Sophie Elise

Sophie
Elise

juli 2016

"det er fordi jeg ikke er norsk"

"Hun får ikke komme inn". 

Jeg rynker panna og ser spørrende på vakten. "Hvorfor ikke?", svarer jeg tilbake. Utestedet vi er på er langt fra fullt, jeg står på innsiden og venninnen min på utsiden med en kompis. Hun er edru. Helt edru. Regnet pøser ned rundt oss, og vi er bare halvveis under taket. Venninna mi står enda mer i regnet enn meg.

"Fordi det er fullt her", svarer vakten. 

"Men det er det jo ikke, herregud" svarer jeg. Men jeg orker ikke å ta den krangelen, og henvender meg til venninna mi og peker på utestedet rett over gaten. "Gå dit, så drikker vi opp drinken vår så kommer vi etter dere", sier jeg. Venninna mi nikker, og forsvinner.


Noen minutter går, og venninnen min kommer tilbake. "Jeg får ikke komme inn der heller" sier hun. "Hvorfor?" spør jeg. "Nei, de sier det er fullt der også". Venninnen min snur på hælen og bestemmer seg for å dra hjem. "Det er fordi jeg ikke er norsk", sier hun i det hun forsvinner, med et lite glimt i øyet. Humor, som hun alltid kommer med når ting er vanskelig. Jeg tenkte iallfall at det var humor. For sånn er det vel ikke i Oslo, år 2016? 

Og så ser jeg det. Menneske etter menneske slipper inn. Både der hvor jeg står, og der hvor venninna mi spurte om å komme inn rett over gaten. Jeg blir stående å følge med. Hva er felles for alle som får slippe inn?

Jo, de er hvite. Og venninnen min er afro-amerikansk.

"Det er fordi jeg ikke er norsk". Ordene lager ekko i hodet mitt og jeg blir kvalm. Direkte forbanna, blir jeg.

Det er IKKE første gang dette skjer. Og jeg blir så utrolig sint. Hva er greia, har vi ikke kommet lengre? Jeg har gang på gang stått med samme venninne hvor jeg slipper inn på utesteder, mine hvite venninner slipper inn, men ikke henne. Tenk at rasisme eksisterer i så høy grad i 2016 i verdens beste land? 

 



Et av de aller nydeligste menneskene jeg vet om og kjenner er Fetisha. Jeg elsker henne, hun er genuint god og alle som blir kjent med henne liker henne. Og fra nå av fester vi om så hjemme, for ikke faen at jeg drar på noe som helst slags sted som har et sånt syn på mennesker. For det er det vi alle er - MENNESKER. 

 

I dag møtes vi etter 1 år

I dag kommer lillesøsteren min til Oslo, og jeg skal hente henne ved flytoget om to timer. Nå er det et helt år siden sist jeg har sett henne! Jeg gleder meg faktisk veldig mye, og er spent på å høre om alt hun har opplevd på sitt år med utveksling. 

På ferie i Key West // 2013

På ferie i Hellas // 2012. 



Julaften // 2012. 


 

Jeg og søsteren min er veldig ulike utseendemessig, men på innsiden.. Der er vi ganske like. Vi har samme verdier og syn på hva som er viktig i livet, og jeg beundrer virkelig det mennesket hun har blitt. Jeg gleder meg til mange flere år som akkurat din søster, og nå skal vi ha det så fint sammen i Oslo<3 

Jeg oppdaterer dere mer snart. Anne-Sofie, min beste venninne har flyttet til Oslo og vi har hatt masse å catche up om. Men, det kommer! :-) 

 

one of those days

I dag har jeg en ganske trist følelse inni meg. Det har jeg ikke hatt på lenge.. Jeg aner ikke hvorfor. Ah, vi snakkes i morgen, jeg må prøve å få bort den følelsen for det irriterer meg VELDIG.



 

fiks opp i livet, da.

Jeg begynte å se på "stranger things" for et par dager siden, og har allerede sett hele første sesong haha.. Mye å gjøre! Eller, det verste av alt er vel egentlig at jeg faktisk har helt latterlig mye å gjøre men har prioriteringer som en hest på ketamin, altså jeg KLARER ikke å ta tak i ting og hater meg selv for det. I morgen.. DA! Nå lover jeg meg selv det. I morgen blir en bra dag.



Bilde: Joakim.

På snakk om Joakim, vi filmet nettopp videoblogger og så dro han fra meg for å henge med noen andre, men så snudde han og kom tilbake, haha.. Så nå sitter vi ved siden av hverandre i sofaen og ikke sier noen ting. Det er ekte vennskap, det. 

fuck badevekta

Jeg kom akkurat hjem til huset på Ullern i Oslo. Da jeg kom hit sto en badevekt midt på gulvet i gangen. Sikkert fordi fetteren min, som reiste ned til Spania i dag, har veid kofferten sin før han dro. Jeg eier ikke vekt hjemme, og det skal jeg heller aldri gjøre. Jeg følte meg helt fin og flott i dag, slik som jeg vanligvis gjør - kroppen min er bare der, den funker som den skal, jeg er (som regel) frisk og jeg kan se meg selv i speilet og tenke at jeg ser fin ut. Jeg har alltid tenkt - og følt - at jeg ikke bryr meg om min egen vekt, men nå skulle jeg da altså gå på denne vekten bare for "moro" skyld. Hvorfor i all verden jeg trodde det skulle bli MORSOMT må gudene vite.. Jeg vet hva jeg veide i januar, jeg vet hva jeg veide i mai, og nå vet jeg hva jeg veier i juli. Som da er 13,5 kg mer enn da vi gikk inn i 2016. 

Det verste av alt er, JEG føler meg jo egentlig skikkelig bra, jeg er fornøyd med min egen kropp og jeg ville ikke ha byttet bort livsstilen min. Men plutselig var det som å få en dør slengt i ansiktet - selv om jeg aldri har fått så mye skryt og komplimenter for kroppen min som nå. Når venner sender meg bilder av "åh se så  tynn jeg har blitt" (ja jeg har venner som gjør det) så bryr jeg meg ikke, når folk snakker om hvor mye de har gått ned i vekt og hvilken diett de er på, så bryr jeg meg ikke, men å se det tallet på vekta og innse at 13,5 kg har festet seg ett eller annet sted på kroppen min, det var.. en liten nedtur? Men hvorfor synes jeg det? 


 

Så, jeg vurderte å jogge en tur. Jeg vurderte å ikke spise mer godteri. Jeg vurderte å klipe meg selv i magefettet og kalle meg selv en forbanna idiot som har latt det komme til dette punktet. Magefettet som ikke er der, engang. Jeg kunne høre Kim Kardashian sin stemme i hodet, "I wanna loose 15 more pounds".. Er jeg velykket nok?

 Men vet dere hva jeg heller gjorde? Tok å flyttet den forbanna badevekta inn i et skap, la meg på sofaen og skrev det innlegget her mens jeg spiser en snickers. For tallet på vekta? Det har INGENTING å si, og jeg er alt for smart til å bry meg om hva som står der. Jeg måtte bare få det ut - ikke kjøp badevekter! Det er dritt! Ikke se på serier som får deg til å føle deg ubrukelig, ikke les bloggere som skal påpeke hvor lite de spiser eller hvor flinke de er eller hvor mange runder de gjentar hver øvelse eller at de vil komme tilbake i form å miste "babyvekta" (som om DET er hva man bør tenke på når man har fått barn!). Vær lykkelige! Lukk det som gir negativ energi, kast badevekta og ha det fint. 


 

Nå skal jeg finne tilbake til den sinnstemningen jeg hadde for en liten time siden. Da var jeg fornøyd, og ingen tall skal få ødelegge det.

jeg har bleket tennene!

//annonse

Jeg har bleket tennene med jevne mellomrom siden jeg var 17-18 år gammel. Enkelte behandlinger har jeg gjort hjemme, noen har jeg gjort hos tannlege, andre på beauty-salonger. Noen behandlinger har gitt lite resultat, andre har gitt mer. Men sist gang jeg skulle bleke tennene, som var på en salong gjorde det så forferdelig vondt. Selv om jeg ikke hadde hull i tennene hadde jeg en forferdelig ising som ikke ville gi seg og vedvarte i flere dager etterpå, jeg hadde problemer med å spise og siden den gang har jeg vært litt redd for å bleke tennene. 

Jeg bestemte meg nå, ett år etter "skrekkopplevelsen" for å teste premium white sin tannbleking etter å ha lest og hørt mye bra om den. Nå var det på tide, ettersom tennene mine begynte å bli ganske misfargete.. Slik blir det etter mye kaffe, te, vin, røyk, snus og lignende. 


 

Slik så tennene mine ut før bleking. Ikke så alt for ille, men litt gult her og der. 


 

Når man bleker tennene legger man først tannskinnene i kokende vann, fører dem over på sine egne tenner slik at de former seg, så pusser man tennene med en spray, og SÅ tar man blekingen i skinnene.. Og etter det setter man det blå led-lyset på. Det høres kanskje komplisert ut, men det følger med en bruksanvisning med som er lett å følge. Om JEG klarer å forstå den, så klarer dere også.


 

Tannblekingen fra Premium White gjorde ikke vondt, ikke i det hele tatt! Jeg merket faktisk ikke at jeg hadde den på. Det er vanskelig å ta et bilde hvor man ser normal ut når man har tannbleking i munnen, sånn forresten..


 

Og slik ble resultatet etter kun en behandling!


Jeg ser virkelig forskjell! Av egen erfaring, som har bleket tennene på profesjonelle steder, kan jeg si at premium white samme resultat som man oppnår på salong men til en lavere pris. Man bruker LED lys for blekingen, som er samme systemet de har på salonger, og resultatet ble kjempebra. Denne skal jeg bruke flere ganger, uten tvil! Men akkurat nå har jeg faktisk ikke behov for det, siden resultatet ble så bra av kun en runde. :) Jeg var forberedt på å måtte bruke den flere ganger om dagen.. Jeg skal ut å spise med familien nå, men kan gi dere en update når jeg er hjemme på hvordan det gikk, om jeg fikk ising i tennene da osv. 

KAMPANJEPRIS - nå kan du kjøpe premium white for 499 kr, original pris er 1190! Av de første 1000 bestillingene vil tre bestillinger inneholde 2 billetter til Justin Bieber konsert 24. september i Oslo! Dere bestiller premium white HER. 

 

3 ting du kan droppe å gjøre i sommer

1. Dra på sirkus.


 

Sommeren er sirkus-sesong i Norge, og sirkusene drasser med seg alt mulig av dyr land og strand for at barn og voksne skal underholdes av dyr som har det helt jævlig. Den dagen jeg får barn kommer jeg aldri i livet til å dra barna mine med på noe sånt, og om mine små fettere og kusiner spør meg om vi skal dra så forklarer jeg at nei, det kan vi ikke, for det er dyremishandling og veldig primitivt. Jeg kan heller ta de med for å rive ned sirkusplakater eller kanskje en hyggelig liten protest utenfor, DET er sommerhygge på sitt beste!! :) 

2. Posere med ville dyr i fangenskap. 



Når folk i vennelista mi poster bilder av at de poserer ved siden av en neddopet tiger tenker jeg.. HALLO? Er vi i 2016 eller er vi i 1940? Dra hjem å se på Netflix om du har et så hardt behov for å bli underholdt, ikke la det gå på bekostning av intelligente vesener som har blitt dopet ned for at du skal få et nytt profilbilde. 

3. Dra på seaworld. 


 

En gang sa en dame i familien til meg "vi skal på seaworld når vi drar til Florida, for vi vil jo at barna skal få oppleve det..". Oppleve hva da? At det er OK at et av planetens mest intelligente dyr skal svømme rundt i et lite plaskebasseng og gjøre triks? Det finnes plenty av muligheter for å se delfiner i det fri, man trenger ikke å betale i dyre dommer for å sitte på en liten benk og se delfiner gjøre backflip på kommando. Det er så utrolig mye kulere å være med dem i det fri!


Jeg vet jeg maser noe veldig om at foreldrene mine er så kule, haha... Men TAKK GUD for at de aldri har dratt meg med på ting som dette, og at de har forklart meg skyggesidene av flere industrier da jeg vokste opp. Jeg synes det er helt _utrolig_ at disse industriene ikke har dødd ut for lenge siden, og at det enda finnes mennesker som ser på dette som underholdning. Jeg tror ethvert tenkende menneske klarer å forstå - før man drar på sirkus / seaworld osv - at det ikke er OK. Man trenger ikke å bli fortalt det i ettertid, man trenger ikke å innse noe som helst, for man VET det. Innerst inne, så vet man! 

Gå ut i sola og spill Pokemon Go, dra i lekeparken, bryt dere inn i frognerbadet og nattbad, ta dere en fest, dra på tusenfryd eller dra på date! Det finnes så mye man kan gjøre som ikke skader noen :-) 

Bilder: google og weheartit. 

lykke for meg

Jeg husker så godt en sommerdag i 2012. Det var sent i Juli, eller kanskje var det tidlig August, og pappa ropte meg inn på kontoret sitt. "Hva sier du til at jeg, du og søsteren din drar en tur til Hellas om en uke?". Jeg var i ekstase. Jeg hadde ikke vært i varmere strøk på lang tid, og selv om vi skulle på bo et mindre fint hotell, langt oppe i fjellet i en liten landsby, så kunne jeg ikke ha brydd meg mindre om logistikken - jeg skulle på ferie! Vi måtte til og med sove på gardermoen for å få alt til å gå opp - rett opp og ned på gulvet i 10 timer mens vi ventet på flyet vårt. Jeg brydde meg ikke, det var fantastisk. Jeg skulle få dra til varmere strøk. 

Nå sier jeg "dette var ikke så fint" om vi ikke har et 5-stjerners hotell, jeg trekker på skuldrene om noen ber meg gratis med til Los Angeles og jeg trakk ikke på smilebåndet da jeg kjøpte mitt siste tilskudd i samlingen av luksusvesker. Dessverre? 

Men i 2012 kunne jeg ikke brydd meg mindre om familietid, øyeblikk hvor alt er stille rundt meg og jeg bare kan se ut vinduet eller å gi morfar en klem. Det betydde ikke noe. Klær, ferier og sminke de sjeldne gangene det skulle komme min vei? Ah, det betydde alt, og jeg ville aldri ha trodd på at jeg skulle ha fått det livet jeg har nå. Det var jo alt jeg ønsket meg - eller? 

I dag er det noe annet. Jeg setter pris på fine ting som å være med familien, gå en tur med hunden, å danse i regnet, å være forelsket, når han jeg liker drar meg inntil seg i senga i søvne, når jeg klarer å lage god mat som jeg virkelig digger, når jeg har ryddet klesskapet og når jeg vasker klær. Det gjør meg lykkelig. Men hvor ble det av gleden for alle de andre tingene? Det materialistiske? Er det kanskje like greit at jeg ikke bryr meg om det lengre, fordi det tross alt bare er.. ting?

Jeg fikk en mail fra en bloggleser som sa at hun pleier å drømme seg bort i mitt glamorøse liv. Da jeg leste det lå jeg med en klut på panna, førti i feber og avlyste planer for kvelden. Da tenker man for seg selv "glamorøst liv, virkelig?" men så glemmer man bort alt det man har, som alle andre ville gjort så mye for. Som 17 år gamle meg ville gjort alt for. Men igjen, jeg skulle gjort veldig mye for å ha oppført meg bra i tenårene mot foreldrene mine, istedenfor å alltid hige etter de kule klærne som de populære jentene hadde. Det betyr så lite, og om du mister det - så savner du det ikke. 



I dag har vi hatt en såkalt "glamorøs" dag. Masse mat, masse drinker, beach club, ingen bekymringer. Det er fint, men.. Det øyeblikket jeg likte aller best ved i dag, var når jeg og kusinen min hadde rullekonkonkurranse ned gressplenen utenfor. Det var fint. Eller når det blir spennende i boken jeg leser. Å sitte å se solnedgangen fra balkongen. Når jeg hører tante gå rundt å nynne rundt i stua. Når jeg og kusinen min måtte hviske for å ikke vekke onkelen min da vi sto på verandaen. Sånne ting. Det er lykke, faktisk.

Kanskje like greit at man ikke bryr seg om det materialistiske, kjendiser og reiser likevel. Det betyr jo ingenting, sånn egentlig. Akkurat nå er jeg lykkelig fordi jeg sitter på balkongen, ser solen går ned og jeg leser i en bok. Om noen nå hadde sagt "vi drar på den kuleste, mest eksklusive festen med de kuleste folkene" så hadde jeg nok bare trukket på skuldrene. En annen dag, kanskje. Akkurat nå vil jeg sitte å snakke med kusinen min. 

Fine kusine Julie etter rullekonkurranse på plenen <3. 



 

forventninger vs virkeligheten

// annonselenke

Planen var: Legge meg før 23:00 i går. Stå opp 08:00. Ta en joggetur. Spise sunn frokost. Jobbe litt med boken. Svare på alle mailer. Gjøre YOGA. Dra på stranden. Spise sunn lunsj.

Det som skjedde: Oppdaget at man kan laste ned bøker på iphonen. Lastet ned en bok, sovnet 04:30. Sto opp 13:30 og måtte stresse igjennom dusjen og dra på stranden med vått hår, hvor jeg spiste en solid porsjon skalldyr og pommes frites. Fikk ikke jobbet en dritt. Fikk ikke trent. Nå er jeg så trøtt at jeg desperat prøver å unngå å havne i powernap-fella og være våken til 04 i natt igjen. JEG. MÅ. KLARE. DET.

Det er vel kanskje fint å se, på en eller annen måte, at vi alle går på disse smellene? At man ikke alltid (i mitt tilfelle aldri) kan være det perfekt strukturerte mennesket? Det ble iallfall en fin dag på stranden, likevel. Og det er vel det viktigste.





(annonselenke) Badedrakt fra River Island // shorts fra h&m 







Jeg løper rundt med en sokk på foten jeg har skadet meg, som dere vet.. Jeg badet med sokk på til og med. Såret er forresten mye bedre, men jeg går enda veldig rart siden jeg ikke tør å trykke ordentlig ned på foten. Men heldigvis er det ikke noe alvorlig! Da jeg først fikk den spikeren inn der ropte jeg til folk rundt meg "må jeg amputere!?" haha, sånn er det å være hypokonder.. 

Jeg skal sitte på balkongen litt og lese i en bok (ELLER BØKER PÅ IPHONEN!?!?!?!) og så snakkes vi om litt. :) 


 

noe å huske på







Jeg bladde igjennom siste utgave av ELLE på stranden i dag, og oppdaget et par bilder fra sommerfesten. Liker at de på collagen har gjort meg like høy som alle andre, hehe. Det setter man pris på, takk! Jeg fant også fram en film fra sommerfesten, den kan dere se her. Jeg innser nå at jeg må være så utrolig slitsom å dra ut med om man ikke er like glad i å danse som meg. 

Forresten, en ting dere burde tenke på.. En dag skal du sitte å se ned på hendene dine, og så har du masse synlige blodårer og leverflekker og klarer ikke å holde ditt eget vannglass stødig fordi du er gammel, familien din har sluttet å besøke deg og du trenger hjelp til å gå på toalettet. HUSK på det! Vi skal bli gamle en dag! IKKE glem det!!! Sånn seriøst. Ha et fint liv, ikke vær bitter over småting og gjør det som gjør deg glad. Det gjør jeg. :) 

føler meg gammel

Det er ikke ofte jeg føler meg gammel, men når jeg sitter ved siden av kusinen min på 10 år som viser meg app etter app som jeg aldri har hørt om, føler jeg meg virkelig gått ut på dato.. Haha! Hvordan kan jeg som jobber med sosiale medier ikke ha fått med meg alt det her!? Ungdommen nå til dags driver tydeligvis og har sangkonkurranser med hverandre over internett, det er en hel verden der ute jeg ikke aner noe om. Jeg hadde tenkt å aldri bli en sånn mamma som sitter der og rister på hodet når barna snakker om måtene de kommuniserer på, men jeg er allerede godt på vei. Om 10 år så har jeg ikke peeeeeiling på hva barna mine driver med.

Ellers blir jeg helt utslått av varmen. Jeg skulle slappe av på senga i to sekunder etter stranda, og sov i nesten fire timer. Jeg er enda så sliten at jeg faktisk ikke gidder å bli med familien på middag senere.. Sånn har man blitt. Jeg kommer sikkert til å legge meg snart, jeg. 

*skjønner ikke bloggere som ser freshe ut på stranda* *skjønner ikke folk som ikke får skille etter dobbelthaka*

 


 

HOLA!

// annonselenke

Og prisen for årets mest kreative overskrift går til.. MEG. 

Jeg kom fram hit til Marbella midt på natten, jeg opplevde den lengste taxikøen jeg har sett i hele mitt liv! Jeg kødder ikke når jeg sier vi var 500 personer i den køen, folk filmet den liksom (jeg personlig måtte spare batteriet på telefonen men om ikke ville jeg ha gjort det samme). Omsider kom jeg fram, og det var så deilig å få et par gode klemmer, spise brødskive og så legge meg i sengen. Jeg sluknet på seriøst ett sekund!

I dag har familien leid en stor solseng til oss på stranden, en sånn der som tar 5-6 personer og er rund og fancy.. Haha, dere skjønner opplegget. Og champagne! Dette skulle egentlig være en jobbferie for meg, men hva faen.. Det får jeg ta litt senere i dag. :) 

(annonselenke) Badedrakten min finner dere her - jeg oppdaterer dere når jeg er hjemme fra stranden!


 

next stop - spania!

Hei igjen, bloggen!

Jeg sitter ensom og glad på Gardermoen og skal straks gå ombord på flyet. Nå drar jeg sørover for å hilse på min fine familie som ferierer i Spania! Tante, onkel og hele den gjengen er på samme sted i Spania hvert år, jeg har selv vært der med dem flere ganger og nå er det altså på tide igjen. Jeg har ikke sett dem på lenge, så det kommer til å bli VELDIG fint. Jeg er skikkelig forventningsfull og gleder meg til en rolig ferie! Jeg blir til tirsdag så det blir en laaaaaang helg med masse gøy, sammen med mennesker jeg er veldig glad i. 

Flyturen tar noen timer og jeg er nok ikke helt framme før sent på kvelden.. Men vi høres likevel da! Ciao!  ♥ Ps! Jeg har kategorier på bloggen for alle reisene jeg har vært på. :-) 

(Tilfeldig bilde fordi jeg har hatt lyst til å poste det lenge, hehe. Tatt av min venninne Marthe Bygdnes!) 



 

det man ikke må glemme

5 år siden i dag. 

Jeg klarer ikke å blogge som normalt i dag uten å nevne hendelsen for 5 år siden, selv om mange skriver at de overlevende eller etterlatte ikke trenger en påminnelse. Jeg har vel egentlig ikke grunnlag for å uttale meg, men jeg tror at man etter et traume får påminnelser oftere enn den ene datoen hvert år. Det kan være en lukt, en lyd, en nyhetssak fra et annet land, en smak, en temperatur i luften, en regnværsdag. Alt. Jeg får en påminnelse når jeg ser datoen. De som var der trenger ikke det. De som har mistet noen de elsket, trenger heller ikke å se avisforsider for å ikke glemme det. Et tomt barnerom. En melding man aldri fikk svar på. En lukt, en lyd, et minne. Det var ikke bare en dato. Det var, og er mange liv, som aldri kommer til å bli det samme. 


 

En dag kommer jeg kanskje til å få barn. Nå begynner snart barna som ikke var født 22. juli 2011 på skolen. Hvordan snakker man med barn om dette? Hvordan snakker man om det generelt? Det var ikke bare en "tragisk hendelse" eller "en grusom handling". Det var politisk motivert terror, og det MÅ man snakke om. Vi kan holde hender og vise kjærlighet, og det er bra, vi kan lære barna om hva som skjedde på hvilke klokkeslett og de kan forstå hendelsesforløpet, men de må også vite hvorfor. Hva var motivet? For slike holdninger finnes fortsatt - om så det tar form i en rasistisk melding på twitter, en slengbemerkning på byen eller ekstremistiske holdninger.



 

Samhold, kjærlighet, åpenhet og demokrati er bra. Men det skal ikke bare gjelde mellom deg, de du er glad i og de du forstår deg på. Man skal føre de verdiene i alt man gjør. Hver dag. Ikke bare 22. juli. 

<3 

damer som fortjener skryt

Man trenger faktisk ikke å se opp til Kylie Jenner. Ikke misforstå meg, for business-messig er Kardashianklanen beundringsverdige, men jeg hater mennesker som ikke bruker den enorme stemmen, tilliten og plattformen de har fått til noe bedre enn å selge lipkits. Man trenger ikke å se opp til meg heller, for den saks skyld. Om du beundrer meg fordi jeg har tatt silikon eller har liten nese så håper jeg du slutter å se på bildene mine, begynner å lese tekstene mine, og om det ikke fungerer så burde du logge av internett for noen år. Du er fortapt om du ser opp til noen som helst her i verden for deres utseende - for du kommer aldri til å ligne dem uansett. Du er fjern om du ser opp til en virkelighet du ser på instagram  - for det er kun en framstilling av realiteten, du ser opp til en liten versjon av et menneske. Når det er sagt.. Her kommer en liten salig blanding av sterke kvinner jeg beundrer, med god grunn. 


Gunhild Stordalen. 


 

Dette er en kvinne jeg er oppriktig glad for eksisterer her i Norge. Vi trenger så enormt mange fler av henne, og vi trenger at unge jenter ser opp til sånne som henne - mener jeg. Hun er en norsk lege og miljøforkjemper, og jeg beundrer henne for måten hun belyser temaer som klimakrisen, dyrevelferd og helse. Til og med nå som hun er rammet av en livstruende sykdom står hun opp for det hun mener er rett. Når folk kritiserer henne for å faktisk prøve å gjøre en forskjell fordi hun er pen eller fordi hun og mannen hennes Petter lever en eksklusiv livsstil, da blir jeg forbannet. Tenk på alle i hennes posisjon som ikke gjør kvartparten av det hun gjør? Men fordi hun rekker opp hånda og melder seg inn i debatten - eller, ikke bare melder seg inn men til tider også styrer den - så skal hun få kritikk. Hun inspirerer meg på så mange plan, og det handler ikke om hvordan du ser ut eller hva du har, men det handler om hva du gjør. 


Sigrid Bonde Tusvik.



Da jeg tenkte på å skrive dette innlegget ble jeg nesten litt usikker på om jeg turte å nevne Sigrid. Jeg hører på podcasten Tusvik & Tønne, og jeg vet jo at.. Vel, man kan jo bli litt ertet i den podcasten, og jeg tenkte "hva om dette innlegget blir nevnt som en slags latterlig greie", men mest sannsynlig kommer det ikke til å bli nevnt i det hele tatt og uansett må jeg bare nevne henne. For hun er, etter min mening, norges KULESTE dame. Jeg digger henne så jævlig og når jeg hører henne snakke i podcasten får jeg lyst til å rope halleluja til mye av det hun sier. Hun er smart, kul, kjapp i replikken, hun sier det hun mener, er feminist og i tillegg virker hun så lite redd for å bare melde seg på debatter som kan være vanskelige å ta. Hun er opplyst og jeg lærer masse av å høre på henne, i tillegg til at det er morsomt. Hun er virkelig et unikum av et menneske som får meg til å ville gjøre mer for meg selv og mer for verden. TAKK gud for at det finnes mennesker som henne. Det gjør at jeg tør litt mer.


MAMMA. 



 

Denne er, for meg, en selvskreven på lista. Om du har en mor som behandler deg bra og har gitt deg en trygg oppvekst burde hun være et menneske du som leser også ser opp til. Fine mødre er ikke en given right men der er jeg så utrolig heldig. Jeg har mast om disse foreldrene mine så mange ganger på denne bloggen, enkelt og greit fordi de er verdens beste og jeg kunne ikke hatt mer flaks. Tenk så innmari kult at akkurat jeg og lillesøsteren min fikk så flotte folk til å oppdra oss? Mamma har kjempet seg igjennom to barn som har kranglet, slamret med dører, vært helt ufyselige noen ganger men hun har vært verdens snilleste likevel. Hun har kjempet seg igjennom kreft, har vært sammen med pappa i over 20 år, hun har gjort at alle vennene mine føler at de har et hjem hos meg, hun har gjort at jeg har respekt for mennesker, elsker dyr, bryr meg om miljøet og at jeg alltid ser det gode i mennesker. Og det beste - hun har lært meg alt det her med et smil <3


Louise Stang.


En venninne må også inkluderes på denne listen! Jeg er evig takknemlig for at jeg møtte Louise for snart tre år siden. Det finnes ikke et menneske på denne jord som har lært meg mer om meg selv, og hun har "oppdratt" meg etter at jeg flyttet hjemmefra. Hun har gitt meg bedre selvinnsikt, og hun har lært meg å tenke på en måte som jeg aldri ville ha vært foruten og hun har gjort meg mer selvsikker. Det føles kanskje overdrevent å si, men det er sannheten - hadde jeg ikke møtt henne hadde jeg ikke vært halvparten av det mennesket jeg er i dag. Og enda lærer jeg mer, hver eneste gang vi er sammen! Hun er det eneste mennesket på jord hvor jeg hører på rådene hennes 100%, og ikke tenker meg om to ganger. Hun er så sykt smart, kul, belest, opplyst.. Ja. Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at alle burde ha en Louise i livet sitt og dere som ikke har det - jeg forstår ikke hvordan det funker lengre, jeg.


HURRA for sterke og fine mennesker! Både kvinner og menn. :) 

 

kom å hør meg i ettermiddag!

Til tross for bare en fungerende fot skal jeg snart hinke meg bort til Grims Grenka Q Lounge for å spille med min gode venn Danby! Han starter klokken 16 og jeg hopper litt inn til og fra, men i hovedsak fra klokken 19. Dere finner eventet på facebook her! 

Throwback til da jeg og Danby var i LA. Snart stikker vi til Ibiza!

Jeg har brukt de siste timene her hjemme på å laste ned litt ny musikk og tenke igjennom hva jeg skal spille, men dette er uansett mest bare (KUN for) gøy, og jeg tenker å leke meg litt mer enn hva jeg vanligvis gjør. Jeg er for første gang ikke nervøs og ser fram til avslappet stemning og gode venner - om dere har mulighet er det så klart bare å stikke innom! :-) 

 

spiker inn i foten

Jeg prøver å finne ut av om jeg har kronisk uflaks eller om jeg bare er en idiot. Jeg kom ut fra sykehuset for rundt 15 minutter siden (ok, en uke siden) og hva gjorde jeg i går? Ramlet sidelengs ned i akerselva og fikk en spiker inn i foten! Men i går ville jeg ikke overdrive selv om jeg blødde ganske mye, så jeg ventet med å dra til legen fram til nå. Da er det så klart for seint å sy, og nå har de renset såret, jeg må gå på antibiotika igjen, og får ikke bade i Spania som jeg reiser til i morgen. ALTSÅ!!!!!


 

Hehe okei dette ser kanskje ikke så ille ut, men det er veldig dypt, jeg lover.. Dere som følger meg på snap (@sophizzleyo) så kanskje en del blod der i natt? Det var altså med en gang det skjedde. Ja, jeg altså typen som snapper sårene mine. Jeg har brukt hele morgenen på å sende ekle bilder til venner også. 


 

Mobilen min har også masse blod på seg, og jeg synes det er litt.. kult? Ja, jeg er den ekleste jenta dere noen gang kommer til å følge på en blogg. Sånn er det.


 

Så ja, jeg skal sitte her i dette lille hjørnet og jobbe litt. Og synes synd i meg selv. Og føle meg litt kul samtidig for det gjør jeg alltid når jeg har en liten skade.

 

forbilde

Jeg.

Jeg er en søster, datter, hore, knulledukke, kjæreste, venn, barnebarn, forbilde, hatet, elsket, redd, glad, usikker, spontan, lei meg, forelsket, usikker, hore, knulledukke, dårlig forbilde, stygg, grusom, fæl, ekkel, hore, knulledukke, forbilde. 

Meg.




I flere måneder har jeg vært sånn "kan jeg legge ut dette bildet?" og så har jeg konkludert med at nei, det kan jeg ikke. 

For da er jeg ikke  søt, snill, god, ydmyk, god nok eller forbilde. 

Da er jeg hore, knulledukke, fæl, ekkel, stygg, grusom.

Se så glad jeg er på bildet. Et øyeblikk hvor man bare gir totalt faen og bare.. er. 

Vet dere hva et godt forbilde er? Ikke en som holder tilbake i frykt, ihvertfall.  

Og det er faen ikke så forbanna farlig, uansett. Her ligger jeg nesten naken på et bord og det må da være lov. 

Ha en fin tirsdag, og så snakkes vi etterpå. 

 

kunsten å leve

Jeg kan kjenne min egen puls i hodet. Det gjør vondt. Banker, liksom. Jeg har tatt en IBUX og venter på at den skal kicke inn, for i dag har jeg nemlig vært på tusenfryd. Jeg merker at jeg begynner å bli litt for gammel for kroppen blir jo helt kjørt etterpå, men GUD så gøy det er. Jeg dro med vennene mine Jan og Stephan, som jeg har vært sammen med i et døgn nå. Det har vært så deilig å bare løpe rundt uten sminke med lånte klær og gi litt faen. Vi har hatt et sånt herlig og fantastisk sommerdøgn som har vært totalt spontant, med nye eventyr hele tiden. Jeg digger det. Jeg liker å få nye venner, og spesielt når man klikker så bra veldig tidlig.



Jeg får dårlig samvittighet når jeg har det gøy uten å tenke på at jeg burde ha vært hjemme og blogget. Men det er dager som det her - døgn som det her - hvor jeg bare er tilstede i dagen og føler mye at jeg klarer å samle materiale til å bli.. inspirerende? Et godt og fint menneske som faktisk er verdt å se opp til? Om man sitter inne på sitt eget lille rosa rom og fokuserer på kun seg selv, så er man ikke mye av et forbilde. 



Og jeg elsker å skrive. Det er kanskje teit å si, men jeg kan føle så dypt inne i sjelen at det er hva jeg er ment for å gjøre. Når jeg virkelig skriver sånn som jeg har lyst til å skrive, da føler jeg meg fri og jeg føler at jeg har funnet min greie. Så, hold ut med meg. Jeg skriver bok, og kan bli helt utmattet psykisk av det, for jeg legger så jævla mye i det prosjektet - som dere allerede vet. Jeg kan sitte på kvelden å bare hulke fordi jeg er så ferdig med det, ferdig av å levere og levere, men fy faen. Det blir så verdt det.

Jeg er egentlig bare hjemme hos familien på Ullern nå for å skifte, sminke meg og så møte guttene igjen. Hvem vet hva kvelden bringer. :) 

Ikke gjør det her mot meg

"Ikke gjør det her mot meg" hadde jeg sagt. Vel vitende om at jeg gjør det mot meg selv. Jeg har fri vilje, jeg kan gå. "Hva gjør jeg?" spurte du. 

Jeg kan løpe ned trappene vi har hatt kappløp i. Du løp alltid bak meg, stakk meg med nøkkelen i ryggen og jeg lo. Løp raskere. Du kunne alltid ha slått meg i det kappløpet men du valgte å la være. Jeg måtte alltid vente på deg når vi kom til døren din og du skulle låse opp. Da stoppet du alltid. Fiklet med nøklene og kysset meg samtidig. En hånd rundt nøklene. Og uansett hvor teit det høres ut - den andre hånden rundt hjertet mitt. 

Jeg kan gå ut igjennom porten jeg har ventet utenfor så mange ganger. Jeg måtte alltid holde pusten før jeg skulle ringe på. Jeg ventet noen sekunder, og før du åpnet føltes det som en evighet. "Halloooo" sa du alltid, og hørtes så glad ut. "Hei" sa jeg. Og så løp jeg opp trappene alene.

Jeg kunne slette deg ut av livet. Men jeg kan nummeret ditt utenatt. Jeg kunne ha ungått å møte deg, men jeg oppsøker stedene du er likevel. Idiot.

"Si det du må si, jeg klarer å høre det", sa jeg. Jeg kaster etter pusten, støtter meg opp mot trappen, faller sammen på gulvet. Gråter. "Bare si det, jeg vil høre at du sier det". Men du svarte ikke.

Eller, kanskje du sa noe. Kanskje du sa "hva da" eller "hva mener du" eller "hvorfor det" eller noe annet som sparket ballen i mitt hjørne igjen. Alltid ballen i mitt hjørne, men alltid deg som målvakt som klarte å fange enhver av de jævla ballene. Jeg er ikke flink nok til å spille ball. Ikke like flink som du.

"Ikke gjør det her mot meg" hadde jeg sagt. Vel vitende om at jeg gjør det mot meg selv. Jeg har fri vilje, jeg kan gå. "Hva gjør jeg?" spurte du. 


Alt, burde jeg ha svart. Du gjør alt. Men istedenfor svarer jeg, mumlende og nølende, 

"bare glem det". 

 

meg & deg i sprekken

Akkurat nå ligger jeg i sengen, håret mitt er enda vått fra dusjen jeg tok i sta. Jeg orker ikke å føne det, jeg føler jeg ikke trenger nå som jeg har mørkt hår, av en eller annen grunn. Det henger jo ikke sammen på noen som helst slags måte, det er bare jeg som prøver å retferdiggjøre min egen latskap. "Det er bare latskap som gjør at det ikke er overmadrass her". Stemmen din. Ekko i hodet, hvorfor kommer du inn i hodet mitt? Irriterende. "Ja, jeg vet det er derfor"  svarte jeg. "Jeg kan ligge her borte, og du kan ligge der borte, så slipper en av oss å ligge i sprekken" sa jeg videre. Da dro meg inntil deg. Jeg sa ikke noe mer.

Jeg våknet i sprekken. Du var ved siden av. 


 

Jeg burde snart sette meg opp og sminke meg fordi jeg skal spille pokemon GO, men trenger man i det hele tatt sminke for det? Nei. Trenger man egentlig sminke noen som helst gang? Nei. Men man gjør det jo likevel. Jeg biter meg selv i leppa, som er en ny uvane jeg har fått. Leppene mine er så tørre og jeg har sår i munnviken. "Jeg føler det er skikkelig ekkelt å kysse meg når jeg har så tørre lepper, beklager" sa jeg unnskyldende "Det er det ikke" sa du betryggende. Jeg sa ikke noe mer. 

Det er helt stille, og den eneste lyden som bryter ut i luften er fingrene mine mot tastaturet. Tankene mine løper i alle retninger og jeg lurer på hvordan i det hele tatt er mulig. Med jevne mellomrom kjenner jeg et stikk i magen. Som et dragsug som tar tak i meg, kaster meg bakover. Idiot, tenker jeg. Sophie, du er en jævla idiot.

levende reklameplakat, null sminke og pokemon

Jeg hadde ikke lyst til å være alene etter sykehusinnleggelsen, så jeg er for tiden hos familien min på Ullern i Oslo. Vanligvis er det fullt hus her, men nå er det kun jeg og fetteren min på 19 år som bor sammen - resten av gjengen er i Marbella, og om 6 dager reiser jeg ned for å feriere litt sammen med dem. Det skal bli så deilig. Enn så lenge slapper vi av her, litt utenfor byens kjerne hvor det faktisk er stillhet. Den jævla deilige stillheten som jeg elsker, det er vel den nord-norske i meg. Silence is everything.


 

Slik ser forresten brynene mine ut nå, uten sminke. Og huden min uten sminke men det er en annen sak. Jeg var på brow rehab i går og fikset opp i de, og at de har gått fra å være ingen bryn da jeg barberte av hele greia som 13-åring, til å nå være slik som dette er fantastisk. Vippene er laget av lashes by kasja. Brunfargen er fra spraytanhuset. Hele meg er en reklameplakat.

Senere i dag skal jeg møte noen venner og fange pokemoner. Ja, man blir jo bitt av basillen. Så fantastisk med et spill som faktisk får folk ut av huset! Jeg tar med meg kameraet, så knipser jeg litt bilder av får pokemonferd igjennom Oslo. :) 

THEA STEEN (1989 - 2016)


 

I dag kom den forferdelig triste nyheten om at vakre Thea Steen har gått bort. Ord blir - som alltid i en slik situasjon - fattige. Tusen tusen takk Thea for samtalene jeg fikk ha med deg, for at du var og er en utrolig inspirasjon og for alt du delte. Takk for alle kloke ord du kom med, og for at du var så god mot meg. For at du kjempet. Jeg håper du finner fred nå, og at du er på et sted som er deg verdig. 

Til alle jenter og kvinner som leser dette: sjekk dere for livmorhalskreft! For noen år siden fikk mamma kreft i livmoren, og når det rammer så nært våkner man på en måte litt opp.. Det kan virkelig ramme hvem som helst. Meg, deg, søsteren din, venninna di, moren din. Og det rammet Thea. #sjekkdeg kampanjen var så viktig for henne, og den skal IKKE være mindre viktig nå. Sjekk dere! Det krever så lite, og det kan redde livet ditt. 

Bildet har jeg hentet fra bloggen til Thea, som dere finner her.  Det er tatt av Per Ervland. 

podcast om angst, kjærlighet og livet

Det er noe litt ekstra skummelt ved å spille inn en podcast sammen med noen man kjenner. Det er som å la dere sniklytte på en samtale med en venn, og når den vennen tilfeldigvis er veldig dyktig til å intervjue - da blir det personlig. 


 

Morten Hegseth. Hva skal man si? Sist gang vi så hverandre før podcast-innpilling gråt jeg i fanget hans på universal sin sommerfest. Gangen før der lå jeg på fanget hans og var glad, på etterfesten til Spellemann. Slikt ligger det alltid gode historier bak, så det betyr vel god podcast? Heldigvis kjenner også flotte Morten mine grenser så godt, og resultatet er en fin podcast som nå er tilgjengelig for deg som lytter. Alle som har iphone har en egen podcast-app tilgjengelig, bare søk på Harm og Hegseth der inne eller gå på topplisten, så finner dere den. Min episode er den øverste som ligger der.

Jeg hørte igjennom den selv nettopp. Likte veldig godt det vi sa om angst, og jeg håper dere også gjør det. 

kjære lege



 

Da jeg kom til Ullevåll var jeg i en ekstremt sårbar situasjon. Jeg var sliten, hadde høy feber og klarte nesten ikke formulere meg i hele setninger og datt veldig inn og ut av samtaler. Jeg hadde heldigvis min venninne Fetisha med meg der som kunne passe på, og hun merket hvor fjern jeg var. Etter en stund skulle jeg på gynekologisk undersøkelse, en mannlig lege undersøkte meg og det har jeg absolutt null problem med. Jeg har vært hos gynekolog x antall ganger og ser ikke på det som noe stressJeg hadde på dette tidspunktet 39,2 i feber, altså mindre enn jeg hadde hatt tidligere og klarte å følge med i samtaler. 

Anyways, jeg var hos gynekologen og ble spurt disse standard-spørsmålene, blant annet når jeg hadde samleie sist, og jeg svarte som sant var at det hadde jeg hatt natt til dagen jeg ble lagt inn. Videre kom spørsmål på om det var en fast partner, om jeg har kjæreste, de normale spørsmålene som sagt. Undersøkelsen ble gjennomført og da gikk samtalen sånn her:

Lege: Føler du at du burde bli lagt inn?
Venninnen min: Ja, altså hun ligger jo og drømmer mens hun er våken og klarer ikke snakke, så klart burde hun bli lagt inn? 
Meg: Ja, jeg har ikke helt klart å ta så godt vare på meg selv de siste dagene, og..
Lege: Nei, men sex klarer du å ha.

Jeg ble heeeeeeeeelt satt ut og mener at en lege IKKE har noen som helst rett til å snakke til en pasient på den måten eller i det hele tatt dømme hva en pasient gjør på fritiden sin, så da fortsatte det sånn her.. 

Meg: Herregud, så spydig du er *gråter og er helt ute av meg fordi jeg er så dårlig*
Lege: *trekker på skuldrene*. 

Det fortsetter litt videre med diverse snakk, og legen er tydelig litt oppgitt over at jeg skal bli lagt inn selv om de på dette tidspunktet ikke ante hva som feilte meg, jeg var sykt dårlig og klarte ikke stå oppreist en gang..

Meg: Jeg har ingen som kan ta vare på meg, jeg bor alene, jeg er skikkelig stressa for å bli sendt bort herfra og være i sånn her form alene.
Lege: Kan ikke den eller de du ligger med passe på deg, tenkte jeg. 

........ Jeg ble jo lagt inn omsider, og jeg vet ikke om dette er normal men jeg ble så utrolig utilpass og følte meg som et ekkelt lite dyr. Jeg klarte jo ikke si noe i fra i den situasjonen jeg var i, og jeg hadde ikke ham som lege noe mer etter dette. Jeg bare håper ikke denne personen snakker slik til flere pasienter, det gjorde situasjonen der og da helt forferdelig for meg. 

HVORFOR JEG BLE INNLAGT

Endelig er jeg hjemme fra sykehuset etter nesten fem lange dager. Jeg har savnet å blogge, jeg har savnet å gå rundt ute, jeg har vært lei av å ha drypp i hånden og ta blodprøver hver dag.. Listen er lang, men nå er jeg nesten helt frisk og kan fortsette mitt normale liv - jeg må bare ha en rolig helg først. :)


 

Det er mange som har lurt på hva som feilet meg. Jeg hadde hatt feber i fire dager før jeg ble innlagt, noen ganger var den veldig høy, andre ganger litt lavere, men konstant feber. Jeg hadde ingen influensa-symptomer, ikke vondt i hodet eller noen ting så jeg tok det ikke så alvorlig og regnet vel med at det var.. ingenting? Men når man har drithøy feber i flere dager så er det jo så klart noe. Jeg dro til legevakten tirsdag morgen da jeg våknet med smerter i magen, og fra legevakten ble jeg kjørt til Ullevåll, og så innlagt. Det var vel en slags infeksjon/virus i bekkenet (igjen?), eller nyrene, eller blæra, de vet ikke helt faktisk. Jeg fikk medisiner for alt mulig og infeksjonen min gikk bort, så da er jo det greit. Nå går jeg på antibiotika slik at det ikke skal komme tilbake.


 

Helt ærlig tror jeg det var kroppen min som sa i fra etter en veldig lang periode med for mye av alt. Emosjonelt stress, profesjonelt press og så Ibiza tok vel en liten knekk på meg, og disse dagene på sykehuset var på en måte ganske deilig. Jeg lå i sengen, så på serier og filmer, leste bøker, fikk besøk og sov masse. 

bedre bilder av håret

Jeg har - som sagt - fått sort hår. Jeg hadde ikke noe valg, egentlig, ettersom håret mitt hadde blitt helt ødelagt med alle runder av bleking. Mørkt hår sliter mindre så jeg må bare "holde ut", selv om jeg også kan trives med mørkere farger i håret. Det er jo fint men akkurat nå føles det veldig uvant bare. Men fargen er dritfin, da! 

Det er Mia Soleim på Giardini Hårdesign som har fikset farge og extensions, og Siri Kristine har gjort makeup. Jeg føler jeg til tross for flere timer i frisør og sminkestol ser så sløv ut, men hva annet kan man forvente fra noen som er inne på sin tredje dag med høy feber, haha.. Håper dette snart går over!



 

Jeg skal forresten klippe det kort igjen om en måned, altså ha kort, sort hår. Det har jeg aldri gjort før. :) Men akkurat nå ville jeg ha langt litt! 

 

 

JEG HAR FÅTT SORT HÅR!



Jeg kom akkurat fra frisøren, og her har dere det.. Jeg tar bedre bilder senere. Formen er enda helt forferdelig og jeg må ta en nap først, haha.

Nå skal jeg altså ha sort hår i minst ett år. Har lovet frisøren min.

 

angst for angsten

Jeg merker det med en gang jeg våkner.

I dag blir en slik dag.

Jeg prøver å vri meg rundt i sengen, kanskje om jeg bare sover en time til? Om så 10 minutter? Kanskje det da endrer seg? Men jeg vet det med en gang jeg våkner.

I dag er en slik dag. 

Jeg kan ikke gjøre noe med det, og jeg kan ikke endre på det. I dag kommer jeg til å ha angst for angsten fra jeg står opp og til jeg legger meg. Hjertet kommer til å slå raskere enn før, fra sekundet jeg åpner øynene og til jeg lukker de igjen. Jeg kommer til å ta venstre hånd opp mot hjertet mitt for å sjekke om hjertet har roet seg ned. Det har det ikke. Jeg sjekker igjen. Det går enda for fort.
  Jeg kommer til å være sliten, utmattet faktisk - selv om alt jeg har gjort er å stå opp. Jeg kommer til å være distansert i samtaler. Jeg kommer til å måtte fortelle meg selv "det er ikke farlig, du får ikke hjerteinfarkt, du kommer til å overleve, det er bare psykisk". 

I går var en slik dag. Og i dag er jeg sliten.

Hvorfor føler man på dette? Hvorfor akkurat meg? Kommer dette til å bli bedre med årene? Kommer det til å gå over? Eller, gud forby - kommer det til å bli verre? Hyppigere? Mer slitsomt? Jeg hadde jo klart meg så fint, jeg hadde ikke kjent på følelsen av angst siden Mai. Ingenting siden den gangen jeg sto på butikken og måtte løpe ut derfra, for å så kaste etter pusten midt på Torggata. Ute av egen kropp. Den gang ringte jeg en venn i panikk, ble hentet og holdt rundt av sterke armer som passet på. Det har jo gått så fint siden da. Helt til i går. 

Angst er ikke farlig, og du er ikke svak om du sliter med det. Jeg kjenner så utrolig mange kule, kreative, hardtarbeidende mennesker som har angst. Jeg skulle ønske det ikke var meg, bare. 

I går var en slik dag. I dag er jeg sliten. I morgen er en ny dag.

Jeg håper på roligere hjerterytme da. 


Bilde: her 

VERDENS VERSTE FLYSELSKAP!!!!!

Jeg fortalte dere at kofferten min ble igjen på Ibiza eller i Amsterdam, hvem vet, og når fikk jeg den tilbake? NÅ!!!!!!!!

Jeg har savnet deg! 


 

KLM (flyselskapet) har vært helt umulige å få tak i, egentlig skulle den leveres i dag klokken 13 så fikk beskjed om å sitte her på frogner house å vente, men så kom den først nå nylig. Ganske sykt! Jeg og Louise har køddet om at kofferten min er skikkelig "yolo" og bare skulle ta en siste fest i Ibiza eller eventuelt i Red light district, men nå er altså min rosa følgesvenn lei av fest og kommet til Oslo for å slappe av. 

#Feberfantasier.

dette er jævlig

HEI! Beklager fraværet, men om bloggen hadde vært en skole ville jeg nå ha fått gyldig fravær. Jeg har ikke vært så her dårlig siden jeg hadde betennelse i bekkenet liksom. Jeg har feber, kaldsvetter, klarer ikke å spise noe særlig og det eneste jeg har gjort i hele dag er å flytte meg mellom sofaen og sengen. 

Dagens outfit:


 

Våt klut på panna, dyne og ja.. Spiser pizza, ser på tv når jeg klarer og ellers så sover jeg og har de sykeste febermarerittene. I sta drømte jeg at jeg og lillesøstra mi ble drept av en gjeng ville hester. Og jeg var så redd da jeg våknet, haha. Hallisunert har jeg også gjort. Men nå har feberen gått litt ned, og i morgen blir en bedre dag. :) 

// kjærlighetssorg

Er det noe jeg får spørsmål om flere ganger daglig, så er det hvordan man skal komme seg over kjærlighetssorg. Jeg forstår at folk spør meg, jeg har jo felt en tåre eller tusen eller en million på riksdekkende tv på grunn av den forbanna følelsen der. Dere forteller meg at "siden du klarte det, så har du vel råd og tips", men det er langt ifra noe jeg er alene om å ha klart. Det er noe de aller, aller fleste har vært igjennom og overlevd. 

Når jeg havner i en skikkelig dritt situasjon hvor man føler man mister noen som betyr all verden for deg, så har jeg like lyst til å kaste meg fra verandaen eller hoppe foran trikken som enhver andre av dere. Jeg har lyst til å slå alle kjærestepar jeg ser hardt i ansiktet, det blir jo plutselig så mange av dem når man har kjærlighetssorg. Jeg vil slå alle gutter som prøver seg, for hva i all verden kan liksom de stille opp med i sammenligning? For å ikke snakke om kveldene og morningene. Når man våkner opp alene, kanskje man har drømt om ham, men så var det bare en drøm. Han er ikke der. Det er over. 

Jeg har funnet ut av erfaring at jeg er ganske flink til å ha kjærlighetssorg. Det høres sikkert helt idiotisk ut, men det er sant. Jeg tenker for meg selv at det her gidder jeg faen meg ikke i lengden, for man kan faktisk gjøre det verre for seg selv. Og det merkes. Gjør du det bedre for deg selv merker du kanskje ikke forskjellen like godt, men du kommer deg raskere over det. Så, her er noen tips!

1. Ikke driv med stalking. Ikke følg med på hva han eller hun gjør, for hva vil du egentlig med det?
2. Eller, spør deg sjæl helt ærlig i alle situasjoner - hva vil jeg egentlig med det her? Hva håper jeg kommer til å skje? Dere kommer jo ikke til å bli sammen igjen. Om du tenker deg om, så vil du ikke det heller, det er jo en grunn til at det ble slutt. 
3. Ikke gjør masse ting i tilfelle exen din ser det. Ikke legg ut en mystory med sangen "deres" eller lik et bilde av vennene hans i tilfelle han skal se deg og bli minnet på deg. Det funker ikke. La det gå.
4. Faktisk er det jo bare å slette han fra alt av sosiale medier. Blokk han, om så. Og ikke bruk venners profil for å snike på han. 
5. Om nå denne trangen til å ta kontakt med han er så sterk at du ikke klarer å la være, så ikke gjør det med en gang. Bestem deg for "ok, om jeg enda føler det samme om to uker, da skriver jeg". Mest sannsynlig vil du ikke skrive da, om du har holdt deg så lenge uten.
6. Om du bestemmer deg for å ikke blokkere han ute fra livet ditt, så legg fra deg telefonen en gang i blandt. Du går jo bare å venter på en melding uansett. Men om du legger den fra deg, så er du i det minste uviten, og i de øyeblikkene er det litt lettere.

ELLERS, jeg lover at uansett hva så kommer det til å være en erfaring du setter pris på, i det minste litt. Når man kommer seg over det, så vet man i det minste hva man ikke vil ha - eventuelt så klarer man å sette pris på det fine man hadde sammen. Ta exen min som jeg var sammen med da jeg bodde i Harstad som eksempel. Dere som har fulgt med en stund vet hvem jeg snakker om, vi var sammen en god stund og vi flyttet til Oslo sammen, og da det ble slutt trodde jeg at jeg skulle dø. Sånn seriøst, falle sammen å dø. Du må tørre å si til folk at du trenger hjelp, jeg fikk sykemelding (ja, så drøyt var det), dro til en hytte i skogen og gråt i tre dager og bestemte meg for at når jeg er ferdig på den hytteturen her, så er jeg ferdig. Og så bare blokket jeg han ute fra livet, og innstilte meg på at det var over. Nå er jeg så glad i både han og den tiden vi hadde sammen, jeg ser tilbake på det med en enorm tilfredstillelse og vet at jeg aldri ville ha byttet ut den tiden, eller bruddet mot noen ting. Og vi er venner. Jeg ELSKER å være venner med exer, haha. Og jeg er venner med alle sammen, men det har tatt tid å komme dit. 

Hang in there!  :) 


Bilde: her 

Jeg har fått et nytt hjem!


 

Jeg har fått et nytt hjem, fram til Tirsdag! Jeg og Louise bestemte oss for at vi ikke var heeelt ferdig med hverandres selskap 24/7 helt enda, så nå har vi booket oss inn på frogner house apartments (sponset opphold). Vi ville heller dette enn hotell ettersom det er som å bo i en leilighet, jeg føler meg nesten helt som hjemme her. Vi har hvert vårt soverom, og jeg skal bo her igjen når jeg pusser opp leiligheten for fullt senere i sommer tenker jeg.




 

Det er også så utrolig deilig at man kan ha gjester her! På hotell blir man jo kastet ut om man inviterer folk, men har får man gjøre som man vil så vi hadde et lite middagsselskap i går. I tillegg har vi jo kjøkken med alt av utstyr, vaskemaskin slik at vi slipper å ha skitne klær.. And all that jazz! 



 

Leiligheten vi bor i ligger rett ved bogstadveien, altså sykt sentralt. Nå skal jeg se litt på serier, prøve å lade batteriene etter litt for mange flasker vin i går, så kommer jeg straks tilbake til dere. KLEM! 

tips om du vil kutte med på brus

//annonse

Dere vet når noen sier "dette er et godt alternativ til brus" men så er det ALDRI det..? Altså, jeg elsker brus og kan drikke rundt en liter per dag, fordi jeg ikke finner noe greit alternativ. Pappa sluttet med alt sånt for en stund siden og gikk helt over til Farris - og nå tror jeg at jeg klarer det selv! Jeg elsker Farris med smak av LIME, den er min favorittdrikke for tiden. Jeg liker den så godt, og det er mye sunnere! 


 

I dag da jeg kom fra trening, og alle andre ganger jeg har trent, er jeg så sugen på noe sukker og går som regel for brus, men nå.. jeg drikker Farris istedenfor cola, slik som jeg vanligvis ville ha gjort. Jeg er en av de menneskene som synes vann er "kjedelig" og må ha noe som smaker litt mer spennende, derfor er Farris perfekt. Den inneholder 0 kalorier, er forfriskende og passer både til måltider, men også alene når man selv trenger det. 


 


 

Det finnes to typer mennesker


 

Det finnes to typer mennesker.

Se for deg at du går langs gaten, det kommer en utrolig sterk vind i din retning. Motvind.

Noen mennesker danser i vinden, lar håret flagre grasiøst, ikke en eneste øyevipp havner skeivt. De ser så fine ut i vinden, at drømmemannen eller kvinnen ber dem ut på date, og så gifter de seg og lever resten av livet lykkelig.

Så har vi mennesker som meg.

Motvinden kommer, extensions flyver alle retninger, jeg mister alt jeg har i hendene, vinflasken knuser, jeg tråkker på et komlokk, jeg faller, jeg kutter meg på kneet og må på legevakten å sy noen sting, der blir jeg smittet av svineinfluensa, havner i koma, og så dør jeg.

Kanskje. På en måte. Jeg har ihvertfall veldig uflaks.

Ikke bare ødela jeg ikke ett, ikke to, men TRE kamera på Ibiza, flyselskapet klarte også å miste kofferten min på veien hjem. Venninna mi? Hun danser i motvinden. Hun går det fint med, så hun skal få lage mat til meg i kveld. Jeg derimot? Jeg har løpt rundt hele dagen for å kjøpe det jeg trenger for å overleve et par dager uten.. vel, ting som jeg trenger. Shampo, balsam, barberhøvler, angrepiller (neida), minnekort og reservekamera. Det var i det minste fint vær. Det ER fint vær.



 

Blitt flørta med på joe & the juice også da, gitt. Men det blir jo alle. Til og med oss som lider av kronisk uflaks, så om du føler for å gi opp - gå på joe and the juice så føler du deg i et halvt sekund helt OK. På en positiv side: leste nettopp igjennom boka mi. For hundrede gang. Den er.. bra. Jeg er stolt. I Oktober skjer det, folkens.

SOLBRENT

Ok jeg er så solbrent nå som jeg (nesten) aldri har vært før. En gang, i andre klasse på videregående, ble jeg så solbrent av solarium at jeg måtte på sykehus og var borte fra skolen i flere dager, og så ille er det ikke akkurat nå. Jeg har drylt på med solfaktor i ansiktet, vært i skyggen, hatt på meg caps, tatt pauser og likevel er jeg som en tomat, haha.. Hold dere unna solen, unger. Den er farlig.

En ting jeg forresten ELSKER med Ibiza er hvor vennlige alle er. I kveld har vi blitt invitert på så mye kult.. Jeg gleder meg, og kameraet? Det henger så klart med. Bilder kommer senere! 

ny dag, ny badedrakt

// annonselenke



Ny dag, ny badedrakt. Fra Motel/Nelly ♥ (annonselenke) 

God morgen! Vi har startet denne dagen med.. å ligge ved bassenget som vanlig, haha. Vi sov over frokosten og jeg føler meg avslappet men veldig tiltaksløs, så snart skal jeg trene litt før vi.. skal slappe enda mer av. I morgen reiser vi tilbake mot hovedstaden igjen, og jeg er nesten litt sjokkert over oss - vi har så og si ikke festet noen ting! Jeg trodde vi kom til å være helt gale her på Ibiza, men vi har bare tatt det helt med ro. Ekte ferie, og akkurat hva jeg trengte. Det har vært skikkelig deilig å bare drikke litt på dagen, spise masse god mat og ha det fint dagen etter :) Men nå er vi begge i humør for litt party, så i kveld skjer det! 

Nå blir det som sagt trening, og så høres vi litt senere. Klem! 

a night out




 

Høhø, Ibiza-fashion.. Her er alt lov. Enten kjører folk veldig bohemisk, eller så er det masse mønstre og om å gjøre å være lettkledd. Jeg kjører på sånn her i kveld. Jumpsuiten er fra nelly, men ser ut til å være utsolgt.

Forøvrig har håret  blitt gult i solen og jeg har blitt rød som en tomat. Nå må jeg kjappe meg for å joine de andre på cotton beach, vi skal se solnedgangen og feste til tidlig morgen. (Jeg klarer ikke å feste til tidlig morgen her på Ibiza så er sikkert hjemme før midnatt og leser bok, haha).

 

boken jeg leser i sommer

//annonse



Jeg elsker å lese. Hver eneste kveld før jeg legger meg leser jeg noen sider i en bok - og i enkelte tilfeller, om boken er fengende - kan jeg lese flere kapitler å være våken til langt på natt. Det er så mye hyggeligere enn å se på serier, jo! Og når jeg er på ferie, slik som nå, da leser jeg hele tiden. Med i kofferten denne gangen var boken den første boken av serien Calender Girl: forført. Jeg var litt skeptisk ettersom jeg ikke likte 50 shades of grey og disse har blitt sammenlignet litt, men helt ærlig.. Denne er SÅ mye bedre! Og lettere å relatere seg til, ikke klein på noen som helst måte og i tillegg er den lettlest. Boken starter med handlingen med en gang, så man slipper å lese femti sider før noe i det hele tatt skjer. Her er det spenning fra første side, og man forstår med en gang hva som er greia.. 



Kort fortalt handler den om en jente som skal hjelpe faren med å betale en gjeld på en million dollar, og ettersom hun selv kun er servitør har hun ikke sjans - helt til hun får jobb som luksus eskorte.. Jeg vil ikke si så mye mer, MEN - les den dere i ferien, og så vil dere forstå hvorfor jeg er hekta. 



 

Siden boken handler om kjærlighet satt jeg å tenkte lenge på om jeg hadde en egen historie å fortelle, om jeg har noen romantiske historier som kunne ha egnet seg for en bok.. Og det er så mange. Jeg er heldig og har opplevd ekstremt mye fint som kommer til å være printet inn i hjernen min for alltid, men et øyeblikk husker jeg spesielt godt.

Min aller første seriøse kjæreste hadde jeg vært forelsket i under hele oppveksten. Første gang jeg så han var jeg 10 år og hoppet på trampolinen sammen med ham i en barnebursdag. Han var perfekt. For perfekt, for absolutt alle ville ha ham, og ikke bare jeg. Årene gikk, og vi begynte på ungdomsskole sammen. Ikke samme klasse, takk gud, for hver gang jeg så han ble jeg kvalm. Det var en prøvelse å dra på skolen for jeg var så forelsket, og slik hadde jeg det. Da jeg var 16 år hadde jeg det enda sånn for denne ene personen, og selv om jeg hadde andre kjærester i mellomtiden slapp aldri sommerfuglene i magen for dette ene mennesket. Da jeg var 17 skjedde det endelig - han kysset meg! Det skjedde på fest, jeg var dritings og det var nok han også. Jeg var i eksase, og på bildene fra denne kvelden kan man se at jeg er i den syvende himmel. I tiden framover fortsatte vi sånn, altså med å kline litt på fest, helt til han en dag endelig kom hjem til meg. Da snakket vi om alt mulig, og jeg er jo en filosofisk sjel så jeg spekulerte i dette her:

" Jeg lurer på om synet til mennesker er likt. Altså, om du ser rosa på samme måte som jeg ser rosa. Om din grønn er min grønn" Og han nikket med, men sa ingenting.

Tiden gikk, og vi ble kjærester etterhvert, og holdt sammen i to år. Men det var problematisk, for vi hadde ulike interesser, vi var veldig forskjellige sosialt sett og jeg følte at han kanskje ikke likte meg så godt. Når jeg tok opp dette og var usikker på vår framtid sammen, om han i det hele tatt hadde følelser for meg så svarte han..

"Jeg vet at vi er ment for hverandre, for din grønn er min grønn". 

<3<3<3<3 




​Så ja, hehe. Det ble litt romantikk, dette! Ble bare inspirert av boken til å fortelle dere. Men ja, les den! Dere kan kjøpe den HER, eller alle andre steder hvor bøker selges. 

 

 

ikke ta champagne fra fremmede

// annonselenke

Hvor skal man starte..  Først ødela jeg speilrefleksen min - som jeg heldigvis kan ta på forsikringen - men i mellomtiden trenger jeg et nytt kamera for å kunne blogge på ferie. Jeg dro ned til Ibiza sentrum alene og fikk kjøpt meg et midlertidig digitalkamera. Jeg prøver å se positivt på det, for jeg trengte uansett et mindre kamera jeg kan ha med meg på fest og slike ting. Uansett, jeg hadde mer jobb med mailen å gjøre så Louise bestemte seg for å dra på en strand med våre nye venner her, og jeg ble igjen på hotellet..




 

Jeg lå alene ved bassenget en stund og hørte på musikk, helt til en mann kom bort til meg og begynte å snakke. Jeg syntes det var hyggelig for jeg ELSKER å møte nye mennesker, vi satt og snakket lenge og hadde det kos. Han kjøpte champagne, og jeg insisterte på å betale den selv, men det fikk jeg ikke lov til av han, så han betalte. Det hater jeg om det er folk jeg ikke kjenner, for da føler jeg at jeg skylder dem noe, om dere forstår? Så, vi ble sittende å drikke champagnen han hadde kjøpt, og etterhvert begynte han - ikke overraskende - å prøve seg på meg. Det er jo greit i seg selv, man kan jo bare si nei, og det gjorde jeg. Han hadde en hånd på låret mitt, kysset meg på halsen og jeg prøvde å komme meg unna og begynte med at jeg har kjæreste og hele den pakka der, dere vet jo. Og da ropte han "so you just drink my champagne and then youre like this!?" ut over hele bassenget sl og jeg bare øøøh... Så jeg ble skikkelig klein, samlet sammen tingene mine og småjogget bort derfra. Heldigvis bor han ikke på hotellet så jeg håper på å ikke se han igjen. 




 

Badedrakt fra River Island / Nelly (annonselenke)

Og angående innlegget i går. Så KLART mener jeg ikke at penger og økonomi er det som betyr at man har oppnådd noe i livet sitt og er selvstendig! Man kan bli rik av ingenting, og man kan ha masse penger og uansett ikke være sterk i seg selv. Jeg mente bare at denne turen her er et såpass "direkte" resultat av det jeg har oppnådd, annet enn når jeg sitter hjemme og er sliten og jobber. Jeg har en ferie nå som jeg digger å være på, fordi jeg har jobbet hardt og penger ikke var en selvfølge for meg. Jeg gjør det jeg gjør nå, fordi jeg elsker å skrive og jeg digger å være en del av en spennende bransje som stadig er i utvikling. Annet enn det? Penger er bare en.. sideting. Og fra nå av skal jeg aldri takke ja til champagne fra folk jeg ikke kjenner, haha.


 

Vi oppdateres litt senere! 

motivasjonsprat

// annonselenke



 












Bikini fra River Island // nelly. (adlink) 

I dag har vi kjørt rundt i en fin båt, sjekket ut enda finere strender og kost oss i fantastisk landskap. Men det er ikke hva dette innlegget skal handle om..

Fordi, folkens. KJEMP for drømmene deres. Jeg kommer fra lille Harstad og hadde ingen forutsetning for å havne her, på det feteste hotellet i Ibiza, på en båt med folk fra den andre siden av kloden som gir meg opplevelser og minner jeg aldri kommer til å glemme. Krystallklart vann under meg, deilig temperatur, flytende alkohol og samtaler som gir meg noe. Jeg har kjempet drithardt for å kunne oppleve øyeblikk som nettopp dette. IKKE slapp av, kjemp for drømmene deres. Det er så jævla verdt det når man har øyeblikk som dette. For meg er ikke det her en "given right", jeg kommer ikke fra en rik familie, jeg kommer ikke fra en kul krets, jeg kunne endt opp et helt annet sted. Uansett hva dere vil gjøre, gå for it. 

Ikke misforstå meg, for penger / reiser / kule opplevelser / ibiza er ikke  noe man skal streve for å oppnå her i livet. Men det er muligheter, mener jeg, da. Å kunne sitte å se utover et helt krystallblått hav, å tenke på at man faktisk har null bekymringer, at man har vært søvnløs i flere år fordi man har døgnet for å jobbe, at man ikke hadde noen garanti for å klare det men likevel sitter på en båt med fantastiske mennesker 5 år etter og kan tenke at "shit, det gikk jo faktisk", DET er en fin følelse. Og den er verdt det. Uansett hvilke situasjoner som bringer det fram i en. 

Det er kult å kunne betale sin egen alkohol, også. Og sin egen taxi. Og sitt eget hotell. Og sin egen chanel. Jeg føler meg litt jævla kul når jeg trekker fram lommeboken før gutten på andre siden av taxien rekker å gjøre noe som helst. Og at jeg ikke trenger noen å lene meg på, fordi jeg er mitt eget sikkerhetsnett. Og fordi jeg slipper å være hun dama som ikke har et eget liv og må lene meg på en kjæreste. Nei, jeg er travel på egen hånd, og rekker ikke å tenke på hva andre gjør - null bekymringer. FINT! 

ibiza @ night

  






Igår kveld var vi enda trøtte etter reisen hit, så vi spiste og hengte rundt på hotellet. Ikke at det ble dårlig, vi bor jo på stedet som kjører i gang noen syke fester! Helt magisk sushi, god musikk, enda bedre drinker og fine mennesker. Med en av mine næreste venner. Ja takk ♥ ♥ ♥

I dag har vi vært på båtur med våre nye venner! Jeg kommer tilbake med bilder om litt. 

trening på IBIZA








 

Åh, jeg elsker å starte dagen sånn her! Vi sovnet relativt tidlig i går så da alarmen ringte klokken 9 var vi lys våkne og glade, klare for en powerwalk i varmen. Det er absolutt ikke feil å trene med denne utsikten! :-) Vi trente i en time, og så spiste vi frokost. Tiden går så fort og nå må vi kjappe oss for å dra på en båttur med våre nye venner fra i går. Gleder meg, og håper jeg får litt farge selv om jeg beskytter huden! Ha en fin dag, klem! 

FERIE

// annonselenke



Badedrakt fra nelly / seafolly (adlink) 

Eeeeendelig ferie! Som vi har gledet oss!! Vi dro fra oslo tidlig i morges, men måtte bytte fly og vente litt på flyplassen i Amsterdam, så vi kom ikke fram hit før på ettermiddagen. Da sjekket vi inn, byttet til badeklær og la oss ved bassenget og slappet av. :-) Nye bekjentskaper har man også fått, allerede! Jeg trodde jeg kom til å være helt utslitt men takket være søvn på flyet er jeg nå i tipp topp form. Det føles helt FANTASTISK å være på Ibiza! Og været er helt perfekt!

Og.. Som dere kanskje ser, har jeg farget håret atter en gang. Flinkeste Linn-Sophie på hendrix hair / frogner fikk meg ferieklar på bare et par timer! Extensionene er fra luxushair. 

Nå skal vi fikse oss og så dra å spise en romantisk middag, Louise og meg. ♥

jeg er i ibiza!


 

Ok.. Livet altså. Først noen avslappende dager på Grims Grenka i Oslo hvor jeg bodde på hotell, så Rihanna i går og nå - IBIZA! Jeg og Louise kom akkurat fram, nå skal vi komme oss bort til bassenget. Jeg oppdaterer dere litt senere! Tskjorten jeg har på meg er fra nelly trend, men jeg finner den ikke så jeg vil tippe den er utsolgt. 

RIHANNA


 

I kveld skal jeg endelig få sett Rihanna live for første gang, på Telenor Arena! Jeg stikker bort dit med min venninne Tinashe rundt klokken 19, vi har golden circle OG jeg skal snappe hele kvelden fra snapchaten til universal. Legg den til på umusicnorge, så får dere henge med litt tettere. :) Jeg gleder meg masse og har sjekket ut hvilke låter hun skal spille, hun har jo så mange favoritter man har spesielle minner til. Men aller best blir nok "where have you been" siden det var den vi danset til aller første gang på mitt dansecrew. Jeg får en helt spesiell følelse når jeg hører den, adrenalin nesten.

Men favoritten fra det nye albumet er concideration. Jeg digger den!

 

hits