Sophie Elise

Sophie
Elise

mai 2017

ingen bryr seg om hva du gjør uansett

Noe alle burde teste ut før man dør, eller kanskje til og med allerede i dag, er å spise ute alene. Jeg begynte med det i fjor, og herregud så deilig det er. Noen synes kanskje det er flaut eller merkelig, men det eneste som er flaut og merkelig er å være et menneske som er opptatt av sånne rare sosiale koder. Hvorfor skal man ikke kunne nyte sitt eget selskap? Det er jo det beste som finnes. Jeg var kanskje sånn før, jeg turte ikke engang å sitte på en restaurant alene i 10 minutter for å vente på venner, fordi "herregud så flaut, tenk om noen tror jeg ikke har venner". Bare sånn at dere vet det: folk gir en god faen i om du sitter å spiser alene, alle er for opptatt av seg sjæl. Jaja, glad man kommer over slike ting.. Uansett, til poenget: samtidig som jeg skriver dette innlegget sitter jeg faktisk på restaurant i Tromsø. Helt alene. Jeg venter ikke på noen, og skal bare skrive dette innlegget kjapt før jeg legger bort pcen og ser på mennesker samtidig som jeg spiser maten min. Det høres helt perfekt ut for min del. Og så skal jeg gå tilbake til hotellet, også alene. Da er nok mobilen min tom for batteri, så jeg kan ikke høre på musikk heller. Bare høre på havet, eller hva jeg nå passerer.


 

Dagen har gått til å møte en gammel bekjent fra Harstad, vi tok noen drinker og så gikk jeg å kjøpte bøker. Blant annet kjøpte jeg koranen. Jeg har faktisk fått den boken før av en bloggleser, men jeg mistet den da jeg pusset opp før jeg rakk å lese nok, så da kjøpte jeg en ny. Jeg finnes ikke religiøs og synes det er veldig merkelig at mennesker kan begrense seg til å tro på noe uten å ville utvikle seg videre eller få nye inputs, men samtidig kan jeg ikke dømme eller snakke om noe jeg ikke aner noe om. Jeg har allerede lest bibelen og tok med meg fine ting derfra (og noen ting jeg ikke forsto meg på i det hele tatt) og koranen kan nok gjøre det samme for meg. Jeg er likevel sikker på at jeg aldri kommer til å bli religiøs, selv om jeg sikkert får 10 mailer fra folk hver dag som prøver å konvertere meg til et eller annet. Sorry ass, jeg mener verden er for kul og for spennende til å tro på noe så hard, og religion bygger ofte opp under fordommer mot andre religioner. Den der ?min Gud er rett og din er feil? er så fordummende tankegang. Som de så fint sa i Skam, man trenger ikke en religion for å huske på å være et godt menneske og snill med andre. Jeg personlig klarer det fint selv uten å måtte forholde meg til noe som er skrevet i en gammel bok. Men jeg har uansett respekt for at vi alle er ulike. 


En annen bok jeg leser for tiden er ?the power of now?. Jeg fikk den av en venn og var først skeptisk, jeg er ikke så fan av ?selvhjelpsbøker? og jeg likte virkelig ikke ?the secret?. Når folk anbefaler meg the secret tenker jeg at de er litt bakpå, haha. For en simpel og fordummende bok.. Etter at jeg leste den, og følte jeg kastet bort flere timer av livet mitt på å lese om ting jeg allerede vet, så la jeg selvhjelpsbøker litt på hylla. Bokstavelig talt. Men denne er faktisk veldig, veldig bra. Jeg må ta pauser ofte underveis for å tenke over og fordøye det jeg har lest, og jeg tror genuint den kommer til å gjøre meg bedre som person. Den har hjulpet meg mye med eksistensiell angst, for eksempel. Anbefales!

 

Nei, nå kom maten min her. Vi snakkes litt senere! Kanskje jeg drar på kino i eget selskap? Faaaab! 

en fin sommerdag

//annonse







I går kom sommeren tilbake til Oslo, i alle fall litt! Selv om jeg nettopp kom fra Barcelona, er det likevel noe helt eget og fint med norsk sommer. Jeg kunne aldri ha flyttet fra dette landet, ene og alene grunnet de få sommermånedene vi får. I går da jeg våknet slang jeg først på meg en fin sommerkjole, satte opp håret i en enkel topp og så åpnet jeg en spennende pakke fra Daniel Wellington som inneholdt denne fine klokken. Dette er min andre klokke fra merket, jeg har brukt min første i flere år og er kjempefornøyd! 

Akkurat nå har de en kampanje på hjemmesiden hvor du får med et ekstra NATO-band ved kjøp av alle Classic og Classy-modeller. Som dere kan se på bildene under finnes det en del å velge mellom, i tillegg til de jeg har finnes det også i skinn. Jeg vil bruke klokke uten skinn, men da finnes det noe for enhver smak. :) Det er kjempeenkelt å bytte, og da får du plutselig en helt ny klokke til prisen av en. 

Rabattkoden SOPHIEELISE gir 15% på alle produkter fra deres offisielle hjemmeside www.danielwellington.com ! :) Rabattkoden kan kombineres med andre tilbud! Til dere som kanskje lurer, så er cuffen min (altså armbåndet) også fra Daniel Wellington, og den finner finner du HER



Nå skal jeg ut å gripe dagen i Tromsø. :) 

Dette rørte meg veldig

Om man skal imponere meg, nytter det ikke å kjøpe masse materialistiske småting. Jeg er nok den verste å finne bursdagsgaver til, det mener i alle fall vennene mine. "Du har jo alt du trenger" pleier de å si. . Men det jeg aldri får nok av, og det penger aldri kan kjøpe, er de små tingene som krever at man bryr seg og viser litt innsats. Da jeg kom inn på hotellrommet i går ble jeg møtt av denne lappen:

Og så flyttet blikket mitt seg til disse bildene, som var gjemt lengre inn på rommet..


 

Hele familien min! Jeg vet ikke hvordan hotellet har funnet frem til disse bildene, men jeg ble så rørt. Jeg må få de med meg til Oslo på en eller annen måte, jeg håper ikke de knuses i kofferten. 

De hadde til og med plassert et bilde av pappa ved siden av sengen! :-) Et ganske utypisk pappa-bilde for å være ærlig, jeg har knapt sett han drikke alkohol i hele mitt liv men nå skåler han plutselig ved siden av sengen min. Uansett var dette fantastisk hyggelig, tusen takk! 

Jeg kom altså frem til Tromsø i går kveld, og bor på hotell her akkurat nå. Jeg har folk jeg kunne ha bodd hos, men valget falt på hotell ganske kjapt. Da er det ferie :-) Norgesferie, ass. Så undervurdert.

 

vi skal prate til vi dør

Det sa stopp. En plass på veien satte jeg opp en vegg, som skulle beskytte meg fra alt utenfra. En slik vegg, som endte opp med å ødelegge meg, for jeg ble beskyttet fra mine egne følelser. Følelser har vært det som holder meg gående. Jeg er et følelsesmenneske, og har pleid å føle alt så sterkt. Men så skjedde det noe. 

I fjor ble hjertet mitt knust. Det var lenge veldig sårt og vanskelig for meg, men nå, som jeg sitter her i sengen min alene, vet jeg at jeg er 100% over det. Det er ikke noe kjærlighet der, det er ikke noe håp meg prøver å overdøve, men kanskje viktigst - det er ikke noe hat. Det er total likegyldighet, og det er godt. Det finnes ikke en eneste liten del av meg som håper på melding, slik jeg gjorde hver eneste dag i hele fjor. Tanken om å hoppe opp fra sengen for å kunne løpe til han, om så bare for å møte han i fem minutter, den viljen er ikke der lengre. Og den viljen tar virkelig knekken på en person om den ikke er gjengjeldt.


 

Kjærlighet kom alltid veldig enkelt for meg. Ble jeg forelsket i noen, så ble det gjengjeldt. Tanken på å bli helt hodestups i noen som likte meg - men ikke likte meg godt nok - den virket så fjern. Hvordan kunne det skje med folk? Hvor dumme og naive er folk, egentlig? Slik tenkte jeg. Men så havnet jeg der selv. Skikkelig dypt, hardt og intenst inni det.

Jeg er glad jeg fikk den erfaringen, for det er vel noe alle burde gå igjennom. Den fasen hvor man overanalyserer alle små signaler, og tror, håper og lager unnskyldninger på vegne av et annet menneske. "Han liker meg, jeg vet det. Han er vel bare sliten. Han har mye å tenke på. Han klarer bare ikke vise følelser". Men nei, liker noen deg, så vet du det. Vil noen være med deg, så er de det. Det er faktisk så smertefullt enkelt, og man fortjener mer enn å leve i en fantasiverden, inni en boble som blåses opp, og så sprekkes hull på annenhver dag.

Jeg har aldri vært den type jente som løper etter gutter som ikke vil ha meg. Spiller noen spill med meg, vet jeg allerede at jeg er over dem. Da føler de at de må bevise noe, være "han kule" som ikke svarer på melding, rett og slett fordi personligheten deres ikke er nok å lene seg på. De må spille på ubesvarte anrop og ubesvarte meldinger for å få en jente, og det funker ikke på meg. Det er jeg glad for. Den fasen av livet er jeg over. Husk på det: om noen spiller spill med deg, så har du dem allerede. Du orker ikke spille spill med noen du ikke bryr deg om.

Jeg er glad for alt som skjedde i fjor. Hver eneste opptur, nedtur og detalj. Enhver person du møter gir deg noe som du tar med deg videre, og det er så viktig å være rundt rett mennesker. De jobber alle med å deg til den du blir til slutt. Du har sikkert hørt det hundre ganger før, men jeg sier det igjen nå, og forhåpentligvis tar du til deg ordene. Du blir formet av forholdene du har, både romantiske men også med venner - til det bedre, men også til det verre. Jeg gikk lenge og følte meg uverdig, og aksepterte det jeg fikk, fordi det hadde jeg blitt vandt til. Vandt til å kjempe for så lite. Vandt til å gi mye, men få lite igjen. Det er et enkelt mønster å låse seg inn i, og vanskelig å bryte ut av. Men det går, og jeg klarte det.

Det er aldri lett å være åpen og ærlig om følelsene sine, spesielt ikke ovenfor noen man liker. Det er fort gjort å falle inn i den der med å spille vanskelig, for å beskytte seg selv, eller for å virke kul. Men jeg kommer ikke til å gjøre det fremover, og jeg har ikke gjort det på lenge heller. Jeg er sterkt og selvstendig, og jeg er nå mer rolig i meg selv og vet at om det skjer, så skjer det. Jeg orker ikke å pushe på hverken den ene eller den andre veien. Og det føles så fint!

Det er spennende å tenke på at jeg ikke aner noe om hvordan livet mitt kommer til å ende opp. Hvem holder hånden min når jeg er gammel? Kommer det i det hele tatt til å være noen? Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å prate med ham. Vi skal prate til vi dør. For det er tross alt det viktigste, og snakke, når man er så heldig å ha noen å snakke med som forstår. Og det er ikke så mange som forstår meg. Men de som gjør det.. Ah. 

min verste fobi som faktisk er alvorlig

I livet mitt er jeg i konstant endring. Jeg, som absolutt alle andre på denne planeten, regner jeg med. En ting som derimot har holdt fast i meg siden jeg var veldig ung, er min intense og nesten altoppslukende fobi mot ark. Den delen skulle jeg ønske jeg slapp. Jeg har skrevet om det før, men jeg tror ikke folk forstår hvor ille det faktisk er og jeg føler meg helt alene om ha denne fobien. Og ja, det er faktisk en reell greie..

For meg er det slik: Dopapir går greit. Det er mykt, og har en annen konsistens og er ikke det jeg er redd for i det hele tatt. Jeg kan ikke lese pocketbøker for det er skummelt, men jeg kan lese bøker i hard cover OM jeg er veldig forsiktig når jeg blar i boken. Å ta i vanlige ark som a4, a3 eller hva det nå måtte være er helt umulig for meg. Jeg kan begynne å hyperventilere, jeg blir nervøs og redd om noen holder i ark eller papir nærme meg, og å skrive en signatur er også såpass vanskelig at managementet mitt har fått fullmakt til å signere for meg om det skulle være noe, for jeg klarer ikke selv. Jeg føler meg barnslig og teit som har en slik fobi, men WHAT TO DO?



 

Det verste er riktignok lyden av ark. Om noen slår en bunke ark mot hverandre for å samle dem sammen hyler jeg, og må holde meg for ørene. Det spiller ingen rolle hvor jeg er eller hvem gjør det, jeg får panikk. 

Jeg har faktisk prøvd å behandle dette med psykolog men det var jo klin umulig, for det første tok ikke psykologen det seriøst og satt selvfølgelig med en bunke med ark og papir under hele timen vår (face your fear, eh?) og så nesten på meg som jeg var en eller annen tulling med for mye penger som bare trengte å bruke psykolog for et eller annet, og dro "ark-fobi" ut av løse luften for å ha noe å snakke om. Mye mulig jeg valgte feil psykolog, haha.. Men dere skjønner greia, det er så slitsomt.

Jeg har ingen traumer når det kommer til ark som jeg kan huske, og jeg er heller ikke særlig redd for papirkuttet, det er bare konsistensen og lyden av ark som gjør meg redd. Om du ikke tror på meg, så kan du lese om lidelsen HER, som visstnok bare et fåtall av mennesker i verden har. 

Nei ass, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dette. Om noen har tips så skrik gjerne ut! Jeg bytter gjerne min ark-fobi mot edderkopp-fobi hvilken som helst dag, haha.. 

ta følelser på alvor

Følelsen har grepet meg så mange ganger i løpet av livet. Stress. For hva da? Jeg har sikkert vært stresset siden jeg gikk i barnehagen, og jeg tror ikke engang det er en overdrivelse. Da var jeg stresset for å begynne på barneskolen. Så ble jeg stresset for ungdomsskolen. Og så livet videre. Vi mennesker lever nettopp slik, vi forbereder oss konstant på det som skal skje, selv om det er ute av vår makt å gjøre noe med det. Stress for hva som kommer, og hva som har vært. Men aldri stress for hva som skjer i øyeblikket. Alt ordner seg jo, på en eller annen måte, det vet jeg jo. Men likevel kommer det sakte men sikkert og tar overhånd, flere ganger per dag. Høy puls. Kaos i tankene. Før jeg har rukket å fullføre en tanke, er jeg over på neste. Neste blogginnlegg. Neste mail. Neste avtale. Hva skal jeg gjøre i Oktober? "Hvor er du om fem år?". Vel, hva med hvem jeg er akkurat nå? Den personen driter man jo i. Den man er i øyeblikket eksisterer sjeldent. Er det ikke rart å tenke på?



Slik ville jeg ikke ha det nå. Så jeg la bort pcen. Meldinger tikket inn. Jeg fikk kjeft på mail. Men for en gangs skyld tenkte jeg, nå er jeg faktisk på ferie. Jeg ordner det på søndag, tenkte jeg. Nå har dagen kommet, og jeg skal ta tak i alt. Men de siste dagene.. De har vært fine. Sol og bekymringsfrie dager i Barcelona. Jeg elsker den byen. Hundre powernaps om dagen. Våkne, og bruke lang tid på å åpne øynene. Strekke seg i senga. Slumre litt til. Ingenting man skal gjøre, og ingen man må møte.



Å bare sitte i vinduskarmen og se på verden som passerte forbi var fint. Tenk at alle menneske man ser der ute, de har et liv. De er på vei til noe, fra noe. Men om de lever i noe akkurat nå, det er jeg ikke så sikker på. De ser jo bare på mobilen sin, alle som en. Zombier. Hvor mye husker du av det du har lest på mobilen din i løpet av en dag? Jeg har scrollet i dag, jeg også. Jeg husker ikke et eneste ett av instragrambildene jeg passerte forbi. Det er en trist tanke.

En annen ting jeg har tenkt på er at jeg hver eneste dag på våkne opp og velge mitt eget humør. Det virker kanskje rart, men slik er det. For noen som har slitt såpass psykisk, er man vel alltid i faresonen for å havne tilbake der man var. Noen dager våkner jeg opp, og det første jeg kjenner på er sorg. Da må jeg alltid konsentrere meg, og velge å ikke føle det slik. Det er så klart noe annet om man har opplevd noe forferdelig eller traumatisk, men jeg har jo ikke det. Jeg har bare en grunleggende følelselse av sorg og misnøye i meg, som jeg hver dag må velge bort. Det er egentlig enkelt, men det har tatt tid å komme dit. Et par dager klarer jeg ikke, men det er fordi jeg ikke ønsker å klare. Det er på en måte mer behagelig å grave seg selv ned, enn å prøve å løfte seg selv opp. Man skal ta følelsene sine på alvor, men du bestemmer også over dem selv, til en viss grad. 


 

Det har uansett vært en fantastisk ferie. Det er en fantastisk ferie. Samtaler om følelser. Å få høre "jeg snakker ikke med noen andre slik som jeg snakker med deg" er det fineste komplimentet jeg kan få. Jeg tror mennesker har flere lag. Du blir kjent, og er på nivå en. Så jobber du deg innover. Med meg går man mer fra nivå 1 til 4. Jeg hopper over alle de lagene med smalltalk. Jeg er ikke interessert i å høre på om du mener været er stygt eller at du liker å bo i byen men kanskje vil flytte på landet om noen år for å oppdra barn. Det sier alle. Det er ikke deg. Jeg er mer sånn "Hei, hyggelig å møte deg, hva er du mest redd for?". Det er kanskje skremmende for noen, men fint når man kommer over den barrieren.

Jeg håper dere får en fin søndag. Søndager er en deilig dag for de fleste, men for bloggere er det den verste. Det er da man jobber mest. Jeg har gruet meg litt til denne dagen for da var det ut av bobla og inn i den andre bobla som kalles jobb og alt man gjør for å få hverdagen til å gå rundt. Gå rundt til neste dag og til dagen etter der igjen. 

Men en ting er sikkert. Jeg har fått skrivegleden tilbake. Den trodde jeg var borte for godt. Men den er her igjen. Takk.

 

how much to sit on my girlfriends face yo

Første, og nå snart andre dag i Barcelona er overstått. Det var flere av dere som stilte spørsmålstegn ved at jeg skrev jeg er her alene, men likevel henger med folk på Snapchat. Det er det som er så fint med livet, at det faktisk er mulig å bli kjent med nye mennesker selv om man starter alene på et fremmed sted. Jeg ble kjent med et nederlandsk fotballag i går, og endte opp med å henge med dem hele kvelden og litt i morges. Først syntes jeg de var utrolig plagsomme og ville kun være i fred, men etterhvert innså jeg at det var mindre stress å bare la de holde på enn å avvise hele tiden. Men jeg er glad for det nå, for det var kjempehyggelig etterhvert. :)


I går fikk jeg forresten tilbud om å ha betalt sex med en mann og kjæresten hans. Jeg har fått slike tilbud før men aldri fra et par, og aldri sånn åpenlyst midt på dagen. Begge to var pene, hyggelige og fra Canada, og heller ikke særlig mye eldre enn meg. Helt ut fra ingen plass sa mannen "how much for you to sit on my girlfriends face?" Haha.. Jeg bare "øh.. I would do it for free but..". Det kom sikkert litt feil frem for jeg ville ikke ha gjort det gratis heller, men i alle fall ikke for betalt. Jeg gjorde det så klart ikke, og så møtte jeg de igjen ved bassenget i dag og da overså begge to meg. Vel vel.




 

Ellers har jeg en venn fra Harstad her akkurat nå, med trykk på VENN. Vi har sovet til og fra hele dagen og er slitne etter i går, og våknet faktisk akkurat så det her kan bli en spennende natt rent søvnmessig.. 

EN ANNERLEDES 17. MAI

God 17. mai, kjære leser. Jeg skriver fra en hotellseng i Barcelona. Jeg sjekket inn på W for litt siden, og tenker egentlig "jeg burde komme meg opp fra denne senga nå som jeg først er på ferie", men nei. Jeg burde jo ingenting. Jeg er her alene. Ingen som spør meg om noe, drar i meg, ingen jeg må forholde meg til. Nå får jeg riktignok besøk om kun et par timer, men frem til da.. total stillhet. Alle burde prøve å reise på ferie alene en gang. Og da mener jeg ikke en jobbreise som inkluderer hotellovernatting i en fremmed by, men en faktisk ferie. Det trenger man, uansett hvor sosial og frempå man kanskje er ellers i livet. 



Jeg vet ikke hva som vil skje i dagene som kommer. Ingenting? Veldig mye? Sove mye eller lite? Spise ingenting eller en hel haug? Drikke? Være edru? Trene? Men nei, hodet mitt er ikke i fremtiden enda. Jeg kjenner innover, trekker pusten. Noe har skjedd, pusten går igjennom lungene, helt ned i magen og fyller meg opp nå. Tidligere stoppet all luft øverst i halsen og ga meg aldri ro.  For et par dager siden var hodet mitt veldig klart. Jeg så, eller følte, for første gang på en stund at gode ting kom min vei. At noe fint var i ferd med å skje. At forventninger, tilfeldigheter og alt rundt bygges opp og skaper noe. Man finner ikke noe ved å flykte, men akkurat nå flykter jeg ikke - jeg tar imot. I Oslo ville jeg ha flyktet. Der ville det vært sosialt samvær og smalltalk om mote og kunst som ikke betyr noe.

Dere spør hvordan jeg har det. Jeg svarer at jeg ikke vet. Men det jeg vet er, at jeg ikke lengre er ensom. Jeg kan noen ganger, i små øyeblikk, gripe fatt i roen som jeg vet finnes der inni meg et sted. Følelsen av å bare være tilstede, trygg i den man er i situasjonen akkurat der og da. Den følelsen. Jeg har den, men sjeldent. Den vil komme oftere, men det er opp til meg. Og det er nok dens fravær som har gjort meg så frakoblet meg selv, og frakoblet fra alle andre - derav ensomheten. Det er nok derfor man kan føle seg ensom i et fult rom, for man er ikke sammen med seg selv engang. Gir det mening? Kanskje ikke for deg, men for meg gjør det.



(annonselenke) Bikinien min finner du HER. 

 

Alt jeg ønsker for meg selv nå er å føle på den indre roen. Den jeg vet er der et sted. Den ble kanskje tatt i fra meg da noen såret meg veldig, eller kanskje den forsvant da karrieren begynte å gå i en voldsom fart. Men jeg har stått stille, og det er det folk ikke ser. 

I sta oppdager jeg at jeg har glemt kameraet i Oslo. Vanligvis ville jeg ha flippet over og blitt forbanna, men det hjelper ingen og i alle fall ikke meg selv. Jeg har iPhone 7, og den får duge enn så lenge. Jeg blogger nok mer senere i dag. Jeg hadde egentlig tenkt å ta bloggfri underveis i ferien, men så ville jeg skrive likevel. Og da gjør jeg det. Ha en fin 17. mai, jeg håper dere alle har noen å feire med, og ikke minst har det bra med dere selv. Og husk? Festen skjer ikke på telefonen, legg den ned (og legg bort bloggen min) snakk med de rundt deg. 

mitt store forbilde

// Annonse

Jeg har opplevd flere ganger enn jeg kan telle at lesere som har kommet bort til meg har begynt å gråte, for å så unnskylde seg til meg. "Du synes sikkert jeg er veldig irriterende" pleier jeg å få høre, men nei - jeg forstår det så godt. Ikke fordi jeg tror jeg personlig er verdens kuleste menneske, men fordi jeg vet hvordan det er å være ekte fan av noen. Slik har jeg det med Miley Cyrus. Om jeg noen gang hadde fått møte henne.. Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort? Grått? Kastet opp? Haha, jeg hadde garantert hatt en enorm reaksjon.

Jeg føler det som jeg gjør for henne fordi jeg for det første elsker musikken hennes, men jeg føler også vi har vokst opp "sammen". Det er bare to år mellom oss, og vi har hatt de samme stadiene i livet samtidig. Da hun var Hannah Montana var jeg også ung og uskyldig, men med en stor drøm. Så utviklet hun seg og ble mer sikker i seg selv, samtidig som bloggen min tok av å bli større. Så ble vi begge rebeller samtidig - men for en god sak. At man bruker kroppen sin og provokasjon for å få fokus på en god sak, og vi brenner for det samme. Mot mobbing, homofiles rettigheter, dyrevern og miljøvern for å nevne noe. Nå i det siste har hun roet seg litt ned igjen, og det har jeg også. Begynt å lande i seg selv, slappe litt mer av, kanskje? Jeg kjenner meg i alle fall igjen i der hun ser ut til å være nå. Og da jeg leste at hun skulle slippe ny låt hoppet jeg opp fra sofaen og ringte vennene mine som er like fan av henne som meg, haha. <3 Hun har nå gått tilbake til der hun var før i musikken, noe jeg elsker!

Denne låten er så fin, og så ekte. Miley Cyrus - Malibu! Videoen er forresten helt nydelig. Du finner den på spotify HER, jeg har så klart lagt den inn i min liste også.

En stor drøm for meg er å få møte henne, og nå ser det ut til at det faktisk kommer til å skje senere i år. Jeg krysser virkelig alt jeg har! 

er det verdt det?

// Sponset

Hei dere, og god formiddag! Jeg sitter på Brow Rehab etter en brynstime, og skal slå ihjel 15 minutter før jeg må løpe til et møte. Etter det går det slag i slag et par timer, jeg vil bare få unnagjort alt jeg må gjøre slik at jeg kan ta kvelden fri uten masse som surrer i bakhodet, for en gangs skyld. Jeg har lyst til å dra på Sudöst som tydeligvis har blitt et stamsted for meg, og så hjem å slappe av.. Kanskje se på Cosmos for femte gang, haha. I går var virkelig en stressdag fra helvete selv om kvelden var fin, jeg må bli flinkere til å ta vare på kveldene på den måten og bare slippe alt som har med jobb å gjøre. Være litt mer i "nuet" som man sier. 

Jeg og sjefen på Brow Rehab snakket om det i sta, at man noen ganger kan angre så jævlig på yrket man har valgt og bransjen man er i, fordi man aldri bare kan la jobb være på jobb. Det følger etter en hele tiden. Men så er det jo verdt det også, for det meste. Når man har fine mennesker rundt seg som får en til å slappe av er det i alle fall det. ♥ ♥





Nå må jeg løpe! Vi snakkes litt etterpå!  

Stor Give Away fra 2XU <3

// Annonse

I dag er det søndag og det har vært en kjempehektisk uke. Så da passer det vel best med en hyggelig avslutning på uken med en give away! 2XU er jo favoritten til veldig mange som trener, også for hobbymosjonister som meg ;) Som en kanskje ikke så liten hemmelighet liker jeg best at kompresjonstights strammer og former på de rette stedene - digg! Tightsene gir jo også bedre prestasjoner, men jeg kommer nok ikke til å løpe maraton, crossfit eller en form for toppidrett med det første så jeg får nøye meg med å se litt bedre ut på trening ;) Det må vel være lov...

Delta nederst i blogginnlegget og vinn en av 2XU-nyhetene avbildet under!

Digger spesielt denne! Mid-Rise med printet som kalles Black/Prism! Elsker mønsteret og den er ekstra høy i livet (se under). 

Se så høy og fin i livet! Digger det, ingen bar hud eller rompesprekker på avveie når man trener styrke ;)

Sitter som støpt på - love it! Meld deg på konkurransen under så kan du vinne valgfri tights fra 2XU! 

 

PS! Du kan doble vinnersjansene dine ved å også delta i instagramkonkurransen min med samme premie HER!

skal jeg få barn?

I I hovedstaden har jeg flere venner som er godt over 30 år, til og med over 40, som ikke har barn og heller ikke stresser med å få det. Det er ingen som stusser over det, og det er ikke samme type presset på å stifte en familie. I Harstad derimot har jeg fem venninner som er like gamle som meg som nå har fått barn. Og hver eneste gang jeg kommer hjem til nord får jeg spørsmål som "når har du tenkt å få barn / skaffe en kjæreste du skal bli samboer med / stifte familie?". Jeg får også høre at jeg ikke vet hva livet handler om før jeg får barn, at livet før man stifter familie er tomt og meningsløst og "du vil vel ikke være over 50 år når barnet ditt er i 20-årene?". Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg ønsker barn overhodet, og jeg vil heller være 60 år gammel når barnet mitt er i barnehagen enn å ha et barn jeg ikke ønsker. Jeg forstår at man så klart elsker barnet sitt når man vel får det, men for meg nå virker det å få barn utelukkende negativt. Jeg tenker mer på alle tingene jeg måtte ha gitt opp, enn alle tingene jeg får. Og slik skal det jo ikke være om man velger å sette et nytt liv til verden! Da får jeg høre at jeg er egoistisk, men det eneste som er like egoistisk som å la være å få barn, er å få barn. Begge deler er fordi man selv ønsker det, fordi man har lyst.

Jeg ble gravid da jeg var 14, og dere aner ikke den mengden av stygge kommentarer, trusler og hetsing jeg har fått oppleve på grunn av det. Jeg hater å snakke om det nå, men jeg har jo allerede blogget om aborten tidligere og skrevet om det i boken, men om det er en ting jeg gjerne ville tatt tilbake å være åpen om så er det akkurat den delen av livet mitt. Ikke fordi jeg skammer meg, men fordi det er så privat. Uansett, nå er det jo der ute, så da kan jeg like gjerne fortsette: jeg husker jeg fikk så mange hat-kommentarer om det og folk prøvde nærmest å få meg til å tro jeg var et grusomt menneske, men tenk om jeg skulle fått et barn da? Jeg visste ingenting om meg selv, om livet eller mine egne følelser på den tiden. Barnet ville ha vokst opp med en ustabil og ulykkelig mor, det kan jeg si 100% sikkert. Jeg er enda på en reise hvor jeg prøver å bli stabil og rolig i meg selv, før jeg kan videreføre mine verdier til noen andre. Jeg kunne ikke ha vært mer glad for avgjørelsen jeg tok da, og både jeg og min daværende kjæreste har gått videre til å få fine liv på hver vår kant, og begge har fått oppfylt våre drømmer. Noe som er fantastisk, og det ville aldri i livet ha skjedd om jeg fikk barn på den tiden. 

Haha, dette skulle ikke bli et "heia abort" innlegg, for jeg synes det er så  lol og uansvarlig når folk bruker det som prevensjon, for meg var det i alle fall en sterk påkjenning psykisk og fysisk og ikke noe jeg kunne ha gått igjennom mange ganger uten problem. Men uansett så er jeg glad for at jeg gjorde det den gang, det finnes alt for mange idioter i denne verden som får barn de ikke kan ta vare på, og jeg ville absolutt ha vært en av dem om jeg ikke hadde mulighet til å bestemme over eget liv den gang.

Jeg forstår og respekterer at folk får barn, det er sikkert utrolig fint, vakkert og unikt når man er klar for det. Det er bare ikke noe for meg akkurat nå, og jeg kan ikke svare på om det noen sinne vil bli det heller. Og det er min sak, enkelt og greit.

oslo vegetarfestival

I dag dro jeg og Anne-Sofie på Oslo vegetarfestival! Vi startet med å kjøpe veganske vafler og titte litt rundt, før vi endte opp på foredraget "hvordan velge en grønnere hverdag". Selve foredraget var helt OK, kanskje ikke den mest engasjerende foredragsholderen i verden og det ble mest bare en oppramsing av ting vi begge visste fra før av, men det var fint å se så mange folk der. Etterpå gikk vi og surret litt rundt i de forskjellige bodene og smakte på forskjellig mat, møtte mange blogglesere, Anne-Sofie ble medlem av framtiden i våre hender (hun kunne sikkert blitt medlem av alt mulig, søta) og måtte ha en million pauser fordi jeg hadde valgt helt feil sko for anledningen..

Jeg møtte også Thomas Kuni, en utrolig inspirerende og søt mann som jeg har vært på vegansk kokkekurs hos tidligere!


Dagens andre lunsj - veganske vårruller og vegansk "kylling" spyd. 

Til sist testet vi ut VR-briller hvor man fikk se hvordan det er å være inne i en industrigård og så til slutt slakteri. Det var ganske brutalt å se på.. Jeg måtte ta av meg brillene før filmen var ferdig, selv om jeg har sett alt dette før og til og med vært på en gård for kylling i virkeligheten. Det ble nesten verre å se det med disse brillene, da jeg var med på det i virkeligheten følte jeg meg så distansert, det ble "for mye" å takle men nå tok jeg virkelig inn over meg informasjonen.


 

Jeg er glad jeg ikke spiser kjøtt, og ikke minst glad for å se at flere og flere er interesserte i vegetarisk kosthold! ♥♥ 

selv om mange er uenig med meg

// Annonselenke

Hva syntes dere om Eurovison igår? Jeg og to venninner så sendingen sammen, og vi alle heiet på Portugal. Tenk at de vant! Altså, jeg tror aldri jeg har heiet på noen som faktisk vinner før. Jeg vet mange ikke var helt fornøyde med årets vinner, men slik er det vel hvert eneste år. Vi er ikke fornøyde med mindre Norge vinner, ey? Som forøvrig også gjorde en god jobb, de var min favoritt nummer to. Jeg digget i alle fall vinneren, både han og låten var helt nydelig og den havnet rett i spotify-lista mi. Og for et vakkert og ydmykt menneske han så ut til å være, han er sikkert irriterende og rar, men grei å se på tv liksom haha. Sangen var som dratt rett ut fra en eventyrfilm, og talen han holdt da han vant var også den beste talen jeg har sett så langt i Eurovision. Ikke at jeg har sett sååå mange, men..

Akkurat nå derimot slapper jeg av i kjent stil. Er det søndag så er det!



(annonselenker) Truse HER / BH HER 


Jeg skal jobbe litt med mailen og diverse et par timer før jeg stikker på besøk i kveld! :) 3 dager igjen til Barcelona, woho! 

desperate fyllemeldinger

Endelig hjemme etter et morsomt, kjapt og innholdsrikt døgn i Bergen. Jeg hadde det så fint i går! Takk til TV2 og Gullruten for at jeg fikk være med, det setter jeg pris på. Jeg tok det relativt rolig og sovnet rett etter midnatt, noe som mange kanskje vil si er VELDIG rolig. Eller, å si jeg tok det rolig ville vært en løgn, disse meldingene oppsummerer kvelden veldig fint for min del:



Her hadde jeg allerede lagt meg, lol.. Men prøvde desperat å få folk til å nashe på mitt hotellrom, men folk var jo ikke halvveis klar for det engang. Vel vel!

Jeg var derimot veldig pen i går. Det var deilig å bli stylet skikkelig igjen, det var en stund siden sist. Dajana sminket meg som vanlig, Kaya Andersen gjorde styling av klær og skaffet meg den fineste kjolen fra James Lazar Braathen, og Kevin Murphy stilte med hår. Takk til Saras som stilte opp med extensions i siste sekund også! 

Jeg landet på Gardemoen rundt 15:30, men ble sittende å vente på bestevenn Anne-Sofie en times tid, hun hadde akkurat landet fra Roma og vi hadde ikke sett hverandre på en stund. Jeg tror faktisk hun kommer hit litt senere også, da vil jeg vi skal se eurovision og spise potetgull, hehe. Jeg fikk nettopp beskjed om at Miley Cyrus kunne møte meg i slutten av måneden, jeg skulle bli flydd til LA for et møte med mitt største idol.. men da er jeg bortreist på jobb. Jeg ville seriøst gråte av den beskjeden, snakk om dårlig timing.. Så da er det bare å drukne sorgene i karbohydrater.

BERGEN, GULLRUTEN OG FORELSKET

// annonselenke

 

Jeg har ankommet Bergen! Og til min store glede hadde jeg fått suite, takk til onkel som fikset det for meg (han er sjef i scandic)- faktisk har jeg akkurat samme rom som jeg fikset meg på i fjor. Herregud, på snakk om i fjor - jeg har nok aldri følt meg så stygg på en rød løper før. Jeg vet ikke hva som gikk galt, men når jeg ser tilbake tenker jeg Fiona i Shrek. Haha. Så, jeg satser på at jeg ser bedre ut i år, men det tror jeg nok! Nå har jeg jo flydd meg meg Dajana som skal sminke meg, pluss jeg har gått ned en del kilo siden da. FY FAEN haha nå måtte jeg google bildene!!! ÆSJ!! 



(annonselenke) Bodyen min finner du HER.

Ellers føler jeg meg glad og forelsket uten å være forelsket? Haha, jeg er ikke keen på noen men det føles sånn. Keen på Bergen? Keen på fest? Keen på kjendiser? Keen på meg selv? Noe er det, ass. Godt å være glad - og så gleder jeg meg til festen i dag. <3 
 

kjolen min til gullruten





I kveld prøvde jeg litt kjoler før Gullruten! Jeg skal ikke bruke denne riktignok, kjolen jeg faktisk valgte holder jeg hemmelig en liiiten stund til. Den på bildene er fin, men jeg vil gjør noe litt annerledes. Jeg reiser over til Bergen i morgen tidlig og tar med meg Dajana på lasset for å sminke meg, jeg stoler seriøst ikke på noen andre haha. Nå kan hun angre på at hun har begynt å sminke meg, for nå er det bare å fly med meg alle steder jeg skal :) 

Speaking of Gullruten: jeg heier så klart på Innafor! Heia Emma! 

IKON

I dag ble jeg sittende å se på serien "the simple life" som jeg fulgte slavisk da jeg var yngre. Paris Hilton og Nicole Richie var hovedrollene, og de ble raskt hovedrollene i mitt fantasiliv også, 10 år som jeg var - og den gang hadde jeg aldri sett noe mer fantastisk. Fakta: jeg kjøpte meg chihuahua kun fordi Paris Hilton hadde en, og jeg fikk meg extensions av samme grunn. Men helt ærlig, har det noen sinne fantes et mer fab menneske enn henne? Haha. Stilen hennes på denne tiden er så ikonisk!

Jeg håper virkelig denne moten kommer tilbake, og om ikke gir jeg faen og kjører på med samme stil uansett. Rosa, Von Dutch, korte skjørt og lave jeans. Dere tror sikkert jeg kødder men nope, dette er det kuleste jeg vet. Og før du rynker et øyebryn: tenk på at jenter nå til dags løper rundt i nettingstrømpebukser i dressko, kombinert med joggebukser og hæler. Moten nå er seriøst den styggeste, haha. Og dessuten, dette var ikke såkalt "mote", det var en livsstil :))) 




Bilder: x17 // Getty Images / Parisfan.org // Splashnews 

 

nye matvaner og bedre tider

I dag har jeg gjort gøye og fine ting! Jeg og to venner startet dagen med å spille inn en test-podcast, bare for å se om det funker og om kjemien er på plass. Jeg var litt nervøs i forkant, det er en ting å bli intervjuet men en heeeelt annen greie å styre det selv. Men herregud, det gikk over all forventning! Vi får bare vente å se hva som skjer med det og om den går noe videre (krysser fingrene), men vi har snakket om podcast i ett heeeelt år uten å ha gjort noe med det, så nå er det på tide. Rett etter dro jeg på reklameinnspilling som også gikk fint, og var ferdig flere timer før jeg trodde så da rakk jeg en liten nap også. :)

Ellers har jeg holdt på med noe nytt i en måneds tid - nemlig å ikke spise etter klokken 20 på kvelden. Tydeligvis er det ganske normalt men jeg hadde aldri hørt om det før da, men hvorfor ikke prøve, så forhåpentligvis blir matvanene mine bedre på dagtid. Jeg har vært den type person som ikke får sove fordi jeg vil ligge oppe å spise, våkner jeg 04 på natta står jeg opp å spiser, det siste jeg gjør før jeg sovner er å spise og jeg sovner gjerne med hånda ned i godteriposen. Så, nå har jeg latt være i en måneds tid og det var såå vanskelig først. Men SHIT, så bra det føles nå etterhvert! Jeg sovner raskere, spiser mer på dagen og har fått mer treningsmotivasjon også, nå som jeg ser at jeg klarer noe. Pluss jeg har spart masse penger på impulsive matkjøp i kveldstimene. Jeg skal nok fortsette med det, uten tvil! På dagen spiser jeg hva jeg vil, riktignok.

I senga som vanlig. Jeg har ENDA ikke fått møbler i resten av leiligheten..

Dagens middag! PIZZA <3



 


 

not on fleek

Jeg har utviklet en helt fantastisk egenskap: jeg klarer nå å sove på fly. Altså, jeg bare lener meg tilbake og så sovner jeg på sekundet, jeg trenger ikke engang legge setet tilbake! Rart, for i min egen seng klarer jeg altså ikke å sovne.. Akkurat nå sitter jeg på flyplassen i Stockholm og gleder meg til å sove, på vei tilbake til Oslo. Det er vanskelig å finne tid til å blogge når jeg er i Sverige, for jeg bruker alle dagene mine nærmest isolert på jobb, i en liten "bunkers" under bakken - og jeg får ikke fortelle hva det gjelder på grunn av kontrakt og taushetsplikt, i alle fall ikke enda men det kommer - og jeg blir bare styggere, blekere og tynnere for hver dag som går (jeg går faktisk ned i vekt av å sitte mye i ro, og ikke spør meg hvordan det går). Men, nok om det. Nå er jeg snart tilbake i Oslo, og der ruller ting på slik de normalt sett gjør.

I går ettermiddag var jeg ute og spiste med en jeg er på jobb med her, en svensk produsent (wops, der kom et hint om hva jeg driver med her). Husker dere a*teens? Han var med i den gruppa, haha. Jeg ble nesten starstruck da jeg fikk vite, det var den første cd-en jeg kjøpte noen sinne, og jeg hadde den med i barnehagen som gjorde meg svært populær. Etter det har det bare gått nedover for min del, gitt.

*not on fleek*


Sushi bare laks. Som det alltid går i.



Nå boarder flyet her - jeg blogger mer når jeg er hjemme!

fra 0 til 100

Jeg hadde en så kjip start på dagen.. Jeg våknet klokken 06:00 etter knappe to timer på øyet, jeg fikk ikke sove i går på grunn av alle funderinger i hodet (som hvem er jeg, hva skal jeg bli etterhvert, hva skjer videre i livet og dere skjønner tegninga). Jeg måtte kjappe meg til flyplassen for å dra til Stockholm på jobb, som jeg i utgangspunktet gledet meg til. Men jeg mistet flyet, måtte betale 2000 kr for et nytt, glemte det ene bankkortet på flytoget, jeg mistet kofferten og måtte vente på den på flyplassen, ALT gikk bare så jævlig til helvete og jeg satt i taxien på vei til hotellet og gråt av hvor sliten jeg følte meg, samtidig som jeg hørte på Amy Diamond (!!!) og da følte jeg meg i alle fall teit, for hvilket normalt menneske klarer å gråte til Amy Diamond?! Haha, hun har et par triste låter som jeg alltid hører på når jeg skal gråte, så der har dere en liten fakta om meg jeg ikke liker å innrømme.. 

Jeg landet i Stockholm til snøvær, men jeg kunne ikke brydd meg mindre om det var strålende sol, tornado eller vulkanutbrudd, for å si det sånn. Da jeg lukket døra bak meg på hotellromet sovnet jeg på sekundet, og da jeg våknet en halvtime senere føltes alt litt lettere, men ikke så lett som jeg hadde håpet. MEN! Så endret noe seg. Jeg var overbevist om at jeg hadde glemt kameraet mitt i Oslo, men plutselig fant jeg det gjemt innerst i kofferten. Jeg vet ikke hvorfor det gjorde så mye for meg, men plutselig følte jeg at hellet mitt kan snu, at livet kan være bedre enn jeg hadde tenkt, og at ting ordner seg til slutt. Haha, det skulle faktisk så lite til.. Så da snappet jeg ut av den kjipe bobla jeg var i, og gikk med et smil gatelangs i Stockholm og på jobb. Nå begynner jeg å like denne byen, siden jeg har vært her en del i år. Jeg regnet forresten på det, og jeg har flydd over 50 (!!!) ganger så langt i 2017. Det er ganske mye egentlig, men det må til i denne livsstilen. Om dere er nysgjerrige på livet i "bransjen": mye reising og man er mye alene. 

Å VÆRE ALENE PÅ HOTELL ANBEFALES! Seriøst, prøv det. Jeg elsker å bo på hotell alene!




Elsker denne juicen aller mest. 

Anyyyywas.. Nå er jeg på jobb her, og gleder meg til jeg kan fortelle dere hva det gjelder. Selv om det ikke blir før i august, haha.. Jeg føler meg blessed and stressed, sånn er livet!

perfekt sminke til 17 mai!

annonse

Det er snart 17 mai, og selv om jeg er i utlandet på den store dagen, tenkte jeg å komme med tips til dere som skal feire i Norge og er usikre på sminken. Jeg elsker å sminke meg mye til hverdags, men på 17 mai og til sommeren har jeg en look som ser naturlig ut - det er det jeg liker best på den dagen Hva om man kan sminke seg, men få det til å se ut som man ikke bruker sminke? Og enda bedre, benytte seg av så få produkter at man kan ta alt med seg hele dagen, og freshe opp underveis? "No makeup look" er en av de største trendene i vår og sommer, perfekt til flere anledninger. All sminken er fra coverbrands!



Brynene skal være i fokus om man kjører på med en naturlig look, synes jeg. Start med å gre brynene på plass, og så påfører du brynsproduktet. Jeg har brukt Wunder2 wunderbrow i fargen "black brown". Jeg hadde nesten glemt av dette produktet, jeg var fast tilhenger før men byttet det ut mot en brynspenn for litt siden. Nå kommer jeg til å gå tilbake, for denne er mye bedre og gir et så naturlig resultat! Du kan bruke brynsgel etterpå for å holde brynene på fast, for eksempel Billion Dollar Browgel, men jeg føler ikke jeg trenger det og lar være. 




Haha, dere vet jo jeg eeeelsker denne foundationen.. Max Factor Skin Luminizer i fargen soft honey! En flytende mineralfoundation eller farget dagkrem som gir naturlig dekkevne er akkurat hva du trenger til denne looken, og Max Factor sin er perfekt. 



For første gang i mitt liv har jeg testet ut en concealer som har ulike farger hvor grønt dekker rødt, gult dekker blått etc. Jeg likte den sånn halvveis. Jeg forsto meg ikke på den grønne og endte opp med å se skitten ut, men den gule derimot ga et fint resultat og jeg likte å bruke den under øynene. Nå sliter jeg ikke så mye med hverken rødhet i huden eller blå ringer under øynene, så det kan være derfor? Jeg vet at mange er fan av denne, og det må jo være en god grunn til det. Jeg brukte Ofra Magic Roulette Concealer





Jeg fulgte opp med en lysere concealer for å jevne ut huden - jeg testet for første gang Idun Concealer Miracle Pen i fargen "Raps", og den likte jeg veldig godt! Fikk jobben gjort og dekte det jeg ville dekke. 



Denne derimot.. Den ELSKET jeg. Maybelline Strobing Stick er en ny favoritt! Jeg har fargen "nude glow". Jeg ble plutselig 1000 ganger freshere med en gang jeg tok den på! Den ga en så fin highlight, og jeg kommer definitivt til å bruke den flere ganger. I tillegg føles den lett og fin på huden. Ekstra tips: også fin å bruke på lepper! 





Enda en favoritt: The balm Hot mama. Jeg har brukt den i flere år i kinnene, men et ekstra tips er å bruke den som øyenskygge også. Det har jeg gjort her, og faktisk kun den! PERFEKT for denne looken. Supernaturlig og superfresht! 





Leppene skal være naturlige med et hint av farge, og da er Burt`s Bees Lip Crayon  i fargen ?Sedona Sands? perfekt. Den gir også fuktighet, og holder hele dagen. I loves it!


Rabattkode «SEmai17»  gir 20% rabatt på all sminke ut 12.mai NB! Gjelder ikke NYX,  Jeffree Star eller salgsvarer.)

finnes det noe mer?

I dag kjørte jeg hjem fra sentrum samtidig som p3 surret i bakgrunnen, jeg betraktet snøen som dalte ned og tenkte på livet mitt i Oslo - der skinner solen akkurat nå, alle venner er sosiale og radiovertene snakket om sommer og is i parken. Hverken det, eller tilværelsen her virker særlig fristende. Som dere vet har jeg gått rundt over en lengre periode og ikke følt på noe særlig, hverken sorg eller glede. Hver dag våkner jeg opp og går igjennom dagen på en slags autopilot, og plutselig har det gått enda en dag, og så en uke. 

Plutselig kom Sondre Justad og låten "Riv i hjertet" på radioen, en låt jeg egentlig aldri har brydd meg noe særlig om, eller likt så veldig godt. Jeg kan den utenatt fordi jeg har hørt den så mange ganger, men jeg har likevel aldri hørt på den. Jeg sang med, og kjente meg plutselig så godt igjen i teksten. "Ingenting går inn på meg og ingen kommer inn på meg", synger han, og jeg sang med, for det er sånn jeg har det. Selv om jeg snakker om følelser vet jeg aldri om jeg mener ordene jeg sier, eller om det bare er ord som kommer ut av munnen min, fordi jeg vet hva som er forventet. 

Sondre synger videre, om at det må finnes noe mer der ute. Hva er noe mer? Jeg hadde alltid et mål og en visjon om å flytte til Oslo og bli kjent. Hvorfor ville jeg disse tingene, egentlig? Sånn at jeg, som alltid hadde vært ukul, plutselig skulle bli noe annet? Hadde jeg det kanskje bedre da jeg var upopulær? Og hva var motivasjonen bak det, at jeg skulle bli lykkelig? Jeg tviler. Har jeg noen sinne tatt valg for å bli glad? For min egen del? Hvorfor ville jeg skrive bok? Fordi det var en kul greie, eller fordi det ville gjøre meg glad? Hvorfor fortsetter jeg å utsette meg selv for ting som ikke gir meg noe, kun fordi jeg er "heldig" som har muligheten, og fordi det er for sent å snu? At det finnes en annen virkelighet der ute, med strender på Hawaii for eksempel, eller en fjelltopp i Japan, det har jeg aldri vurdert engang. Det er for skummelt. Folk snakker om at jeg er tøff, men det er enkelt å være tøff når hverken seier eller nederlag føles som noe. Da betyr det jo ingenting, uansett. 

Jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg fortsetter å komme tilbake til Harstad når ting er vanskelige - for det hjelper meg ikke så veldig, det hadde vært det samme om jeg var i hovedstaden. Jeg har vel trodd og tenkt at her, hvor jeg kommer fra, spiller ikke den jeg er utenfor noen rolle. Men det gjør jo det, jeg er enda meg og jeg er enda Sophie Elise (som ikke er samme person) og jeg føler det enda på lik måte inni meg. Jeg vet bare ikke hva jeg burde gjøre, eller er nødt til å gjøre for å bryte ut av hvor jeg er nå. Vi får se.

I går var jeg pen og i dag er alt jævlig

I dag er en ganske kjip dag av flere grunner og jeg er så lei av meg selv, hodet mitt og at jeg tydeligvis ikke har et ønske om å ha det bra. Jeg velger ikke meg selv, jeg velger andre først. Og det er trist.

Så, nå vil jeg bare rømme bort fra ting en liten stund. Jeg kommer tilbake i morgen.

For å være litt mer positiv: i går var jeg pen.

ikke verdens kuleste

Altså, jeg hadde egentlig bestemt meg for følgende i kveld: kinamat, pizza og skrekkfilm  - men jeg er lett påvirkelig, så nå er jeg på vei ut med jentene her i Harstad. Hva har skjedd, med en gang jeg kommer til hjembyen blir jeg et party animal? Haha. Lillesøsteren min er russ akkurat nå, og til dere som har spurt, NEI hun synes ikke jeg er verdens kuleste person så har vi det slått fast. Jeg er storesøsteren hennes, og ikke et "idol", haha. Jeg har prøvd å droppe hint som "ja, hvor skal du i kveld?" (fordi jeg vil være med) og jeg ringer henne når jeg er ute, men det overser hun blankt. Sånn er det, haha!  Jeg begynner å føle meg gammel allerede, i dag sa hun "alle er på LS" og jeg bare "hva betyr LS?", det betyr altså tydeligvis landstreff i stavanger. Da har jeg lært noe nytt. Og, dere skulle sett russekortet hennes. Jeg får nok ikke dele det her på bloggen, men damn. Bra jeg har selvironi ;-) 

 Nå skal jeg som sagt møte opp jentene, og så får vi se hva kvelden bringer. Jeg tar med meg kamera og deler bilder i morgen! I mellomtiden, her kommer et av meg og min perle Fetisha for noen dager siden. Hun har faktisk på seg MIN parykk her - we share so much :) 

en overraskelse & komplekser

Jeg er hjemme i Harstad! Jeg kom hit i natt og pappa ante ingenting på forhånd, noe som gjorde det ekstra fint å komme inn døren hjemme. Mamma forsnakket jeg meg til for et par dager siden, men hun hadde - utrolig nok - klart å holde det for seg selv, vanligvis forteller hun alt jeg sier til pappa, haha. Så nå skal jeg kose meg i helgen med min lille Charlie som ble så glad da han så meg at han til og med ville sove sammen, noe han aldri vil lengre. Denne helgen kommer nok til å bli fin. Rolig, men fin. Akkurat det jeg trenger. 

Og takk for fine tilbakemeldinger fra dere det siste døgnet, forresten. Det gjør meg så glad, dere er fine. ♥ 


Haha, dere som har lest bloggen min en stund husker kanskje at jeg pleide å sette inn et hjerte over munn og nese, pga komplekser? Vel, nå har jeg fått et nytt kompleks, ansiktet mitt har blitt for smalt etter at jeg gikk ned i vekt, derav hjertet;p Alltid skal det være noe!

svar på det folk lurer på

- Det eeeevige spørsmålet som man bare må avklare før eller siden.. jaaa, jeg er singel. Jeg _hater_ å skrive om det på bloggen, men jeg har "ikke noe valg", haha. Dere spør jo, og det er min egen feil som lar dere få vite litt her og der. :) Det er absolutt ikke noe dramatisk over det, men det passer best sånn. Jeg hadde relativt nylig kjæreste en stund, men funker det ikke så funker det ikke. Og akkurat det går fint. Jeg er ikke så veldig glad i å være singel og jeg synes det er litt kjedelig, men det må være rett person før jeg orker å investere tid i noen nye. Og rett person kommer man ikke over så veldig ofte, ikke på den måten. Jeg er ikke på aktiv leting og har ikke tinder eller noe sånt, og det kommer jeg ikke til å benytte meg av heller. Skjer det så skjer det. 

- Nei, jeg har ikke depresjon. Det er mange av dere som lurer på det, haha. Men nope! Livet er helt OK, hverken mer eller mindre. Det er bare en rett og rak linje men jeg kommer meg opp om dagene, gjør det jeg skal, ler av vitser her og der og har ting jeg ser frem til. Sånn smått, i alle fall. Depresjon er ganske hardt og tungt, og ikke et begrep jeg ønsker å slenge rundt i lufta om jeg har en periode hvor jeg ikke er helt fra meg av motivasjon. Og det burde ikke folk generelt sett gjøre heller. Jeg må også si, det er veldig koselig at så mange av dere bryr dere om meg. ♥

- Boken kommer i pocket nå mot sommeren, så vet dere det! Det kan være en gylden mulighet å kjøpe "forbilde" om du mente den i hardcover var for dyr. Da blir prisen cirka halvert, og boken er også mindre i størrelse = enklere å ta med seg på ferie, stranden eller hva du nå finner på :) 

- Charlie lever og har det fint. Charlie er altså hunden min (som bor hos mamma og pappa), og jeg får sikkert 20 sinte mailer i uka om alt jeg gjør feil som hundeeier. Den dagen jeg eventuelt får barn skal jeg ikke blogge om det, tror jeg. Det er slitsomt å måtte bli plaget om alt jeg gjør feil med hunden min, men det er garantert hundre ganger verre med et barn. 

- Så for å svare på det siste spørsmålet: nei jeg er ikke gravid! Haha. Det blir jeg også spurt om hele tiden. Her har man gått ned i vekt og får likevel spørsmål om barn i magen!!!!!!! Jeg skal ikke ha barn på mange år. HUNDRE ÅR. 

- Dette er ikke et ofte stilt spørsmål, men jeg vil si det likevel: alle dere som er russ i år, inviter noen på vors som kanskje ikke har så mange venner og fullt av sosiale muligheter. Det betyr så mye! Og alle dere som har kjærlighetssorg, familieproblemer eller andre sorger nå som vi går mot sommer - jeg føler så inderlig med dere, og jeg vet hvordan det er. Jeg håper dere fortsetter å kjempe på, hver eneste dag, selv omd et føles vanskelig. Livet er langt, og det kommer alltids en tid hvor ting kan snu. Jeg heier på dere, alltid. 

årets første sommerdag

Jeg tok en pause mellom møter og spiste sushi med Joakim! Vi har for vane å dra til sudöst på årets første sommerdag, og 2017 ble så klart ikke noe annerledes. Jeg hadde savnet min baby, denne dagen trengte jeg! og forsåvidt dagen i går, da var vi også ute på eventyr;P (haha, overse den smilyen der, det var det eneste jeg følte passet). Sommeren har endelig kommet til Oslo, og det føles så jævlig bra å endelig være med en gjeng venner, gjøre det man vil, være litt spontane og glade for at man ikke har barn, blant annet. Haha. 

Meg og min gigantiske panne, haha..



Verdens fineste Joakim! 



Nå skal jeg hoppe i dusjen, før jeg har et møte som jeg gleder meg til! 

jeg er avhengig

Jeg er helt SJUKT avhengig av eBay. Om jeg har to minutter til overs går jeg rett inn på appen, søker og scroller, oppdaterer ønskelistene mine, og kjøper masse rart. Jeg har shoppet og shoppet, vel vitende om at jeg for det første ikke trenger alt jeg kjøper, for det andre er det ikke bra for miljøet og sist men ikke minst, jeg har ikke engang plass i klesskapet til mer - men det satte ingen stopper for meg. HELT FREM TIL I DAG. Kanskje. Jeg fikk nemlig en mail fra paypal som lurte på om kontoen min hadde blitt hacket siden jeg kjøper så mye rart uten sammenheng. Jeg har til og med shoppet midt på natta, en lørdag, da jeg satt på byen og ventet på noen som var på toalettet.. Altså. Hehe.

Som denne t-skjorten her - jeg kan ikke engang huske å ha bestilt den, og jeg hentet den på posten i dag. Den kommer vel til å bli brukt en gang (i dag), og så lagt nederst i en skuff. Kanskje jeg kommer til å sove i den. Jeg tenker litt på å ha enda et klessalg snart? Eller kanskje en giveaway med klær? 

i dag hadde vi sminkekurs!

// Annonse




 

Sånn her så det ut når jeg og Dajana hadde sminekurs sammen for første gang i dag! Bedre bilder kommer senere, vi hadde en fotograf der. Det var et lukket event for en kjede, derfor har jeg ikke fortalt dere om det, siden ingen "utenfra" hadde mulighet å komme uansett. Det gikk fint og jeg hadde det sååå gøy!! :-) Vi har vært litt utenfor Oslo i hele dag for å gjøre kurset, meet and greet og litt snakk med alle som var her. Nå blir det et lite glass vin før vi drar tilbake til hovedstaden!

Og, så håper jeg at jeg rekker litt trening i dag. Jeg føler meg så fin, våken og sterk når jeg klarer å trene hver dag. Kan man trene med et glass vin i kroppen? 

det har vært helt kaos

I går kveld ante jeg fred og ingen fare da jeg satt på gulvet i leiligheten min og skulle åpne kofferten. Det første som ramlet ut  var en hvit Helly Hansen jakke, og en slik jakke har ikke jeg. Det første mitt naive, idiotiske bloggerhode tenkte var "oj, har noen lagt en jakke i kofferten min som gave uten at jeg vet det?". Haha, at noen prøvde å snik-sponse meg liksom.. Men så inntraff panikken, jeg har ikke hello kitty sminkeveske? Hvor var pcen min? Hvor var kameraet? Det verste med å ha tatt feil koffert var.. hennes koffert var så ryddig, full av system. Min er et jævla kaos, haha. Om hun åpnet min ville det ramlet ut extensions, truser, skitten sminkemappe og alt det der.

Laaaaaang historie kort, jeg fikk tak i jenta som eide kofferten etterhvert, men hun hadde ikke min (og var naturligvis ikke så veldig blid på meg). Jeg måtte dra til Gardermoen i morges for å hente min egen, og etter TO TIMER gikk det endelig. Jeg har blitt sendt rundt hele flyplassen og ingen har gitt meg et ordentlig svar på noe som helst. Det er fint å se at de har streng sikkerhet på flyplassen, men.. Jeg var så sliten og lei til slutt, at da jeg på toppen av det hele møtte en mann som SNAKKET MED MAT I MUNNEN (!!!!!!) da han skulle hjelpe meg var jeg nære på å slenge hodet i veggen. Det ordnet seg.

Har ingen bilder som passer her, så dette er et par av meg og min venn Inti i går. Spiste cheese doodles (og er faktisk ikke sponsa engang). 

tvilling fra et annet land

Møter dere noen gang et menneske, og tenker HVOR har du vært hele mitt liv!? Eller, i akkurat dette tilfellet vet jeg jo hvor hun har vært hele mitt liv, jeg har lest bloggen hennes som om det var min bibel og vet derfor hva hun har foretatt seg, hehe. Isabelle er en svensk blogger jeg har fulgt siden jeg var 15, jeg møtte henne første gang for et halvt år siden her i Stockholm (jeg tok initiativet og trodde aldri hun kom til å møte opp), og fra sekundet vi møttes funket vi så bra sammen. Vi har fulgt bloggene til hverandre på hver vår kant, i ulike land - og vi har gått igjennom de samme tingene, helt samtidig.

Vi har noe å snakke om hele tiden, og jeg tenker aldri "nå burde jeg kanskje finne på noe å snakke om", for det flyter som det skal, som om det er en gammel venninne jeg snakker med. Det var så koselig å møte henne igjen i går! Vi var på to ulike steder, drakk noen drinker og spiste pommes frites, vi er like store matvrak begge to. Og det er ikke noe problem at hun snakker svensk og jeg norsk, forresten. Jeg var litt bekymret for det, men jeg legger faktisk om til svensk, haha. En slags norsk-svensk. Jeg hadde jo svensk kjæreste i ett år, så noe godt fikk jeg i det minste ut av det.. Uansett, en fantastisk jente, og for en fin kveld!!



For å sammenligne, her er bildet fra sist vi møttes i september på akkurat samme sted. Haha, vi har begge rukket å forandre oss på veldig kort tid! Jeg får ikke lyst å mørkt hår av å se dette, akkurat. 

Det med å føle man kjenner noen.. Helt ærlig, det er slik jeg ofte føler det med dere lesere også. Vi kan relatere oss til hverandre, og jeg blir ofte stående å snakke lenge med de av dere jeg møter - om alt og ingenting, som om vi stoler på og kjenner hverandre fra langt tilbake. Det er kjærlighet, det ♥ Takk for at jeg har dere, jeg er veldig takknemlig hver eneste dag. KNOW IT! 

for meg er det viktig

I dag, eller egentlig veldig mange ganger i det siste har jeg fått kommentarer og mailer som ikke er så hyggelige. Jeg er vandt til det, da. Det er en del av pakken - men det som plager meg er når folk skriver at jeg ikke er noe å se opp til, at jeg bare skryter og lager en falsk fremstilling av virkeligheten, og pusher et usunt utseendefokus på folk. 

Jeg synes ikke selv jeg er bra. Jeg har falt ned flere ganger enn jeg kan telle, akkurat som alle andre som leser bloggen min. Alle sliter på hver sin måte, og vi tror alle vi er ensomme om det. Så dere har kanskje rett, kanskje ikke bloggen er den mest brutale skildringen av livet mitt. Men for meg er dette overfladiske universet enormt viktig, det er min sjanse til å gjøre noe rett. For meg er kanskje ikke det noe mer komplisert enn fin sminke og fint hår, men det får jeg til, og det gjør meg glad, og for å være ærlig - ikke så mye annet gjør det. Men jeg jobber meg oppover og ser endelig et lys i enden av tunnelen på min evige sirkel av å ikke føle stort. 


 

Jeg har hatt hotellfrokost alene, jobbet og tenkt endel. Og så burde jeg hatt på meg en annen topp som ikke er så rynkete.. Still freeing that nipple tho. 

BEDRE BILDER - STREKKMERKER FØR // ETTER

annonse

Hei!

Etter sist innlegg om Bio-Oil var det flere av dere som etterlyste et litt større bilde hvor man kan se etter-resultatet mitt, så det har jeg knipset i dag. Jeg har påført Bio-Oil to ganger per dag i nesten ett år, men jeg fikk resultat etter et par måneder.. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok for å være ærlig, men det gikk relativt kjapt og jeg kunne merke at strekkmerkene bleknet underveis i prosessen. Men jeg mener å huske det var etter to måneder? Jeg har uansett brukt Bio-Oil fast en stund nå, og det blir bare bedre og bedre resultat! 

Jeg fant dette bildet langt bak i arkivet, som faktisk er låret mitt for.. snart to år siden? Så forskjellen har blitt enorm etterhvert!


 

Akkurat denne flasken på bildet under har jeg brukt hver dag i to måneder, og det sier vel sitt om hvor lite produkt man trenger å bruke hver gang! Det er altså prisvennlig, og holder lenge. Man kan jo nesten ikke se at jeg har brukt noe! 

Jeg trenger faktisk ikke mer produkt enn som så for hver gang! Da er det nok til å dekke begge lårene. Jeg har nylig begynt å smøre Bio-Oil på hals og brystkasse, der har jeg en del ujevne hudtoner og linjer. Jeg har ikke gjort dette lenge nok til å vise dere resultat (men det kommer!), men jeg kan allerede se en forbedring. Altså jeg lover dere.. Dette produktet er SÅ bra!


 

Bio-Oil er den mest solgte arr og strekkmerke kremen i over 20 land, og den kan også brukes for å forebygge. Den er veldig populær blant gravide kvinner, men kvinner i alle aldre elsker den - inkludert meg selv :) Er du enda i tvil? Ta et kjapt søk i for eksempel facebook gruppen "beauty addicts", da vel! Om du søker Bio-Oil der vil du finne flere hundrevis av jenter som snakker varmt om produktet. Det kan ikke være feil!

 


 

Du kan kjøpe Bio-Oil HER

kan ikke være flink på alt

annonselenke

Faen dere, nå har mitt eget personlige helvete med pollen begynt.. Øynene er røde og renner, og jeg nyser en gang i minuttet cirka. Jeg var helt tett og kunne nesten ikke puste da jeg våknet i morges, og det blir bare verre :( Haha, tenk for et par år siden, da rullet jeg rundt i gresset og hadde ingen bekymring i verden. Hadde jeg gjort det nå ville jeg sikkert ha dødt. Samtidig er jeg glad for at trærne har blitt grønne og sommer ser ut til å komme på ekte, folk rundt meg blir glade i alle fall. Jeg får prøve å være positiv, haha. 

På gatene i Stockholm! Kjole HER. 

Ellers har jeg jobbet hele dagen, det er så slitsomt å ikke få fortelle dere hva jeg gjør - for det er SÅ mye å fortelle! Om dere følger meg på snapchat fikk dere likevel et lite hint, nemlig et bilde av en gitar og et piano.. Hmm :-) Bildet under er fra en lunsjpause, han jeg er med suger å ta bilder og disse to i innlegget er de beste av totalt 30 stk. Well well, man kan ikke være flink på alt! 

hits