deppa og irritert har jeg vært, men ikke sånn at jeg vil gråte og før gråt jeg hver eneste dag. Er ikke det sykt? Livet blir så mye bedre når man begynner å gjøre det man føler for og ikke tilpasser seg etter mennesker som i bunn og grunn ikke bryr seg om du har det bra eller dårlig. Man blir det man omgås, og fine mennesker rundt en er gull verdt. Jeg driter i penger, hva man har, hva man har oppnådd eller hvem man er sosialt sett, så lenge man tar vare på hverandre. 



Min aller beste venninne i hele verden, Anne-Sofie! Tenk at vi har holdt sammen i snart 22 år? Det er bra jobbet, men veldig lett med denne skapningen!



Meg og fine Danby som jeg spilte sammen med. Vi var også i Los Angeles sammen i April om dere husker det!





Stine Mari som kom helt fra Harstad (det gjorde meg så utrolig glad å se henne igjen!) Benny som jeg heller ikke hadde sett på år og dag (ble dødsglad for å se han også, hehe) og min bestie Joakim som også har tatt alle bildene i innlegget! 

Nå sitter jeg faktisk på Gardermoen, jeg skal spille i Haugesund i dag og i morgen. Copa i kveld, og push i morgen! Jeg forteller dere mer senere. Jeg er forøvrig så trøtt at jeg vil spy, så jeg kommer til å sove noen timer på hotellet før spillejobben i kveld tenker jeg. Som sagt før, så elsker jeg å være på hotell alene. The best there is! 

Nå boarder flyet her.. Vi snakkes!

 

 

HVORFOR GJØR JEG DETTE MOT MEG SELV

Tidsopptimisten er i farten igjen, haha! Hvorfor lager jeg alltid et så enormt stress for meg selv? Det må gudene vite.  Jeg skal være på Grims Grenka for å spille om.. 10 minutter og her sitter jeg uten sminke og hele pakken. Jeg skal sove på hotellet i natt så jeg må løpe innom med kofferten og SÅ ser jeg forhåpentligvis noen av dere på taket der i ettermiddag / kveld! Så fint vær også, så dette blir helt fantastisk! :-) 





Sorry for dårlige bilder. Buksa finner dere her / topp fra bik bok / smykke fra Urban Outfitters 
 

Neida, Danby spiller nå og jeg starter rundt 18, men jeg skal være der å henge ut og drikke først. Ses! 

hits