hits

Sophie Elise

Sophie
Elise

april 2018

sånn holder jeg på hver dag

Reklame | reklamelenker

Merker man at jeg liker meg selv best i profil? Haha. I går fikk jeg sikkert fem kommentarer på sosiale medier om hvor stort hode jeg har. Takk, jeg vet. Det er jo ment som en fornærmelse men jeg synes det er fantastisk. Ligner på en alien-bratz. 

En annen liten fakta om meg: da jeg var yngre sa alltid mamma "du må gå med håret oppsatt å vise den lange halsen din!" og jeg bare "what the fuck". Det er den dag i dag også noe av det jeg får mest fæle kommentarer på, men liker best selv. Mødre har som regel rett.

Uansett, jeg hadde så lyst til å ta fine antrekksbilder for dere i dag. Men det var overskyet, blåste og begynte å regne midt i alt. På bildene over er jeg flau fordi en nabo går forbi med Kiwi-posene sine og stirret. 


Skjørt HER - Solbriller HER - tskjorte HER - belte Gucci HER 💕

Nå vel. Sånn her ser jeg ut i dag! I alle fall tidligere på dagen, da det var finere vær. Jeg er ikke så veldig glad i skjørt egentlig, men dette likte jeg godt. Det var ikke så.. stivt? Sånt er viktig for meg, jeg takler ikke stive jeans, og de aller fleste er jo det.  Derfor går jeg nesten aldri med det. 

Forresten, hver eneste dag i to uker har jeg hatt nedtelling for alle rundt meg - "nå er det bare åtte dager til jeg får av reguleringen!" og så neste dag: "nå er det bare en uke igjen!" og sånn har jeg holdt på, folk rundt meg holder på å bli gærne. Sist i sta sa jeg til Kasper, "nå er det bare tre dager til jeg får av reguleringen" og han bare "JEG VET 😩😩". Haha. Men HALLO? Hvor sykt er ikke det. Jeg kunne begynt å gråte av glede. Dere som har hatt regulering, hvordan føltes det når man fikk den av? Godt, rart? Vondt? Halleluja? 

ukens spørsmål - veldedighet, vennskap og bransjehate?

 

- Det hadde vært gøy å vite hva Kasper mener er dine tre beste egenskaper som kjæreste!
Her måtte jeg så klart spørre han, og det var minst like spennende for meg å få vite! Han sa:
- Jeg er veldig flink til å sette meg inn i hva han trenger, og bygger han opp istedenfor ned. 
- Jeg er veldig kjærlig, kosete og gir mye kjærlighet.
- Jeg får han til å le og tar ikke meg selv så høytidelig. 

Hvor høy er kjæresten din og hvor høy er du?
Jeg er 1.58 og han er vel noe sånt som 1.85 - perfekt høydeforskjell synes jeg, da må jeg stå litt på tå når vi kysser, det synes jeg er så søtt! 

- Hvorfor spilles ikke låtene dine på radio?
Det kan jo være at de rett og slett ikke er bra nok, haha. Det er vel det svaret jantelov-Norge ønsker at jeg skal si (funfact: pappa sitt kallenavn er jante, så hver gang jeg skriver jantelov tenker jeg på han og da er det jo plutselig en positiv ting. Han er jo den kuleste i verden).
Men så tilbake til spørsmålet: låtene mine er gode nok til å bli spilt på radio, for det er jo masse.. dritt på radio. Men muligens er det fordi jeg er Sophie Elise, og den tanken gjør meg jo litt trist. Folk vil kanskje ikke gi meg en "urettferdig fordel" siden jeg allerede har fordeler ved å være stor på sosiale medier. Men låtene streames jo bedre enn mange av de som blir spilt på radio, så det har ikke noe med det å gjøre.. Jeg vet ikke, og får vel aldri vite heller.


Foto: Mariann Vik / 2minutter. 

- Hvorfor opptrer du ikke live med musikken din?
Det sa jeg faktisk til universal med en gang jeg signerte der som artist: jeg kommer ikke til å spille live her i Norge (er så takknemlig for at de synes det er greit, enn så lenge i alle fall). Jeg har fått flere tilbud om det, men jeg har takket nei hver gang.. Jeg sluttet som DJ fordi det ofte ble så kjipe opplevelser for meg, så det å stå foran folk som "artist" er skummelt som følge av det. Her snakker vi folk som viste fingeren, kastet glass i ansiktet mitt, helte drinker på meg.. Det skjedde kun et fåtall ganger, men det er mange nok, og neppe noe andre DJ-er må gå mye igjennom så vidt jeg vet. Så jeg bare så for meg hvordan folk kom til å ville dømme, istedenfor å støtte meg - også som artist.  Det er det lave selvbildet som snakker, for i utgangspunktet hadde jeg ikke hatt noe imot å spille live. I utlandet kan jeg gjerne gjøre det, for der vet ikke folk hvem jeg er uansett. 

- Er du religiøs?
Jeg tror på noe større enn meg selv, for hvordan kan man ikke gjøre det? Om man tenker seg om, gir det null mening at vi svever rundt i verdensrommet på en klinkekule-lignende sak som altså er jordkloden vår, og at vi sirkulerer rundt en sol som gir oss varme.. Altså, HVA! Er det rart jeg har hatt eksistensiell angst. Derimot tror jeg ikke på Gud som en mann i himmelen, og jeg er helt imot at man skal følge en bok slavisk. Da finnes det jo ikke rom for å utvikle seg slik man skulle ønske, vil jeg tro. Derimot ber jeg til Gud, men da tenker jeg ikke på en mann i himmelen, men enn kraft i.. meg selv? Universet? Jeg har ikke behov for å sette ord på det, aller mest er det en følelse på innsiden. 

- Er du høysensitiv?
Ja, jeg har lest mye om det og jeg tror nok at jeg er det. Men jeg er ikke 100% sikker - for testene jeg har tatt kan vise ulike resultat. Ja, det er bare tester på internett og de er kanskje ikke til å stole på uansett. Men det kan ha noe med mensen å gjøre? PMS? Jeg er så ulik i humøret og det meste kommer an på hormonene mine. Kanskje jeg burde ta en sånn test når jeg er "normal", og en når jeg har PMS. Herregud så dritt det er å være jente innså jeg nå, haha. 


Foto: Mariann Vik / 2minutter. 

- Er kjæresten din vegetarianer?
Hjemme hos oss, og sammen med meg er han i alle fall det. Jeg vet ikke hva han gjør utenfor huset, men jeg kunne aldri vært samboer med noen som spiser kjøtt. Det høres kanskje ekstremt ut, men for meg er det bare sånn det må være. Jeg vil ikke ha det i hjemmet mitt. 

- Har du enda et nært forhold til vennnene dine fra Harstad, som Anne-Sofie? 
Ja, absolutt! Det kommer vi alltid til å ha, og takknemlig er jeg for det. 

- Hvilke organisasjoner bidrar du til?
Fremtiden i våre hender, regnskogsfondet og dyrebeskyttelsen. Merkelig nok tror jeg at jeg fortsatt bidrar til Unge Høyre også, fordi jeg ikke har meldt meg ut. Det til tross for at jeg stemmer miljøpartiet. Kunne vel nesten ramset opp Elixia her som en veldedig organisasjon jeg bidrar til, siden jeg har vært der mindre enn 10 ganger siden jeg ble medlem for snart tre år siden. Ja, hallo i luken.. 

- Påvirker kasper deg til indre styrke og meditasjon, eller du han?
Definitivt han. Han mediterer morgen og kveld, det er han som gir meg råd og "peptalks" om jeg trenger det på hjemmebane og det er han som coacher meg i hverdagen, om man kan si det sånn. Herregud hva skulle jeg gjort om jeg hadde mistet han, da hadde jeg mistet det helt. Før jeg fikk han var jeg allerede interessert i mindfullness, jeg gikk til healer og hadde lest flere bøker. Men han har gitt det et ekstra spark som jeg behøvde. 

- Hvor ofte trener du nå?
Prøver å trene tre ganger i uken med PT, jeg skal gjøre noe kult til høsten som jeg trenger å være fit til! Så vi jobber opp mot det. Ellers trener jeg cirka hver dag hjemme :-) 


Det var ukens spørsmål! Nå mediterer kjæresten min (snakk om sola) så jeg er inne på rommet og venter på at han skal bli ferdig. Det er altså våre kveldsrutiner, haha. 

aviser og dobbeltmoral

Jeg kom over denne forsiden fra helgens VG, og måtte sette meg ned å lese. Siden jeg er en av de jentene som har flyttet fett fra kroppen og inn i rumpa har jeg kanskje ikke "rett til å uttale meg" men jeg mener motsatt. Jeg har all rett i verden til å uttale meg, og ikke minst erfaring.

Jeg forstår at denne saken skal frontes som om den vil opplyse om en trend, men come on.. Det ene sekundet dette, det andre sekundet får bloggere skylden for at unge jenter føler seg dritt fra samme avis, og så kjører man på med enda en forside om plastisk kirurgi. Sånn går det i ring.. Om jeg hadde lest denne saken som 16-åring hadde jeg ikke tenkt "shit så skummelt" jeg hadde tenkt " oj, så spennende", for her fikk man jo all info man måtte ha lyst på. Mer enn man noen sinne hadde fått på en blogg. 

Throwback til da jeg var 15 år og leste en "advarende" artikkel om melanotan. Det kunstige hormonet som skulle gjøre deg brun. Det var lagt frem sånn her: du blir tynn, bryn og får mer sexlyst. Advarsel: det kan kanskje være farlig men vi vet ikke. Ps: det finnes på finn.no. Meg, som 15-åring tenkte da HURRA! Og bestilte det på finn.no rett etterpå. Det til tross for at jeg hadde lest om en blogger som gikk på stoffet, men da var det ingen info. Hun sa "ja, jeg tar melanotan" og jeg tenkte "ok?" og så ble det med den tanken. Det var avisene som ga meg oppskriften på hvordan jeg fikk tak i det, og hvordan det skulle gjøres. 

Klinikken jeg opererte rumpa på i Tyrkia hadde tidligere få nordmenn hos seg. Så sendte kanalen FEM en reportasje derfra, som jeg tror skulle virke "opplysende" eller "advarende" - egentlig var det jo bare en guidet tur av klinikken, haha. Gjett hva? Klinikken har mer kunder nå, enn noen sinne. Veldig mange er fra Norge. DET om noe er reklame for plastisk kirurgi.  Dette vet jeg klinikken var klar over, de åpnet dørene og fikk en masse gratis PR. Likevel er samme kanaler, journalister osv snare på å ta opp røre å sende beinharde SMS-er til bloggere med kritiske spørsmål om alt man gjør feil for å dele fra sitt eget liv. 

Jeg synes folk skal få operere seg som de vil. Men jeg synes det er rart at store aviser fronter plastisk kirurgi like mye som bloggere, influencere osv, og samtidig er like raske på å slenge privatpersoner under bussen for at de, ene og alene, skal ta støyten for hvordan samfunnet beveger seg. Jeg hadde i utgangspunktet ikke hatt noe i mot denne forsiden om det ikke hadde vært for den skyhøye dobbeltmoralen. 

jeg har vært hos coach

Reklame | annonselenke

I dag var jeg hos coach. For meg føles det som en slags blanding mellom psykolog og healer, målet mitt er å bli i mer kontakt med følelsene mine og dermed leve et bedre, mer kreativt og fullverdig liv. Jeg har lagt lokk på følelser i mange år, det har vært min måte å "overleve" på. Det har vært positivt i den forstand at jeg har fått mer gjort (for eksempel i hevnporno-saken hvor jeg likevel jobbet å gjorde alt jeg skulle, nettopp fordi jeg ikke følte på det som var vanskelig men istedenfor gikk på autopilot) men hva er vel det verdt om jeg likevel ikke føler så mye på oppturer? Da skulle jeg heller ha ønsket at jeg "gravde meg ned" i det negative. 

En del av meg blir sint fordi jeg har gjort dette til et mønster over så mange år. Uansett er jeg takknemlig for at jeg innser dette nå, som jeg er 23 år og at det ikke kommer når jeg er 60. I følge coachen min er det flere som ikke tar disse stegene før mot slutten av livet. Nå har jeg fått mange øvelser jeg skal gjøre hver eneste dag, og så møtes vi etter en stund. 

Det er en ganske rolig søndag sånn ellers, jeg er hos familien på Ullern siden pappa også er her, Charlie og jeg er som limt sammen. Vi skal snart gå ut i hagen å grille marshmellows med min lille kusine, hun inviterte oss ut dit på storfint selskap. Det var hun som tok bildene i dette innlegget også, flinke hun :-) 

Både bukse og genser er fra Bik Bok. Link til bukse HER - genser HER. Buksene er muligens de deiligste noen sinne. 

.. Det gikk forresten fint å sove alle tre sammen i natt. Meg, Charlie og Kasper. Vi lå i skje, jeg med K bak meg, og med lille hunden i armkroken haha. En liten familie. 

Hunden min er tilbake i Oslo!

Reklame | annonselenke

Herregud, endelig er lille Charlie i Oslo! Og han er ikke så sint som han ser ut på bildet, hehe. Han har en godbit i munnen og derfor ser det sånn ut. 

Jeg har mast og mast på foreldrene mine, men jeg har egentlig ikke fått ha han på ordentlig besøk før nå. Han er jo min hund, men det er uten tvil best for han å bo i nord selv om det er kjipt for meg så klart.. det hindrer meg ikke i å savne enormt! Så, nå er han hos meg en uke fremover. Jeg skal innrømme at jeg er litt nervøs, selv om han allerede har kommet sånn ganske greit på plass. Men jeg har ommøblert siden han bodde her, og jeg har heller ingen av lekene hans (jeg vet ikke hvorfor foreldrene mine ikke sendte de med han, men jeg burde ha minnet dem på det uansett) og er redd han ikke skal føle seg som hjemme. Det er rørende å se at han løper rett mot min inngangsdør når vi går i trappeoppgangen da, det husker han 😍  Han virker litt stressa da, men det er kanskje ikke unaturlig etter en lang dag på reise, og spesielt for en hund som er vandt til en ekstremt rolig tilværelse. Dessuten liker han jo ikke Kasper så godt, haha.. 

Åh som jeg elsker denne lille søtnosen ❤️ 

Ellers har det vært en fin dag, det har vært en del personlige ting som har hengt over meg den siste tiden som jeg føler er ordet opp i nå, det gjør meg lettet. Jeg og Kasper er sammen igjen etter noen dager fra, som har vært rart siden vi har vært i samme by. Nå er vi "ilammi" igjen, som er ordet vi bruker uansett hvor kleint det høres ut, haha.

Genseren min finner du her. 

Nei, nå stresser Charlie rundt her. Jeg får bruke litt tid på å få han komfortabel tenker jeg. Jeg har laget en seng til han som han så klart ikke vil ligge på, sånn er det alltid med dyr! Da Charlie bodde her kjøpte jeg både hundeseng og leker som han aldri rørte (bortsett fra en zebra som han enda har hjemme i Harstad), han ville helst ligge i et hjørne å tygge på gammelt undertøy.. Hehe. 

Vi har blitt enige om at han skal få sove med oss, i vår seng i dag.. Gleder meg til å se hvordan det går. 

rabattkode på daniel wellington - uten toll

Reklame | Daniel Wellington



I dag hadde jeg en sånn formiddag jeg virkelig liker - for meg innebærer det at jeg er helt alene. Jeg går rundt i sentrum med musikk på ørene, lar verden passere forbi og ser i butikker uten noe jeg må rekke. Strengt tatt hadde jeg masse jeg måtte rekke i dag, haha. Men det valgte jeg å overse for en behagelig dag i mitt eget tempo. Jeg tok også turen innom butikken til Daniel Wellington, de spurte om jeg ønsket å velge ut en klokke der. I utgangspunktet hadde jeg planer om det, men jeg kom hjem tomhendt! Jeg er så glad i den jeg har fra før av, som jeg bruker hver dag og ønsket faktisk ikke å bytte den ut, da syntes jeg det var unødvendig å kjøpe en ny: 

Om jeg måtte ha valgt meg en ny ville det blitt med beige reim, slik som disse under. Men jeg tenker på å gi en klokke til en veldig flink venninne som jobber med eksamen akkurat nå. Det gjør forøvrig kjæresten min også, og jeg synes en klokke er en fin gave å belønne enten seg selv eller andre med. 



Siden en del av følgerne mine har klaget på toll kan jeg gi ut rabattkoden sophieelise, som gir 15% rabatt om du kjøper klokken i butikk! Koden gjelder ut mai :-) Adresse til butikken er Karl Johans Gate 25, midt mellom Zara og Joe & The Juice. Det er en veldig fin butikk med hyggelige ansatte, og ikke minst - et topp utvalg av klokker. 

hello from the sunken place

De som har fulgt Kanye på twitter i det siste forstår overskriften, haha. I sta sto jeg å tok bilder av leggmusklene i speilet. Hvem faen har jeg blitt? Nå er det vel like før jeg på død og liv skal anbefale dere Nocco som en nødvendighet før trening. 

Om det er noen spørsmål rundt mitt fravær i går, så kan jeg skylde på følgende: at jeg faktisk på ekte går igjennom en vanskelig periode psykisk, strengt tatt noen vanskelige år, eller muligens et vanskelig liv. Det er ikke bare et blogginnlegg, eller for å skape innhold til en tv-serie. Det er ekte, og sånn er livet for svært mange. Det er helt normalt å ha det litt kjipt og litt bra, det er noe annet å slite på ordentlig. Jeg merker hver gang noen spør meg hvordan det går så sier jeg "jo takk bra" og så begynner jeg å snakke om været, fordi jeg er dritt lei av å prate om psykisk helse. Åpenhet er fint men i media føles det ofte litt påtatt? Som at man er litt glad for at man har slitt - ikke fordi det lærer en noe, men fordi man får likes..? Ikke vet jeg, og folk skal få styre sin egen skute. Men jeg kjenner meg svært sjeldent igjen i noen av historiene jeg leser om i det offentlige. "Nå går det fint - snakker ut om den vanskelige tiden" OK??? Og et viktig spørsmål: er det kun åpenhet i media, men ikke åpenhet blant folk? Når snakket du og vennene dine på ordentlig om hvordan ting står til? Avisartikler er ikke nok. 

Så om dere lurer på hvordan det går.. helt nøytralt. Det er den verste følelsen av alle, fordi den er ingenting. Jeg bruker natt etter natt på å søke i forum for å lete etter noen som føler det helt likt, altså ingenting, og dette er sikkert forferdelig å si men da jeg så dokumentaren om Avicii tenkte jeg bare.. shit, han følte det likt som meg. I en annen situasjon så klart, men jeg kjente meg igjen bare at jeg heldigvis har folk rundt meg som vil meg godt, det er en redder! Så nei, jeg vil ikke ende mitt liv i det hele tatt, vi er her så kort og jeg tenker yolo, men det hele føles kjedelig likevel. "Hva skal jeg gjøre med sorgen min" og "hvordan finne mening i livet", "hvor mange bein har en edderkopp" og "Erika Jayne" er de siste tingene jeg har googlet. Haha. 

Blitt litt barbie har jeg også siden sist. Eller - MER. Men jeg skal blogge om håret mitt siden. Merker jeg har tatt mye bilder i dette speilet (jeg er alene hjemme og får ikke foto-hjelp av min nå så gode fotograf-kjæreste), så her kommer en avvekskling i et annet speil:

Dette var fresht! Her kommer noe annet nytt. Blomsten jeg kjøpte for noen dager siden, som allerede dør :(



Ellers har jeg skadet kjeven. IGJEN! Så jeg klarer ikke å spise så mye (det er sikkert en faktor i hvorfor ting virker ekstra kjipt) og jeg har gått ned 2 kg på veldig kort tid. Den personlige treneren min er IKKE happy med meg (jeg var nøytral, haha) og jeg må nå spise enda mer mat, og enda mer kalorier. Det går fint, men det er samtidig litt komplisert når jeg ikke får en finger inn i munnen engang. Wife-material! Men kjeveoperasjonen var verdt det, fortsatt. Om så jeg sulter ihjel. THAT JAWLINE THOOO:



Nå skal jeg til Tinashe på kveldsbesøk! Snakkes i morgen for da skal jeg faen meg fullføre dagen uansett om min verden er farget grå. 

 

jeg blir obsessed av det

Reklame | annonselenker

Hei! Jeg sitter akkurat nå hjemme hos foreldrene til Fetisha, vi skal spise sammen i kveld. Det blir fint, jeg liker å treffe foreldrene til venner - da skjønner man litt mer av hvorfor de er som de er. Og Fetisha er jo GAL hehe, så kanskje man får forklart det nå. Siden jeg er her har jeg ikke fått svart på kommentarene deres enda, men jeg setter SÅ pris på de. Vit det. 😘 OMG har dere sett  amerikanske skam forresten? Jeg ble så skuffet.. Men kanskje det tar seg opp etterhvert, man har jo skyhøye forventninger etter det norske. 


Genser h&m / Bukse HER / sko HER (de er på 70%) / caps Glitter. 

Jeg ville egentlig tipse dere om et par podcaster jeg har blitt hekta på. Jeg synes det er utrolig interessant med brutale mord-historier, selv om de er forferdelige. Om dere enda ikke har gjort det, bør dere høre på svenske "En mørk historia - Arbogakvinnan" som jeg seriøst ble helt obsessed med, og nå leter jeg etter flere kriminalpodder. Ellers hører jeg på Oprah - Super Soul Conversations. Den er så bra!! Hør dem. 

Jeg kan fort bli alt for engasjert når jeg synes noe er interessant, jeg har ikke telling på hvor mange netter jeg har vært våken for å lese om f.eks havet, psykoser, narkotika, insekter eller verdensrommet, jeg kan sååå mye om disse tingene! Jeg elsker å lese på freak.no/forum, selv om man skal ta mye av det som står der med en klype salt.. Akkurat nå leser jeg faktisk en bok om insekter fordi jeg vil vite ALT som er å vite. Mange følgere har trodd at jeg har en sykdom fordi jeg er usosial og blir så engasjert i enkeltemner, men nope:p Er bare engasjert ass. 

Men ja, kanskje dere har noen tips på podcaster eller dokumentarer? Jeg elsker sånt! 

noen tanker på en tirsdag

Reklame | annonselenke

Hei. I dag har det ikke skjedd noe særlig, det har strengt tatt ikke skjedd noe særlig noen av de siste dagene heller, jeg har problemer med kjeven igjen så prøver å ta hensyn til det slik at jeg blir fort bra..Jeg har møtt vennen min Henrik for en lunsj / middag, vi ble gående rundt på Aker Brygge - han sprer alltid så godt humør og har en strålende energi, virkelig et genuint menneske. Slike finnes det få av! Etterhvert havnet vi på en blomsterbutikk, jeg kjøpte mine første, "ekte" planter. Jeg har ganske mange planter men ingen er levende, så nå prøver jeg meg på det for første gang. Det kan sikkert gjøre noe ekstra for atmosfæren hjemme 🤔 

Ellers da? Jeg var nettopp opptatt med å ha et lite sammenbrudd, altså jeg lå i sengen med vinduet åpent, gråt litt og syntes veldig synd på meg selv. I samme sekund går et jævla KORPS forbi som øver til 17. mai, og da kunne jeg ikke annet enn å le litt der jeg lå. Livet er merkelig, og de var så søte der de marsjerte forbi i uniformene sine ❤️ Det ble et fint øyeblikk til slutt, sånne små ting kan gi meg glede. 






Skoene mine finner du her (de er på 70%) - jakke Vero Moda - genser forever 21. 

Det er rart det der, hvordan mange tusen leser hvert ord jeg skriver på bloggen men likevel kommenterer cirka ingen. Det er annerledes enn hva det var før, da fikk jeg muligens to-tre kommentarer da jeg hadde 100 lesere, haha. Etter hvert innlegg får jeg flere meldinger i innboks på facebook og instagram, men der ser jeg dem i hastverk og svarene mine blir deretter. Her på bloggen tar jeg meg tid til å svare, å tenke igjennom svaret mitt. Det er bedre sånn, så da vet dere det. En ting som sjokkerte meg litt er at jeg faktisk ikke mister motivasjonen av det - tvert imot, så viser det meg at jeg gjør dette fordi jeg liker det genuint, jeg liker å skrive å ta bilder. Slik har jeg kunnet holde på i mange år - men, tilbakemeldinger er likevel hyggelig!

Nå skal jeg prøve å ta en ansiktsmaske før jeg sovner. Alt for å ta vare på huden om dagen! 

hvil i fred

Er det ikke rart hvordan du kan høre en låt du ikke har hatt i tankene på flere år, men så spilles den av og du dras rett tilbake til gamle minner? Jeg har brukt noen dager på å "fordøye" at Avicii har gått bort, det gikk veldig inn på meg uten at jeg helt klarte å forstå hvorfor. Så klart, det er alltid forferdelig når noen dør, men jeg har ikke vært skikkelig fan av han.. I dag satt jeg meg ned for å høre på et par av låtene hans, og da forsto jeg det. Musikken hans har jo formet tenårene mine i stor grad, enten jeg ønsket det eller ei. Når jeg tenker på Avicii og låtene hans tenker jeg på håp. Drømmer. Magi. Forelskelse. Følelsen av å danse bort problemene sine, gråte i armene på en trøstende venninne mitt på dansegulvet, drikke alt for sterk sprit i skjul fra foreldrene mine og sminke meg samtidig som jeg sitter i sengen, full av forhåpninger. Det er Avicii for meg, og så mange andre. Håp. 

Jeg tenkte å dele et minne jeg har som omhandler nettopp Avicii, som er veldig spesielt for meg. Det er nok ikke bare meg som har slike fantastiske minner knyttet opp mot låtene hans. Hvil i fred.. ❤️



Lyden av den høye bassen dundret rundt meg der jeg satt gjemt blant hundrevis av jakker, i den stappfulle garderoben. Fulle medelever sjanglet forbi meg, noen hånd i hånd, andre kysset opp mot en vegg, og jeg satt gjemt bak mellom jakkene med hodet bøyd. Så ned på mine egne hender, prøvde å føle min egen puls og hjerterytmen som gikk alt for fort. Det hadde kommet igjen, et angstanfall, som jeg på den tiden ikke ante hva var. Jeg turte ikke møte blikket til noen, jeg så ned, bassen dundret bak meg og jeg prøvde å telle rytmen inni hodet mitt. Slik satt jeg, jeg vet ikke hvor lenge, og håpet at alle bare skulle forsvinne. At jeg skulle forsvinne. Jeg kjeftet på meg selv inni hodet for at jeg ikke bare kunne være som alle andre, kjeftet til jeg fikk mot, og begynte å gå mot inngangen til festlokalet.

 Jeg var 17 år, og skolen jeg gikk på da hadde for vane å leie større lokaler for å feire hva enn som var å feire på det tidspunktet, akkurat nå var det Halloween. Jeg gruet meg til å gå inn dit, blant alle folkene. Som om det ikke var ille nok på skolen. Å ikke vite om jeg hadde et bord å sitte på, gå prøvende forbi alle som så stygt på meg der jeg gikk i mitt "sexy nurse" kostyme. I døråpningen ble jeg stående, vurderende ovenfor situasjonen, samtidig som den ene høylytte ungdommen etter den andre brøytet seg forbi - noen litt ekstra hardt. Jeg tok noen prøvende steg inn i det mørklagte lokalet hvor musikken var på fullt ut av de store høytalerannleggene, da låten Levels kom på. Ut over hele lokalet strømmet den, og elevene satt i et gledeshyl. Alle elsket den låten. Akkurat da så jeg min beste venninne, Anne-Sofie, komme styrtende mot meg. Jeg hadde mistet henne på et punkt i løpet av kvelden, fordi det var sånn det var da. Alle var høyt og lavt, hun var kanskje mer høyt og lavt enn andre. Hylende kom hun løpende, glad for at låten var på, slang hun seg rundt halsen min og sang OOOOOOH SOMETHIMES I GET A GOOD FEELING, YEAAAH - på helt feil sted i låten, så klart, for hun var full hun også. Men jeg sang med, og vi gikk inn i det mørke lokalet sammen, og det var ikke så farlig likevel. Hun dro meg ned på et bord, og vi var samlet. 

Det minnet gir meg så mye, og forteller en liten historie om håp, vennskap, det som har formet meg til å bli den jeg er i dag, og alt vi har klart sammen. Med Avicii som soundtrack ❤️ 

kastrer kattene deres for faen!

Jeg elsker dyr. Siden jeg kan bli sjenert (og noen ganger kjede meg) i menneskers selskap har dyr vært en redning for meg. Jeg er så takknemlig for at jeg vokste opp med dyr, og for all kjærligheten jeg har fått fra våre firbeinte venner. Dessverre er det ikke alle som tenker slik, og det er mye "naivitet" eventuelt dumskap ute å går blant folk. Kan man lære seg å kastrere kattene sine snart? Herregud jeg blir helt matt av at folk enda lar kattene sine løpe rundt uten å være kastrert, det er en skam! Jeg besøkte dyrebeskyttelsen i dag (jeg har jobbet frivillig til og fra i flere år), og jeg blir så trist av å høre om alle kattene som kunne hatt andre skjebner, om ikke mennesker var idioter.. Heldigvis gjør dyrebeskyttelsen en fantastisk jobb, så hvis du - som meg - har et brennende hjerte for dyrene og litt tid til overs, meld deg som frivillig da vel! ❤️  


En annen ting jeg vil skrive litt kort om er kaniner og marsvin. Eller, forøvrig alle "bur-dyr", men det er disse to rasene jeg har mest kjennskap til. Både marsvin og kaniner er avhengige av å bevege seg, og likevel står de i bittesmå bur i de aller fleste hjem. Det hjelper ikke hvor mye du tar dem opp for å kose, de trenger å BEVEGE seg. Løpe rundt! Det at så mange små gnagere sitter nærmest stillestående gjør at flere får deformasjoner, blir syke og lever mindreverdige liv. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg kjenner som bare har disse små dyrene fordi barna synes det er "koselig" eller hva faen man nå forteller seg selv, det er uansett ikke greit. Kaniner vil dessuten være SAMMEN! Herregud, tenk på de små dyrene som står alene dag ut og dag inn, de driter jo en lang faen i om små barn vil klappe dem et par ganger om dagen når de likevel må inn i det trange buret og ensomheten. Folk burde skamme seg, men jeg tror det ofte kommer av at man ikke vet bedre.. 

Joakim var også med, og ble "the cat whisperer" haha. Jeg hadde trodd det ikke skulle gå så bra fordi han ikke er vokst opp med en haug av dyr som meg, men han ble best likt blant kattene! Elsker bildet under, han ser så stolt og søt ut.

 

Altså jeg elsker dyr så høyt og jeg kunne ha snakket om det i evigheter. Jeg blir like forbanna hver gang jeg snakker om menneskers forhold til dyr, som om de er noe vi har full makt over og kan styre på med som vi vil.. Jeg har null respekt for mennesker som behandler dyr dårlig. Det sier så mye om en person..

 

dyp som havet og egentlig bare pretensiøs

 

Kanskje du er en av dem som har drømt om å ha vinger. Fly langt bort fra denne virkeligheten som du enten hater, eller den virkeligheten som ser ut til å repetere seg selv, gang på gang. Du prøver nye ting, du er vågal og du er gæren, men vi tramper på samme mark likevel, og vi gjentar oss selv. Kanskje du vill fly bort, som måkene du ser på når du sitter på gresset som aldri blir helt grønt.

Egentlig hater jeg når bloggere eller forfattere skriver som det over, haha. Man kan jo si det på en så mye enklere måte, det vitner om litt.. falskhet? Ikke vet jeg, jeg er mer fan av direkte tale, men nå ville jeg teste det ut.  Ingen snakker jo sånn. Men, jeg og samboeren min diskuterte det tidligere i dag, hvordan det hadde vært om alle mennesker kunne fly slik som fugler gjør. Det hadde sikkert vært et helvete. Tenk deg om hele den vakre himmelen var full av slitsomme mennesker, drita ungdommer og ellers irriterende folk som dekket for sola og bare lagde et kaos. SHIT, så glad jeg er for at vi ikke kan fly, haha. Mennesker er ille nok på bakken. 



Uansett da. Jeg og Kasper dro i frognerparken å leste i hver sin bok, dro videre til Taco Republica og så videre til Mirabel sammen med et vennepar. Herregud, vi begynner å få vennepar!! Hvor fab er ikke det. Nå er vi hjemme og skal sove, som det pensjonist-parret man er, haha. I morgen skal jeg opp tidlig for å jobbe frivillig hos dyrebeskyttelsen, en sann glede i hverdagen. 

Har dere fint vær? Håper det! Oslo begynner endelig å ta seg opp. 

noe alle elsker

Reklame | coverbrands


Jeg har fått tilsendt noen veldig fine gaver fra Coverbrands, en litt nostalgisk gave dessuten. Nemlig toalettmappene fra Lulus! Etter at jeg kjøpte min egen toalettmappe fra Louis Vuitton har jeg glemt dette merket litt bort, men jeg skjønner ikke hvorfor.. Selv om de er billigere er de minst like fine og i enda bedre kvalitet. Ikke rart disse var min favoritt i så mange år! I tillegg har mange av venninnene mine Lulus, og det er noe med det; når jentene mine elsker et merke, skryter av det og bruker det år etter år, så vet jeg det er topp kvalitet. Det er kresne jenter.

Lulus har både toalettmapper til kvinner og menn, i tillegg er Coverbrands den eneste forhandleren som selger Lulus på nett. Merket har hatt en braksuksess siden de startet opp, og de aller fleste bloggere eier en mappe fra merket. Det er også en perfket gave for begge kjønn 💕 

Enkelt og greit, her kommer en liten beskrivelse av hver toalettmappe, rangert fra størst til minst: 

Beauty Bag, Black - dette er den største av alle veskene, og her får du virkelig plass til alt av sminke, hårprodukter, stylingprodukter.. Hadde jeg jobbet med sminke og var avhengig av å drasse alt med meg, er det ingen tvil om hva jeg hadde kjøpt. Den er også fin om du mangler et sted å oppbevare sminke til vanlig. Jeg brukte denne som "sminkebord" da jeg gikk på videregående :) Bare at da hadde jeg rosa, så klart. 

♥ TOILET BAG & COSMETICS BAG BLACK - de to mellomste toalettmappene kommer sammen, så vidt jeg har skjønt det. 

Cosmetics bag mini - ah, den lille rosa! Hvordan kan man ikke elske. Her får du plass til det "viktigste", som for eksempel mascara, pudder og eyeliner. Tannbørsten min fikk også plass. 

 

Som en ekstra liten gave fikk jeg produkter fra Alexander Sprekenhus. Husker da jeg flyttet til Oslo og nettopp hadde begynt med tape-extensions, da brukte jeg produktene fra Sprekenhus fordi min daværende frisør elsket dem. Bare å lukte på disse produktene sender meg inn i heftig nostalgi som består av sene sommerkvelder, korte blomsterkjoler, alkohol, flørter, kjærlighetssorg, vennskap og det å bli voksen. Kanskje litt dypt til hårprodukter å være, haha! Merket har utvidet siden den gang, og har nå en rekke gode produkter fra et norsk kvalitetsmerke. Du finner merket kun i utvalgte frisørsalonger og på Coverbrands. Min favoritt er denne håndkremen, som du får tak i her

Har du noen sminkefavoritter? 

De mest private bildene fra telefonen min

Flere har ønsket seg et innlegg med mine private bilder fra telefonen, og det vil jeg gjerne lage! Jeg elsker nemlig å bla igjennom bildene på telefonen for å mimre 😀

Jeg innrømmer det, jeg tar alt for mye solarium for tiden.. Vi snakker tre ganger i uken, 15 minutter hver gang.  I perioder klarer jeg å holde meg unna, men nå er jeg tilbake på "kjøret" igjen (sikkert fordi jeg er tom for selvbruning og ikke har orket å kjøpe ny). Men det er jo så deilig, og jeg er flink til å ha faktor i ansiktet. Haha, som om det hjelper egentlig. Tydeligvis ikke redd for kreft men livredd for rynker.

På vei hjem fra trening! Her lurte jeg faktisk på hvordan en veske kan koste 11 000 kr, og likevel se ut som dritt. Slik som denne gjør. For tiden går jeg rundt med WWF-posen min, og synes den er finere enn Louis Vuitton. 

Urenhetene begynte på haken, og da var det enda en viss mulighet for meg å skjule disse, med for eksempel høyhalsede genser. Og så poserer jeg med en plante. Er det ikke det de kule barna gjør?

Enten er jeg pyntet, eller så er jeg sånn her.. Haha. Som regel er det sånn her.

Fin fyr og meg. 

Etterveksten min om dagen.. Den er helt FORFERDELIG.

Random jente på instagram, men HERREGUD for noen bryn hun har. Goals, eller hva man nå skal si! Måtte bare lagre det sånn at jeg kan vise det til hun som ordner brynene mine.

En emosjonell dag, haha. En viktig påminner til meg selv, som jeg forøvrig ikke klarer å leve etter.

Dette tror du kanskje ikke på, men jeg tar ganske få selfies.. Tror jeg. Om jeg ikke hadde tatt bilder av meg selv fordi det var jobben min, hadde jeg aldri tatt bilder av meg selv noen sinne. 


Og sååå kom det en til selfie, haha. BOOBS.

Et lite utdrag fra boken min. 

Bakgrunnen på telefonen min. Synes den er så fin.

Her var jeg så deprimert at jeg virkelig ikke så noe lys i enden av tunellen. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Harstad, og ble i Oslo kun et døgn før jeg måtte tilbake hjem igjen. Rettere sagt tvunget hjem av mamma. Siden jeg er under DPS i Oslo, kan du komme inn med en gang om du trenger akutt psykiatrisk hjelp, så det var det jeg gjorde her. En av de tyngste kveldene i mitt liv. Men jeg var fin på håret da.

Stine Mari er den eneste venninnen jeg har som sliter like mye med huden som meg. Hun har også gått på Iso i flere runder, og blir ikke kvitt problemene heller. Det er godt å kunne snakke med henne om det! Hun tipset meg om dette hudvannet, som jeg enda ikke har kjøpt meg. Men det skal visstnok være veldig bra.

Mike Posner, som er mest kjent for låten "I took a pill in Ibiza" er egentlig låtskriver, og tekstene hans er så nydelige. Spesielt det siste albumet! 

Fetisha ordnet håret mitt da vi spilte inn "all your friends", musikkvideoen min. Her har vi pause, og koser oss litt på kaien. Eller ja, koser oss var kanskje å ta litt hardt i, det blåste som faen og vi var kalde og trøtte, men samtidig så spente! Resultatet ble jo veldig kult, og jeg er enda sykt stolt av både låten og musikkvideoen. Og Fetisha er helt RÅ på hår, spesielt parykker. Tenk at dette er en parykk! Vi begge har på oss parykk for øvrig, haha.

Altså, hvor tjukk og jævlig jeg så ut etter kjeveoperasjonen er helt magisk. Jeg var på en måte litt søt også? Som en hamster. <3

Fra siste episode av Sophie Elises Verden, da vi spilte inn musikkvideoen til Joakim. Dajana stiller opp og sminker meg i skrittet. 


Om du har forslag på innlegg, let me know  😘

hvordan få kald blondfarge hjemme

Reklame | annonselenke Nelly

Hei! Håper alt er fint. Her kommer et lite tips som overhodet ikke er sponset, men det har virkelig "reddet livet mitt", haha. Sånn kan jeg føle det på dager hvor håret er helt jævlig..

Jakke her - solbriller her (solbrillene er laget av resirkulert plast fra havet, fantastisk! Og for hver solbrille som blir kjøpt på nettsiden, ryddes litt mer.) 

Jeg er veldig glad i å være blond selv om det ikke er min naturlige farge, men av en eller annen grunn holder ikke fargen seg godt i håret mitt. Et par korte uker etter at jeg har besøkt frisøren blir håret gult, i alle fall mitt eget på toppen. Jeg har prøvd alt mulig av sølvshampoer og lillashampoer, men ofte har jeg endt opp med å bli veldig ujevn eller blå. Nå har jeg funnet den PERFEKTE shampoen, og dette er ikke spons! Jeg elsker den isblonde fargen jeg har nå, med et svakt skjær av lilla. 

Denne her bruker jeg. Kjøpt på Vita og merket er Lee Stafford, og den er veldig prisvennlig (husker ikke nøyaktig hva den koster nå, men mener det var rundt 100 kr). Jeg påfører den i håret mitt før jeg går i dusjen, altså når det er helt tørt. Jeg lar det trekke inn i 5-10 minutter, dusjer og voila! Fra gult hår til dette her. Bare et lite tips til alle dere som sliter med gulskjær i håret, eller er blonde og ønsker en liten forandring 💞 Den er tusen ganger bedre enn f.eks Fudge som mange skryter av, og som jeg selv har brukt tidligere. 

Ellers da.. Jeg kom akkurat inn etter en dag i parken med noen venninner fra Harstad, det var hyggelig. Jeg har også kjøpt inn bursdagsgave for i kveld feirer vi Linnea Myhre! Hurra! 💞 Ellers skal jeg skrive litt på boken min som kommer ut til høsten, der hadde jeg ikke noe annet valg enn å starte på nytt igjen. Men jeg tror det blir enda bedre nå, og prøver å se positivt på det hele 😘 Jeg håper dere har morsomme planer for helgen, og så snakkes vi litt senere! Hva gjør dere i kveld? 

jeg bryr meg ikke om det

Reklame | annonselenker: Nelly

Jeg ble litt inspirert av å se i mitt gamle blogg-arkiv fra 2012, tenk at jeg "turte" å ha på meg høye hæler og skjørt på videregående flere dager i uken,samme hvor mange stygge blikk jeg fikk. Det er sånn jeg elsker å gå kledd, og kommer til å kjøre hardt på den stilen fremover! Uansett hvor kaldt det er, eller om folk ser rart på meg 😉 Jeg kommer nok seriøst aldri til å bry meg om "fashion" selv om jeg kan glimte til her og der (da gjerne med hjelp av stylist, jeg skjønner ikke mote på egenhånd). Jeg har likt samme type av klær i alle de år egentlig. 


Dette ser muligens ut som en fancy posering, veldig fashion og alt det der, men slik ser jeg ut når jeg er "streng" og forklarer hvordan bildet skal bli tatt av stakkars Kasper som har fått hard-trening i fotografering, haha. Han har blitt flink, da! 


Kjolen min finner du HER. Den er på 70% 🤗 Beltet finner du her, skoene er fra Holzweiler. 

I kveld skal jeg, Kasper, Sandra Lyng og hennes kjæreste ut å spise. Det blir koselig! Jeg kjenner dem godt men vi har kun vært samlet sammen alle fire ved en tidligere anledning, men jeg håper det kan skje hele tiden. Jeg drømmer om å ha et vennepar man kan gjøre ting sammen med, haha..
Og så er det 420 idag, HURRA!!!! Neida herregud haha, men det er jo 4/20 faktisk, som var en stor dag da jeg var yngre. Not anymore tho. 

Forresten, takk for alle boktips! Jeg har laget en liste av de jeg fikk anbefalt fra dere, og skal begynne å bestille med en gang. Håper kvelden blir fin, her kom akkurat solen frem fra bak tåken. 

de aller beste bøkene jeg har lest - tips!

Jeg elsker å lese bøker. At jeg har tatt meg tid til det i hverdagen istedenfor å se på serier hver kveld er noe jeg er takknemlig for, å lese bøker er som lånt kunnskap. Bøkene jeg leser representerer hvor jeg er i livet akkurat da, og om jeg ser tilbake i bokhyllen min er den full av minner fra tider hvor jeg har vokst, vært lei meg, vært glad, vært usikker. Den har alt, og en del av meg er i den.

Meg og min eeegen bok da! Stolt :-) 

Men, selv om jeg elsker å lese er jeg veldig kresen. Bøkene må være relativt lettleste, ha en god historie, og gjerne litt mørk humør. Jeg har sikkert lest 500 bøker i mitt liv, men har samlet sammen et par som er mine favoritter igjennom årene. Kom gjerne med tips på din favorittbok i kommentarfeltet, og hvorfor du liker den!

💖 Erlend Loe - Muleum. Boken som fikk meg til å skrive bok. Denne er veldig lettlest og ganske kort. Skrevet i dagbokform og følger en 18 år gammel jente som har mistet hele familien i en flyulykke, hun blir etterlatt alene i deres villa, og begynner å planlegge selvmord. Boken handler om veien mot å ende sitt eget liv, som hun planlegger å gjøre på en skoleavslutning foran alle elevene. 

💖 Erlend Loe - Doppler. Som dere kanskje merker er Erlend Loe en forfatter jeg setter høyt.. Han skriver mørkt og morsomt. Doppler er en middelaldrende norsk mann som lever med sin kone og barn, et helt normalt liv frem til han en dag faller av sykkelen, slår hodet og bestemmer seg for å forlate alt for å flytte ut i skogen å leve alene. Doppler er første bok i en serie av tre, og jeg har lest alle sammen.

💖 Charles Bukowski - Women. Handler om en mann som jobber som poet / forfatter i Los Angeles, han drikker hver dag, ligger med mange ulike kvinner og boken handler om nettopp dette: kvinnene han ligger med. En klassiker! 

💖 Erling Kagge - Stillhet. 30 korte fortellinger om stillhet og hvordan oppnå den i en kaotisk tid. For er det egentlig noen gang, virkelig helt stille? Du er jo alltid der å lager bråk?

💖 Nina Lykke - Nei og atter nei! - Herregud, denne boken leste jeg på en dag. Historien handler om tre ulike karakterer. En kone og en mann, og etterhvert mannens elskerinne som forteller hver sin side av historien. Denne har jeg anbefalt varmt til alle jeg kjenner.

💖 Marita Hansen - Og hver morgen våkner jeg. Boken handler om Marita og Vidar som skal tilbringe hele livet sammen, men det viser seg å bare bli hele Vidars liv. En dag dør han brått, og Marita kommer seg igjennom følelsene ved å skrive om det. Så trist bok.. 
💖 Per Petterson - Ut å stjæle hester. En mann ser tilbake på livet sitt. En trist, rørende og ganske mørk bok som jeg egentlig ikke vil røpe for mye om, men den er magisk. Har vunnet masse priser og solgt millioner av kopier. 

💖 Geir Gulliksen - Historie om et ekteskap. En i utgangspunktet fin kjærlighetshistorie, som så klart ender i tragedien. Jeg kjente meg igjen i den, jeg lo med den, og jeg gråt med den.



💖 Jonathan Safran Foer Å spise dyr. En bok absolutt alle burde lese, om du spiser kjøtt eller ei. Dokumentarisk bok om en mann som setter ut på en "reise" for å avdekke alt som er å vite om kjøtt og meieri-industrien. Han besøker de fæle gårdene, de snille gårdene, intervjuer bønder, produsenter, forkjempere.. Den tar virkelig for seg alt, og du får forklart alt på en enkel og forståelig måte.

💖 Eckart Tolle - Power of now. Første gang jeg var på date med Kasper ga han meg faktisk denne boken og ba meg om å lese den, da jeg ga utrykk for å føle meg litt "lost" i hverdagen. Boken er en fin måte å komme inn på det spirituelle, eller om du ønsker å hente deg ut av angst og depresjon. Denne boken åpnet i alle fall mitt "univers" betraktelig, og i ettertid har jeg lest mange lignende bøker. 

💖 Audun Mykja - jeg skulle ha sagt jeg elsker deg. Denne har jeg skrevet om et par ganger tidligere, fordi den er så bra! Audun Mykja jobber som lege og healer, og intervjuer i denne boken flere av sine kunder som nå er på siste stadium i livet. De forteller historier om hva de angrer på, hva de har lært, hva de burde ha gjort.. Rett og slett masse gode, triste og fine råd som er verdt å ha med seg videre i livet.

💖 Forbilde. Så klart må jeg ha med min egen bok, haha. Rett og slett fordi jeg liker den, og om jeg ikke hadde skrevet den selv hadde jeg likevel likt den og kunne ha anbefalt den videre her i et innlegg. En bok om ensomhet, å finne sin vei, vennskap, kjærlighet og selvhat. 


Som sagt, kom gjerne med tips på bøker om dere har noen! Jeg kan lese hva som helst, så lenge forfatteren har et mørkt sinn i bunnen. Haha, det må være litt deprimerende og gjerne humoristisk, med mindre det er en selvhjelpsbok, der har jeg blitt litt "advanced" og kan ikke lese The Secret for eksempel. 

 

litt om trening

I dag har jeg hatt migrene for første gang i hele mitt liv. Det var forferdelig.. Kastet opp fordi jeg fikk så vondt i hodet. Eller, jeg vet jo ikke om det var migrene men det lignet veldig, og kom helt ut av det blå. Nå føler jeg meg litt bedre heldigvis, men det har virkelig vært 8 timer med helvete :( 

Før jeg rakk å bli så dårlig tok jeg disse bildene av meg selv. Veldig 2013, hehe. Jeg var på vei for å trene, og siden jeg fikk personlig trener har det blitt noe jeg gradvis har begynt å glede meg til å gjøre. Ikke misforstå, jeg HATER Å trene, men jeg har begynt å glede meg litt likevel fordi jeg merker hvordan jeg blir sterkere og ikke minst har det bedre i kroppen generelt. Jeg trener kun styrke og trives med det, sikkert mest fordi jeg har så elendig kondisjon at det hadde blitt flaut å prøve på noe annet.. Haha. 

Jeg har alltid spist relativt "mye", det vil si at jeg irriterende nok har fått kommentarer på "herregud så mye du spiser" når jeg er sammen med folk. Det har vært unødvendig å påpeke, hvorfor skal man bry seg om hva andre spiser liksom.. Likevel har kroppen min sett lik ut, heeeelt til jeg gikk opp bortimot 14-15 kg for et par år siden. Det brydde jeg meg ikke noe om, jeg visste jo hvorfor. Jeg festet mye og trente ingenting, så det var ikke noe poeng å "freake ut" fordi jeg hadde gått opp i vekt. Jeg eide situasjonen jeg var i, og koste meg med festelivet og alt det innebar, haha. Det var jo bare å legge om på livsstilen så ville ting snu, men det orket jeg ikke å gjøre, og syntes selv det var helt OK. MEN! Noe som var så spesielt med den situasjonen var at jeg da fikk masse kommentarer på hvor bra og fantastisk det var at jeg hadde gått opp i vekt, at jeg virket så mye sunnere når sannheten var at kroppen min hadde det helt forferdelig! Jeg havnet jo til og med på sykehus for at jeg tok så dårlig vare på meg selv. Jeg så bra ut ja, å ha mer former var kledelig på meg, men det var jo en livsstil som aldri hadde holdt i lengden. Resultatet på blodprøvene jeg tok da var skremmende, jeg manglet så og si alt kroppen trenger for å ha det bra.. Tenk deg, kun junkfood, godteri og masse alkohol. Men likevel var det HURRA, så lenge jeg veide mer. Det har ikke så mye å si om man veier mer eller mindre, men det betyr noe hva kroppen får i seg. 

Etter at jeg fikk personlig trener har jeg også hatt kostholdsplan, og målet vårt har vært - og er enda - at jeg skal gå opp i vekt i muskler. Jeg har aldri spist så mye som jeg gjør nå, men jeg spiser SUNT og har det dritbra. Det er deilig å ha spist middag, være stappmett men på en annen måte enn ubehagelig stappmett som jeg pleier å bli, haha. 

Jeg er litt skeptisk til å dele tips om trening her på bloggen, og det vet jeg min personlig trener er også når vi snakker om det. Alle har ulikt forhold til kropp og trening, mitt er veldig avslappet og det er jeg takknemlig for. Jeg ønsker å ha et fokus på å være sunn og frisk, som vi alle vet har det ingenting med vekt å gjøre. 

Herregud nå fikk jeg sykt vondt i hodet igjen, vi snakkes i morgen! 

jeg blir seriøst gal

Reklame | annonselenke: Nelly

Jeg har fått så mye inpirasjon etter at jeg åpnet kommentarfeltet. Jeg føler jeg kjenner så mange av dere, bare ved få ord kan jeg relatere til de samme situasjonene. Og DET hadde jeg savnet! Jeg merker også at engasjementet mitt for miljø og politikk blomstrer, fordi dere engasjerer meg. Er slike tema noe dere vil lese mer om? Eller de mer "filosofiske" sidene av meg? Jeg er åpen for de aller fleste innspill.

Ellers har jeg mensen, som dere allerede vet. De siste årene har det betydd at jeg blir gal. Humøret svinger fra topp til bunn på bare få minutter, og i dag har jeg følt på cirka alle følelser det er mulig å ha. Dette har jeg følt på:

Glede, fordi:
- Jeg endelig har fått resultater fra treningen, altså synlige muskler. Herregud da ble jeg så stolt, og jeg HATER å trene. Jeg liker det etter, kanskje i små sekunder underveis, men jevnt over er det forferdelig. Da jeg så meg selv i speilet i dag tenkte jeg WHAT, er det meg? 
- En låt kom på radioen som minner meg om den første ferien med Kasper, da fikk jeg sommerfugler i magen og vi delte et fint øyeblikk. Og så fikk jeg blomster av han. 
- Jeg fikk tilbringe tid med Joakim og det gjorde meg, som vanlig, glad og bekymringsløs. 
- En søt kommentar fra en leser som skrev hun skal ha oppkjøring i morgen. At dere deler slike små ting varmer hjertet. Lykke til på oppkjøringen! Jeg strøyk tre ganger på min, lol. 

Kjolen min finner du HER. Jeg har snudd fremsiden bak, og synes det er finest sånn! 

Jeg har vært sint fordi:
- Jeg skulle trene.
- Jeg tenkte på at det ikke er sikkert jeg noen gang skal gifte meg å få barn, hallo tenk om jeg aldri får oppleve det?? PANIKK! Og et veldig dramatisk sammenbrudd fulgte etter det. Jeg er jo ikke klar, men så er det ikke noe annet jeg heller vil enn å få oppleve de tingene. 
- Jeg blir gal av å lese alle tips og triks om urenhetene i huden min. Skal man ikke unngå stress for å unngå kviser? Det er umulig. Jeg går meg vill i alle tipsene.
- Vi har vasket klær.......Flere vasker. Det er irriterende å få alle klærne inn i stua, for å så skulle legge dem inn i skuffer og skap.
- Jeg drakk et glass vin. Angret RETT etter. Det er så unødvendig.. Spesielt etter en hard økt på trening. 

 

Men nå er jeg hjemme igjen, vi hører på Vinyl som er min favorittkanal på radioen, og så blir det tidlig i seng. Jeg legger meg så jævlig tidlig hver dag og sier til meg selv "jaja, da får jeg gjort mer i morgen" men det er jo bare tull.. Kanskje sengen bare frister for mye, hele tiden. 

 

Jeg er en crazy girlfriend

Reklame | annonselenke: bik bok

HALLO! Jeg har åpnet kommentarfeltet mitt. Tenkte det var koselig å begynne å "snakke" litt med dere igjen. Regner med det kommer til å være en "innkjøringsfase" siden folk er vant til at jeg har lukket kommentarfelt. Men nå kan vi snakke med hverandre enklere! 

Herregud, så fint det var å komme i kontakt med mange av dere som sliter med acne. Det varmer! Jeg har ikke bare acne om dagen, men også tidenes ettervekst og regulering, så gjett hvor deilig jeg føler meg nå.. Klarer liksom ikke å eie det heller, jeg vil jo se ut som en barbiegirl og det er faen ikke lett når man har så mange utfordringer som jeg har om dagen på utseende-fronten.
Jeg var egentlig på vei for å legge meg i sta, fordi jeg følte meg så forferdelig. Jeg rakk å holde en dramatisk tale om hvorfor jeg må legge meg klokken 17:30 og sove i 14 timer og at verden like gjerne kan gå under, slamre i døra for å bli liggende å vente på at kjæresten skulle komme inn på rommet (det gjorde han ikke) og så kjedet jeg meg, fikk ikke sove og måtte gå ut igjen. Litt flaut å komme ut til han når jeg hadde gjort en så dramatisk exit inn på rommet, haha. Han virket ikke det minste sjokkert når jeg kom tilbake igjen heller, tvert imot var det forventet. Hvor mange har ikke sendt melding til en de holder på med / er sammen med og sagt "GOD NATT" midt på ettermiddagen for å så bare ligge våken å vente på melding? Haha. Jeg har gjort det sååå ofte, men aldri fått en sånn melding selv.. 

Kjole BIK BOK / link her

Bilde av ansiktet dropper jeg. Sorry not sorry om det gjør meg til et dårlig forbilde, men jeg sier det som det er for meg. Enkelte dager føler man seg helt jævlig, jeg eier det ikke i det hele tatt og skulle ønske jeg var freshere.  Men en fin blomsterkjole kan man alltids ta på seg! Som jeg elsker blomsterkjoler, det vet dere allerede. Den er fra BIK BOK, og du finner den her

Så, siden jeg tross alt har stått opp igjen og hatt en walk of shame rundt i leiligheten får jeg tilbringe tid med Kasper. Han er så tålmodig.. Gjør små ting fordi han vet jeg blir glad da. Min elskede kjæreste. Nå har vi vært sammen i ett år, om bare to uker. Jeg elsker han så mye at det gjør vondt. Han er min beste venn. Haha, plutselig ble det masse kjærlighetserklæringer her, men man merker vel ekstra godt hvor fint man har det når PMS slår inn for fullt og alt virker kaotisk. 

jeg takler dette jævlig dårlig

Etter å ha vært hos hudpleieren måtte jeg gå igjennom Karl Johan, den travleste gaten i byen, midt under rushtid. Jeg gruet meg skikkelig fordi jeg var uten sminke, og huden min ser skikkelig ille ut om dagen (eller ALLTID siden jeg sluttet på hudpiller). Jeg vurderte å ta taxi den korte veien jeg skulle gå kun for å slippe å møte folk, men jeg tok meg sammen og gikk dit jeg skulle. Det var krevende, og til tross for overskyet vær hadde jeg på meg solbriller og så ut som en annen innbilsk idiot. Jeg er glad jeg slapp unna å ha uren hud i tenårene, det hadde jeg hatt enormt vanskelig for å takle tror jeg, og man har så mye annet å tenke på da. Ikke at det er enkelt å slite i voksen alder heller, men forhåpentligvis takler jeg det bedre som 23-åring enn som 15-åring. Da hadde jeg sikkert droppet ut av skolen, haha. Neida, joda. 

Det er ingenting jeg heller vil enn å ha fin hud. Jeg orker ikke å late som om "hey, jeg aksepterer at jeg har acne" fordi jeg gjør ikke det, det er unødvendig, vondt og irriterende. At jeg poster bilder av det er fordi jeg ikke akkurat forsøker å holde det hemmelig, det er som det er. men jeg jubler ikke for det heller. 
Jeg er ikke en sånn jente som skal klandre reklamebransjen for å kun vise perfekt hud. De selger produkter, og om du vil kjøpe en kjole men modellen er full av kviser tenker du på kvisene, og ikke kjolen. Trist, men sånn funker vi. Det er reklame og ikke den virkelige verden, jeg er ikke så dum at jeg tar ut sinnet mitt på reklamebransjen haha. Det er jo genetisk at jeg ser ut som en pizza, så da får jeg heller være forbanna på mamma og pappa. Men, vi snakker veldig mye om å hylle ulike kropper, noe som er greit, men vi glemmer også at mennesker har hud som skiller seg utrolig fra person til person.  Det hjelper meg å tenke på, men HVOR ER DA ALLE MINE ACNE-VENNINNER?? Og da mener jeg ikke acne som i klesmerket, slike venninner har jeg for mange av, lol. Men hvor er alle dere med uren hud, mine medsøstre som jeg kan sitte å poppe kviser med? I need you, altså. Mine venner har perfekt hud, those bitches.

2018, er det mulig

Reklame | annonselenke: bik bok

Etter at jeg var ferdig med photshoot tok jeg og samboeren min (jeg liker å kalle han for det) en tur rundt i nabolaget for å føle litt på vårstemningen. Det er virkelig helt fullt i Oslo om dagen på grunn av været, en taxisjåfør sa han aldri hadde sett så mange mennesker, ikke engang på nasjonaldagen. Vi havnet etterhvert på en restaurant som ikke hadde noen vegetariske tilbud (hvordan er det mulig i 2018?) og vi ble nødt til å gå derfra. Da blir JEG flau, når det egentlig er spisestedet som burde legge til rette eller i det minste vise lyst til å forbedre seg.. Men den gang ei. Heldigvis er de fleste flinke på sånt nå. Vi havnet til slutt på et bakeri og hadde det hyggelig uansett. Kvelden bruker jeg hjemme med godteri og bøker, for tiden leser jeg "vær snill med dyrene" som jeg liker. 

På bildene går vi i Thorsovdalen som er rett ved der vi bor. Jakken jeg har på meg er fra x-life.no og Therese Johaug sitt merke, noe som gjorde at jeg (av en eller annen grunn) var skeptisk til den. Men den er en favoritt i garderoben nå, og jeg får masse komplimenter for den. Kjolen er fra Bik Bok, og du finner den her. Strikkede kjoler i denne lengden er alltid en sikker vinner hos meg. 

 En rolig og fin kveld som jeg trengte før nok en hektisk uke setter i gang! 

min kjærlighet for mymuse

Reklame | mymuse.no

Du kan tro jeg jubler når jeg får nytt undertøy i posten fra MyMuse. Det har aldri slått feil! Og ekstra glad blir jeg når de vil gi rabattkode til dere. Denne gangen er koden sophieelise20, og den gjelder på hele nettsiden. MyMuse-fan har jeg jo vært lenge, nettsiden er perfekt for meg som aldri finner fint undertøy ellers. 

For deg som ikke kjenner MyMuse fra før, kan jeg jo fortelle at undertøyet alltid er nydelig, sitter som støpt, det er ingen irriterende bøyler og greier som klør og stikker, og nettsiden har også tilbehør som morgenkåper og badetøy. La meg bare si: jeg lover du blir fornøyd. 

Morgenkåpe her - bh herHelt nydelige! 

Hurra, jeg føler meg så bra når jeg har matchende undertøy! Litt som om livet endelig er som det skal, haha. Tenkte jeg skulle bli sittende i dette hele kvelden igjennom, selv om jeg skal helle nedpå med godteri og se på film. Jeg har mensen (værsågod for detaljene) men man kan jo føle seg litt fin likevel. 

Bh her - morgenkåpe her. 

Tidligere har jeg kjøpt undertøy i utlandet for det meste, på victoria secret. En og annen gang på nelly. Nå er det UTEN TVIL MyMuse som tar førsteplassen. Uansett hvilken størrelse du er. Bestill til deg selv, eller til kjæresten ♥ Og nå kom jeg til å lure på hvorfor jeg aldri har kjøpt venninner fint undertøy før? Det er vel en ganske fin gave å få, så lenge man tar greie på størrelser og sånt. Om du nå skulle bomme på størrelsen forresten, er mymuse utrolig greie på returer. Det har både jeg, men også ikke-sponsede venninner fått erfare. 

Husk rabattkoden sophieelise20 som gir deg gode priser på hele nettsiden :-) Fullt utvalg finner du her

 

nå er jeg faktisk nervøs

Jeg er egentlig aldri nervøs når jeg skal kaste meg inn i et prosjekt. Jeg tror 20-årene er for å lære seg å gi litt faen i hva andre mener, og om folk ler av deg så får det bare være. Å ha respekt for de man er glad i, men evnen til å vise fingeren mot de som drar deg ned er en gave. Jeg har aldri hatt tanker som "hva om dette ikke går" når det kommer til karriere. Det er derfor jeg har gjort, og gjør, så mye forskjellig, for det er ikke så farlig om det ikke skulle gå. Den tanken finnes ikke engang i hodet mitt, jeg kjenner mine grenser. Men, nå har jeg faktisk litt never. På en god måte! For ett år siden begynte jeg på et prosjekt som har blitt formet litt underveis, og i dag tok vi litt bilder i anledning nettopp dette. Nervene kommer av at det er nytt og personlig på en annen måte enn jeg er vandt til, jeg har full kontroll og samtidig er det.. æh, skikkelig sårbart. For første gang kan jeg ligge våken om natten og kjenne sommerfuglene i magen i fult kaos, på grunn av jobb. Det er nok nødvendig, før eller siden. 

J

Jeg er ikke opptatt av å lage noe som skal tilfredstille et bredt publikum, jeg er en outsider av natur og har egentlig aldri passet inn. Likevel har det sett ut til å funke, de fleste føler nok på å være annerledes og ensomme i perioder. Og når folk spør meg "hva er din strategi" har jeg ingen. Jeg har bare levd, lært, erfart og nå er jeg altså i 20-årene, og lærer meg å gi mer faen. Hoppe i ting. Ta det ekstra steget. Da trenger man å bli pushet utenfor komfortzonen sin, og det var jeg redd ikke ville skje. 

Klesmerke kommer jeg aldri til å lage, for de som har spurt. Uansett hva jeg har begitt meg ut på er det noe jeg har interesse og lidenskap for, og klær er ikke en av dem. Ikke til den grad at det kunne blitt en jobb, for da må jeg virkelig brenne for det. Jeg er interessert i mennesker, følelser, det som faktisk er ekte på innsiden av oss, det uendelige om du vil, at folk skal sitte igjen å tenke "sånn har jeg også hatt det" eller "nå forstår jeg". Alle mine prosjekter har bært preg av det, en søken om noe større. Likt som dette! Jeg liker å skrive av meg på denne måten forresten, da får jeg reflektert rundt ting samtidig som jeg trykker på tastene. 

Jeg gleder meg til å dele både dette, men også fremtidige år med dere. Hvem vet hva 30-årene er for? Tenk at mange av dere har fulgt meg siden jeg var 16! 

KJÆRLIGHETSSORG, SJALUSI ++

Reklame | annonselenke: bik bok

Hvordan klarte du å bli kvitt sjalusien du slet med?
Det har virkelig vært en lang prosess som jeg må jobbe aktivt med for å være kvitt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, ettersom det er en så lang og personlig prosess, alle føler sjalusi for en grunn og din kan være ulik min. Det handler om å komme til roten av problemet (og den er svært sjeldent hva som skjer der og da), og i tillegg jobbe med følelsen som oppstår. Jeg prøver å "følge tanken", altså gå dypere og dypere inn i det jeg forteller meg selv. Man rettferdiggjør jo ovenfor seg selv hvorfor man er sjalu. "Nei det er jo fordi eksen min var utro / fordi han flørter med andre jenter / fordi hun er penere enn meg" osv. Men om man prøver å se litt kritisk på det man selv sier til seg selv, og gå dypere og dypere inn i det, så slipper det gradvis taket.

Hvor ordner du håret, og har du extensions eller parykk?
Jeg har extensions (keratin) fra merket Great Lenghts, og jeg ordner det på Eco Cult. Går til litt ulike frisører der, og alle er flinke. En eco-vennlig salong som seriøst er best på extensions. Kunne aldri ha byttet nå som jeg har testet det ut. 

Har du noen tv-programmer du ser på, som du kan anbefale? Eventuelt filmer.
Nylig har jeg sett filmen Wonder som jeg likte veldig godt, og filmen Megamind var veldig bra. Sistenevnte leide jeg på Netflix, den første så jeg på cruise. Av serier blir det ikke så mye, men jeg elsker Black Mirror og så klart real housewives of beverly hills, selv om jeg har falt av på den siste sesongen. Alle karakterene er så kjedelige og ingen tør å krangle.. 

Lille meg, haha. Jeg er 158 cm i følge passet mitt, men jeg tror helt ærlig jeg sto litt på tå da, så kanskje jeg er enda lavere. Kjolen min finner du HER (Bik Bok) skoene er gamle fra nelly. 

Krangler virkelig du og kjæresten din aldri?
Nei vi gjør egentlig ikke det. Vi er jo uenige om ting men jeg føler ikke vi diskuterer da heller, bare snakker om det.. Tidligere trodde jeg krangling var en nødvendig del av et forhold men nå hadde jeg aldri orket det. Hvorfor ikke prøve å være på lag? Man skal jo være et team. Vet at mange ikke tror på det, men sånn er det virkelig.

Har du kontakt med noen av eksene dine?
Ja, eller eks og eks, men vi datet over en lengre periode har jeg enda god kontakt med, og han er en nær venn. Var sammen med han i går og kommer sikkert alltid til å ha han i livet mitt! Men bortsett fra det, så nei. 

Hvilken låt har du på hjernen om dagen?
En låt fra musikalen Hairspray, som heter goodmorning baltimore. En ganske søt sang, men den er så utrolig irriterende å ha på hjernen! Jeg blir gal. Gjør deg selv en tjeneste å ikke hør på den låten, man blir aldri kvitt den. Og om du nå vet hvilken jeg snakker om, så beklager jeg.

Har du noen tips for å komme ut av kjærlighetssorg?
Det er fælt å si det, men ikke noe annet enn det åpenbare: gi det tid, hold deg opptatt med ting du liker, og ikke ha kontakt. Det er også nødvendig å akseptere det som er, når man går rundt med et håp tar det så utrolig lang tid. Kutt personen ut av livet ditt på ekte, ville vært mitt råd. Om du ønsker å være venn med eksen din er jo det helt supert, men om du har kjærlighetssorg høres det ikke ut som om du er helt klar over det. Så da er null kontakt den beste måten å gjøre det på. Det er i alle fall min erfaring, men jeg har aldri gått i klasse med en eks og vært tvunget til å treffe på vedkommende sånn sett. 


Du kan sende meg spørsmål på instagram eller på facebooksiden min :* 

 

hvorfor gjør jeg det igjen?

I dag så jeg filmen om Utøya. Igjen. Det er kanskje litt spesielt at jeg ønsker å se en såpass vond film to ganger, men jeg ville "vise den" til Marte og Anne-Sofie. I tillegg er filmen veldig god, og jeg sier meg ikke enig i anmeldelsene som har trillet terningkast tre og fire. For meg er den om så terningkast seks. Jeg har som dere vet lest boken "en av oss" flere ganger, og har sett alle dokumentarene som eksisterer om 22. juli - jeg hadde en periode rett etter terroren hvor jeg dykket dypt inn i emnet, og så gjorde jeg det på nytt etter å ha sett filmen for første gang. Det, 11.september og andre verdenskrig har jeg satt meg veldig inn i. Det er noe med det mest grusomme i mennesker som vekker en interesse hos meg. Jeg ble ekstremt berørt av terroren da den traff Norge, og på sett og vis har det kanskje vært en måte å jobbe seg igjennom det på.

Kinosalen var helt stille da filmen var over, slik var det forrige gang også. Filmen gjør noe med deg, drar deg så nærme inn på opplevelsen som en utenforstående kan være, og man sitter igjen med en vond følelse i magen. Det var vanskelig å gjøre stort annet enn å gå hjem da filmen var over, det passer seg ikke å gå ut å ta en øl liksom. Jeg er uansett alene hjemme, samboeren er i nord-norge og jeg skal prøve å rydde litt, slappe av og legge meg tidlig. I morgen har jeg photoshoot nesten hele dagen, og så må jeg hjem for å ferdigstille et kommersielt oppdrag. 

 

jeg skulle ønske det var meg

Vinterdepresjon. Jeg og noen venninner snakket om det tidligere i dag, da samtlige av de hadde følt seg langt nede i vinter, men nå som sommeren kommer føles det meste greit igjen. Man føler seg plutselig menneskelig igjen. Ja, når solen skinner og vi har t-skjortevær i Oslo slik som nå, kan det smitte over på humøret. Det er litt enklere å gå til trikken, liksom. Jeg skulle bare ønske jeg følte det på samme måte, at været hadde en påvirkning. For meg er det samme greie om det er storm og vinter, eller strålende sommer og sol. Inni meg er det samme værforhold, og da jeg gikk hjem og stoppet opp, så på den nydelige solen som skinte spurte jeg meg selv.. "Har jeg bare bestemt meg for å ha det vanskelig, kan jeg ikke bare skjerpe meg?" og nesten ba om å våkne opp i morgen å føle som "alle andre". Et heiarop på innsiden for at solen endelig kommer, og da blir alt bedre. 

Jeg har hatt en fin dag, for all del. Det er fint å treffe venninner man ikke ser så ofte, og de inspirer meg mye med deres væremåte og pågangsmot, både personlig og karrieremessig. Og ja, det er deilig at våren begynner å komme, for som sagt - enklere å gå til trikken. Og uteserveringer er hyggelig, jeg liker spesielt den på Sudøst selv om jeg mener selve maten er en terningkast 4. 

Jeg spiste vegansk pad thai, som jeg alltid spiser der. Jeg merker at jeg vender meg mer og mer mot den veganske siden, det har bare tatt litt tid. Fisk ønsker jeg ikke å spise lengre (med mindre jeg er hos mamma og pappa), melk og yoghurt er også kuttet ut. Da mangler vel stort sett bare egg, og diverse matlagningsprodukter. Jeg skal innrømme at jeg ser på mat som en del av min identitet, det er "vanskelig nok" å være vegetarianer. Ikke fordi jeg har mangel på ting å spise, tvert imot, men fordi jeg ikke ønsker å gjøre meg vanskelig på middag hos folk. Hvor teit det enn høres ut for de som allerede er på andre siden av gjerdet og er full-on veganer, så er det liksom det som har holdt meg igjen. Og den tidligere avhengigheten til melk, da. 

jeg lengter etter dette

Det er ikke torsdag, det er fredag. Det har vel de aller fleste mennesker på denne planeten fått med seg, der de går rundt og smiler i gatene. Jeg gikk også rundt å smile i gatene, enten fordi jeg fortsatt er brisen fra i går eller fordi jeg trodde det var torsdag, som også er en dag jeg liker. Så jeg satte meg ned for å gjøre et "throwback thursday" innlegg men det spiller vel ikke stor rolle om det kommer nå, hehe. Jeg lengter uansett tilbake til sommeren i fjor, og på akkurat disse bildene - til juni. For en fin tid det var! Jeg var nyforelsket, spilte inn et reiseprogram med NRK, jeg var brun, pen(ere enn nå i alle fall),og så hadde jeg fine klær alltid. I alle fall på bilder.. Kan det være sånn at jeg har en liten fashion-sense begravet dypt inni meg et sted? Jeg har ikke den interessen for klær som mange andre har, men jeg setter pris på en fin kjole. Ah, det gleder jeg meg til å dra ut fra skapet igjen 😚 

I Grimstad for å delta på kortfilm-festivalen. Min rolle var å snakke om porno, av alle ting. Veldig interessant - og under forberedelsene måtte jeg se igjennom masse pornografi for å velge et klipp jeg skulle ha med meg å vise frem på scenen, samt snakke rundt de ulike klippene som ble vist. En spesiell følelse å sitte 50 mennesker i en sal å se porno på storskjerm. 

I botanisk hage for å gjøre intervju med dagens næringsliv om hva Oslo betyr for meg. Dette bildet ble knipset av fotografen som fulgte meg den dagen, men riktignok er bildet tatt med mitt gamle kamera (canon 6d). Ah, som jeg savner ryggsekken min av å se på disse bildene.. Den ble som kjent stjålet i Paris. Den var ikonisk for meg, og noe jeg brukte hele tiden. 



Kledd i en fin kjole før VGlista festen, som jeg endte med å ikke dra på. Jeg ble heller sittende stivpyntet hjemme. 


I fantastiske Moskva med NRK! Besøket i byen ble kjapt, men jeg fikk i det minste sett den røde plass. Jeg elsket Russland, for et nydelig land. Folkene var glamorøse og fascinerende.


På plenen utenfor Universal music for deres årlige sommerfest. Her hadde jeg allerede vært signert artist hos dem i flere måneder, men uten å slippe en låt. "All your friends" var klar og ferdig innspilt, vi var i gang med planlegging av musikkvideo samt presseløp, og jeg gledet meg til å dele nyheten med dere. En drøm, som endte opp med å bli et "mareritt" på grunn av all rasismehetsen. 

Jeg gleder meg til sommeren! Håper den blir innholdsrik, og at jeg får mye tid i hovedstaden og i nord-norge. Er litt lei av å være på farten, selv om det er et eget valg så klart. Det er noe helt eget med sommer i oslo, da! 

DET DU IKKE VISSTE OM MEG

1. Jeg er overhodet ikke langsint, og har ikke noe problem med å tilgi å gå videre om jeg har kranglet med noen. Derimot, om jeg først blir virkelig såret kan jeg gjerne tilgi, men det setter en stuck i meg som er vanskelig å bli kvitt.. Man kan si det sånn at jeg blir veldig preget av de rundt meg, og om noen av vennene mine konfronterer meg med noe reagerer jeg først med sinne, blir sta, og så kan jeg gå i flere år å tenke på hvilket elendig menneske jeg er, og at jeg burde skjerpe meg.. Uten å gjøre det, så klart 🙄

2. Jeg hater å snakke i telefonen, og tror aldri jeg har funnet på å ringe noen kun for å snakke. Ikke på flere år, i alle fall. Da jeg og samboeren min begynte å date hadde vi som kjent et avstandsforhold, og dere kan tro det var vanskelig! Jeg måtte så klart snakke i telefonen med han, men det var ikke noe jeg nødvendigvis så frem til, og det gjelder absolutt alle samtaler i denne verden. Kan ikke folk bare sende melding? Haha. Jeg blir så stresset når telefonen ringer! 

3. Jeg gir en så lang faen i "sosiale koder" om hvordan man "burde" oppføre seg på fest, for eksempel. Om jeg vil danse på bordet, så danser jeg på bordet, og om jeg vil synge høyt, så synger jeg høyt. Jeg tror jeg får et lite kick av folk som ser stygt på meg også, men aller mest er det jo fordi de ikke har det noe hyggelig selv eller ikke tør å f.eks danse på bordet. Med det sagt, så synes jeg folk som danser på bordene er veldig irriterende så lenge det ikke er meg selv og mine venner.. Haha. Da tenker jeg "attention whores". Så, da er jeg vel det da. 

4. Jeg har ingen spill på telefonen min, og har aldri spilt candy crush, farmville og hva enn det nå måtte være folk bruker tiden sin på. Jeg aner hverken hvordan det er, eller hvordan det funker.

5. Jeg har ekstremt mange følelser og er mest full av dårlig samvittighet. Men er det en ting jeg aldri føler på, så er det misunnelse. Jeg var en sjalu person før men har jobbet aktivt for å bli kvitt det, og da det endelig gikk.. Jeg kan ikke forklare hvor mye deiligere og friere livet mitt er nå! Sjalusi fører ingenting godt med seg, og de som påstår at det er viktig i et forhold f.eks har totalt misforstått mener jeg. 

Meg og Charlotte 😘  Sko fra nly shoes - kjole HER

6. Jeg elsker å ha masse sminke å være fullt stylet, men jeg er det veldig sjeldent. Folk har fått for seg at jeg er ganske jålete og alltid pyntet, men dessverre er det tvert imot - jeg er for lat. Men om det var opp til meg, og ikke så tidskrevende, hadde jeg vært fullt stylet dag ut og inn. Jo mer, jo bedre! Dessverre synes jeg ikke det er noe gøy å sminke meg så mye nå som huden min er så uren, jeg føler meg ufresh uansett. AH FAEN TA DEN HUDEN 😩 

7. Jeg er en veldig rolig person og har ikke særlig temperament. Jeg tror jeg kan høres mer sur ut / irritert enn jeg er, men det kommer av at stemmen min er ganske dyp, i tillegg til dialekten. Og så er jeg ikke så veldig sprudlende personlighet akkurat.

8. Dette er sikkert helt idiotisk å si, med tanke på at jeg faktisk har kjæreste. Men om jeg nå måtte velge om jeg var en forholdsperson eller en singel-person, så ville jeg sagt at jeg trives generelt sett best som singel. Det året jeg hadde alene var ikke bare nødvendig, men også sinnsykt deilig. Forholdet jeg er i, er fint, og jeg satser på at det er livet ut. Det er deilig nettopp fordi jeg føler meg fri og har tillatelse til å være alt det jeg er, og mer enn det. Men jeg hadde ikke orket med noen andre enn han altså, da hadde jeg heller vært 1000% alene. Tror kjæresten min er den eneste på denne planeten som tillater at jeg er meg selv, og ikke bare tillater men også oppmuntrer det 😎  

9. Jeg mister bankkort, headset og solbriller om hverandre, nesten hele tiden. Jeg er utrolig vimsete, kanskje fordi jeg har en million ting i hodet som jeg burde huske på "istedenfor". Jeg HATER at jeg er så vimsete! 

10. Jeg elsker absolutt alle dyr, og synes INGEN dyr er skumle. Jeg vil heller bli drept av et dyr fordi jeg har gjort et ærlig forsøk på å bli kjent med dyret enn å dø som gammel, haha. Om jeg blir drept av et neshorn så får det bare være liksom. Det hadde jo på en måte vært litt kult 🦏

UKENS SPØRSMÅL - JEG SVARER PÅ KRITIKK

Hva er den største forskjellen på å bo i en stor og liten by? Siden du kommer fra Harstad. Jeg skal nemlig flytte fra et lite sted til Oslo snart, og er nervøs.
Det meste er ganske ulikt synes jeg, men først og fremst føler jeg meg mer fri i hovedstaden, alt er mulig her. Du har aldri en kjedelig dag om du ikke ønsker det. Jeg føler meg ikke så begrenset i Oslo og jeg får være den jeg vil, kan gå med de klærne jeg vil å bruke så mye eller lite sminke som jeg vil. Det var et problem da jeg bodde i Harstad, jeg skilte meg ut og fikk en del dritt pga det. Men det er typisk for små byer.. Jeg synes du skal glede deg! Oslo er en fantastisk by. Jeg elsker riktignok Harstad også, det er byen min, men kjærligheten der er mer nostalgisk. 

Hva er din favorittblogg?
Isabelles.nu uten tvil! Hun er svensk, ligner litt på meg (haha I wish i det minste), hun er nydelig, har fine klær, tar fine bilder og virker jordnær og kul. De seneste årene har jeg vært så heldig å få henne som venn også, og hun er nok den eneste jeg kun har møtt et par ganger men som jeg likevel kan sitte å savne, haha. Dere burde sjekke ut bloggen hennes! I love it. 

Spørsmål: Hvorfor sa du først at du ikke hadde tatt fillers siden 2015, og nå plutselig sier du at du har tatt fett? Du er så sykt dobbeltmoralsk. 

Etter at jeg skrev på bloggen at jeg hadde fett i leppene, og ikke fillers (selv om jeg riktignok har fillers i leppene fortsatt, restene er nok der enda. Noe av det har også samlet seg over leppene, om man nå skal snakke detaljer), så fikk jeg en haug med kritikk for at jeg tidligere har sagt at jeg ikke har tatt fillers siden 2015. Jeg løy riktignok ikke, jeg har ikke tatt fillers siden 2015, og fett er heller ikke en "permanent forandring". Det er vanskelig å si hvor mye fillers jeg har igjen, og det samme med fett egentlig. Eneste måten å finne ut av det på er å sprøyte inn et stoff i leppene som fjerner restylane, og så sjekke hvor mye det er. Dette har jeg ingen planer om. 

Jeg føler ikke det er så farlig egentlig.. Jeg unnlot å skrive at jeg hadde fett i leppene, for å skjerme foreldrene mine fra noe jeg ikke hadde fortalt dem enda. Selv om man har mange følgere tenker jeg ofte først og fremst på de rundt meg, og hvordan jeg skal fortelle dem om ting. Dette var i en periode hvor jeg hadde fått så mye kritikk for plastisk kirurgi, og jeg ønsket ikke mer av det, samtidig fikk jeg også kritikk om jeg unnlot å svare på spørsmål om f.eks fillers. Så da svarte jeg, men unnlot å fortelle ?alt?. Ikke at jeg forstår hvorfor det egentlig utgjør noen forskjell..? Hva har det å si om jeg har fillers eller fett, den ene er jo like drøy eller umoralsk som den andre, ingen av delene er permanent og resultatet er jo typ det samme. 

Hvorfor løy du i utgangspunktet om at du hadde operert rumpa? 

Rumpa fortalte jeg ikke til NOEN. Altså, ikke en sjel bortsett fra han fyren jeg datet på det tidspunktet, venninna mi som jeg reiste sammen med til Istanbul, og et par andre nære venner. Ikke nærmeste familie, ikke noen av de jeg jobbet med og heller ikke følgerne mine visste om operasjonen. Jeg var ikke flau over å ha gjort det, men jeg visste hvordan det ville bli tatt imot. Jeg var den første jeg kjente som hadde gjort noe sånt, og jeg ante ikke hvordan folk kom til å forholde seg til hele greia. Dessuten orket jeg ikke å dokumentere ?her drar jeg får å operere? på bloggen, og ville heller ta to uker litt fri. Det var i grunn ganske deilig.. 

Så, jeg måtte bare finne ut av hvordan jeg gradvis kunne fortelle det til folk. Til slutt visste de fleste rundt meg om det, og om følgere sendte meg melding privat å spurte svarte jeg der på alle spørsmål de måtte ha. Det gjorde jeg ikke i starten, da ble det for personlig siden mange jeg kjente ikke visste. TIl slutt hadde det gått så lang tid, og jeg begynte å bli redd for hvordan man skulle si noe sånt. Var det noe poeng? Ville det virke som noe jeg skrev om plutselig for å få oppmerksomhet? Det gikk to år, og jeg tenkte at det var like greit om det gikk forbi uten noen offentlig kunngjøring. Den avgjørelsen står jeg for den dag i dag. Det ble snakket om i serien min, ikke på mitt initiativ, men da tenkte jeg at det var "på tide" og "like greit" å si det selv. Svart på hvitt. 

Hvorfor tror du at du er bedre enn andre bloggere?
WOOOW det tror jeg ikke i det hele tatt, haha. Bare fordi man er uenige med noen betyr det ikke at man tenker man er BEDRE enn dem. Jeg er uenig i at man skal krangle over internett, for om man faktisk hadde et problem med hverandre, kan man ikke bare snakke som normale mennesker siden vi er voksne? Om man da likevel velger å krangle på internett, så handler det om to ting: fremme seg selv som et bedre menneske, og å få klikk som igjen betyr penger. Akkurat det synes jeg er kynisk. Jeg forstår at det er leit for de involverte, men.. Man velger på en måte at det skal være leit. Men det gjør meg ikke bedre enn noen, og hvem vet hva jeg hadde gjort selv i samme situasjon.

Er du fornøyd med kameraet ditt? (Leica Q). Tenker siden du først sa at du var fornøyd, og så ikke fornøyd.
Jeg er happy med kameraet, men ble litt skuffet først siden det tross alt koster 40 000 kr. Da forventet jeg meg et slags mirakel, men nå som jeg har lært meg å redigere bildene er jeg fornøyd. Så, etterarbeid har alt å si! Nå som jeg har blitt flink med redigering kunne jeg riktignok vært like fornøyd med et dårligere kamera.

Du skrev nylig i ett innlegg at det for din del ikke er "sunt eller bra og scrolle mye på instagram eller lese blogg" fordi du selv blir påvirket. Du sa også nylig i et intervju med VGTV at du håper at "hvis folk blir påvirket av tingene jeg gjør, at de blir påvirket av de bra tingene jeg gjør". Hvorfor tar du ingen ansvar når det kommer til å påvirke andre? I følge deg må jo alle andre tenke selv. Hvis du i en alder av 23 år fortsatt blir påvirket, hvordan kan du virkelig tro at dine langt yngre lesere bare kan tenke selv og kun bli påvirket av de bra tingene du gjør?

Jeg mente at det ikke er sunt eller bra for meg å scrolle igjennom instagram eller visse blogger av en litt annen grunn enn du tror. Jeg blir ikke påvirket i den grad at om jeg ser noen pene mennesker tenker jeg ?åh, nå hater jeg meg selv?, eller "jeg burde se sånn ut". Derimot siden jeg har angst og skulle ønske jeg klarte å være mer sosial, delta på ting, pushe meg selv, så kan jeg føle enda mer på det om jeg ser at ?alle andre? klarer det. Samme om det er bekjente på instagram eller blogger som jeg ikke kjenner - med blogger kan det stikke fordi vi deler jobb, og jeg kan sammenligne meg på den måten.

Jeg leser et par blogger som inspirerer meg på den RETTE måten. Dette er også mennesker som gjør ting, er med venner, er pene og trener og spiser sunt og what not, typiske ting man kunne blitt påvirket av. Men så har de noe annet ved seg også. God humor, et fint vesen, kule meninger eller et engasjement som gjør at jeg blir glad av å lese bloggen, eller i det minste inspirert. Om så er de gode på sminke eller er pene, det kan inspirere meg også uten at jeg blir trist. Det er jo det jeg håper folk får ut av meg også - at de blir inspirert av det gode, for det er jo fullt mulig. Jeg har jo mange venninner jeg er uenige med, men vi klarer jo å være venner basert på andre ting. Om du skjønner hva jeg mener? At følgerne mine ikke skal svartmale meg totalt pga de tingene jeg gjør feil, og om de vil lese så er det jo mye bra de kan hente ut her også. Det var poenget mitt.


Spørsmål kan stilles til meg i innboks på instagram, eller på facebook! Alle forblir anonyme. 

 

 

MIN GUIDE TIL BALI!

Jeg har nylig kommet hjem fra en fin uke på Bali (Seminyak) og med meg i bagasjen har jeg masse tips til dere ❤️


REISEN ✈️

Vi flydde med Qatar Airways, som jeg har reist med flere ganger og er veldig fornøyd. Vi fløy first class, men det spiller egentlig ingen rolle for economy class er også sykt bra på dette selskapet. Flere gratis matserveringer på turen, masse GODE filmer og underholdning.. Så lenge det ikke er turbulens så koser jeg meg ihjel på disse reisene alltid. Første flyturen er rett i underkant av 7 timer, du mellomlander i Doha (dødsbra flyplass), og så er neste reise på cirka 11 timer. Jeg booket reisen via momondo, som jeg alltid bruker for å booke lengre reiser. 

HER BODDE VI 🏝

 

Maison at C. Her bodde vi først, og valgte å booke en suite for dette oppholdet (det kostet rundt 1000 kr per natt og hadde inkludert frokost).Hotellet generelt sett er ganske fint, men når du har en "suite" har du god plass, du har eget svømmebasseng og hotellet er veldig sentralt. Da vi bodde her kunne vi gå alle stedene vi skulle. Dette hotellet har også bar i bassenget, i tillegg til at maten her er ganske god. Litt mer "party" stemning, men samtidig relativt rolig. Anbefales spesielt om du reiser med venner. 

Maharaja Villas. Dette stedet elsket jeg! Det lå i et litt roligere område, og her booket vi også en suite som kostet rundt 1000 kr per natt, da hadde du inkludert frokost og lunsj. Servicen på dette hotellet var fantastisk, rommet var nydelig men jeg fikk generelt inntrykk av at de fleste som bodde her, var par. De fokuserer på en litt mer "romantisk" stemning. Spaet her er også veldig bra.

 

FROKOST / LUNSJ 🥝

 

Kynd. Et superkjent og "insta-vennlig" sted som hadde den diggeste frokosten vi spiste på hele turen. Hele stedet er vegansk. Et fint sted hvor maten blir servert og ser ut som et inspo-bilde, og veggene på utsiden er rosa.

Coffee Cartel. Uten tvil den beste smoothien vi drakk på hele reisen! Maten var også god. Dette stedet hadde også en herlig atmosfære.. Ah, hit skulle jeg ønske jeg kunne dra igjen. Lov meg å drikk smoothie der om du skal til Bali!

Cafe Organic. De diggeste, økologiske kakene. Maten var helt grei, de som jobbet der var sure, men jeg likte stedet likevel. Muligens på grunn av kakene.. Kaffen var også god.

 

MIDDAG + FEST 🍸



Potato Head. Dette stedet fikk jeg mange tips om i forkant, og det var fint! God mat, bra stemning, masse kult å ta bilder av. 

Ku De Ta. Første stedet vi dro på, også mest "party". Her elsket jeg å spise, maten var fantastisk. 

HotelW. Her tok vi alle de fine bildene av solnedgangen! Det var magisk å være på stranden nedenfor der.. Hotellet har to spisesteder og jeg elsket begge, uten tvil favoritten av de ulike beach-clubsene vi dro på. Hit anbefaler jeg å dra for å henge på dagtid også, selv om vi aldri gjorde det selv.. Haha. Men jeg skulle ønske!

GENERELT 🐒

Husk å ta de blå taxiene, og spør om de har takstometer. Du kan fort bli lurt på mye penger ellers! Om vi kjørte i en "ulovlig" taxi kostet det som regel rundt 100 kr, men i en ordentlig taxi koster det alltid mellom 20-30 kr.

Om du - som meg - er besatt av å se fin ut på håret (haha), burde du dra til Jaz B! En fantastisk frisørsalong hvor det koster rundt 150 kr å få vasket, fønet og stylet håret. Om håret ditt har blitt ekstra tørt av bølgene, vil jeg anbefale å ta kuren som heter Alfapart Hair Therapy. 

Det er mange dyr som har det vondt på Bali, men det er heldigvis noe man kan gjøre. Om du kontakter BAWA i forkant av reisen din, kan du melde deg til å jobbe frivillig. Det innebærer som regel å gå tur med hunder, for å trene dem opp til å gå i bånd. Dette er noe du kan gjøre en gang, eller flere ganger. 

Bali er nydelig men jeg skulle ønske vi tok oss en tur ut av turistfella, og inn i skogen. Det hadde vært noe for meg! Vel, vi får heller ta det neste gang.. 💋

 

Denne gangen er spesiell!

Reklame | annonselenke: bubbleroom

 

Jeg strammet reguleringen i dag (kjeven går det bedre med). Og det betyr noe helt spesielt denne runden.. Jeg har strammet for siste gang på tennene oppe! Den 3. mai skal reggisen av, og det er jo noe å være glad for! Jeg trodde den skulle av i dag, så jeg ble umiddelbart skuffet, men nå prøver jeg heller å sette pris på at denne kjedelige delen av livet er over. Snart. Da skal jeg smile som en sol. Er jeg rar som kommer til å savne tannlegen min litt? Vi har ikke spesielt god kontakt, helt ærlig har vi knapt utvekslet fem ord med hverandre, men jeg har på sett og vis blitt så vant til å ha han i livet mitt, om enn uten småprat. Haha. 

.. Og det er godt å være hjemme i den fine, lille leiligheten igjen. Ah, som jeg elsker hjemmet mitt! Det er så mye personlighet her ❤️ 

Kjole: Fra Bubbleroom. Link HER! ❤️


De siste dagene har vært krevende, men jeg har nådd et par milepæler i mitt eget liv som jeg er stolt over. Jeg deler gjerne med dere:

1. Jeg har vært hos healeren, og endelig fått satt sammen et "fast opplegg". Det vil si han følger meg opp nesten hver dag over tekstmelding, ringes en dag i uken, og jeg må meditere hver eneste dag. Dette kommer sikkert til å høres rart ut, men.. Jeg skal fokusere på å komme i kontakt med mine tidligere liv. Hvor sprøtt? Det bunner i en drøm jeg har, som kommer gang på gang, men som ikke handler om meg eller mitt liv i det hele tatt. Den samme drømmen har jeg hatt i 10 år, og den plager meg. Så, vi skal komme til bunns i den. Spennende. I tillegg ønsker jeg å bruke det at jeg er såkalt "høysensetiv" til noe positivt, istedenfor at det slår meg ut. Milepæl, fordi det er noe helt sprøtt og annerledes, i tillegg er jeg stolt av meg selv som tør. Vanligvis vil jeg bare bremse når vi snakker om psyke.

2. Jeg har signert ikke bare en, men to spennende kontrakter for en tv-kanal. Herregud, denne høsten kommer til å bli vill! Jeg ruller på skjermen over to ulike kanaler i høst, og så kommer et tredje program til våren. Mile


Så nå skal jeg dra på meg klærne (det er enda for kaldt for denne kjolen), og møte Anne-Sofie og Marte for middag ute. Mine venninner siden starten. Vi skal dra mot Alexander Kiellands Plass, jeg liker det området. Fin kveld! Jeg svarer på ukens spørsmål litt senere. 

jeg har fått en trist nyhet

Hvor herlig ser ikke dette ut? 🏊🏻‍♀️ 

Bildene er fra vår siste kveld, og natt på Bali. Det var en fantastisk følelse å svømme rundt i bassenget, alt var så stille rundt, dukke opp for en bit pizza og ha kvalitetstid med han jeg er så glad i. Badedrakten er fra Triana Iglesias sitt eget merke, og man skulle nesten tro at jeg bodde i den hver eneste ferie - og sånn er det faktisk også. 
Jeg må le litt når jeg tenker på hvor dårlig samboeren min var på å ta bilder da vi først møttes, jeg måtte finjustere på enhver bevegelse og til og med da ble det ikke bra nok. Jeg ble fortvilet av tanken på at han kanskje aldri kom til å bli bedre, det gjør min jobb vanskeligere og skaper unødvendig stress innad i forholdet også - det høres kanskje sykt ut, men jeg blir jo oppgitt når man står der for femte gang å prøver å få et eneste brukbart bilde, for å ikke snakke om slitsomt for han. Men ut av det blå har det skjedd et mirakel, han har blitt så god med kamera og jeg trenger aldri å gi instrukser lengre. Han ser ut til å like det også, og jeg føler meg aldri pågående eller irriterende om jeg ber han om hjelp. 

Vi har forlatt Bali for denne gang, vi har hatt en flyvning på 10 timer, og nå sitter vi i loungen på Qatar flyplass. Her har vi spist, og nå er det hver vår PC og litt jobb som må bookes av! jeg ble møtt av den triste nyheten at trip advisor har fjernet alle klagene vi har sendt inn på hotellet. HVA POKKER! Det går i mot regelverket deres.. Men, det har i det minste blitt lagt merke til. Jeg skal som sagt lage en bali-guide og da skal jeg inkludere info om hvordan dere kan jobbe frivillig med dyr, for eksempel. Alt hjelper. Og takk til alle som har skrevet! Og ikke minst takk til alle som drar for å besøke apen. Om det varmer hjertet mitt? Ja, så mye at jeg måtte felle en tåre her på flyplassen.. Når jeg kommer hjem skal jeg gråte masse. 

HJELP MEG Å FÅ HENNE FRI - ETTER 8 ÅR I FANGENSKAP!

Møt Augustina. Det er navnet på apen jeg har blitt så glad i, som jeg tilfeldigvis passerte forbi første dagen av ferien og endte opp med å bruke flere dager på å besøke, mate, og forhåpentligvis redde. Hun har vært i dette buret i 8 år. Hun er nå 15 år gammel. 

Hun er eid av manageren på hotellet Taman Rosani, som ligger i Seminyak, Bali. Han hevder å være glad i henne. Hun har ikke annet enn dette buret som gir turister - glade i dyr eller ei - fritt innsyn til henne. Om de vil stikke henne med pinner eller gi henne mat er opp til tilfeldighetene.

Jeg har prøvd alt. Jeg har vært i kontakt med en rekke organisasjoner, privatpersoner, jeg har prøvd å kjøpe henne fra eieren sin. Alt uten hell. Det som nå har skjedd er at BAWA (frivillig organisasjon) har klart å forhandle frem med eieren at jeg skal finansiere et større bur for henne, samt en plass hun kan sove på. Det var alt vi fikk til. Det er bedre enn ingenting, og jeg betaler med glede (pengene går til organisasjonen, ikke eieren av apen) - men jeg skulle ønske situasjonen var annerledes. Jeg har uansett donert, og vil følge opp situasjonen så godt som det lar seg gjøre fra Norge. 

Augustina er en av flere tusen aper som står i bur på Bali. Hun er "heldig" fordi hun har plass til å gå frem og tilbake, og hun har tak over hodet. Det er det mange som ikke har. Hun er redd, stresset og stum (hun kan ikke lage lyd). Hun er en av mange tusen, nettopp fordi turister synes dette er morsomt. Søtt. Koselig. Det er turistenes feil, lokalbefolkningen følger etter det som gir penger. 

 

HER ER DET VI KAN GJØRE FOR HENNE, OG ANDRE DYR I SAMME SITUASJON. 

- Om du ønsker, kan du skrive til hotellet som eier Augustina. Be om bedre leveforhold for henne. Gi dem dårlig anmeldelse på tripadvisor. Det gjør du her.

- Om du ser noen dyr leve i fangenskap under dårlige forhold på reise, si ifra til de som eier stedet. Det er viktig å gi beskjed!

- Om du har venner på facebook eller på instagram som poserer med dyr som tydelig har det vondt, si ifra. Jeg har ikke telling på hvor mange bilder av venner jeg har måttet kommentere. Det er kanskje ubehagelig, men folk fortjener å høre det. 

- Om du skal til Bali i løpet av året, ta gjerne en tur innom hotellet Taman Rosani for å gi apen vann, litt frukt å se om forholdene hennes har bitt bedre. 
Oppdater meg gjerne. 

- Doner gjerne penger til frivillige organisasjoner. BAWA har vært helt fantastiske. Skal du til Bali kan du kontakte dem i forveien, så får du jobbe frivillig om det er noe du ønsker. 

Sammen kan vi skape en litt finere verden, selv om den er ganske fæl nå. Hjertet mitt gråter for at jeg ikke fikk satt henne fri, men jeg har ikke gitt opp håpet om at hun kan få det bedre. 

 

en siste gang

Reklame | annonselenke: gucci

Dette er vår siste dag på Bali.. Den siste dagen med å sove lenge, slappe av på hver sin solseng kun avbrutt av en dupp i bassenget nå og da, flere sunne og gode måltider hver dag, en sol som steker og en brunfarge som blir gradvis dypere. Til tross hadde jeg trodd det ville bli godt å reise hjem, jeg hadde faktisk sett litt frem til det. Bali er nydelig, men det har liksom ikke helt falt i smak hos meg - før nå, tydeligvis. Plutselig fikk jeg vondt i magen med tanke på å dra hjem, jeg ville bare at tiden skulle gå sakte i dag. Som alltid når man ønsker at tiden skal gå sakte går den veldig fort, og nå er det plutselig natt hos oss. Men for en fin dag det har vært! En fin slutt på reisen 💕

Vi har ikke gjort så mye annet enn å ta det helt med ro, før vi på kvelden dro til "sentrum" slik at jeg fikk besøkt en optiker, dratt til frisøren og så spiste vi på en mexikansk restaurant. Med litt is på veien.. Om du reiser hit, må du love meg å spise masse is! Jeg er egentlig ikke en is-person men hver eneste kule jeg spiser her smaker himmelsk 😋 

Tskjorte: COS. 
Veske: Gucci. Link HER


På veien hit så jeg filmen Hairspray, og siden da har jeg hatt alle låtene klistret på hjernen. Spesielt "goodmorning Baltimore", så vi hører den på repeat her på rommet og skal nok fortsette med det til vi sovner, haha. Flyet går i morgen tidlig, reisen tar 29 timer (!!!) og jeg burde få litt søvn, men før den tid MÅ jeg få laget et innlegg om apen og alt jeg har funnet ut. Vi snakkes straks med et viktig budskap! 🙊🌸

ukens spørsmål - bilderedigering, healer, fillers +++

Hva gjorde du med sminke da du gikk på Isotretinoin mot kviser? Siden man blir så tørr i huden.. Jeg får ikke til å sminke meg. 
Jeg husker ikke helt hva jeg gjorde siden det begynner å bli en stund siden, men det lureste er nok å la huden hvile i så stor grad som man klarer. Å gå på ISO er en stor påkjenning i seg selv, og du kan trøste deg med at huden er på vei mot å bli bedre uansett hvor tør og irriterende den føles nå. 

Hvilket redigeringsprogram og kamera bruker du?
Det evige spørsmålet, hehe 😘 Jeg bruker lightroom cc til redigering, og så er kameraet Leica Q. Er veldig fornøyd med begge deler! Jeg bruker lang tid på hvert eneste bilde jeg legger ut, så det er dessverre ikke slik at man bare kan haste på et filter og så ser bildene helt magisk ut (mtp at mange spør hvilket filter jeg bruker). Men om du har en interesse for fotografi vil jeg absolutt anbefale å investere i lightroom! Det koster rundt 100 kr i måneden. 

Kan du legge ut nummeret til helaeren din, og hva har han egentlig hjulpet med? 
Jeg legger ikke ut nummeret til healeren min offentlig på bloggen, ettersom man aldri vet hvem som leser og hva slags intensjoner folk har. Men jeg gir det mer enn gjerne ut til de som skriver til meg privat og jeg merker kunne fått nytte av å gå dit, så flere av følgerne mine har fått nummeret hans. Det er ikke slik at jeg sitter å tar en vurdering på hvem som er ?god nok? til å få dra dit, for alle er så klart velkomne, men du må være ganske åpen for noe annerledes - om ikke vil du aldri få noe utbytte av det.
For min del funker han aller mest som et ?kompass?, i mangel på bedre ord. Han dytter meg mot dit jeg burde være på det spirituelle plan, og han hjelper meg fremover i livet. Men jobben må jeg gjøre selv. Han kan også heale, (så klart), og jeg går derfra med en lett, god følelse i kroppen og full av energi. Vi har også eksperimentert en del med pendel, som jeg synes er superspennende! Og øye-meditasjon, som har vært både spennende og etterhvert litt skummelt. Hvorfor kan jeg gå inn på en annen gang! 🙂 

Hva skjer med apen?
Jeg har seriøst snudd om på hav og himmel for den apen.. Jeg har kontaktet alle organisasjoner, samt tilbudt å donere store summer til dem for å hjelpe - men de sier at apen kun er en av mange som trenger hjelp. Det forstår jeg, men denne apen blir på en måte ?symbolsk? også. Om den settes fri, viser det til et stort publikum at man faktisk kan gjøre en forskjell.. Jeg har også vært i kontakt med en rekke privatpersoner som har hjulpet meg på vei, kontaktet politi, jeg har snakket med eieren og tilbudt meg å kjøpe apen (uten hell) og det jeg har kommet frem til nå er: en organisasjon skal dra ned til apen i løpet av helgen og snakke med eier for å overtale han til å kjøpe et mye større bur til apen + ta bedre vare på den (dette har jeg tilbudt meg å betale for). Man kan ikke tvinge han til å sette den fri dessverre, og jeg synes det er et elendig alternativ men bedre enn ingenting.. 😥  Skal oppdatere dere.

Snuser du eller røyker du enda?
Jeg har sluttet med begge deler, i alle fall snus. Men det kan hende at jeg tar meg en røyk i festlige sammenhenger men det skjer svært sjeldent.. Pluss jeg våkner alltid opp dagen-derpå og både ser, og føler meg hundre ganger mer sliten enn hva jeg hadde trengt å være, nettopp på grunn av røykingen. Tidligere kunne jeg røyke kanskje 20 sigg i uka, men nå er det kanskje 1-2 i måneden maks. MAKS.. Hehe 🤷 Men så har jeg også vært inne i en veldig rolig periode hva angår festing.

Er du lei deg for at du ikke er med I bloggerne lengre?

Nei, for sånn som jeg jobber nå, med Sophie Elises Verden er jo minst like gøy! Men jeg er glad i Bloggerne uansett, jeg liker serien og er stolt av å ha vært med fra start - vi hadde jo fire gode år sammen! Jeg har faktisk hjulpet produksjonen litt i ettertid på å finne karakterer til sesongene som har vært uten meg, noe jeg synes er veldig gøy! Men i min serie kommer man mer under huden og vi har mer tid til å jobbe rundt hver enkelt storyline. Dessuten var det mitt eget valg å ikke være med i Bloggerne lengre, nettopp fordi jeg ønsket å få en egen serie, pluss å gå videre med nye ting. Selv om det kan virke skummelt burde man alltid satse 💪 

Hvordan er det for vennene dine / kjæresten din at du har mye penger? Spanderer du mye, eller hvordan får de råd til å gjøre tingene du gjør?
Jeg er ganske spandabel, ja. Om jeg vil gå ut å spise med noen som ikke kan ta seg råd til det pga studier eller andre årsaker, så kan jeg gjerne spandere (om det er en person jeg stoler på, og da må det også være en person jeg kan gjøre ting med som ikke koster penger). Når det kommer til kjæresten min har vi en balanse på det som funker fint, og vi gjør svært sjeldent ting når vi er hjemme som koster noe særlig penger. Vi slapper bare av i leiligheten liksom. 

Jeg lurer på hvor ofte du tar fillers i leppene? Tidligere tok du vel ganske ofte, men nå påstår du at du ikke tar lengre, jeg forstår ikke.
Jeg tok fillers relativt ofte da jeg startet, kanskje hver 2-3 måned. Da ble leppene for store og det samlet seg også restylane over leppene, det så ikke bra ut! Etter det ble jeg mer forsiktig og tok en gang i halvåret. Men, da jeg opererte nesa forrige gang tok jeg fett fra magen min inn i leppene, og det er altså det jeg har nå. Dette var i 2015, og jeg har ikke hatt behov for å røre på dem siden da. Er veldig fornøyd med hvordan de ser ut nå i grunn, selv om det enda kunne blitt gjort et par finjusteringer (det henger litt på den ene siden etter snus, som er god nok grunn i seg selv til å aldri starte). 

Det varierer hvor ofte fillres forsvinner fra kroppen, noen må ta et par ganger i året, noen kan vente et par år osv. Det er uansett viktig å huske på at man for all del ikke må ovedrive slik jeg gjorde! Da kan det samle seg over leppene, å fjerne er både vondt og dyrt + du kan ødelegge vevet i leppene. Så, om jeg skulle gått tilbake i tid ville jeg definitivt ha roet litt ned.. 


Jeg svarer på spørsmål hver uke, og jeg henter spørsmålene fra innboks på face og instagram 🌸🌸

 

jeg var ikke klar over det

Reklame | annonselenke: bubbleroom

Jeg vet ikke hvilken dag det er engang. Jeg merker på mailboksen at det er helg siden den står nesten helt tom, og har så klart dobbeltsjekket hvilken dag det er nå, men da vet man at feriemoduset har kommet for fullt. Skikkelig deilig, selv om det var i siste liten 😛 Hodet mitt er litt treigt akkurat nå, jeg dro på apoteket tidligere for å få noe som kan hjelpe mot smertene i kjeven, og det ble blant annet halspastiller som inneholder bedøvelse - noe jeg ikke var klar over før jeg hadde tatt en pastill. Det demper jo smerten, men det er en litt ekkel følelse i munnen som minner meg om å være hos tannlegen. Men det hjelper på smertene, og da kunne jeg nesten gjort hva som helst! Det er så klaustrofobisk å ikke kunne åpne munnen ordentlig 😩 OK nok om det, hehe.. Kunne omdøpt bloggen min til en kjeve-regulerings-klage-blogg. 


Kjole: Bubbleroom - link HER!
Solbriller: Glitter
Veske: Chanel. 

Bildene over er fra da vi spiste på Cafe Organic tidligere i dag, som sagt kommer jeg med en guide etterhvert.  Vi har funnet ut av masse bra og godt på et par feller, men da har jeg i det minte gode tips til dere! Vi begge er glad i å spise organisk og helst vegansk mat til frokost, og til middag skeier man mer ut 🍕 

Det har skjedd noe rart med instagrammen min forresten. Jeg får meldinger fra flere hele tiden som spør hvorfor jeg har blokket dem, og at de aldri har funnet meg på instagram. Det betyr at jeg har blitt usynlig for mange som ikke følger meg, og da kan man heller ikke få flere følgere. Så plagsomt! Jeg mister alltid følgere men pleier å få flere enn jeg mister, men nå er det jo motsatt. Ah, håper det blir ordnet opp i. Det er jo jobben min tross alt 😧

Nå skal jeg lage ferdig et innlegg med "ukas spørsmål" og så snakkes vi! 

dette gjør jeg ikke ofte

Reklame | annonselenker: asos

Jeg er ikke en av de som viser dere mine siste innkjøp så ofte - rett og slett fordi jeg sjeldent shopper. De fleste klærne jeg bruker er flere år gamle, fordi jeg gjenbruker det samme om og om igjen. Da er det ikke vits å kjøpe nytt! Ellers gir jeg en del til venner, lillesøster og så sparer jeg fordi jeg tenker "en gang kommer jeg kanskje til å elske denne toppen", og som regel har jeg faktisk rett. 

Nå fikk jeg lyst til å unne meg et par nye plagg av ting jeg trenger, så jeg har sett litt rundt på det store internett (for en gangs skyld ikke nelly) og har funnet noen ting jeg ELSKER. Og jeg tror det vil falle i smak hos noen av dere også 💕 Bare trykk på merket eller navn, så kommer du direkte til plagget. 

Denne genseren gleder jeg meg til å gå rundt i hjemme.. Kjøpt på mytheresa, og merket er Calvin Klein. / Koseshortsene er fra samme merke, altså Calvin Klein, og er kjøpt på Asos

Denne kjolen!!! Jeg vil nesten gråte, så fin er den. Og utrolig nok er merket Vero Moda! Ja, jeg elsker den butikken, men jeg ante ikke at de har så fine kjoler. Denne er fantastisk.. Kjøpt på Asos

Det var alt for denne gang! Kan gjerne dele flere innkjøp når det kommer noen, om dere ønsker. 

magisk

Noen nydelige bilder fra da vi var på stranden i kveld for å få med oss solnedgangen. Den er hva jeg liker best ved å være på Bali.. Hver kveld er det noe nytt. Nye farger, en ny stemning. Glade folk på stranden, som er så blank at den speiler refleksjonene av himmelen.. Jeg skjønner at folk reiser hit for den 💗 Jeg derimot har litt vanskelig for å gå rundt på gatene her, det er så delte følelser. Jeg liker folkene så godt, og har fått en kjærlighet for mange av dem. Samtidig må jeg se ned når jeg går rundt, for nesten over alt ser jeg dyr som ikke har det bra. Hester, kuer, fugler i bittesmå bur, aper.. MIN ape, holdte jeg på å si. Jeg snakker med organisasjoner om den hver dag, og håper jeg kan hjelpe. I morgen vet jeg hva som skjer, og eventuelt hva jeg og dere kan gjøre sammen. Man kan gjøre mye over internett også 🤗 Jeg er lei meg for at jeg ikke har fått oppleve mer av det spirituelle på Bali, det skal visstnok være mye fantastisk å oppleve. Pokker at vi dro midt inn i turist-gryta. 

Våre dager her går mot slutten, nå har vi bare to hele dager igjen før vi setter kurs mot Norge igjen. Det vanlige livet venter. Jeg ser frem til å komme ordentlig i gang med boken igjen, og jobbe skikkelig hardt fremover. Samtidig er jeg fullt klar over at jeg har "rømt fra problemene" mine, altså de psykiske. De følger med meg på tur, så klart, men det er litt enklere å legge til siden når man ikke er fanget i alt man kjenner til. Men jeg har lovet meg selv å ikke ta sorgene på forskudd, å ta hvert øyeblikk som det kommer. Virkelig kjempe for min egen del, og for deres del også 💞 

vi er på honeymoon!

Jeg var egentlig veldig usikker på om jeg skulle skrive dette på bloggen, mest fordi jeg er redd for å skremme noen av dere som skal ta, eller vurderer å ta kjeveoperasjon. La meg poengtere noe først: at jeg flyttet frem underkjeven for å bli kvitt overbittet er det beste jeg har gjort for egen helse, jeg har aldri vondt lengre og bittet mitt ble perfekt. HEEEELT frem til nå, som vi selvfølgelig er på andre siden av jorden. Jeg ble litt for ivrig for et par dager siden og åpnet munnen veldig brått på vidt gap, og så fikk jeg en krampeligennde følelse i kjeven, og nå.. sitter den bom fast. Jeg får knapt inn to fingre i munnen og det er vanskelig å spise, snakke osv. En veldig klaustrofobisk følelse i grunn, og nå har det vært sånn i et par dager uten å bli bedre, tvert imot blir det bare verre. 

FAEN jeg er så redd jeg må ta operasjonen på nytt igjen, da klikker det for meg 😥 Det var verdt å gå igjennom første gang, og jeg gjør det igjen om jeg må, men jeg håper ikke.. Jeg skal til tannlegen når jeg er tilbake, forhåpentligvis er det ingenting og går seg til av seg selv. Kanskje man kan knekke den opp igjen uten problemer, eller kanskje jeg bare er litt støl.. *Krysser fingrene* 

Badedrakten er gammel fra Nelly 
Shorts gammel fra Bik Bok 

Uansett. Vi har byttet hotell nå! Det var planen hele veien, jeg liker i grunn å bytte litt, da får jeg også bedre oversikt over hva jeg kan anbefale dere. Nå er vi på Maharaja Villas, som også er relativt billig men litt dyrere enn det forrige.. Av den pinlige årsak at jeg booket "honeymoon package" ved et feilgrep. Heldigvis var det ikke så ille som jeg hadde trodd, de hadde bare lagt litt roser i badet, litt dekorasjon er på sengen og vi får et par gratis måltider. I mine verste fantasier så jeg for meg at vi ble møtt med fult orkester, fioliner, magedansere, champagne, og hele pakken. Da hadde jeg blitt så flau at jeg besvimte, men krise avverget.


Denne staselige pynten, haha 😃 Jeg blir både rørt og egentlig litt trist når jeg ser for meg de ansatte som stresser med å sette opp dette og så har vi ikke giftet oss.. 



Jeg elsker rommet vi har, forresten! Nok en gang eget basseng, men det er mye finere rundt her. Området utenfor hotellet er jo så klart helt jævlig som alle de andre stedene vi har vært, haha. I dag gikk jeg meg vill på vei til frisøren og jeg ble så irritert av alle bilene som tutet og folkene som ropte at jeg måtte holde meg fast for å ikke vise fingeren. La meg skylde på at jeg har forferdelig vondt i munnen. 

En Bali-guide kommer når vi er på norsk jord, da skal jeg gi tips om de beste spisestedene, beach clubs og hoteller. Samt litt veldedig arbeid - til tross for at jeg ikke er helt solgt, er det mange nydelige mennesker her som gjør fantastiske ting for jorden vår og dyrene 💖

 

Dette kan bli kleint

Reklame | annonselenke: gucci

Kjole: Missguided. 
Veske: Gucci. Link HER!

I kveld spiste vi på potato head, som er på bildene over. Anbefales om dere har lyst til å se nydelig solnedgang, og spise god mat! Vi hadde tre retter + alkohol (for min del) som til sammen ble 350 kr. Jeg skriver "for min del" fordi jeg var den eneste som drakk, og det ligger jo litt skam i den setningen, haha.. Men sånn blir det noen ganger. Uansett, som dere kanskje ser på bildene var det mest "partystemning" der.. I et lite sekund tenkte jeg "jaja, her sitter vi og alle barnefamiliene mens ungdommen er å løper rundt på gresset og drikker". Kjenner det rykker litt i feste-fingrene. Det får bli mot våren, INGENTING er som min kjære hovedstad mot sommeren! Dette er jo partysted deluxe for spesielt australske ungdommer og siden kjæresten min har bodd i Australia har han vært her før, og ja.. Festet. Men vi har en litt annen ferie. 

Nå skal vi sove, haha. Klokken er tross alt 22:00.. I morgen skal vi bytte hotell. Jeg har ved en feiltakelse booket "honeymoon package" og jeg er redd det kommer til å bli forferdelig kleint.. Om jeg skal dømme utifra hva dette hotellet gjorde for de stakkars menneskene som faktisk var på honeymoon (såkalt "romantisk middag" rett ved bassenget samtidig som en mann svømte uanfektet frem og tilbake, pustet og peste og vi gikk forbi midt blant alle telysene) ALTSÅ GOD HELP ME! 

det er ikke verdt det

Jeg har ikke badet på ferie siden jeg var ganske ung, men begynte igjen i fjor. Det eneste som er kjipt ved å ha de preferansene jeg har for eget utseende er at det er dyrt. Altså, extensions koster jo helt sykt mye og det tar lang tid å ordne, det har liksom ikke vært "verdt det" å kaste seg ut i bassenget. Det har ingenting med utseendet å gjøre, jeg sitter ikke å tenker "åh nei så stygg jeg blir om jeg bader", for jeg synes hele den wetlooken er hot. Det er for all del mye mer sexy å være med på ting enn å sitte på kanten av bassenget som en annen idiot..
 Men nå som jeg likevel skal bytte ut løshåret snart er det bare å hoppe i vannet, og det er så deilig! Jeg tror virkelig vann er mitt "element" og det er der jeg burde være for å koble av. Jeg tenker så ofte at NÅ skal jeg begynne å svømme igjen, ta meg en tur tidlig på dagen før alt av jobb har startet, koble bort verden som er så irriterende. Men det blir aldri noe av.. "Har ikke tid" fordi jeg bruker så mye tid på å sitte å se i veggen hjemme. 

I kveld har jeg en litt trist følelse i kroppen, men hva den kommer av vet jeg ikke. Jeg prøver å grave litt i det, mine egne tanker, nærmest stupe inn i følelsen for å se om jeg kan dra den opp og gjøre den om til ingenting. Om man fokuserer hardt på en følelse istedenfor å skyve den bort, har den en tendens til å forsvinne. Men nå ligger den der å durer i bakgrunnen, kanskje nettopp fordi jeg ikke gir den all oppmerksomheten den "fortjener". På tide å legge bort pcen og bare la det komme, tror jeg. DRITFINE BILDER JEG TOK I DAG, OM IKKE ANNET! Det er faen meg det viktigste i livet. 

jeg tør ikke glede meg enda

Reklame | annonselenker: browns fashion & Nelly

I dag har vært en rolig dag på Bali, slik som de fleste dager er. Heldigvis, for det er akkurat hva jeg ville ha! Vi spiste frokost på Coffee Cartel som anbefales, spesielt smoothiene der var magiske 😍 Fint lokale var det også, jeg ble inspirert. Hvorfor finnes det ikke noe sånt i Norge? Vi har ingen steder (som jeg vet om) hvor man kan få både smoothie, vegansk mat, kaffe og dessert i freshe lokaler som er hyggelige å sitte i. Alle stedene jeg har vært på må man ta med seg, for lokalene er så-som-så. Det er vel bare et spørsmål om tid før det dukker opp på alle gatehjørner i hovedstaden og jeg tenker "faen at jeg ikke gjorde det selv", haha.. 

Kjole: Sisters point. Link HER
Veske: Gucci. Link HER

 Vi gikk til apen både før og etter vi hadde spist for å gi mat og vann, i dag var det ekstra trist ettersom den var så åpenbart deprimert.. Gikk rundt i ring, slo på seg selv, var aggressiv osv. Knuser hjertet mitt 🙁 Jeg har brukt resten av dagen på å ringe og maile til alle organisasjoner jeg har kommet over, lenge uten hell. Nå har jeg endelig fått tak i noen som kanskje kan hjelpe, takket være en følger som peket meg i riktig retning. Det er fantastisk, men jeg tør ikke ta noen gleder på forskudd. Jeg vil vente til apen er ute før jeg legger ut navnet på hotellet, de må ikke mistenke noe før vi "slår til". Da kan de jo i verste fall fjerne den til et annet bur slik at man ikke får sett tak i den.. Men tro meg, da vet jeg vi står parate og skal ta det hotellet ned.. Hehe.

Nå skal jeg svare på noen mailer, og så gjøre klart flere innlegg for dere. Jeg har masse å dele! 

Det kunne ha vært meg

Reklame | annonselenke browns fashion

Når jeg møter på noen skandinaviske som bor og jobber her borte, tenker jeg alltid i et lite sekund "det hadde sikkert vært meg", for jeg beundrer de som bare stikker ut i verden uten noe sikkerhet.  Meg, om ikke bloggen hadde ført meg dit jeg er i dag. Egentlig hater jeg å si at bloggen har ført meg steder, for jeg har jo tatt meg dit selv. Jeg har ikke bare satt meg på en buss som har kjørt videre, jeg har gått opp alle stegene og det jeg er mest stolt av i min karriere er alt jeg har banet vei for. Det var ingen såkalt "samfunnsengasjerte-rosabloggere" før jeg kom på banen, og ingen hadde heller gitt ut bok (sett bort fra Linnea Myhre, som på sett og vis banet vei for meg der). Jeg tror ingen av bloggerne som har gitt ut bok i ettertid har skrevet den selv heller. De forsto vel at det var hard jobb, haha.. Og i dag, da VG sendte meg melding for å høre om hva jeg synes angående bloggkrangelen som pågår i disse dager hadde jeg lyst til å le. Jeg valgte å ikke kommentere, for hva er det som skjer? Voksne mennesker, der ene parten er bikket 30, krangler over internett..? Da må man ta en titt i sitt eget anus å innse at man krangler for å virke som et godt menneske og "bedre enn", ikke for å fremme en sak som er viktig for hode. På tide å sprekke bobla man lever i.. (sier hun som nettopp skrøyt av alt hun har "banet vei for", haha). 

Kjole fra Indiska - belte fra Gucci, Browns Fashion. Link HER

Planen min etter videregående var, så vidt jeg husker, å studere markedsføring eller grafisk design samtidig som jeg jobbet. I utlandet. Kanskje det hadde vært Bali, men jeg vurderte Los Angeles da jeg var yngre. Ville egentlig bli stripper eller gold digger eller noe, haha.. Da syntes jeg det hørtes spennende ut. Nå synes jeg det høres kjedelig ut.. Og veldig begrensende. 

Hvem vet hva som kunne vært. Det er sikkert ikke vits å tenke på, som det meste andre jeg tenker. 

 

min ærlige mening om bali

Jeg er litt delt i to angående Bali. 

Pluss:
De lokale er stort sett i godt humør, og det virker genuint. Hotell er billig og i god standard, uansett om du har en suite eller et vanlig rom. Det er generelt sett billig å leve her, jeg betalte rett under 100 kr for å dra til frisøren å få håret vasket, fønet og stylet, som koster rett under 1000 kr i norge. Om du drar på de fineste spisestedene koster det under 200 kr for mat, nesten uansett hva. Et glass vin koster knappe 20 kroner. Solnedgangen er fantastisk. Jeg har funnet en haug av gode frokoststeder, på bildet over ser dere Kynd, et vegansk sted som er helt fantastisk. Det er også masse beach-clubs som har nydelig utsikt til solnedgangen, på bildene over ser dere Ku De Ta. Begge stedene fikk jeg anbefalt av følgere, og jeg anbefaler dem varmt videre til dere. Jeg er KRESEN, hehe. 

Minus: 
Det er litt som Gran Canaria, bare lengre unna og tusen ganger lengre bort. Med mindre du har noen spesielle ærend her, som for eksempel å surfe eller dra på safari, kan du like gjerne legge ferien til nærmere Norden. Solnedgangen mister sin sjarm når du må løpe om kapp med titalls andre turister som også vil knipse bilde, selv om det på bildene over ser nydelig (og det var det), så koste jeg meg ikke så veldig. Jeg måtte styre kamera unna noen fulle engelskmenn som prøvde å flørte, og Kasper ble sittende på bordet fordi han ikke så poenget i å presse seg frem. Og så har vi den lille apen, da.. Den gjorde meg helt knekt. 

OBS! Vi bor i Seminyak som egentlig er kjent for å være litt jævlig. Jeg valgte dette da det var nærme flyplassen og nærme "alt" av spisesteder, men om jeg noen sinne kommer tilbake vil jeg bo i et annet område. Det er jo mye storslagen natur her, og helt magisk å surfe. Ah, vi får se i morgen.. Kanskje det blir en bedre dag, om jeg klarer å sette fri apen. 

et forferdelig syn - hjelp meg å hjelpe!

I dag, på vei fra frokost ble vi møtt av et forferdelig syn.. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si. 

En liten ape, ensom i buret sitt som er plassert rett ved hovedveien. Jeg forstår ikke hvordan mennesker kan være så grusomme. Der sitter det uskyldige vesenet dag ut og dag inn samtidig som hvor fulle mennesker stapper pinner inn i buret for å plage, kaster gamle pizzastykker til den, hvor motorsykler durer forbi og bylivet holder konstant kaos. Og der sitter altså den lille apekatten uten noe annet valg. Den hadde ikke engang vann, eller en "seng" å sitte på. Det var kun bur og sprinkler hvor maten jeg ga den gang på gang falt ned gjennom sprinklene og den satt igjen sulten. Jeg måtte altså dra tilbake flere runder bare slik at den fikk spist.. 

Jeg vet ikke hva som er verst. At det faktisk er et HOTELL som eier denne apen og bruker den som "trekkplaster" men likevel ikke klarer å gi den rent vann engang, eller at det har gått hundrevis av gjester forbi den hver dag uten å si ifra. Da jeg gikk inn på hotellet for å snakke med eieren om situasjonen ble jeg møtt av stor forvirring, for det har tydeligvis ingen gjort før - til tross for at apen har stått der hver dag i et par år (i følge de ansatte). Vi mennesker er så sjuke. "Hvorfor står den i bur?" spurte jeg. "Fordi den er sint", var svaret. Så klart er den sint, det hadde jeg også vært om det var mitt liv. Fuck you, ville jeg si da. 

Akkurat nå er alternativene mine som følger:

1. Kjøpe apen fra eieren om han går med på det, for å så sette den ut i det fri. Vil den klare seg alene? Kanskje, kanskje ikke. Men det er uansett bedre enn å dø i bur.

2. Kontakte ulike rescue-sentere og donere pengene jeg hadde tenkt på å bruke til å kjøpe apen, til dem. Dette høres kanskje ut som det beste alternativet, og jeg har funnet flere sentere, men det er usikkert om det finnes plass til apen.


3. Om ingen av disse alternativene går igjennom, så håper jeg alle dere er med meg på å spre elendig informasjon om hotellet som eier apen. Stygge anmeldelser på facebook, tripadvisor, alt vi kan komme på. (Dette skal jeg også true med om han ikke vil selge apen til meg, men jeg tenker å starte med å være snill). Da kan jeg nok en gang gjøre et forsøk på å få kjøpt den ut. 

I morgen går jeg bort til hotellet igjen for å snakke med eieren å se om jeg kan få ordnet noe. Da kan jeg om så kjøpe den til en organisasjon, om mulig, så blir det fortgang i sakene og jeg vet at den blir tatt vare på.

FAEN SÅ FORFERDELIG JÆVLIG DET HER ER!!! Håper ingen av dere er sånne sinnsyke mennesker som kjøper bilder og kos og klemmer fra dyr i fangenskap på ferie. Da er dere så jævlig dumme. 

 

hils på alt jeg frykter

Jeg kan enda huske en hendelse fra da jeg var veldig liten, jeg hadde ikke engang begynt på skolen. Mammaen min og meg gikk rundt i Harstad sentrum, og istedenfor å gå inn på kjøpsenteret og leketøysbutikken der som alle de andre, gikk vi inn på en sliten, på randen av konkurs lekebutikk i et hjørne av sentrum. Jeg hadde sett butikkeieren fra veien, der han sto i døråpningen og betraktet alle som ikke kom inn på butikken hans.  De triste øynene hans, lettelsen når han trodde noen ville komme inn på hans butikk og skuffelsen da de gikk videre. Jeg visste allerede da at om jeg kjøpte en leke der ville det ikke redde butikkdriften hans, men det ville kanskje hjelpe litt på humøret hans. Forhåpentligvis. Jeg gråt hele veien hjem, og jeg får enda klump i magen når jeg ser for meg ansiktet hans lyse opp i det jeg kommer inn i butikken og bruker unormalt lang tid på å finne leken jeg skal ha, kun for å gi han noe å gjøre.

Den samme følelsen får jeg enda. Nesten hver eneste dag. Enten jeg passerer en tom restaurant og ser kelnerens triste øyne ut mot gaten og jeg må kjempe med meg selv for å ikke gå inn dit å spise selv om jeg er mett, eller om jeg skal på matbutikken og må holde meg selv igjen for å ikke velge den lille kiosken på hjørnet istedenfor den store kjeden kiwi som egentlig selger alt jeg trenger. Jeg kan sitte å spise middag for meg selv, sitte på trikken i mine egne tanker eller ligge i sengen når jeg skal sove og plutselig, ut fra intet, kommer de mest grufulle bilder opp i hodet mitt av griser på trange slakteri, noen som blir mishandlet av foreldrene sine, skog som blir hugget ned i regnskogen, isbjørn som drukner.. Så stopper jeg opp, med store øyne blir jeg lammet av all ondskapen i verden samtidig som jeg skulle ønske jeg kunne være alle steder samtidig, og helst gå tilbake i tid for å hindre alt grusomt fra å skje. 
Dermed kan man si at logikk ikke er noe jeg eier. Det er ikke logisk å åpne en liten lekebutikk i utkanten av Harstad sentrum, det er ikke logisk å ville gå tilbake i tid, det er ikke logisk å legge all ondskap på mine egne skuldre. Det er ikke min feil at folk tar mindre smarte valg, men det er logikken som snakker. Logikk har jeg ikke. Jeg kaster meg inn i følelser, og følelsene drar meg mot dårlig samvittighet.

Det eneste som har forandret seg med årene er måten jeg ser på disse tingene. Selv om det er tidvis helt grusomt å bære på så mange vonde følelser er jeg evig takknemlig for min evne til å se andre, å sette meg inn i deres situasjon. Jeg er dårlig på å åpne armene mine, vise at jeg er her - jeg kan ofte bare bli sittende å se på folk som gråter fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre, og kan bli så satt ut av folk som er lei seg at jeg bare sier "..det ordner seg" med lav stemme og bøyd hode, for egentlig vil jeg ikke komme med løfter ingen kan holde. Men jeg er god til å skrive om følelsene mine. Den gaven bruker jeg som best jeg kan, ved at andre kan kjenne seg igjen og dermed ha det litt mindre vondt. Da får jeg det litt bedre.

en stor dag for meg

Reklame | annonselenke applr

Nå har vi kommet oss på hotell her på Bali. Området vi bor i er ikke noe å skryte av, dessverre. Masse trafikk, bråk, og den verste typen turister: folk på fylleferie. Jeg har vært på fylleferie en gang i mitt liv og jeg likte ikke meg selv da engang. Vi var innom surfecampen tidligere og det området var finere, helt rolig og stille - bare masse natur. Men de lokaler så snille, de virker genuine og hotellet vi bor på er hyggelig. Maison At C heter det, og vårt rom har eget basseng og en liten hage for en veldig billig sum hver natt. Da går det liksom fint at området rundt ikke er helt topp, vi kan jo bare være her. 

Alt har vært fint, borsett fra at vi først fikk tildelt feil rom.. Altså, dyner og puter lå over alt, det sto en halvfull flaske med vann midt på gulvet og det var generelt sett veldig skittent. Jeg gikk fra å smile til å si "ØØØØH WHAAAT IS THIS?" til mannen som fulgte med oss inn i løpet av et millisekund, og han brukte like kort tid på å fikse alt. Etter det har alt gått smertefritt og vi har fått vært sånn som vi elsker best - alene, haha😍 

Boken jeg leser nå, Kollektivt Selvmord. Jeg elsker forfatteren Arto Paasilinna, og dette er tredje boken av han jeg leser. Ingen kan skrive om mørke temaer på en så humoristisk måte som han. Så, om du liker galgenhumor, sjekk han ut.

Ah, som jeg elsker denne t-skjorten! Jeg kjøpte den for flere år siden, og husker enda den dagen jeg satt fredelig i sofaen, scrollet på telefonen med t-skjorten på, og kom over et bilde av Kylie Jenner som hadde på seg akkurat samme t-skjorte, samme dag. Haha - et stort øyeblikk for meg.. Merket er Moschino og dere finner det hos Browns Fashion - klikk her for link! Min t-skjorte er utsolgt men de har så mye annet fint! 😍  

Døgnrytmen har vært så rar siden vi kom hit (vi ligger 6 timer før Norge) og det eneste jeg vil er å sove - MEN JEG FÅR IKKE TIL!? Jeg blir helt gal 😩 Håper jeg får sove i natt.. Aller helst vil jeg sove nå, og det er rart å tenke på at det knapt er formiddag i Norge. 

UKENS SPØRSMÅL

Hvordan synes du livet som samboer går, helt ærlig?

Jeg har ikke bodd så mye alene etter at jeg flyttet ut fra foreldrene mine for fire år siden, så man kunne fort ha sagt at det er normalt for meg. Riktignok er dette en stor kontrast til mine tidligere samboerskap hvor krangling, usikkerhet, å gå hverandre på nervene og irritasjon preget en stor del av hverdagen. Men så holder man ut fordi man tenker det er sånn et forhold skal være, eller at man ikke fortjener noe annet. 
Uansett - jeg hadde 2 år alene i leiligheten før jeg ble samboer med Kasper hvor jeg fikk kjenne ordentlig på singellivet. Den tiden hadde jeg aldri byttet ut mot noe, og jeg opplevde så mye morsomt, rart, crazy og uvirkelig. Jeg vil ikke si at jeg fant meg selv som de fleste leter etter i singeltilværelsen, for helt ærlig mistet jeg meg selv totalt. Jeg gjorde ikke annet enn å feste, feste enda mer, ligge med folk, røyke sigaretter inne i leiligheten, være spontan og helt gal. Men da fikk jeg opplevd det, og jeg slipper å se tilbake på livet å tenke ?faen at jeg ikke var mer psykotisk singel?. 

Til svaret på spørsmålet: jeg er veldig fornøyd med å ha samboer, nesten for fornøyd. Jeg sliter med enorm seperasjonsangst og får ikke sove om Kasper ikke er der. Det er skummelt - og absolutt ikke bra heller - å ha det sånn. Kanskje jeg må ha en lite avvenningsperiode om en stund, men jeg trives jo så godt. 

Hva angrer du aller mest på i livet ditt?

Uendelig mange små ting, men aller mest hvordan jeg har oppført meg mot foreldrene mine. Jeg har aldri vært direkte slem, men jeg kan være litt kort mot dem enda den dag i dag. En hendelse stikker seg spesielt ut, og det var da mamma kjørte meg på besøk da jeg var i Harstad sist og istedenfor å si hadet da jeg gikk ut av bilen lukket jeg bare døren og avbrøt henne midt i en setning. Jeg angret og sendte melding med en gang, men jeg får enda vondt i magen når jeg tenker på det.. Fine mamma, som alltid er så glad. 

Jeg angrer også på at jeg ikke ringte farmor dagen etter at søsteren hennes gikk bort. Dette er bare noen uker siden og det verste av alt var at jeg tenkte ?nå har jeg lyst til å ringe farmor?, men ble sittende med mobilen i hånden. Kanskje jeg tenker at jeg ikke har noe å gi? Eller at jeg ikke klarer å utrykke følelsene mine godt nok? 

Er du fornøyd med deg selv?
Jeg er fornøyd med mennesket jeg kommer til å bli. Akkurat nå er jeg på en humpete vei, men jeg vet den bringer gode ting med seg. Jeg kommer til å bli en fantastisk mor en dag, det kan jeg føle på hele meg. Litt som om det er min skjebne, og at alt har ledet opp til at jeg skal kunne bli en god mor. Høres det rart ut? Det er virkelig helt fjernt for meg å skrive også. Men jeg vet at verdiene mine er gode. Den dagen man dør vil det som var godt ved deg stå igjen, som dine etterkommere skal videreføre. Det jeg kommer til å etterlate meg er jeg fornøyd med og stolt av. 
Derimot er det slitsomt å ha så mange følelser og så mye dårlig samvittighet. Det er litt som om.. Ja, hvordan skal jeg si det? Som om jeg ikke helt passer inn i denne verdenen. Det er for mye ondskap for meg. Enhver trist nyhet i verden river i kroppen min og jeg gråter meg i søvn flere ganger i måneden av årsaker som ikke har noe som helst med meg å gjøre. Det er slitsomt men har gjort meg empatisk, som jeg igjen er glad for. 

Når det kommer til utseendet mitt er jeg både og. Jeg er ikke misfornøyd, det er mange ting jeg liker. Men helt ærlig liker jeg den barbie-looken og vil gjerne fortsette å bruke sminke, extensions, trene, ta solarium og selvbruning, spise sunt og jeg skal ikke slutte å ta botox og fillers. 
Jeg har tatt et valg og det er at jeg gjør det JEG har lyst til, forbilde eller ei. Den dagen du bestemmer deg for at ?nei, det kan jeg ikke gjøre på grunn av hva andre tenker?, da tar du også et annet valg som er: det du selv vil er ikke viktig. Da setter du en standard for ditt eget liv som i alle fall ikke jeg ønsker å ha. 

Øyenbrynene dine liker jeg, de har kommet seg så bra! Hva gjør du med dem?

Takk! Ja, de var virkelig helt grusomme før. Jeg er en av de jentene som barberte bort bryna i ungdomsårene.. Og det tok tid å fikse opp i.
Faktisk gjør jeg ingenting, jeg har sluttet å sminke dem også. Jeg går til Gisken som jobber på Brow Rehab, avdeling Frogner. Der farger jeg og former brynene. Hun er så søt, og jeg ser alltid frem til å komme dit. Ikke bare blir brynene fine men vi hadde super kjemi fra første stund og deler mange gode, interessante samtaler. Gå til henne! Hun er super.

Hva drikker du på byen?

Om jeg egentlig ikke er så keen på å feste men vil være sosial: øl. Det har jeg nylig lært meg å drikke.
Om jeg vil feste å bli passe full å dra hjem passe sent: hvitvin.
Om jeg vil være kjempefull å feste til søndag formiddag: vodka redbull + øl + hvitvin + alt annet jeg får tak i. 

Har du et godt forhold til søsteren din?
Ja, det har jeg. Vi har ikke så mye kontakt da, jeg prøver å respektere at hun har flyttet og har sitt eget liv. Jeg tror dessverre hennes liv i tenårene ble litt preget av å ha vært søsteren min, i alle fall slik som andre så på henne. Så at hun nå kjører på med sin egen greie respekterer jeg, og hun gjør ikke rent lite heller. Hun er helt fantastisk smart, kul og pen - jeg unner henne alt godt i denne verden og det vet jeg hun vil få også. 

Her om natten drømte jeg at hun døde, det var forferdelig og siden da har jeg kun sett henne for meg i hodet mitt som en liten baby, som om jeg ikke kan huske henne som voksen. Grusomt :-( Uansett, da måtte jeg skrive til henne for å forsikre meg om at hun lever og jeg måtte sende tre-fire meldinger før hun i det hele tatt gadd å svare, haha.. Så jeg blir sett på som alle storesøstre: irriterende. 


Om dere har spørsmål, så still dem på innboks via facebooksiden min 🍓

 

touchdown Bali og litt drama

reklame: annonselenke apprl 

Endelig er vi fremme på Bali, etter en reise som drøyde opp mot 20 timer til sammen. Man skulle kanskje tro at reisen var fin siden vi hadde god plass å boltre oss på, jeg hadde faktisk gledet meg til selve flyturen - noe jeg sjeldent gjør siden jeg er redd for å fly, hver gang kan jeg tydelig se for meg hvordan vi styrter ned i døden og at jeg desperat prøver å få dekning på telefonen for å kunne ringe mine kjære en siste gang, haha. Dramatisk. Men jeg prøver å se det positive i å fly også: det blir litt min ?egentid? der ingen kan nå meg, jeg kan stirre inn i en skjerm i flere timer, se film etter film, lese i en bok eller ta en liten powernap om jeg ønsker. På denne turen fikk sett tre barnefilmer på rappen som ga meg håp om en fantastisk lettvint tur, og så kom turbulensen. Intens, skummel og jævlig turbulens som ikke ga seg før vi var trygt på bakken. Kanskje det er unødvendig å påpeke, men jeg har ikke sovet et sekund.. Nå er jeg så trøtt at det gjør vondt i hvert ledd i kroppen.

Jeg har ikke fått noe inntrykk av Bali enda, vi skal være en dag på surfecamp (bare for å se hvordan den er), og så drar vi på hotell. På det ene hotellet har jeg booket hooneymoon package.. haha. Hva kan nå det være!

Pengeboken min finner du her - YSL / browns. Jeg har brukt den hver dag i to år, og enda er den like fin 🌸 Dessverre finnes den kun igjen i sort, men da er den muligens enda finere synes jeg. 

Og ps! TV2 kom med en surprise til meg, nemlig en bonus-episode av Sophie Elises Verden! Programmet er så populært at det ble sluppet en helt ny episode med masse drama som jeg fikk vondt i magen av å se. Virkelig.. Sjekk ut TV2 Livsstil klokken 21:00 i kveld, eller allerede nå på Sumo! Hvem ønsker seg sesong 2?! 

 

Den kjærligheten hadde jeg mistet

annonselenke: Nelly

I går hadde jeg et døgn hjemme i leiligheten. Det døgnet var alt jeg trengte for å bli minnet på hvorfor jeg elsker hovedstaden så høyt, hvorfor jeg valgte å flytte fra de trygge rammene hjemme, og hvorfor jeg ikke ser for meg å flytte herfra - ikke i nærmeste fremtid. Den kjærligheten hadde jeg mistet en stund, kanskje fordi jeg mistet kjærligheten til meg selv, mistet kjærligheten til alt. Byen fikk et grått teppe over seg som har kvalt meg, sekund for sekund. Problemet? Det grå fulgte meg over alt, og uansett hvor jeg gikk slapp det ikke taket. 

Sko Eurosko - bukse Carlings - genser her (den er på 40%). 

I går møtte jeg en av mine nærmeste venninner, Marte, for å drikke en øl. Å tre ut i gatene når byen har blitt mørklagt, passere leilighetsbygg hvor folk fester og er glade for å så sette seg ned på en bar som ligger rett i nabolaget, men som jeg likevel ikke hadde besøkt før.. Det er så magisk. Selv om jeg har bodd samme sted i fire år, føles den forelskelsen for byen ny. Et sikkert tegn på at våren kommer er at jeg blir forleska i Oslo.

Jeg er forresten nødt til å kjøpe en skohylle. Helst to. Men jeg finner ingen fine, eller i alle fall ingen som står i stil med interiøret jeg allerede har. Det skal være enten gull, sort eller aller helst begge deler.. Haha. 

Nå sitter jeg på flytoget til Gardemoen, så har jeg ekstremt dårlig tid for å rekke flyet til Bali. Krysser fingrene!