Sophie Elise

Sophie
Elise

januar 2017

VIDEOBLOGG - VIXEN BLOGAWARDS + TALENE MINE



Som vanlig har Joakim smelt til med en fantastisk fin videoblogg som fanget både stemningen, talene mine og hele kvelden på en ekte og naturlig måteJeg håper dere vil følge oss på YouTube, og det kan dere gjøre her! Kanalen vår er mest for challanges og gøy, hvor vi har vårt eget lille fristed uten alt det kjipe som skjer i verden, lol. En feelgod-kanal rett og slett! 

 

PREVENSJONSHJELP - ÅPENT KOMMENTARFELT

Hei alle! Håper dere har det fint. Jeg kom akkurat hjem fra dagens ærend og sitter hjemme i leiligheten min og snakker med meg selv. Som vanlig. Jeg snakker til meg selv på engelsk - og jeg vet at det er veldig rart, haha. Im a freak! 


 

Dette er spraytan dag 1, hehe. Da er man veldig brun! Skjorten min finner du HER.

Til det jeg egentlig lurer på: jeg er ganske usikker på hvordan jeg skal gjøre det med prevensjon framover, og jeg setter veldig stor pris på om noen av dere kan komme med tips! Jeg har gått på både p-piller og mini-piller, akkurat nå går jeg på ingenting fordi jeg føler meg i veldig ubalanse av alle hormonene man tilsetter kroppen med pillen. Altså, jeg blir virkelig som en berg-og-dalbane, og det orker jeg ikke i lengden! Jeg har testet ut mange ulike merker, og det blir ikke bedre uansett så derfor har jeg nå valgt å slutte helt, men om jeg ikke finner et passende alternativ er det ikke annet valg enn å begynne igjen... Spiral går ikke fordi jeg har hatt betennelse i bekkenet, og p-stav er jeg litt redd for grunnet hormonene - men stav har mindre hormoner enn pillen, om jeg har forstått rett? Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg snakket med legen om det i dag, og jeg ble ikke så mye klokere... Er natural cycles noe å satse på, eller funker det best for å bli gravid? For det vil jeg ikke akkurat nå! Er det noen andre hormonbomber der ute som har erfaringer de vil dele? 

Jeg åpner kommentarfeltet i denne posten slik at du kan svare meg anonymt om du ønsker. :) Jeg setter stor pris på all hjelp! 

TRENINGEN JEG DIGGER!


Dette året føler jeg virkelig kommer til å bli mitt år når det kommer til treningsmotivasjon. Og som jeg gleder meg til det ikke er så glatt ute lengre og jeg kan gå turer! Trening behøver nemlig ikke å være mer komplisert enn som så, og jeg er 100% sikker på at uansett hvor mye man tror man hater trening, så finnes det en eller annen form for det som passer deg. Jeg for eksempel er glad i styrke og ikke så glad i kondisjon, jeg er veldig glad i yoga men ikke så glad i pilates, man skulle kanskje tro at jeg elsker zumba fordi jeg liker å danse men jeg hater det, derimot er jeg glad i aerobic...oooog svømming! Det er helt OK å slite litt med å finne noe man liker, og du er ikke den første som ikke liker det samme som venninna di eller bloggeren du liker. Jeg har sett meg grønn på misunnelse på alle som jogger så og så langt, men hvorfor? Det finnes så mye annet gøy man kan gjøre.. Og freshe, behagelige treningsklær er ikke feil på motivasjonen, akkurat! Det tror jeg er felles for oss alle? 


 

Genser fra We Are Fit | Stella Shape Tights fra We Are Fit
Rabattkode wearefit20 gir 20% på alt fra We Are Fit på Tights.no til de 200 første

Og nettopp der har jeg fått en ny favoritt! Har dere hørt om merket We Are Fit? Det er et nytt norsk treningsmerke som har tatt av i det siste med unike, fargerike mønstre fra den norske naturen og er i veldig høy kvalitet. Tro meg, du merker det med en gang du tar på deg et plagg fra dette merket...Det sitter så godt! Og jeg er vel ikke den eneste som har tenkt at både sports-bh og tights kan være litt udigg å ha på seg? Ikke med disse!


 
Devotion treningsjakke fra We Are Fit | Lace Up Tights fra We Are Fit
Rabattkode wearefit20 gir 20% på alt fra We Are Fit på Tights.no til de 200 første

Jeg kan gjerne ha på meg disse treningsklærne en hel dag før jeg faktisk trener på kvelden uten å stresse over det. De er jo så fine også, så de funker like godt til hverdags.



Devotion treningsjakke fra We Are Fit
Rabattkode wearefit20 gir 20% på alt fra We Are Fit på Tights.no til de 200 første

Lace Compression Top fra We Are Fit | Lace Up Tights fra We Are Fit
Rabattkode wearefit20 gir 20% på alt fra We Are Fit på Tights.no til de 200 første

Altså, se bare så fint...Høye i livet og IKKE gjennomsiktige! Jeg sleit med å komme meg opp fra sofaen tidligere, men nå.. NÅ skal jeg på trening! 

Bare et lite tips: Tights.no funker kjempebra på mobil så det er veldig lett å bestille uten en PC/Mac. Bruk koden i kassen, trykk der hvor det står gavekort eller rabattkode rett under produktene i handlekurven :) 

> We Are Fit finner du HER <

 

ALENETID OG SANGPEDAGOG


Jeg har en så koselig kveld med meg selv at jeg lurer på om jeg noen sinne kommer til å ha behov for sosialisering igjen, haha.. Jeg ser på disneyfilm, spiser potetgull og dipp og koooser meg. Jeg pleide å gjøre så mye narr av Joakim før, fordi han ikke ville være med ut fem dager på rad og heller slappe av hjemme, men nå forstår jeg han virkelig. Kanskje jeg har blitt gammel, kanskje jeg har tatt til vettet, hvem vet. 

I dag har jeg vært hos sangpedagog som jeg har begynt å gå til fast. Det var spennende! Jeg må jo holde på med slike ting for å "utdanne" meg selv, siden jeg ikke går på skole. Det, psykolog og healer kommer nok til å bli en gull verdt "pakke" å ta med seg videre i 2017! 



Sove t-skjorta! Kjøpt på en bruktbutikk :) 

Jeg håper dere har en fin mandag! 

BRA OG DÅRLIG I JANUAR

thumb-up-sign_318-32566  Jeg festet lite og hadde ikke en eneste kveld på byen - noe som føles helt fantastisk! Alkohol og høye hæler ble byttet ut med hjemmekvelder enten alene eller med venner, og jeg må si at jeg liker det mye bedre.

dislike-on-facebook-thumb-down-symbol-outline_318-37193  Derimot har jeg vært lite sosial og burde kanskje være flinkere til å møte venner.. Jeg savner dem jo hele tiden. Og Joakim har jeg bare møtt fire ganger!? Hva FAEN Joakim!!!

thumb-up-sign_318-32566  Jeg har fått døgnrytmen på plass, og det så til de grader! Jeg har nok ikke hatt så her bra døgnrytme på flere år. Jeg sovner rundt 21-23 hver kveld, og står opp mellom 07-08. Jeg sover altså veldig mye, hehe..

dislike-on-facebook-thumb-down-symbol-outline_318-37193  Jeg har ikke jogget ute en eneste gang, noe jeg vanligvis liker fordi det er så glatt. 

thumb-up-sign_318-32566  Mathias var på besøk en gang, og jeg har bestilt to reiser ned dit! Avstand er hardt, men om man virkelig vil så funker det.

dislike-on-facebook-thumb-down-symbol-outline_318-37193  Jeg brukte lang tid på å "komme igang" etter ferien og var i Harstad mye lengre enn planlagt - ikke at akkurat det er negativt, men hvorfor tar man ikke bare tak i ting? 

thumb-up-sign_318-32566  Har fått to nye kontraktsforslag til to spennende jobber som jeg gleder meg til å sette i gang med!

thumb-up-sign_318-32566  Dj-jobben i Drammen gikk veldig bra, og jeg hadde med en gjeng venner som jeg koste meg sykt med. 

thumb-up-sign_318-32566  Boken min kom på førsteplass igjen!

thumb-up-sign_318-32566 Jeg vant to priser på vixen blogawards!

dislike-on-facebook-thumb-down-symbol-outline_318-37193 Ble avhengig av wish-appen, fikk dårlig samvittighet fordi jeg kjøpte mye rart fra Kina som jeg egentlig ikke trenger (og det forurenser) så jeg sluttet like kjapt. 

thumb-up-sign_318-32566  Hunden min kom på besøk <3 

dislike-on-facebook-thumb-down-symbol-outline_318-37193  Jeg mistenker at jeg har B12-mangel og må til legen for å sjekke det..

thumb-up-sign_318-32566  Jeg sorterte kjøkkenet og badet, og fikk gitt masse sminke og produkter til mamma og lillesøsteren min - sistenevnte ble veldig glad, og det gjør meg glad.

thumb-up-sign_318-32566  Tok påfyll på vippene mine hos lashes by Kasja og nye negler hos Kate (strøget negledesign), og har følt meg fin og fresh til tross for en tørr og lang januar.

thumb-up-sign_318-32566  Hadde kvalitetstid med mamma og hadde mange fine samtaler med henne.

thumb-up-sign_318-32566 Er generelt sett veldig glad og takknemlig for livet jeg lever!


 

Ps! Jeg fikk ideen til dette innlegget etter at den svenske bloggeren Kissie hadde gjort samme greie bare om uken som gikk - så vil gjerne gi henne en liten shoutout! Bildet er tatt av Christian Berset. 
 

HENRIK




 

De siste dagene har vært tunge og rare. De første årene av mitt liv var jeg bestevenn med en gutt som heter Henrik, vi holdt sammen i flere år (han var mitt første kyss også!), og igjennom årene har vi hatt mye med hverandre å gjøre, hvert i samme gjeng i perioder osv. Nå har han vært savnet siden torsdag.

Det er merkelig hvordan masse ting jeg hadde glemt plutselig kommer frem nå. At jeg plutselig husker masse fra da jeg var veldig ung sammen med han. Alt som jeg bare har gjemt bort i hodet, og nå husker jeg alt kjempegodt.. Jeg husker da vi var kjempesmå og løp ute, lekte at "hufsa" fra mumidalen skulle ta oss. At vi tok all parfymen til pappa og sprayet over alt og fikk kjeft. Jeg husker den lille hånden som banker på vinduet for å spørre om jeg ville være med ut. Jeg husker at vi skulle rømme hjemmefra men ble lei etter to timer og kom tilbake til huset før noen i det hele tatt hadde merket at vi var borte. Jeg husker at du flyttet og at jeg gråt hver gang vi skulle skilles. Jeg husker at du viste meg min første skrekkfilm og at jeg ble kjemperedd og ikke turte å sove på lenge. Jeg husker at jeg og Charlotte var 14 år og brøyt oss inn i huset ditt, men at du bare lot oss holde på, for det var sånn vi var. At vi hoppet på trampolina. At vi har kranglet så mye. Blitt venner igjen. Små ting som at du laget spotify-brukeren min. Og at vi det siste året fant et bånd i  å snakke om noe som svært få forstår. Og at det siste vi snakket om var nettopp det - tid, eksistens og å leve. Jeg gråter masse når jeg skriver dette og jeg vet ikke om det er rett å skrive i det hele tatt, men det er kun det jeg tenker på. Det er helt forferdelig. 

De siste dagene har jeg vært rare, og jeg har vært rar. Stengt meg bort fra ting og vært sur fordi jeg ikke klarer å takle følelser som det her. Jeg vet ikke hva jeg skal si.. Nei, jeg ville bare få det ut. Det føles så overfladisk og rart å blogge om noe annet, når dette er alt jeg tenker på uansett. Du er kjempehøyt elsket av så mange, Henrik! 

MINE SMINKEFAVORITTER!

//annonse

- MINE FAVORITTER I SMINKEVESKEN! - 

Selv om jeg har masse sminke er det kun et par produkter som alltid får følge med når jeg reiser på dagsturer, skal på overnatting eller er ute av huset lenge. Jeg er et vanedyr og holder meg gjerne til de samme produktene om jeg først finner noe jeg liker, men til dette innlegget har jeg også testet noen nye for å sjekke om de kan få fast plass i min sminkeveske fremover. Jeg fant noen jeg elsket, og noen som var helt OK - jeg kommer aldri til å late som om jeg liker et produkt, da hadde jeg fått så dårlig samvittighet ovenfor dere. Her kommer et innlegg hvor jeg tester ut litt nytt og gammelt, i kronologisk rekkefølge slik jeg alltid legger sminke! 

- Steg 1: Ansiktsmaske - 


Hver gang Dajana legger sminke på meg, starter hun med å fukte huden min nøye og følge opp med en lett ansiktsmaske. Dette hjelper sminken å holde hele dagen, men resultatet blir også finere slik. At makeupartisten min er så streng på det har virkelig gitt meg fart på sakene og nå er jeg kjempeflink til å benytte meg av masker og kremer! Den jeg har på meg her heter Maskeraide Pre Party Prep og selv om man ser helt gæren ut med den på, var den utrolig forfriskende. Og ikke minst enkel å bruke! Jeg ble sittende med den på i 15 minutter, og da jeg tok den av var jeg slik: 



Fresh, sminkefri og klar for å starte på steg nummer 2!

- Steg 2: FOUNDATION - 





Denne kjenner dere sikkert igjen fra sist uke? Max Factor Skin Luminizer foundation er min absolutte favoritt. Den er billig, gir en fin glød, holder hele dagen, den gjør mirakler på min tørre hud (og er per dags dato den eneste foundationen som ikke har latt seg påvirke av at jeg har tørr hud), og når det kommer til hudsminke ville jeg ikke ha klart meg uten denne. 



Slik blir jeg seende ut med bare foundation! Irriterer meg veldig at jeg misset en flekk på kinnet der, men bortsett fra det er resultatet perfekt. Og det har jo med min egen kløning å gjøre, og ikke selve produktet. Jeg bruker fargen soft honey, som funker enten jeg er brun eller litt blekere (til meg å være, som da er slik jeg ser ut nå). 

- STEG 3: BRYN - 






Jeg har ett litt elsk/hat forhold til Anastasia Beverly Hills Dipbrow Pomade. Noen ganger får jeg det til, andre ganger ikke. Men man kan ikke krangle på at den faktisk er veldig bra om man har teknikken inne, det handler bare om å være tålmodig. Bryn og brynsminke er ekstra vanskelig for meg (pga sykdommen jeg har i hendene som gjør at jeg skjelver) og jeg må bruke lang tid, men grunnen til at jeg likevel har litt "elsk" for dette produktet er de fine fargetonene (jeg bruker medium brown, den er kald og fin), at produktet holder hele dagen og at jeg fint kan bade, for eksempel, uten at brynene mine blir ødelagte. Det er et enormt pluss at man ikke trenger mye produkt hver gang og at en liten krukke varer i en eeeevighet. Det finnes også utrolig mange videoer på youtube med akkurat dette produktet, så om man ikke får helt til er det bare å søke opp! 


- STEG 4: CONCEALER - 







Den siste uken har jeg brukt en ny concealer, nemlig L`Oreal Infallible concealer palette. Denne ble jeg litt skuffet over, fordi jeg har tørr hud må jeg bruke lang tid på å jobbe med produktet slik at jeg ikke ser enda tørrere ut, og den er vanskelig å blende ut til et fint resultat. Jeg tror ikke dette hadde vært et problem om jeg ikke hadde hatt tør hud akkurat nå, og den har kjempefine farger som dekker godt, men likevel. Jeg har gitt den et par dager, og jeg kommer nok til å gå tilbake til min normale concealer fra glo minerals etter det. Men jeg ser ikke bort fra at den vil gjøre et "comeback" i sommer når huden min har kommet seg litt! 

- STEG 5: KONTOUR - 





NYX er seriøst et av de mest undervurderte merkene jeg vet om! NYX highlight & contour pro palette  er helt fantastisk. Jeg elsker den litt gulere lyse fargen for å ha under øynene og jeg bruker alltid den opp raskere enn noen av de andre. Om du skal kjøpe kun ett nytt sminkeprodukt dette året, så test ut denne. Jeg er helt frelst og digger den skikkelig! 

- STEG 6: BAHAMA MAMA - 





Selv om man kan bruke paletten fra NYX i kinnene også, valgte jeg å ta Bahama Mama for å vise dere - denne bruker jeg noen ganger i kinnbeinene, men faktisk oftest ned langs neseryggen men også som øyenskygge. Det har jeg gjort her! Gud vet hvor mange år jeg har drasset rundt på bahama mama, og jeg blir aldri lei. Men obs! Vær forsiktig når du påfører, det kommer mye produkt av gangen. Den varmer virkelig opp ansiktet og masser fint til mine blå øyne også. Man får rett og slett både solpudder, nesekontour og øyenskygge i ett sett! 

- STEG 7: DIPLINER - 






Som jeg nevnte tidligere i innlegget skjelver hendene mine ganske mye, og jeg bruker derfor nesten aldri dipliner over øynene. Men om jeg først skal smelle til, så er det theBalm Schwing eyeliner jeg benyttre meg av! Den er enklere å bruke enn noen annen dipliner, at jeg klarte å få resultatet som vist på bildet over sier vel sitt. Børsten er nemlig ganske "hard" og tynn, den bøyer seg ikke og det er derfor enklere å tegne en fin strek. Anbefales! 

- RABATTKODE - 
 



Alle børstene jeg har brukt i innlegget kalles Rainbow brushes og kommer fra et sett ti prisvennlige sminkekoster, som også funker bra. Tommel opp!


Om du får lyst på noen av produktene i innlegget har jeg en rabattkode til dere! «SEFAVORITT». Den gir 20% rabatt på all sminke ut 01.02.17. (Gjelder ikke salgsvarer og NYX.) 

Coverbrands har altlid gratis frakt - og hele sminkeutvalget finner du HER. 

 

EN PERSONLIG VIDEOBLOGG - ER JEG MINDRE VERDT?

For en ukes tid siden kom det opp en video på sosiale medier som gjorde at jeg faktisk ble ganske trist.. Jeg turte ikke å publisere denne videoen først men jeg har bestemt meg for å gjøre det nå, og håper dere forstår hva jeg prøver å si.

Som dere forhåpentligvis har fått med dere, så elsker jeg Kristin / Styleconnection. Dette har ikke noe med henne å gjøre som person i det hele tatt - likt som jeg vet at hennes uttalelser ikke har noe med meg som privatperson å gjøre - men da jeg så videoen hennes fikk jeg et par ting på hjertet, og jeg vil gjerne dele både den, og mine egne meninger med dere. Videoen til Kristin er en tankevekker og burde sees, men siden hun har et par ting hun genuint lurer på, og som sikkert mange av dere også lurer på etter å ha sett en slik video, vil jeg gjerne komme med et svar på noen av de tingene. Kristin sin video kan dere se HER. Jeg har forresten snakket til henne privat, så dette er ikke en krangel for jeg digger henne som sagt. Man snakker tema her, og ikke person. 

Jeg er absolutt enig i budskapet og videoen generelt, men dette var bare mine tanker om temaet. Det er ikke for å fremme plastisk kirurgi - snarere tvert imot. Men jeg føler ikke at det er greit at jeg skal bli fratatt "retten" til å uttale meg, fordi jeg har gått den veien selv. Burde ikke det gjøre meg overkvalifisert til å snakke om temaet? Det til tross for at jeg har på meg bikini eller liker å ta bilder i lite klær? 

MIN REDNING

// annonselenker

Nå kommer jeg sikkert til å høres over gjennomsnittet bortskjemt ut, men - jeg har blitt så vandt til at Mia (frisøren min) styler håret mitt at jeg helt har glemt hvordan jeg gjør det selv. Før kunne jeg stå i flere timer på badet å rette, krølle, eksperimentere, ta inn clips, ta de ut igjen.. Og hele opplegget. Nå setter jeg inn en clip on hestehale og mer komplisert enn som så blir det ikke.

Genser HER / korsett HER 

Så ja, clip on hestehale har blitt en ekte helt i nød på visse dager. De siste dagene har jeg hatt masse små krøller på grunn av photoshooten jeg hadde, og det var et rent helvete å rette uten å vaske håret (jeg vasker det kun en gang i uken og vil gjerne slippe å bryte det mønsteret, det tok lang tid å vende håret til å ikke bli fett etter kun et par dager - og nå avslutter jeg verdens lengste parentes). Denne hestehalen er fra Bobbys, den er ganske dårlig kvalitet men hva kan man forvente for 300 kr og syntetisk hår. De fra luxushair er bedre, men der er det noe rart med klypene så det er mer komplisert å feste på. Haha, dette er sikkert superspennende for dere å høre på antar jeg. Nå skal jeg holde kjeft!  

 

 

JEG SKAL PÅ HEALING!

//annonselenke


 

Det aller viktigste målet mitt for 2017 er å investere mer tid i min egen psyke. Jeg er på et så bra sted akkurat nå og jeg vil virkelig ikke miste det - selv om angsten enda ligger her og bobler på innsiden, venter på å ta full kontroll, så har jeg et annet perspektiv på det nå enn før. Eller, perspektivet er det samme for det er jo enda forjævlig, men måten å kontrollere det på er annerledes.  Min eneste motivasjon for å trene er psyken min - når jeg har angst for angsten gleder jeg meg kun til å ta på joggeskoene å bevege meg, for da vet jeg at det går over eller i det minste blir bedre. Det er så synd at trening ofte blir sett på som en "uting" å snakke om fordi det skaper press, og ja, trening kan absolutt være negativt om det er av feil årsaker og om selve treningen også blir et stressmoment, men det hjelper virkelig på psyken min i alle fall.  Å spise junkfood å se på en serie har fristet mest før, og jeg gjør jo det også enda, men aldri fordi jeg synes synd på meg selv eller for at det skal "kurere" noe, for det gjør det aldri. I dag hadde jeg kun lyst til å sove bort den ekle følelsen jeg hadde inni meg, men jeg tok heller på meg badeklær og dro i svømmehallen. Jeg er heldig som har en svømmehall ikke så langt fra meg så hvorfor jeg ikke utnytter det mer må gudene vite, det skal jeg i alle fall begynne med nå. Det var så deilig! Å være i vannet kurerte virkelig både det ene og det andre. 


 

På snakk om egen psyke, jeg skal på healing + reading neste uke, og videre derfra skal jeg lære meg å meditere skikkelig! Det blir så spennende. Jeg skal til en mann jeg har fått anbefalt, og jeg føler meg virkelig klar for å åpne en ny "sans" i meg. Jeg er ikke helt i balanse med universet slik som jeg skulle ønske i alle fall, og jeg er så fascinert av menneskers følelsesliv, hjerne og ikke minst hele eksistensen at jeg virkelig føler dette er rett match for meg. Ikke minst er jeg åpen for det meste, og villig til å lære mye - med en sunn dose skepsis, men så lenge vi snurrer rundt i dette universet vi egentlig ikke aner noe om så kan jeg egentlig være klar for det meste. Ingenting er jo bevist, og det eneste man kan stole på er hva man selv føler og mener er rett. Jeg skal gi dere beskjed om hvordan det var, så klart!



Bikinitopp HER. 

 

Så, i kveld blir jeg bare hjemme. Anne-Sofie og Marte kommer over en tur for å slappe av å snakke, men det er alt. Jeg skulle egentlig på Spellemann i dag, men en gutt som jeg har kjent hele livet, og som har vært en nær venn av familien og en del av gjengen i mange år er savnet i Harstad. Han har vært borte siden torsdag, og det er så klart utrolig vondt. Det siste jeg har lyst til er å feste akkurat nå, jeg vil heller være med folk jeg er glad i, under rolige omstendigheter.. Ta vare på hverandre folkens  ♥ 

TJEN PENGER ENKELT FRA DIN EGEN STUE!

//annonse

Ofte når jeg leser nettaviser eller blogger kommer det opp reklamer som sier "vil du hjelpe oss å bli bedre? Ta spørreundersøkelsen!" og slike ting. Jeg gidder aldri, for hvem vil svare på masse spørsmål som ikke er relevante for mitt eget liv og uten å få noe igjen for det? Ikke meg! MEN - så kom meningstorget.no på banen, og nå kan du altså tjene penger på å svare på spørreundersøkelser! Hvor bra er ikke det?


 

Ikke bare tjener du ekstra penger, men du kan vinne gavekort på masse steder som for eksempel Zalando, Peppes Pizza, Dressman +++. Jeg har selv testet det ut, og det er kjempeenkelt - og selvfølgelig helt gratis. Det er bare å dele meningene sine med store brands, og wips, du tjener ekstra penger

I tillegg er det gøy, og du får tester som er relevant for deg. Det er også enkelt å skape en konto, jeg gjorde det via facebook og det tok ikke mer enn et par sekunder. Testene tar heller ikke lang tid, og man har det morsomt mens man holder på! Husk at du må være 18+ år for å delta i spørreundersøkelser på meningstorget.no


 

Sjekk det ut her - du har faktisk ingenting å tape! 

 

SHAKE IT LIKE A POLAROID PICTURE




Jeg har vært på fotografering for magasinet 2 minutter som kommer ut i mai, nå sitter jeg hos en kompis som nettopp har flyttet inn på Tjuvholmen for å se den nye leiligheten hans. Om et par timer drar jeg til Drammen - jeg spiller på the box fra klokken 00:30, og det gleder jeg meg masse til! 

MENSEN

I går var det klart for costume-awards, og jeg bestemte meg for å ha rumpen til en veninnne på t-skjorten. Med mensen. Ford.. hvorfor ikke? Det er et fint bilde liksom.


 

Det er så rart, men det flaueste jeg noen gang har opplevd er i sammenheng med mensen. Jeg fikk mitt månedlige besøk litt uventet da jeg spilte inn en tv-serie, og foran hele kameracrewet uten at jeg hadde sjans til å gjøre noe for å skjule det. Jeg ble så flau at jeg måtte sette meg ned å virkelig ta meg sammen på bakrommet etterpå, og "ryktene" spredte seg også rundt til de andre som jobbet i produksjonen og jeg fikk høre det senere samme dag på innspilling. Som om det var noe skammelig, og en u-ting, at jeg hadde gjort en "feil". Jeg har også opplevd når jeg dater gutter at de kan være sånn "ueehh æsj har du mensen, da vil jeg ihvertfall IKKE ligge med deg" og da tenker jeg bare "neivel, jeg ville ikke ligge med deg i utgangspunktet og nå vil jeg i alle fall ikke". Det er så teit at det skal være noe flaut og noe skammelig, og ikke minst at jeg måtte få høre det gjentatte ganger av voksne mennesker. Nei, jeg mener ikke at man skal slutte med bind og tamponger, for det er ikke hygienisk, jeg mener bare at det ikke nødvendigvis trenger å være noe skammelig over det. Man skal være glad kroppen fungerer, og være litt "fuck it".


 

Dette handler ikke om at jeg prøver å gjøre mensen til noe stort eller en sensasjon, men jeg vil bare vise at det ikke burde være så.. flaut? Vanskelig? Komplisert? Det fikk jeg bevist da jeg la ut bildet på instagram, og fikk kommentarer fra godt voksne menn og kvinner som gjentok "æsj" og "fy faen så ekkel du er" om hverandre. Folk henger etter i å lære om kvinnekroppen, og det burde ikke være så forbanna nøye egentlig.



 

Venninnen min som er avbildet har tatt bildet selv, og har en tumblr du finner HER. T-skjorten er designet av meg og stylisten min Salima Jobarteh, og trykket opp av Lowetand. :) 

SHOP SOVEROMMET MITT - INTERIØR

Det er mange av dere som har etterlyst at jeg viser opp soverommet mitt og forteller hvor alt er kjøpt - og jeg må bare påpeke før vi setter i gang at soverommet mitt er helt mørkt med dårlig belysning så å ta bilder der inne var ikke det enkleste jeg har gjort, men jeg prøvde. Her kommer en liten interiør-guide! Ingen av produktene i innlegget er sponset forresten, i tilfelle noen skulle etterlyse at jeg merker noe som "spons". Alt er kjøpt og betalt for egne penger. 



Soverommet mitt er veldig lite,og jeg gjør ikke så mye annet der inne enn å sove / lese bøker. Alle frarådet meg fra å male det sort, men jeg hørte ikke på dem - og glad er jeg for det! Malingen kjøpte jeg på fargerike, og jeg husker ikke hva slags nummer / fargekode den har. Jeg sa bare "jeg vil ha den mørkeste fargen dere har", og dette ble resultatet. Jeg malte sammen med en gjeng venner så malejobben er langt i fra perfekt, men jeg liker det. Det har personlighet og en historie, og folk jeg har glad i er en del av soverommet da.



Lampen kjøpte jeg på Italian House, som ligger på Røa. Det var laaaang leveringstid og helt middels service med tanke på prisnivået, men OJ så mye fint de har! Jeg ventet rundt en måned på denne lampen, og det etter at jeg hadde betalt for hjemlevering men likevel endte opp med å måtte få den hentet selv.. Jeg ville at detaljene på soverommet skulle være gull, og jeg falt for denne lampen med en gang jeg så den i en katalog.



Jeg leser hver kveld før jeg legger meg, og disse har jeg pløyd meg igjennom de siste månedene. Jeg er enda ikke ferdig med "i hvert øyeblikk er vi fortsatt i live" (som er den boken man ikke kan se tittelen på, grunnet blitzen), og den øverste boken "kroppsvandring" som jeg begynte på denne uken. Favoritten min av disse bøkene var novellesamlingen som er skrevet av Richard Brautigan, som jeg fikk i bursdagsgave hos min venn Gaute. 



Dette bordet kommer også fra Italian House, og er en av favoritt-tingene mine i hele leiligheten. Mye finere i virkeligheten enn på bilder! 



Jeg prøvde meg på en levende plante - uten hell. Da fikk denne fra ambiplants steppe inn! Jeg er fornøyd med både den, og selve nettsiden jeg kjøpte fra. De har supergodt utvalg og jeg kommer til å kjøpe flere "planter" derfra for å ha i både stue, på kjøkkenet og i gangen etterhvert. Den ser ikke ekte ut, men det er ikke noe man tenker over, eller i alle fall ikke jeg. 



Putetrekkene og dynetrekket  er fra Missoni, og kjøpt på Milla Boutique. Bamsen har jeg med meg over alt, jeg spooner med den om natten (uansett om jeg deler seng med noen eller ikke, bamsen kommer først!) og hver gang jeg reiser holder jeg den tett under armen. Det er flere lesere som har møtt meg på flyplassen og synes det er veldig rart, hehe. Men det er min beste venn! 



Her kan man tydelig se at malejobben er litt dårlig, haha. Sekken er fra Louis Vuitton og den står alltid soverommet som en slags dekor, tv fra TCL og gulvteppe fra IKEA som dekker nesten hele gulvet. 



Prisene mine for årets blogger 2015 og 2016 på Se&Hørs kjendisgalla. De passer fint inn på soverommet mitt, synes jeg! Og jeg bruker den ene som "støtte" til vinduet, slik at det ikke skal blåse opp i løpet av natten om jeg har det på gløtt. 



Bilde av meg fotografert av Marthe Bleu, som både har tatt bildet men også rammet det inn og forstørret det for meg. Tumblren hennes finner du HER. 



Dette viste jeg dere i går, men portrett av meg, laget av Tony Helberg (@helbergart på instagram) 


Sånn! Det var faktisk absolutt alt :) 

ENDA ET BILDE AV MEG PÅ VEGGENE





Enda et bilde av meg selv har offisielt kommet på veggene hjemme hos meg! Nå er jeg oppe i 5 stk, haha.. Jeg skal ha bilder av meg selv i alle rom, bare sånn at det er sagt!

Dette er laget av kunstneren Tony Helberg (@helbergart på instagram) og jeg digger det, så klart. Det er jo skikkelig kult! 

MAMMA BLIR IRRITERT PÅ MEG

//annonselenke

Jeg har enda mamma på besøk og det er kjempekoselig, men jeg kjenner at jeg har blitt alt for vant til å bo alene - jeg er en kontrollfreak av dimensjoner og kan nesten ikke vente til jeg får gå rundt å sortere etter at hun har dratt, om en eneste ting ikke ligger som den skal i leiligheten får jeg høy puls. Det betyr ikke at jeg er spesielt ryddig, jeg bare vet hvor alt er, hehe. Jeg tror nok mamma blir litt irritert på meg som virkelig skal stresse enhver liten ting, men hun tar det med et smil og elsker meg likevel. :) 




Sko HER. 

Jeg løper som vanlig rundt uten bukser når jeg er innenfor leilighetens fire vegger - men med sko, jeg bruker ofte sko inne av en eller annen grunn. Det er mer behagelig?? Uansett, nå skal jeg gå for å handle inn mat til oss, i morgen reiser mamma og charlie tilbake:( 

 

HERREDEO FOR KVINNER?

Mamma fant i dag en "sjokkerende" oppdagelse i skapet mitt  - herredeodorant. Jeg har brukt herredeo i et par år og synes det er verdens mest naturlige sak, men det er faktisk ikke første gang jeg får kommentarer på hvor rart det tydeligvis er. Jeg husker ikke hvordan det startet, men jeg lånte vel hos en gutt en eller annen gang, og oppdaget hvor mye bedre det er! Deo for menn lukter bedre enn deo for kvinner, og man holder seg fresh mye lengre, faktisk utover hele dagen. Og visste dere at stort sett alle deodoranter for kvinner inneholder aluminium som blant annet kan føre til kreft (men igjen - alt kan vel det nå om dagen). Jeg synes bare det er rart at det kun gjelder deodoranter for kvinner og ikke for menn, hvor kun et fåtall deodoranter inneholder aluminium? ANYYYWAYS, dette er deodoranten jeg bruker, den kan kjøpes på alle matbutikker. Anbefales uansett hvilket kjønn du er! 



 

En annen fakta: jeg bruker barberhøvler for menn også. Etter at jeg sluttet å samarbeide med "shai" barberhøvler gikk jeg over til barberhøvler for menn, det er MYE bedre. 

 

DEN JEG SER OPP TIL

Hver gang jeg blir intervjuet får jeg alltid samme spørsmål - hvem jeg ser opp til. Tydeligvis er ikke mamma & pappa gode nok svar, så da må jeg nesten svare den personen jeg ser nest-mest opp til. Queen Miley Cyrus!

Vi vet alle at hun har en fantastisk stemme, og i tillegg leverer hun de sykeste musikkvideoene! Vi har vel ikke glemt dette her? 




Men hun er så mye mer, og dessverre tenker på folk på kroppen hennes / tunga ut av munnen / twerking når navnet hennes kommer opp. Det jeg elsker med Miley er hvordan hun bruker berømmelsen sin til noe bra. Jeg kan relatere meg til henne på mange måter fordi hun har gått utradisjonelle veier og er provoserende, men ikke "uten grunn" - hun har en mening bak alt hun gjør, og er en fantastisk kul feminist. Hun har startet Happy Hippie Foundation som fokuserer på rettighetene til homofile og transkjønnede, samt kvinners rettigheter.


 

Talene hennes inspirerer meg gang på gang, og jeg savner virkelig at flere kjendiser bruker stemmen sin på denne måten. Det gjør at jeg klarer å ha tro på meg selv til å snakke høyt om tingene jeg tror på - og at jeg prøver å vinkle talene mine når jeg mottar en pris til å handle om noe viktigere enn glitter og glam. Sjekk ut denne fine dama daaa!

Flere som Miley Cyrus, ja takk! 


Bilder: @mileycyrus instagram

BOOBS



Herregud, jeg husker da jeg var 13-14 og poserte slik som demonstrert ovenfor på absolutt alle bilder jeg tok, med mine (ikke-eksisterende) pupper presset frem mot kameraet. Denne gangen ble det faktisk ikke slik med vilje altså, jeg lover.. Da jeg var yngre kunne jeg sitte i timesvis å eksperimentere med masse innlegg i bh-en, flere bh-er oppå hverandre og vinkler bare for å få frem en liten kløft som jeg da skyggela med masse kontraster i redigeringsprogrammet "picasa" etterpå.  Alt for å ha like store pupper som de andre jentene i klassen. Well, nå begynte dette innlegget å handle om pupper og det skulle det ikke i det hele tatt egentlig, men la gå  - den dag i dag synes jeg alle størrelser er fine og det mener jeg fra bunnen av mitt hjerte, og jeg har også forstått at ikke alle får pupper når man er så unge - selv om jentene i klassen fikk det før meg og jeg nektet å innse det, haha. 



Uansett! Jeg har vært på photoshoot i dag, som ble veldig fin - og jeg vet jeg sier dette hele tiden - men annerledes. Photoshooten ble annerledes, altså. Vi eksperimenterte med lys og det har jeg aldri gjort før på denne måten, det er vanskelig å forklare men jeg skal absolutt vise dere når alt er klart og redigert ferdig. Det var en photoshoot bare før gøy, slik at jeg har materiale til bloggen men også sånn at man får lekt seg litt i studio.


NÅÅÅÅ skal jeg nok en gang få servert middag - mamma<3 

 

SKAL JEG BEGYNNE Å STUDERE?

Da jeg gikk på videregående var planen min å studere. Det var i alle fall det jeg sa til alle rundt som spurte - jeg prioriterte jo litt annerledes enn andre. Istedenfor å være på skolen var jeg hjemme og blogget, jeg gjorde det jeg måtte av prøver og innleveringer men ingenting mer. Hver gang jeg var på skolen fikk jeg høre fra lærere at "blogg er ikke noe å satse på" og "jeg kom aldri til å bli noe om jeg bare skulle sitte hjemme å skrive om hverdagen min hele tiden ", så derfor svarte jeg bare "jeg vil studere markedsføring" om noen spurte - jeg orket ikke å ta diskusjonen, rett og slett.

Jeg bestemte meg for å ta ett friår etter videregående for å finne ut hva jeg ville å ta opp fag, og innimellom der fikk jeg kontrakt av tv2 og bloggerne. Etter det bestemte jeg meg for å flytte til hovedstaden å satse på denne "kjendisgreia" en stund, å leve av bloggen med andre ord. Jeg satset alt jeg hadde og da jeg flyttet til Oslo ante jeg heller ikke hvor mye penger jeg hadde eller tjente per måned, og var redd hver eneste dag for at jeg kom til å miste leiligheten og inntekten min om jeg ikke sto opp klokken 06 hver dag for å finne på noe å skrive om. Dette var jo bare mitt eget hode som tullet for meg, jeg tjente bra men jeg ble uansett stresset og om jeg hadde glemt å betale en regning så jeg for meg at jeg kom til å havne i fengsel, haha.. Jeg hørte også alt lærerne hadde sagt spille om og om igjen i hodet, "det går ikke å leve av det du holder på med". 

Etterhvert har det blitt den ene tingen etter den andre - jeg kunne aldri hatt nok med å bare blogge. Det er kjempegøy og spennende, men jeg ville ha stresset alt for mye over framtiden min om jeg ikke fikk flere ting å holde meg fast i. Nå har jeg gitt ut bok og har erfaring og kontakter via det, jeg har lært meg å være DJ og kan alltids jobbe mer og hardere på det (jeg er så heldig at jeg kunne ha levd av kun det om jeg bestemte meg for å droppe bloggen, og det føles fint) i tillegg til å ha jobbet mye med tv å være en foredragsholder. Alle disse tingene kunne jeg ha levd av, men jeg velger å ha bloggen også fordi det er gøy og jeg har behov for å kunne skrive direkte til dere, når jeg selv ønsker det.

POENGET VAR, jeg får hele tiden spørsmål på om jeg har lyst til å studere nå, og JA jeg har absolutt lyst til det, men jeg har ikke tid. Studier kan jeg alltids ta, og jeg har spart nok penger til å kunne ta fri ett år for å studere et eller annet om jeg plutselig skulle føle for det. Jeg føler meg dum om jeg ikke utfordrer hjerne min, og det gjør jeg jo for all del i jobben min - fordi jeg utfordrer meg selv og ikke har "tatt til takke" med bloggen slik den er. Derimot elsker jeg å lese, og jeg leser mye bøker for å utvide vokabularet mitt blant annet, og om det er ord jeg ikke forstår så søker jeg dem opp. Jeg leser morgenbladet fra perm til perm hver uke, og søker opp personer og temaer om det er noe jeg ikke forstår helt.. Ikke at det er all verden, men det er min egen måte å "utdanne" meg på, eller i det minste henge med i svingene og forstå ting som venner kanskje lærer på skolen. Jeg kan mye om masse, men jeg føler meg likevel langt ifra ferdiglært og det klør nesten i hjernen etter å vite mer, å ha mer erfaring på et eller annet som er nytt for meg. Jeg er en rastløs sjel, og jeg ønsker ikke å dø uten å ha sett mitt fulle potensiale på flere ulike felt.

Om jeg skulle ha studert så ville nok valget ha falt på foto, journalistisk eller makeup - eller alle tre, haha. Nok en gang med bloggen i bakhodet, fordi alle fagene ville gjort at bloggen ble bedre. Nei vet dere hva, om jeg ikke skal tenke på blogg i det hele tatt, så ville jeg ha studert sosiologi eller psykologi. Det er jo det som interesserer meg aller mest, og kanskje jeg bare skal følge hjertet mitt å gjøre det etterhvert? Jeg kan jo enda blogge, selv om jeg studerer.. Ah, så vanskelig. Kanskje dere har noen råd å komme med til meg? Jeg kan jo begynne å studere når jeg er 30, kanskje noen har erfaringer med det også? 

foto: vixen.no

HVORDAN REAGERTE CHARLIE PÅ Å KOMME HIT IGJEN?

inneholder produktplassering & annonselenke

Nå er endelig Charlie her! Jeg var så spent på hvordan han kom til å reagere på å være tilbake i leiligheten, han vokste jo opp her og var her hver eneste dag nesten ett år, men man vet jo aldri.. Jeg ble derfor så glad da han løp opp trappene og stilte seg utenfor døren til min leilighet (at han ikke tok feil dør altså) og at han løp rundt slik han alltid gjorde. Han la seg på det som var hans faste plass, han slapper av akkurat som han pleide å gjøre her og blir litt ekstra mammadalt. Åh, jeg elsker han så mye! Og best av alt?! Jeg fikk til å få hundefilter på han på snapchat! Det har vært en drøm lenge, haha. 



Han skal bare være her frem til fredag, da reiser han og mamma tilbake til Harstad. Jeg vil gjerne få han tilbake hit en dag men mamma og pappa mener det er best å vente til jeg har kjøpt større leilighet og bor sammen med noen, og jeg er enig med dem selv om jeg gjerne vil ha Charlie her med en gang. Men det viktigste er jo ikke hva jeg føler, jeg må tenke på hva som er best for hunden. Akkurat nå er det å være i Harstad, uansett hvor trist det er for meg. 



Kjole HER.

 

Nå venter jeg på middag, som må være noe av det beste ved å ha besøk av mamma! 

Mine beste kontureringstips steg for steg!

//annonse

Jeg var rundt 15 år da jeg oppdaget sminkevideoer på youtube. Jeg øvde hjemme hver eneste dag og kunne ikke fatte hvorfor jeg ikke ble seende ut som jentene på videoene - jeg gjorde jo akkurat det samme? Ah, så frustrert jeg ble. Nå har det gått et par år, og jeg kan si såpass - sminkevideoer har lært meg litt, men å faktisk bli kjent med mitt eget ansikt (uansett hvor rart det høres ut) og hvordan skygger legger seg, hvor lyset treffer osv har lært meg mest. Derfor vil jeg gjerne lage en guide som steg for steg viser hvordan du enkelt lærer deg å framheve dine beste trekk, utifra din egen ansiktsform! 

Her har dere meg uten noe sminke på huden. Jeg har akkurat renset ansiktet og lagt fuktighetskrem, som er viktig for at sminken skal se best mulig ut. Etter at den har tørket inn er det bare å kjøre på! 


- STEG 1: FOUNDATION - 




Jeg begynner med å ta små flekker med foundation rundt i hele ansiktet, jeg synes dette er den enkleste måten for å få det til å bli jevnt. Jeg vet at man egentlig skal bruke en kost / børste for å blende ut, men jeg bruker hendene - det kan vel ikke skade så lenge jeg er ren? Og hos meg personlig blir resultatet best da. Jeg har prøvd mange ulike foundationer igjennom årene, men av absolutt alt, dyrt eller billig så liker jeg denne best:



Max Factor Skin Luminizer! Jeg bruker fargen 77 soft honey, og av en eller annen merkelig grunn passer den fargen meg uansett om jeg er brun eller litt lysere i huden. Nesten magisk, haha. Den er deilig å ha på huden, lett å blande, fin farge og den holder hele dagen. I loves it! Jeg har blogget om den mange ganger før ettersom jeg har brukt den i flere år nå. Den holder dessuten lenge, om jeg bruker den daglig har jeg den i 5-6 måneder. Du finner den HER.



Etter å ha blendet ut foundation med fingrene ser jeg slik ut. Jeg kunne egentlig gått rundt akkurat sånn, og det gjør jeg forøvrig ofte - for bare se hvor fin glød foundationen gir? Det eneste jeg kan pirke på er at jeg har en sånn "linje" som strekker seg fra under øyet og over kinnet, som dere kan se på bildet her. Den forsvinner riktignok med concealer, som tar meg videre til steg nummer to..

- STEG 2: CONCEALER - 

Man kan bruke ulike produkter for å highlighte, men jeg personlig er fan av concealer. Da slår man to fluer i en smekk, både ved å gjemme unna urenheter eller annet, samtidig som man highlighter. Her kommer det med å "kjenne sitt eget ansikt" inn - dere har sikkert sett flere som highlighter som legger lys farge over neseryggen og i panna? Jeg gjør ikke det. For det første har jeg en relativt smal nese og føler at den ser bredere ut om jeg legger highlight over (jeg klarer ikke å legge en smal nok strek), og jeg har ganske høy panne og ønsker derfor ikke å fremheve den noe særlig. Derimot har jeg veldig liten hake og kjeve, derfor legger jeg masse lys concealer der for å skape en illusjon av større kjeveparti. Jeg legger også mye under øynene og på siden av nesen - dette har jeg lest er en "no-no", men jeg føler det hjelper på å skape illusjon av at nesen er smalere.



Dette er concealeren jeg bruker. Den har en konsistens som er ganske "tykk", men den er lett å jobbe med likevel og holder godt. Det er to ulike farger og jeg blander begge to hver gang, ettersom de ikke er så ulike. Drøy i bruk, og jeg har den alltid i 3-4 måneder om jeg bruker den hver dag, selv om den er så liten. Du finner den HER, og jeg har fargen natural. 



For å blende ut concealeren bruker jeg en sminkesvamp, som dere finner HER - den jeg bruker nå er litt spesiell, det er ikke en standard sminkesvamp men en "sculpting sponge" som er enklere å bruke, synes jeg. Et tips er å fukte den først (den skal ikke være våt, men bare fuktig!) da er det mye enklere å bruke. Mange fukter den ikke først, og da blir det som å ta en tørr svamp på en tavle, sånn cirka. Det blir et tørt og flekkete resultat.



Sånn - der var jeg ferdig med concealer! Som dere kan se er allerede den "linjen" i ansiktet mitt svakere, faktisk nesten ikke-eksisterende. Men vi mangler enda contouren i ansiktet, som tar meg videre til steg nummer 3..

- STEG 3: CONTOUR - 



Begrepet "contouring" betyr i sminkeverden å skyggelegge områder i ansiktet for å enten forminske, eller å definere. Som sagt, jeg har høy panne og legger derfor masse mørk concealer / foundation i pannen og når det kommer til kinnbeina har jeg stått med speilet og sett hvor de naturlige skyggene treffer kinnbeina mine og legger produkt deretter. Jeg legger heller ikke en strek langs hele nesa slik som mange gjør, men jeg stopper midt på, tar en strek tvers over (dette for å fremheve det "hoppet" jeg har i nesa som jeg er veldig glad i) og så legger jeg litt mørkt under for å korte nesa litt. Det siste gjør jeg egentlig ganske sjeldent, men det var mest for å vise dere at det går an. Her må du selv tenke på hva du vil fremheve (heller tenk på hva du er fornøyd med enn hva du ikke er fornøyd med, da blir du mye mer happy med resultatet uansett), og så sminker du deg deretter.



Jeg bruker en såkalt "skin sculpting wand" som du finner HER - jeg bruker fargen "dusk".  Den er fra merket OFRA som er veldig populært i sminkeverdenen akkurat nå, og jeg forstår hvorfor! Jeg digger den, men man må være sykt lett på hånden - det kommer nemlig mye av gangen, og når man begynner å blende ut viser det seg alltid å være mye mer produkt enn man tror. Jeg elsker at den er "grå" i tonen og ikke orange, det ser mye mer naturlig ut. Jeg blender også her ut med beauty blender, sett bort fra nesa hvor jeg bruker fingrene og er veeeeeeldig tålmodig. Kommer man feil her, så blir hele resultatet på nesa ødelagt.



Og sånn ble det - men vi er ikke ferdig enda.. For du vet når man har på foundation og concealer, og det ser skikkelig fint ut med en gang i speilet - men utover dagen begynner all sminken å legge seg i linjene på huden, det ser ujevnt ut og alt flasser av? Vel, det finnes en løsning.. 

- STEG 4: BAKING - 



Såkalt "baking" er egentlig et tulleord som kun hører hjemme på YouTube, i virkeligheten og blant makeupartister heter det egentlig bare å "sette" pudderet, altså setting powder på engelsk. Her legger jeg masse hvitt pudder (finishing powder / setting powder) på de områdene jeg har tatt den lyse concealeren, jeg tar et så tykt lag at det drysser litt av meg når jeg går. Jeg lar det ligge slik en stund for å trekke inn og feste seg skikkelig, for et best mulig resultat. Børsten jeg bruker for påføring finner du HER.



Dette er pudderet jeg bruker. Det er helt amazing! Jeg hadde ikke prøvd det før sist uke, og nå tror jeg faktisk ikke jeg kan sminke meg uten. Det er det beste finishing powderet jeg har prøvd! Du kjøper det HER - jeg har fargen Alabaster. 



VOILA! Slik ble det. Det fremhever virkelig highlighteren på en naturlig måte, og gir en skikkelig "photo-finish". Fakta: hver gang man er på tv blir man alltid sminket med setting powder i pausene slik at man ikke skal se svett ut på tv, hehe. Det funker absolutt veldig bra til det formålet også!

- SISTE STEG: SHINE! - 





Om du vil skinne litt ekstra anbefaler jeg å kjøpe DETTE settet fra OFRA som inneholder litt ulike nyanser som funker fint langs neseryggen, over leppa, i øyekroken og hvor enn du vil ha litt ekstra glans. Jeg har tatt litt i kinnene og på haken akkurat her, men er ellers en fan av å dra litt under øyenbrynene og nesa også. Jeg må bare si det igjen, jeg digger OFRA så hardt. Jeg gleder meg til å teste flere produkter! Lipglossen jeg har på meg her på siste bildet er også fra det merket. 

 

- TIL DERE - RABATTKODE ♥ - 

Om du ble keen på å teste ut noen av produktene, eller generelt shoppe litt sminke gir «SEKONTUR» gir 15% rabatt på all sminke ut 25.januar hos Coverbrands. (Gjelder ikke nedsatte produkter eller NYX.) Alle kontureringsprodukter finner du HER! og all sminke finner du HER. 

 

ER JEG FOR TYKK TIL Å LESE BLOGG?

"Men.. Hvor mange spiser du?"

Jeg var 16 år og hadde akkurat lagt ut et bilde av dagens frokost - noe jeg ofte gjorde. På den tiden hadde vi ikke snapchat og vi hadde heller ikke instagram, så ethvert lite steg ble dokumentert på nettopp denne bloggen. Det forsvant ikke etter 10 sekunder. Det ble i et arkiv hvor man kunne lese, studere og føle på det.

"Hvor lang tid bruker du på å spise? Eller.. Hvor lenge venter du på neste måltid?"

Jeg knipset, la ut. Delte og skrev. Om hva jeg spiste, hvor ofte, hvor mye. Og for hvert innlegg var spørsmålene fra leserne de samme. Noen 10 år gamle, andre på min alder, og noen eldre.

"Men, spiser du brødskive eller spiser du knekkebrød og isåfall hvor mye da?"

Og jeg svarte. Hva har det å si, tenkte jeg. Om de lar seg påvirke, så er de svake. Ikke sånn som meg, som bare scroller igjennom internett uten å bli påvirket, tenkte jeg. 

Samtidig leste jeg selv blogger, jeg var ivrig og slukte alt. Jeg observerte bare, tenkte jeg. Lot meg ikke påvirke, følte jeg.  Min favoritt, Kissie - en svensk blogger - opererte seg. La inn silikon. 

"Men.. Hvor dyrt er det?" kommenterte jeg.

Hun blogget mer. La ut bilde av puppene, før og etter.

"Men, hvor vondt var det og ville du ha sagt at smertene er verdt det?" lurte jeg.


Jeg og noen venninner hadde jentekveld. De snakket om kalorier, slanking, oppskrifter og hvor langt de løp på tredemølla. 

Jeg satt i senga, lot meg ikke påvirke. Tenkte ikke på brødskiver og kaloriinntak. Tenkte ikke på kroppen min på den måten. 

"Jeg er så tjukk" sa den ene venninna mi.

"Hallo, da har du ikke sett meg!" sa den andre.

"Hvor mye spiser du hver dag, Sophie?" spurte den tredje.

Jeg trakk på skuldrene. Vi leste de samme bloggene, de samme magasinene. Men jeg var ikke der, og jeg tenkte ikke på det. "Lett for deg å si, som er naturlig tynn". Jeg vet ikke, jeg har ikke oversikt, for jeg lar meg ikke påvirke.

Samme dag leste jeg blogg igjen. Kissie opererte nesa. Hun blogget om den før, etter og under. Hva hun ville fikse på, hva hun mente var rett og galt. 

"Nesa mi er så stor" tenkte jeg. Men jeg lar meg ikke påvirke, nei. Leserne mine lar seg heller ikke påvirke, nei. Jeg har bare fått en stor blogg, tenkte jeg. Det er ikke noen som gjør som jeg gjør. Det er ingen som tenker på det. 

Fortsatte å blogge. Om trening, knekkebrød og situps. Hva jeg veide, hva jeg gjorde, brydde meg ikke, størrelser på klær, brydde meg ikke, kropp mot kamera, brydde meg ikke. 

Vi vet alle hvor jeg havnet etterhvert. Og jeg vil ikke peke fingre, jeg aner ikke hvem det er sin feil at jeg havnet der jeg gjorde. Poenget er - man vet ikke. 


 

Spol et par år frem i tid, og "sunn fornuft" plakaten ble lagt frem som et forslag til oss bloggere. En rekke punkter vi ble oppfordret om å følge, slik at unge jenter og gutter ikke skal føle seg trigget til det ene og det andre av å lese blogg. En størrelse. En oversikt over kalorier. Og jeg trakk på skuldrene og tenkte "det er bare en blogg, jeg lar meg ikke påvirke. Ingen skal bestemme over hva jeg skriver om" så jeg sa nei. Lukket pcen, snudde det bort. Ingen skal bestemme over meg - for det er ikke min feil at jeg har en stor blogg. 

"Hvor mye koster en neseoperasjon. Hva må jeg si til foreldrene mine for å få lov til å ta silikon. Hvor ofte tar du restylane. Hva heter legen du opererte deg hos". Disse meldingene får jeg hver eneste dag. Jeg svarer ikke, vet ikke hva jeg skal si. 

Spol et par måneder frem i tid. Jeg sitter barnevakt for en jente på 9 år. Vi sitter i sofaen og ser på tv, da hun spør meg "hvor mye er det normalt å veie når man er 9 år?" og jeg trekker på skuldrene, for som sant er så vet jeg ikke. "Hvor mye veide du da du var 9 år?" spør hun, og ser på meg. Jeg svarer som sant er, at jeg ikke vet. "For du veide jo 43 da du var 19, og jeg veier 43 kg nå", sier hun og ser bort. 

Jeg skrev på bloggen at jeg veide 43 år da jeg var 19, og her kommer det altså tilbake for å ta meg i form av en 9-åring som jeg skal være en rollemodell for. Det kommer inn fra sidelinjen når vi ser på Disney Channel, det tar tak i meg og slår luften ut av meg. Jeg prøvde meg på å si at vi er ulike, hun og jeg. Jeg er annerledes bygd, jeg var ikke glad i meg selv og tok ikke vare på meg slik som jeg burde ha gjort. Men det er allerede for sent, og skaden har blitt gjort. Hun hadde ikke tenkt på at hun veide 43 kg, om ikke jeg hadde påpekt hva jeg veide.

Det er mitt ansvar når jeg har blogg å tenke på slike ting. Det er vårt alles ansvar, på instagram, på snapchat og på blogg - men ikke minst i sosiale sammenhenger å tenke på slike ting. Du vet aldri hva venninnen din, kusinen din, hun du sitter barnevakt for eller naboen din tenker og føler på, selv om du selv ikke tenker på de samme tingene.

Det skulle altså en 9 år gammel jente til for at jeg ville prøve på nytt. Jeg kontaktet de som står bak "sunn fornuft" plakaten, og tok et møte. Jeg ville lære mer, for jeg var så redd for å trå feil. Redd, fordi jeg enda sliter. Redd, fordi jeg enda er syk på min måte. Det er blogger jeg merker jeg må holde meg unna fordi de skriver om egne plastiske operasjoner, om prosessen og om smerter etterpå - til og med å lese om smertene er en trigger for meg, uansett hvor rart det høres ut. Og det kan mine - tilsynelatende uskyldige - påpekninger om hva jeg spiser og veier være for andre. Det er rart, for jeg må holde meg unna blogger men jeg klarer fint å se på The Kardashians for eksempel, fordi selv om jeg vet inni meg, så blir det ikke proppet inn i ansiktet mitt med oppskrifter og kalorier og operajsoner hit og dit. Det er prosessen, det å lese om det, det nøye planlagte og tall jeg henger meg opp i. Og jeg har lært at det er det samme for dem med spiseforstyrrelser.

Jeg ønsker ikke å være et slikt forbilde for leserne mine. Man stopper heldigvis ikke å vokse i lærdom når man er 16 år, jeg er nok enda ikke ferdig eller klar. Man kan hele tiden gjøre klokere valg, og skrive en bedre blogg. Jeg må også bare si at det er ikke til å legge skjul på at jeg elsker foto, og jeg synes kvinnekroppen er vakker, så jeg kommer ikke til å droppe "den typen bilder" av meg på bloggen men jeg kommer heller til å tenke over mengden, og hvordan jeg snakker, skriver om og framstiller en kropp mer enn det jeg har gjort så langt. Så er jeg ikke perfekt, jeg kommer sikkert til å snuble litt i blant, men jeg vil fra nå av skrive bloggen min med "sunn fornuft" plakaten i bakhodet og prøve å være den beste jeg kan være som forbilde for dere. 

Mange lar seg påvirke av det de leser i en blogg, og jeg ønsker ikke at flere unge skal få et anstregt forhold til kropp og mat på grunn av meg. Jeg håper at dette kan være et steg i riktig retning, og jeg håper dere heier på meg. Jeg har snublet mye tidligere, og jeg har enda et semi-anstrengt forhold til min egen kropp og plastisk kirurgi, men det jobber jeg med og holder for meg selv og så vil jeg heller bruke denne plattformen til å inspisere dere til å være kule, og ikke havne der jeg havnet. Jeg føler meg derfor veldig kvalifisert til å snakke for unge jenter, for jeg har absolutt vært - og er enda - et offer for vår tid med sosiale medier.

Nå er jeg med på Sunn Fornuft plakaten - og glad er jeg for det. Jeg vil også si et stort unnskyld til alle som har vært på min blogg og følt at de ikke er gode nok - jeg vet hvordan det er. Dere ER gode nok. Dere ER smarte. Dere ER kule, og jeg digger dere. 

 

 

FORELSKET?

I dag er ikke hvilken som helst dag.. For mamma er på vei til meg for første gang på to år! Og ikke nok med det, hun har med seg babyen min! Nei, jeg har altså ikke fått et barn i skjul, jeg snakker så klart om hunden min Charlie. Jeg er så spent på hva han synes om leiligheten - holdte jeg på å si, som om han snakker liksom - jeg er spent på hvordan han reagerer på å være her igjen. Jeg har akkurat sminket meg og nå sitter jeg egentlig spent og venter i sofaen, jeg får sommerfugler i magen av å tenke på Charlie så jeg lurer nesten litt på om jeg er forelsket? Forelsket i min egen hund?

Det minner meg forresten om den gang jeg spurte Anne-Sofie om hun kanskje var forelsket i sin hund, og hun faktisk måtte tenke seg om før hun svarte.. Haha. Æsj. 





Liten jente på lite bad. Belte fra Malene Birger / Hettegenser HER (annonselenke) 

 

Nei nå gleder jeg meg skikkelig, dere! WOHO! Ønsk meg lykke til med min lille forelskelse, da.. Haha. 

SÅNN HER ER DET ALLTID

 

Jeg lover, sånn her ser det alltid ut når jeg vasker klær.. Hehe.
 

Jeg har bodd for meg selv i snart tre år og burde ha vendt meg til at klær må vaskes, men det føles like rart hver gang - som om jeg er et barn som har tatt på meg for mye ansvar og gjør noe jeg ikke er helt klar for. Jeg hadde aldri vasket klær før jeg flyttet ut, og TAKK GUD - la barna være, det blir masse klesvask i årene som kommer, det kan jeg og alle andre i denne planeten som er eldre enn 22 skrive under på. Og jeg er EN person, den gangen jeg får barn.. Ja, jeg orker ikke engang å tenke på det, herregud for et stress. Takk til mamma som har gjort dette i alle de år for meg og resten av gjengen! 






Jeg gjenbrukte beltet fra Vixen, det kommer fra Malene Birger / t-skjorte HER (annonselenke) 

 

Nå skal jeg dra i bursdag til min venninne Helene, det blir litt ekstra koselig siden så mange venninner fra Harstad har tatt turen! Vi snakkes i morgen. :) 

NOE Å VÆRE GLAD FOR

 

To ting å være glad for i dag:

1. Å bli møtt av dette da jeg kom hjem! Nå tenker du kanskje "lysbryterne hun har glemt å fjerne maskeringstapen fra? Det knuste speilet? En stygg plante fra IKEA? En dårlig malejobb?" men nei, jeg mener så klart prisene mine fra vixen! De har fått hedersplass i gangen og der skal de stå helt til jeg eventuelt flytter, slik at alle som kommer på besøk vet hvem de er hos (sånn i tilfelle de var i tvil). 



2. At den nye planten min endelig har kommet! Jeg hadde en levende plante først, men den takket for seg (eller jeg tok for dårlig vare på den) og etter to måneder var det bare å innse nederlag. Jeg har ventet på denne planten i en evighet, jeg bestilte hjemlevering og dere vet jo posten - "vi leverer et sted mellom 17-21" og jeg bare ja hallo i luken, da ble jeg sittende å vente en hel kveld. Og hva fikk jeg levert på døren? Jo, en kommode fra IKEA som jeg ikke hadde bestilt, jeg oppdaget at det var feil etter å ha pakket ut hele og innså da at jeg og en eller annen Thomas hadde fått samme sporingsnummer og slik ble altså en forvirret situasjon stelt i stand. Thomas, som hadde fått min plante, sitter i rullestol og det ble litt av et styr for å få byttet om og posten var ikke sånn sjukt behjelpelige, men det ordnet seg og nå er planten her. At last.



Nå skal jeg rydde. Og kanskje sove, hehe. Neida, jeg må ta meg sammen. På mandag skal jeg bestille time å sjekke om jeg har b12 mangel forresten! 

DREAMING

 

 












OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Selv om jeg synes vinteren er koselig, så kan jeg ikke la være å lengte bort... I fjor reiste jeg mye og fikk sett steder jeg aldri har sett tidligere, og siden jeg var singel ble det masse ferier med venner som jeg ikke har gjort så mye av tidligere. Åh, jeg vil bare dra til et varmt land å ha det morsomt nå med en gang! Alle er så sure i Norge på vinteren, og det inkluderer meg selv. 

Nå som jeg avstandsforhold kommer "reisepengene" mine til å brukes på det, og det er så klart mer enn greit, men det er jo ikke ferie på samme måte. Det blir en slags rutine over det når man drar til det samme stedet hele tiden. Hehe OK hør på meg som ikke har vært hos han en eneste gang så langt, men jeg skal i februar og mars! Og heller at man har en kjæreste på Malta enn i Alaska, for SÅ glad i snø er jeg ikke. 

verdens kjedeligste 22-åring

 



Ehhh.. Jeg sov fra klokken 19:00 i går, og frem til nå. Jeg lover at jeg ikke skal mase mer om søvn nå, men herregud det er jo bare sykt. Jeg er så uthvilt at jeg er kvalm, haha. Jeg må være verdens kjedeligste 22-åring, da jeg våknet midt på natten i går av at noen kom hjem fra byen i samme bygg som meg, og bråkte i gangen tok jeg meg selv i å tenke "jævla ungdom :@" og så sovnet jeg igjen. Det er jo jeg som burde være ute å bråke i gangen, og istedenfor spiser jeg pasta og legger meg med bamsen min. Håper det er flere av dere lesere som er sånn? 


(annonselenke) t-skjorte HER 

Før jeg sovnet rakk jeg å spise ute med min venninne Linda. Det var så koselig, og ikke minst behøvelig! Jeg har hatt en følelse av angst i kroppen den siste tiden, og jeg er livredd for å få sosialangst. Jeg er jo sjenert, men jeg har aldri vært redd for folkemengder og opplevelser som konserter, kjøpesentre ++ er ikke noe problem - enn så lenge, for nå har jeg begynt å kjenne på det. Faen! Hva er jeg egentlig redd for? Døden? At noen skal skyte meg? At noen skal klikke på bussen å knivstikke alle? At folk ser stygt på meg? Jeg krysser alt jeg har for at det bare er en periode, mangel på D-vitamin eller noe sånt. Poenget var, Linda trengte bare å ta meg i hånden å se på meg med et forståelsesfullt blikk og så føltes alt litt bedre. Takk gud for gode venner som passer på.   



Nå må jeg ordne litt her hjemme, det er rot over alt. Vi blogges om litt! 

EN TAKK, INTROVERT PÅ KJENDISFEST OG EN JÆVLA FITTE

 

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Takk holder ikke, ikke i nærheten engang. Jeg vil gi dere alle en klem, og jeg vil høre om livene deres. Sitte i sofaen min slik som jeg gjør gang på gang med vennegjengen min, le og være tilstede. Det vil jeg gjøre med dere, ikke bare for å takke men fordi det er et genuint ønske fra min side å bli bedre kjent. Dere er så kule, og har vært der for meg i mitt mest krevende, slitsomme og turbulente år så langt i mitt liv - 2016. At jeg skulle komme ut fra det året og enda ha dere lesere er en seier i seg selv, men to priser på toppen av det? Hva faen. Jeg har aldri blitt så sjokkert som i går, og jeg har fått sjokk ganske mange ganger. Takk.


Kvelden startet som vanlig med "glam". Dajana stilte ikke bare med sine fantastiske sminkeferdigheter men også med et kjempefint rom på grand hotel (som var samme sted som vixen ble holdt, veldig smidig for vår del!), Joakim tok bilder "behind the scenes" og Salima ordnet klærne. Det ble mye fram og tilbake, nesten bokstavelig talt da vi bestemte oss for å snu kjolen bak frem og Salima måtte hoppe i en taxi og hente et belte, Marcus og Martinus hoppet innom for å si hei og lykke til, hun som egentlig skulle ordne håret mitt kunne ikke likevel og jeg var så stresset på et punkt at jeg bare ville legge meg ned å gråte (heldigvis kunne Fetisha steppe inn i siste sekund!), vi hadde en baby i suiten vår som stylisten min passet på, ingen hadde nok batteri på telefonene og alt var bare kaos.


Jeg er en introvert og ganske sjenert, så å være i store folkemengder hvor alle kjemper om å få mest mulig oppmerksomhet er virkelig skummelt - enda. Jeg blir aldri vandt til det, og var både kvalm og nervøs før kvelden i går. Dette går utover mine nærmeste, for om jeg er stresset blir jeg veldig kort og kan virke irritert - som jeg sikkert også er. Det gikk såpass langt at Fetisha sa jeg oppførte meg som en "jævla fitte" og jeg smalt nok et par ting tilbake også, haha. Sånn kan det gå, det gikk en kule varmt og vi alle var høyt og lavt før vi endelig klarte å skjerpe oss hele gjengen, og nå kan vi jo le av det. Sånn er det med gode venner, dere kjenner dere kanskje igjen. Jeg er i alle fall verdens heldigste som har en så kul gjeng som backer meg både i oppturer og nedturer, og som ikke minst hadde laget egne gensere for kvelden. MY CREW!



Poserer som Julie Bergan, hehe. <3 




 

Etterhvert kom vi oss ned til presseveggen, jeg har nok aldri vært i et så varmt rom i hele mitt liv - eller så var jeg bare nervøs. Jeg hadde null forventinger om å vinne en pris, og tror jeg sa det hver gang jeg ble spurt også. Jeg håpet jo, så klart. Det må man jo. Men trodde jeg skulle vinne? NO WAY! 


Bilde: dagbladet. 

Det viste seg da altså at jeg vant. Ikke bare en, men to! Jeg husker absolutt ingenting av hva jeg sa under talene mine men fikk tydeligvis klemt frem at jeg har kjæreste, så da var det klart - jeg har kjæreste, haha. Var ikke meningen at jeg skulle si det i det hele tatt, men jeg klarte ikke å kontrollere munnen min overhodet. Jeg ble møtt av en gråtende vennegjeng som løp og hoppet på meg etter showet, og manageren min kom også med tårer i øynene. Så fantastisk fint!


 

Jeg og gjengen droppet etterfest til fordel for en sen middag, to drinker hver og så satte jeg meg i en taxi hjem, ringte kjæresten, så ferdig "to på rømmen" som er min favoritt disneyfilm fra nyere tid - og så sluknet jeg. En fin og rolig måte å avslutte kvelden på <3 

MITT SISTE INNLEGG FOR DERE..

 

.... NOEN SINNE! Neida, jeg bare tuller. Det er vel sånn det fungerer i blogg-norge for øvrig, men jeg skal altså bare legge meg og slik er det med det.

Jeg har gjort et desperat forsøk på å holde meg våken lenge nok til å se på kjendisfarmen direkte men takket være at jeg sovnet så tidlig i går er jeg på vei i seng allerede nå. Jeg ble bare sittende som en passiv zombie uansett, så da er det ikke mye man får ut av å være våken. Jepp, dette har blitt en blogg som omhandler søvn. Mangel på den, eller for mye av den. Det finnes ikke så mye midt på treet her i gården. Nå har jeg satt meg et mål om å sove 12 timer i natt, jeg må bare finne min indre 16-åring for da kunne jeg sove helt sjukt mye. Rekorden var på godt over ett døgn, og da våknet jeg ikke engang for å spise eller gå på toalettet.


 

Jeg leste mitt eget arkiv her om dagen og da var det virkelig høyt og lavt om kjærlighet og sex og kyss og klining og hva det nå måtte være, mens nå er jeg mer sånn.. Jeg vet ikke? Jeg klarer ikke å snakke om sånt, ikke til venner engang, det er mer behagelig å skrive det her og samtidig er det også skummelt. Jeg savner min kjæreste i alle fall. Eller, kjæreste og kjæreste. Hva det nå er. Store kjærlighet, da. Tre uker så sees vi! Avstandsforhold er fint på mange måter, og kjipt på mange, det er i alle fall sikkert. 

DRØM ER VIRKELIGHET

Hei folkens! Jeg håper dere har det fint i dag - takket være deres tips sov jeg hele natten igjennom, og for det er jeg lykkelig. Jeg trengte det sårt, og nå føler jeg meg som et nytt menneske! Jeg kom akkurat hjem fra et hyggelig møte, jeg lærte mer om sunn fornuft plakaten og fikk i tillegg møtt Linnea for første gang på jeg vet ikke hvor lenge. Det var fint! Ellers gleder jeg meg enormt til vixen i morgen. Sommerfuglene i magen er absolutt tilstede, for man vet jo aldri hvordan det kommer til å gå. Men det er uansett hyggelig å møte mange folk man ikke ser ellers - men jeg skal ikke lyve, jeg droppet å dra til Mathias for å være med på dette når jeg egentlig hadde flybilletter, så en pris hadde jo ikke vært helt feil, haha... Men uansett, man må sette ting i perspektiv og jeg er glad jeg i det hele tatt får være med på sånne ting, for et par år siden var det kun en fjern drøm. 


 

Nå kommer straks stylisten min hit for å vise meg klærne til prisutdelingen i morgen - vi har laget noe sammen for første gang, og ikke tatt klær fra andre designere.. Spennende. Mon tro om dere ikke får se det korte håret mitt for første gang på rød løper, også?;) Det også takket være alle deres fine komplimenter!

 

SMINEKURS RUNDT I NORGE

 










 

♥ From todays glam genser HER - jeg har snudd den "feil" vei, og har ryggen i front (annonselenke) 

Jeg og Dajana har lenge sparret oss imellom om hvorvidt vi kanskje skal reise på turne med makeupkurs. Vi vil gjerne reise rundt, besøke alle slags steder, møte dere lesere / følgere og holde kurs hvor man lærer seg alt basic av sminke, de forskjellige "signaturlookene" Dajana legger på meg, vi ville ha stilt med fantastiske goodiebags og diplomer til alle som deltar.. Herregud, så kult det hadde vært. Selv om jeg vanligvis liker å holde kortene tett til brystet angående framtidige business-planer klarte jeg ikke å holde meg helt her. Det kommer til å bli så kult! 

Og jeg er jo faktisk ikke ferdig med bokreisen min heller, og flere byer i norge står på planen. Første stopp er stavanger 3. februar!

NÅ er håret kort!

Jeg har flere ganger hatt en kortere frisyre og har da skrevet på bloggen "nå har jeg kort hår!" og dere lesere har smelt tilbake med "eh, det der er ikke KORT det der er en LANG bob!!" og jeg har tatt feil, gang på gang. Jeg har prøvd meg, måned etter måned og sagt "nå er det vel kort?" og dere bare "nope". Men nå må dere vel være enige.. DETTE er vel kort hår? 

Dere har advart meg i flere år men jeg har vel sett på meg selv som et unikum av et menneske som overlever alt av slitasje på håret, men den gang ei. Det var bare å krype til korset (eventuelt frisøren min Mia) og fjerne alt det slitte slik at det forhåpentligvis blir sunt og frisk når det først vokser ut. Jeg skal kjøre på med Hair Care tabeletter og kurer hos frisører i fremtiden, for i skrivende stund er frisyren min slik: 


 

Kan vi være enige om at dette er kort hår? Eller tar jeg enda feil, hehe.. 

Dette er altså uten extensions. Jeg synes ikke det er kledelig til meg i det hele tatt, og kommer til å fortsette med clips / parykker og what not, men nå vet dere hvordan jeg ser ut når jeg legger meg om kvelden i alle fall. 

BRUNE FARGELINSER


 

Mange av dere har lagt merke til at jeg har brukt mørke fargelinser i det siste. Jeg kjøpte disse linsene på en eller annen brillebutikk som jeg gikk tilfeldig forbi i sentrum, men vanligvis bruker jeg linsene fra Solotica. Jeg har bestilt derfra for et par uker siden og venter på leveranse nå, noen ganger tar det flere uker og andre ganger en uke. Denne gangen tok det litt lengre tid så da kjøpte jeg mørke i mellomtiden litt på sparket, bare for å ha noe i mellomtiden liksom. Jeg bruker uten styrke, men burde absolutt ha brukt med ettersom jeg ser så forbanna dårlig. 

Jeg elsker de blå øynene mine og ville ikke ha byttet bort den fargen, som jeg føler jeg må påpeke fordi jeg har fått litt kritikk for å bruke fargelinser - men så er det jo gøy å variere litt også, synes dere ikke? 

DETTE ER IKKE BRA FOR MEG




 

♥ Vegan hot chocolate body HER, som forresten var liten i størrelsen så gå gjerne en opp om dere bestiller. (annonselenke) 

Helt siden jeg kom fra Harstad har døgnrytmen min vært helt elendig. I 14 dager nå har jeg våknet mellom klokken 02-04 på natten uansett når jeg legger meg, og de fleste dagene har jeg vært nødt til å klare meg igjennom dagen med to timers søvn. Det gjør noe med en å sitte alene og ensom så mange timer på natterstid, humøret er ikke helt på topp og likeså motivasjonen til å gjøre ting i hverdagen - jeg er jo naturligvis veldig trøtt hele tiden. Det positive er at jeg får mye gjort av "logostikk-ting". Leiligheten er ryddet hver dag, mailer blir alltid besvart og jeg skriver masse. Jeg tror jeg har planlagt 2017 ned til den minste detalj nå, så mye tid har jeg til overs. Jeg har fått et kjempesunt kosthold og begynt å trene igjen i håp om at det skulle hjelpe på problemet, men det er ikke noe problem å sovne, jeg våkner midt på natten uansett. Med høy puls. Alltid. Jeg føler at kroppen min blir helt ute å kjøre av dette, jeg fikk mensen tre uker før tiden med de verste smertene jeg har opplevd (jeg har alltid fem uker imellom og har hatt det i flere år), og jeg har mye vondt i hjertet / armen (men dette tror jeg også kanskje er innbilt siden jeg har lest at vondt i hjertet og venstre arm samtidig er symptom på hjerteinfarkt, lol). Jaja.. Det går sikkert over etterhvert. Håper jeg, for nå er jeg skikkelig lei av å ha det sånn. 




 

Ellers går det fint med det veganske kostholdet inni huset. Jeg spiser enda som pescetarianer når jeg er på besøk / spiser ute (jeg prøver jo å være veganer de fleste steder, jeg spiser f.eks ikke sushi med fisk lengre men med tofu). I dag ble det vegansk varm sjokolade med frokosten, som var skikkelig godt. Bildene over er knipset klokken 06:15 i morges, da hadde jeg vært våken siden klokken 02. Deppa som faen var jeg også, haha.. Jeg føler meg så ensom som bruker så mye av min våkne tid på å ikke kunne kommunisere med mennesker. Jeg sitter bare å gleder meg til de første vennene mine våkner og jeg kan ha litt enkle samtaler om vær og vind, liksom.

ET HETT TIPS

//annonse 


 

Jeg kjenner noen av guttene som jobber med undertøysmerket Comfyballs - merket som ble verdenskjent da amerikanske myndigheter mente navnet var for støtende for å kunne varemerkeregistreres da navnet tydeligvis både var umoralsk og skandaløst (lol). Støtende eller ikke, boxerne er helt konge og dette er ABSOLUTT et godt gavetips til typen / en kompis / en annen mannlig bekjent! Jeg hadde hørt mye bra og tenkte at om man først skal kjøpe en gave, så hvorfor ikke gi noe som skiller seg ut og som mottakeren faktisk har glede av og bruker ofte? PS! Comfyballs har truser til kvinner også som jeg selv har - og digger. Og sports-bh! 

YXThGRXO8r4

Sjekk videoen over - TV2 Hjelper Deg har til og med testet boxerne, bare hør hva gutta syntes om passformen :) 


Comfyballs har tatt helt av i Norge det siste året og over 100 000 norske menn nyter nå en mer komfortabel hverdag. Som sagt så kjenner jeg noen av gutta som jobber med dette og de sier at mange kjøper én for å teste eller fordi de syntes navnet er morsomt, men blir overrasket over forskjellen og kommer tilbake og kjøper flere.  

Hvorfor alt dette styret med en boxer? Nå må dere ikke bli kleine her, for dette er jo fakta...Typen din får en boxer med:

  • BSA: Ball Squeeze Avoidance, spesiell utforming som reduserer faren for å få ballene i skvis.
  • RHT: Reduced Heat Transfer, mindre svette baller og holder testiklene ved korrekt temperatur (øker sædkvaliten, obs obs til dere som ikke er klare for kids helt enda hehe)
  • PackageFront? sørger for at utstyret holdes korrekt på plass i alle tenkelige og utenkelige situasjoner




 

Hvem trenger vel ikke dette? Happy boyfriend -> happy girlfriend..? :) Eller happy me som synes det er digg å gå rundt i sjæl også? 

PS! På Comfyballs.no har de nå MANNuarsalg med 100 kr avslag på en rekke modeller og kjøp ti spar 1000,- på ALLE herremodeller. Gratis frakt! Benytt sjansen til å få en happy boyfriend ;) 





 

Jeg føler meg brukt

 



 

"Du er så sterk".

Akkurat det får jeg høre veldig ofte. At jeg er sterk som takler stygge kommentarer, at jeg tåler å stå så mye imot strømmen eller at jeg har jobbet meg opp fra "ingenting".

Jeg ser ikke på meg som en spesielt sterk person eller ulik andre på den måten i det hele tatt. Det er på "jobb", og det er upersonlig, selv om det er meg og mine meninger.  Om noen på privaten trykker meg ned så svir det. Det kjennes som et slag i ansiktet, som om mine 158 cm krymper ned til halvparten, som om enhver pust jeg trekker er en byrde for omverden. Det kan være noen som snakker litt surt til meg, om noen pirker på noe jeg gjør eller kommer med en kommentar som treffer meg på et sårt punkt. Da begynner jeg med en gang å tvile på min egen verdi, jeg vil bare synke vekk fra jordens overflate. 

Kanskje jeg har vært, og til tider er, i feil selskap og derfor ofte føler meg som "den lille". Den som kan bli kastet rundt på, og der følelsene er en brikke i et spill andre kan bruke til sin fordel. Da er det fort gjort å føle seg uviktig. 

Det er fordi det finnes mennesker som alltid trykker meg ned, trykker meg ned til mindre enn 158 cm. Mennesker man møter, snakker med, smiler til og spiller et slags spill for. Et spill hvor man godtar alt og alltid ender opp som den tapende part, hvor man bare er tilgjengelig etter behov. Her om natten bråvåknet jeg, og min første tanke var at nå er det nok. Nok tid på mennesker som ikke bryr seg - eller som ikke hadde brydd seg om jeg hadde mindre følgere, mindre penger og alt det. Jeg er veldig glad jeg har fine mennesker i livet mitt som støtter opp når jeg gråter og har det dritt, men herregud så mange jeg har som kun vil ha en tag på sosiale medier og som bruker enhver sjanse de får på å komme med små kommentarer slik at jeg skal føle meg mindre verdig enn hva jeg er. Og jeg er sikker på at mange av dere kjenner dere igjen - for om det ikke er følgere, så kan det være noe annet. At man alltid lytter, at man kjører og henter, spanderer.. Osv. Jeg tror vi alle har mennesker som man bøyer seg unødvendig lavt for, slik at de kan klatre på toppen av deg og nå høyere. Føler seg bedre. 

De presser meg ned på bakken, ned under jorden. Da er det ikke så lett å tenke at man er en stjerne, at man er bra nok, at man fortjener å være glad. Tanker som absolutt alle burde ha. Jeg gikk i hele fjor og ikke var glad for ting jeg fikk til - tenk det. Bare disse første ukene av 2017 har jeg følt på mer enn jeg gjorde i hele 2016 faktisk, og det er først nå jeg er glad for alt jeg gjør. 

Hvorfor tillater man det? Det skal i alle fall ikke jeg gjøre mer.

6 TIPS FOR FINERE HUD!

//annonse 

♥ Vask ansiktet med lunket vann istedenfor varmt. Selv om varmt vann er det mest behagelige, så kan det også føre til tørr og irritert hud. 

♥ La huden hvile så mye som mulig fra tung sminke. Jeg vet hvor vanskelig dette kan være om man har urenheter / rød hud.. Etter at jeg begynte på Skin Repair og hadde gått på det i en måneds tid kunne jeg legge bort foundationen til hverdags, og det føltes skikkelig bra! Noe som igjen har resultert i at huden får det ekstra fint. 

Huden min før jeg begynte på Skin Repair: 

 

♥ Drikk vann! Dette visste du sikkert fra før av, men herregud så mye det har å si. Huden, som enhver del av kroppen, trenger en viss menge væske for å fungere optimalt. Det forebygger ikke bare urenheter, men også rynker. 

♥ Dropp røyken! Jeg røyket før, og jeg så sikkert 10 år eldre ut enn hva jeg gjør nå med tanke på linjer men også urenheter. Jeg kan enda ta meg en røyk på fest eller ferie, og det skal faktisk ikke mer til enn som så før huden virker sliten og ekkel dagen derpå.

♥ Unngå å ta deg i ansiktet generelt (dette punktet synes jeg selv er vanskelig), men i alle fall rett etter å ha spist godteri. Det høres kanskje merkelig ut, men jeg pleide i alle fall å få urenheter nesten på sekundet om jeg spiste potetgull med fingrene og så tok meg i ansiktet rett etterpå. Det var nesten som om jeg kunne kjenne en kløe under huden med en gang som trengte seg frem! 

Meg nå, uten foundation (med pudder, men uansett!)



 

Og ja, disse pillene som jeg nevnte. Skin Repair! Jeg personlig er kjempefornøyd med dem, og jeg vet at mange av dere lesere også er det. Derfor blir jeg litt irritert når folk skal kommentere "åh, det funker ikke fordi det ikke funket på meg", fordi NEI ikke alt funker på absolutt alle, vi er ulike mennesker. Men for meg, flere venninner og mange av dere lesere har det funket og jeg kan kun snakke utifra min egen erfaring. Da jeg hadde opphold fra pillene fordi jeg var på ferie og hadde glemt pillene hjemme merket jeg hvor mye de gjør for meg - tre kviser ploppet opp etter en liten stund, og huden ble rød og irritert. Slik som den også var før jeg begynte på pillene, som jeg faktisk nesten hadde glemt. Da fikk jeg bevist for meg selv hvorfor jeg er så fornøyd! 



Poenget er, jeg tar disse pillene hver eneste dag som en del av mitt faste kosttilskudd fordi det fungerer på en naturlig måte som ikke skader deg, for det kan legemidler gjøre. Jeg gikk på pillene i litt over en måned før jeg merket forskjell første gang om jeg husker rett, det kommer i alle fall ikke over natten og kroppen bruker tid på å ta opp stoffene. Dere kan lese mer, eller bestille pillene HER om det skulle være ønskelig. 


 

Jeg står for det jeg sa.

Tenk så heldig jeg er som har disse fine menneskene i livet mitt. Vi har en slappe-av kveld hjemme hos meg med masse godteri og diskusjoner om alt mulig. Vennene mine passer alltid på ♥ Jeg har vært på premieren av Marcus & Martinus sin nye film som jeg likte veldig godt, og en liten funfact: jeg er med i filmen. To ganger, faktisk! Gjett om jeg ble overrasket da mitt eget ansikt ploppet opp på kinoskjermen. Gøy, og spesielt med tanke på at den blir vist i så mange land. Stolt av guttene i dag! Jeg takket likevel nei til etterfest, for å være her hjemme sammen med noen av favorittene mine. Det trengte jeg! 

Angående innlegget jeg skrev tidligere i dag så står jeg 100% for hvert eneste ord, og det er alt jeg har å si om saken enn så lenge. Om du vil gjøre noe, så skriv gjerne under HER. 


 



Tightsen min finner dere HER  (annonselenke) 

Nå skal vi se filmen "dont breathe" - håper den er bra! 

 

NÅ ER DET FAEN MEG NOK!



 

Jeg er så utrolig lei av kronikker som begynner med "kjære", fordi det er en barnslig herseteknikk som jeg ikke vil benytte meg av. Jeg ønsker ikke å prøve å hevde meg over noen, eller bevise at jeg er bedre menneske enn andre. Dessuten ser jeg ikke på Sylvi Listhaug som en "kjære", jeg ser på henne som.. Ja. jeg vet ikke hva. Rar. Jeg forstår meg ikke på henne. Det første jeg får opp i hodet er det bildet av at hun ligger og plasker i havet for å føle på kroppen hvordan det er å være flyktning som krysser hav - akkurat det innslaget er forøvrig det mest idiotiske jeg har sett i hele mitt liv, og jeg trodde man var over hele dama på det tidspunktet men så feil kan man jammen meg ta, og hun fortsetter å få spillerom. 

Jeg liker å se på meg selv som en person som respekterer andre, og ser på mennesker som noe annet enn tall, statistikker og artikler på internett. Men det finnes virkelig et par mennesker jeg ikke har så mye til overs for, i det minste ikke meningene deres. 

Nå har altså Sylvi Listhaug vært i farten igjen, det forbauser meg at hun rekker å komme med så mange selvmotsigelser som hun gjør i løpet av en uke, for et travelt liv. Jeg er sint, og det er irriterende å starte dagen på feil måte slik som nå.

Bioingeniør Mahad mister nå retten til å jobbe etter 17 år i Norge fordi han angivelig løy da han var 14 år og kom inn i Norge om hvilket land han kom fra. Her er en mann som har jobbet - og skattet til Norge i flere år - tatt utdanning, bygd hus og fått familie, som er utrolig mye mer enn man kan si om mange andre mennesker i dette landet. Les artikkelen her. Sylvi har besluttet at det skal bli lagt inn flere millioner ekstra kroner til UDI hvert år for å ettersøke om hvem som kan ha løyet på søknadene sine i fortiden. HALLO I FUCKINGS LUKEN. Nå har enda en av så veldig mange som faktisk bidrar til dette landet mistet sin rettighet her. Er det noe jeg kan gjøre? Kan jeg seriøst gjøre noe? For jeg har veldig lyst. 

Jeg blir så oppgitt. Kan vi drite i, sånn helt seriøst. Kan vi skjerpe oss nå. Kan vi være snillere mot hverandre? Kan vi slutte å slå ring rundt mennesker som ikke er medmennesker, kan vi få Leo Ajkick som statsminister eller kan han i det minste ta Sylvi med seg på tur i neste sesong av serien sin? Kan hun slutte å smile på bilder som om hun gjør noe annet enn å ødelegge livene til folk? Kan vi, nok en gang, bare være snille mot hverandre? Og kan seriøst flere bloggere / kjendiser snakke om temaer som dette, eller er folk redd for å miste sponsor-pengene sine? 

En siste ting: skjerpings. 

 

Når jeg ikke vil møte noen

Det er kun to ganger jeg ikke liker å møte dere (fantastiske!) blogglesere. Nummer en: når jeg har forsovet meg, er for sent ute og løper rundt som verdens mest stressa person - med extensions til alle kanter, lipgloss i hele ansiktet og en veldig sur mine. Nummer to: samme dag som jeg har tatt spraytan. Man kan ikke dusje på 8 timer og i det tidsrommet blir fargen gradvis mørkere og mørkere, så til slutt ser jeg totalt gæren og fargeblind ut, som om jeg har vært seks uker på Gran Canaria og steket meg i solen hver bidige dag med sol-olje istedenfor faktor. DET, kombinert med det blonde håret er så uheldig, og i tillegg kan jeg ikke gi dere klem for da smitter fargen av og jeg må i verste fall betale for både renseri og psykologitimer etter det grusomme synet dere nettopp har bevitnet. I dag er en sånn dag. En spraytan-dag.

Sett bort fra at det er en sånn dag, har blant annet jeg, Vegard og en hel gjeng av folk vært på overasskelsesmiddag for Marcus og Martinus. Skulle feire 1 millioner følgere på musicly (som jeg ikke engang vet hva er, noen begynner å bli gammel). Nå skal jeg hoppe i seng, og ser frem til premieren av filmen til m&m i morgen! 



(annonselenke) Kjole HER 
 

 

og så sto du der, og bare

hei. 







(annonselenker) Genser HER / sko fra nelly, men utsolgt

 

 

PERSONLIGHETSTEST PÅ INTERNETT

//annonse

Jeg har skrevet hele morgenen, vært hos frisøren for en kuring ( det må man jo, sånn som jeg holder på) og gjort litt øvrige ærend ellers - en ganske vanlig dag med andre ord. Men! Noe morsomt har jeg faktisk gjort, jeg har tatt en personlighetstest! Dere vet jo at jeg elsker sånne.. Selv om man kjenner seg selv, så er det greit å få det "bekreftet" og kanskje innse ting som man ikke visste fra før av? Denne testen her var litt annerledes da, for den beregnet ut min personlighet utifra mitt adferdsmønster på internett og hvordan jeg er som person - og jeg er tydeligvis veldig komplisert og litt dobbeltmoralsk som både er inne på nettsider som selger kinesisk mat, og NOAH for dyrs rettigheter. Den viste meg også hvor mye jeg krangler på internett, haha.. Og mye mer.  Dere finner testen HER!

Testen er laget som en del av promoen til filmen Split, som jeg forøvrig også gleder meg til å se! 



 

JEG HAR TATOVERT LEPPENE MINE IGJEN

I går tok jeg etterfyll på leppetatoveringen min, man må gjøre det et par ganger for å få resultatet bra nok (det er inkludert i prisen). Folk spør meg alltid om det gjør vondt og det er individuelt - ikke bare fra person til person, men også fra gang til gang. I går rakk jeg ikke å ha på bedøvelsen i mer enn 15 minutter og man skal egentlig ha den på i mellom 40 min - 1 time før man setter i gang, og likevel kjente jeg ingenting! Det var jo digg, hehe. Den andre gangen ble jeg også ganske tør og hoven i ettertid, denne gangen har jeg null problemer med det. Tenk at jeg har null sminke på leppene her? Sykt!



Jeg går til Sol Permanent Makeup som ligger på Frogner. Det er helt sykt lang ventetid og jeg måtte vente lenge, men det er verdt det! 

NYTT DESIGN!


 

Først og fremst - jeg har fått nytt bloggdesign! Jeg bestemte meg for å ta det litt tilbake til start denne gangen, med det rosa og sukkersøte. Om jeg er fornøyd? Ja. Det er liksom slik det er ment å være på min blogg, og i mitt univers. Rosa, samtidig som det er litt mørkt.




Jeg og to venner har brukt kvelden på resturanten Bokbacka som var en hyggelig og annerledes opplevelse, kan man si. Anbefales! Men veldig dyrt, så kanskje greit å spare til en spesiell anledning. Nå har jeg smakt på litt av hvert - mose for å nevne noe - og føler meg på mange måter som et litt mer beriket menneske. Jeg har lyst til å utfordre meg selv litt mer på det planet, prøve ut mer spesiell mat og sette pris på smaksopplevelser.. Bokbacka var en fin start på den reisen.

Nå skal jeg snakke i tlf med M, og så hopper jeg i seng! Smask. 

 

jeg føler meg utnyttet

"Du er så sterk".

Akkurat det får jeg høre veldig ofte. At jeg er sterk som takler stygge kommentarer, at jeg tåler å stå så mye imot strømmen eller at jeg har jobbet meg opp fra "ingenting".

Jeg ser ikke på meg som en spesielt sterk person eller ulik andre på den måten i det hele tatt. Det er på "jobb", og det er upersonlig, selv om det er meg og mine meninger.  Om noen på privaten trykker meg ned så svir det. Det kjennes som et slag i ansiktet, som om mine 158 cm krymper ned til halvparten, som om enhver pust jeg trekker er en byrde for omverden. Det kan være noen som snakker litt surt til meg, om noen pirker på noe jeg gjør eller kommer med en kommentar som treffer meg på et sårt punkt. Da begynner jeg med en gang å tvile på min egen verdi, jeg vil bare synke vekk fra jordens overflate. 

Kanskje jeg har vært, og til tider er, i feil selskap og derfor ofte føler meg som "den lille". Den som kan bli kastet rundt på, og der følelsene er en brikke i et spill andre kan bruke til sin fordel. Da er det fort gjort å føle seg uviktig. 

Det er fordi det finnes mennesker som alltid trykker meg ned, trykker meg ned til mindre enn 158 cm. Mennesker man møter, snakker med, smiler til og spiller et slags spill for. Et spill hvor man godtar alt og alltid ender opp som den tapende part, hvor man bare er tilgjengelig etter behov. Her om natten bråvåknet jeg, og min første tanke var at nå er det nok. Nok tid på mennesker som ikke bryr seg - eller som ikke hadde brydd seg om jeg hadde mindre følgere, mindre penger og alt det. Jeg er veldig glad jeg har fine mennesker i livet mitt som støtter opp når jeg gråter og har det dritt, men herregud så mange jeg har som kun vil ha en tag på sosiale medier og som bruker enhver sjanse de får på å komme med små kommentarer slik at jeg skal føle meg mindre verdig enn hva jeg er. Og jeg er sikker på at mange av dere kjenner dere igjen - for om det ikke er følgere, så kan det være noe annet. At man alltid lytter, at man kjører og henter, spanderer.. Osv. Jeg tror vi alle har mennesker som man bøyer seg unødvendig lavt for, slik at de kan klatre på toppen av deg og nå høyere. Føler seg bedre. 

De presser meg ned på bakken, ned under jorden. Da er det ikke så lett å tenke at man er en stjerne, at man er bra nok, at man fortjener å være glad. Tanker som absolutt alle burde ha. Jeg gikk i hele fjor og ikke var glad for ting jeg fikk til - tenk det. Bare disse første ukene av 2017 har jeg følt på mer enn jeg gjorde i hele 2016 faktisk, og det er først nå jeg er glad for alt jeg gjør. 

Hvorfor tillater man det? Det skal i alle fall ikke jeg gjøre mer.


 

Hvordan bli selvsikker!

Jeg har vært en såpass usikker person i tenårene at det virkelig gikk ut over min livskvalitet. Jeg gruet meg hver gang jeg skulle gå ut døren, om jeg var på skolen tenkte jeg at alle hatet meg, jeg følte meg som verdens styggeste, rareste, dummeste og idiotiske person hver eneste dag. Det er kanskje en del av å være ung, men samtidig har jeg en såpass tett dialog med dere lesere at jeg vet flere av dere sliter med dette. Ung eller gammel, det er ikke noe gøy å ha det sånn. Jeg har kommet ut av den boblen og er mer selvsikker enn noen gang - en følelse jeg unner alle - og vil derfor dele mine beste tips og triks!


 

foto: håkon jørgensen / makeup: dajana makeup / hår: amanda florentine


  Fake it til you make it - og her er det faktisk ganske greit å starte med å øve seg på øyekontakt. Jeg klarte aldri å se noen inn i øynene tidligere, ikke engang kjæresten min. Når folk holder øyekontakt med meg føler jeg meg trygg og interessant å prate med, og om du får andre til å føle seg på den måten blir med en gang hele situasjonen mer komfortabel. Du virker høflig og kul om du klarer å holde øyekontakt, og ikke minst selvsikker. Dette var det første jeg lærte meg for å bli mer trygg i meg selv, uansett hvor teit det høres ut. Babysteps, men JA, det funker!

 ♥ Jeg var mye alene i ungdomstiden min, og fikk høre fra en lærer at det var fordi jeg så bitchy ut. Hun kunne ha lagt det frem på en annerledes måte, men det var likevel sannhet i ordene hennes. For vær ærlig.. Om du ser en klasse/jobbkamerat stå i hjørnet med hodet bøyd og blikket festet på telefonen, har du lyst til å ta kontakt med vedkommende da? Sikkert ikke. Om du vil at andre skal ta kontakt, må du virke åpen for det. Det er ikke lurt å sitte å surmule med hendene i kryss og bare vente på at et sosialt liv skal ramle ned i fanget ditt. Enhver person som har et rikt sosialliv gjør en innsats for det, og for noen kommer det enklere enn for andre. Jeg har masse venner nå, men det har IKKE kommet lett.

  Tenk over dine gode kvaliteter og skriv dem ned. Om du er midt i tenårene og veldig hormonell er det lett å tenke "men det er da INGENTING bra med meg!" (for jeg har tenkt den tanken selv), men tro meg - det finnes absolutt mye bra ved deg. Uansett hvor nede og deprimert du føler deg, prøv å gi deg selv et klapp på skulderen og husk på tingene du får til. Om du fokuserer på de gode kvalitetene ved deg som menneske, så distraheres du litt fra alt det vonde. Det kan være noe såpas enkelt som 1. Jeg er snill. 2. Jeg er en god lytter. 3. Jeg løper raskt. 4. Jeg er flink til å danse 5. Jeg er tålmodig osv osv. Fokuser først og fremst på personligheten din, for når jeg har fått lignende råd om å skrive ned hva jeg har ment er positivt med mitt eget utseende, så kunne tankegangen fort bli slik: " Jeg har fine øyne.. Men kanskje ikke så fine bryn", om dere skjønner hva jeg mener. Selvsikkerhet er uansett et personlighetstrekk og har ingenting med utseendet å gjøre, i bunn og grunn.

  Tenk på hva som hindrer deg fra å ha god selvtilitt. Er det karakterene dine? Fordi du er introvert? Fordi du ikke har så mange venner? Det finnes en løsning. For eksempel: fikk du dårlig karakter på sist historieprøve, og derfor har du en dårlig følelse ovenfor faget generelt / framtiden din / om du i det hele tatt er smart? Da kan man tenke på følgende: om du virkelig øver hardt før neste prøve, om du får ekstra hjelp fra læreren og forteller om bekymringene dine, om du virkelig forbereder deg - vil resultatet bli annerledes? Garantert, ja! Min venninne Anne-Sofie var ikke spesielt flink på skolen før og interesserte seg kanskje ikke så veldig for det faglige eller å øve til prøver (dette var på ungdomsskolen) men hun tok et skikkelig tak og har nå best karakterer av alle jeg kjenner i tillegg til en kjempeinteresse for språk og historie, men kun fordi hun tok tak i seg selv og jobber hardt.Det samme kan gjelde om du føler at du ikke har mange venner. Spør deg selv: gjør jeg en innsats? Forteller jeg folk at jeg er ensom? Og om ikke vennene eksisterer i klasserommet - har du oppsøkt forum? Lett på internett? Det finnes vennskap i mange former nå for tiden, og min redning ble blogg og menneske på nettopp internett.

 ♥ Ikke unnskyld deg for alt mulig. Det verste jeg vet er mennesker som utstråler den der "sorry for at jeg eksisterer" holdningen, kanskje fordi jeg selv har vært så dypt inne i det. Å kunne beklage seg er en god egenskap om du bruker det rett. Derimot, om du unnskylder deg unødvendig kan du virke usikker. Det gir ikke mening, for du plager jo ingen ved å være med i en samtale eller si det du føler. Hvorfor skal du unnskylde om du ikke gjør noe galt? Og mener du det virkelig? Om du unnskylder deg hele tiden så mister det verdi. Om du unnskylder deg for alt, så unnskylder du deg for ingenting. Tenk på "unnskyld" som "jeg elsker deg", det burde ikke bli oppbrukt for da mister det betydning. 

 ♥ Snakk med fremmede. Om du skal være selvsikker, må du gjøre selvsikre ting. En av de kan være å snakke med fremmede! Og da mener jeg ikke han gale mannen i parken som er potensielt farlig, men du skjønner hva jeg mener. Det kan virke skremmende, men for hver gang går det bedre. I mitt tilfelle var jo dette ganske tilgjengelig fordi jeg har fremmede mennesker som kommer bort til meg hele tiden, så da begynte jeg å øve. Holde øyekontakt, stille spørsmål tilbake, smile og virke engasjert. Gi av meg selv, være personlig.  Om du nå tenker "ja, men den muligheten har ikke jeg", så tuller du litt. Hva med han som jobber på rema 1000? Hva med servitøren på resturanten? Hva med vaktmesteren på skolen? Tilfeldige fremmede på gata? Lurer du på hvor noen har kjøpt kjolen sin, spør. Synes du noen er pene, si det. Har noen fin utstråling, si det også. 

  Sist, men kanskje viktigst. Å være selvsikker er en prosess som ikke har en mållinje. Det kommer ikke til å funke hver eneste dag, og du kommer til å føle deg som verdens verste person noen ganger og som om all jobben du har gjort er for ingenting. Du kommer aldri til et punkt hvor du tenker "nå er jeg der jeg vil være", men du kommer til å se tilbake på "reisen" underveis og innse at du har kommet en lang vei. Pust inn, tenk på hvor langt du har kommet og fortsett framover.  

 

En bedre start.

I går morges kom min fine venninne Juliet til meg for å drikke kaffe, snakke om alt og ingenting og kose oss i hverandres selskap. Det var så hyggelig å ha en annerledes start på dagen med en venninne istedenfor å sitte alene ved frokostbordet som jeg alltid gjør! Alt kunne blitt helt perfekt om man ser bort fra at vi drakk alt for sterk kaffe og ble dårlige begge to, haha..  Både jeg og Juliet er oppvokst utenfor Harstad, så vi deler mange av de samme erfaringene og minnene. Vi snakker om de samme gatene, menneskene, festene og butikkene. Det samme havet, vinden, lukten og alpinanlegget. Nord-norge ♥ 




 

Capsen min finner du HER. // Håret mitt er i fargen ash fra luxushair, siden noen spurte. 

Nå sitter jeg på rommet mitt samtidig som vaskehjelpen vasker. At vi aldri klarer å time det sånn at jeg faktisk er ute av huset når hun kommer er et mirakel, haha..

 

ENDELIG HAR JEG KONTROLL

Jeg har lenge hatt lyst til å ta bilder som jeg selv har full kreativ kontroll på som jeg kan bruke til bloggdesignet mitt og diverse - og etter litt planlegging skjedde det endelig! Som regel når jeg er på shoot er det et magasin som bestemmer, eventuelt en kunde av noe slag, og selv om det også er kjempegøy så har jeg sett frem til å kunne styre selv.
Jeg satt sammen mitt favorittteam på hår, sminke og foto, fikk ordnet et hotellrom og kjørte på. Jeg har så lyst til å vise dere alle bildene, men det får vente til designet kommer opp. Det ble skikkelig disney-prinsesse aktig, i alle fall noen av bildene! Enn så lenge viser jeg dere et ganske "plain" bilde fra i dag, som ikke viser noe som helst av stemningen på hovedbildene.. Gleder meg til dere får se! 



 

Nå var planen egentlig å holde meg våken for å se farmen kjendis, men DET klarer jeg ikke, haha.. Jeg skal legge meg med en gang! Vi snakkes i morgen :) 

JEG FIKK SJOKK AV RESULTATET!

//annonse 

Jeg har helt glemt å vise dere den syke forandringen vippene mine har fått den siste tiden! Jeg brukte vippeserum for et par år siden men la det på hylla etter en stund, men for litt over en måned siden startet jeg igjen. Og jeg er sjokkert over resultatet, jeg visste ikke at det gikk så fort - og ikke minst at det var mulig, selv om jeg hadde gode erfaringer tidligere og har lest masse om vippeserum på sminkegrupper. 

Jeg har extensions på øvre vipperad, og viser dere derfor på nedre. Beklager at bildet er tatt med iPhone, var helt klin umulig å fokusere med speilrefleksen, men SJEKK de vippene! Note: jeg har ikke naturlig lange vipper på nedre rar. 

Her kan man se det tydelig på nedre vipperad: keep in mind at de vippene har vært skikkelig stygge og korte de siste årene på grunn av faring og slitasje.

Jeg har brukt et produkt som heter Mylash i som sagt litt over en måned, hver morgen. Det inneholder kun naturlige ingredienser og er helt trygt å bruke. Jeg har ikke opplevd noe som helst irritasjon, og man kan fint bruke kontaktlinser samtidig for eksempel. Det er heller ikke testet på dyr. 


 

Vippene blir lengre, fyldigere og sterkere på 4-8 uker (det tok litt over 4 uker for meg, jeg bruker ikke mascara nede til vanlig så det var først da jeg merket det - men det kan også ha kommet tidligere faktisk). Det kan også brukes på bryn, men det har jeg ikke sjekket ut selv, men det er bare å påføre der du vil at brynene skal vokse for fyldigere øyenbryn. 



 

Det er kjempeenkelt å bruke - bare påfør serumet ved roten av øyenvippene ved hjelp av den lille "kosten" som følger med, og gjenta hver morgen. Det tar bare noen få sekunder! Jeg bruker serumet på øvre vipperad også, og har merket at vippene mine tåler slitasjen fra extensions mye bedre - det har heller ikke hatt noe å si for holdbarheten til vippene, de løsner ikke av å bruke dette serumet (som andre serum på markedet gjør, har jeg hørt).

Hvis du også har lyst til å teste vippeserumet har jeg fått lov til å gi dere en rabatt på 30% for en begrenset periode. Bruk koden Sophieeliselash eller kjøp ved å trykke på linken HER!



 

LES LITT AV BOKEN MIN GRATIS!

//egenreklame

 

En ting jeg ikke var klar over før i dag, er at man kan lese de 25 første sidene av boken min gratis online via tanums nettsider! Det finner du HER, og så trykker du bare "bla i boka". Jeg ble glad da jeg oppdaget det, nå får du som leser en forsmak på om boken er noe du kunne ha tenkt deg - selv om sikkert en del av dere har lest den allerede, nå som den har solgt så bra. Det ser jeg forresten på med enorm ydmykhet, og fallhøyden er så stor, noe som skremmer meg litt. Skrekkblandet fryd Jeg får bare håpe at dere kommer til å ville lese ordene mine i mange år som kommer, for det er jo dette jeg vil drive med.


 

Boken min selges over alt hvor det finnes bøker! For eksempel flyplasser, posten, bohandlere - og på internett, via linken jeg delte tidligere i innlegget. 

 

hjemme hos meg

 En kompis av meg holder nå på å male et sykt fint og unikt bilde til meg (som forøvrig også er et bilde av meg), veggene mine er fulle av fotografier av meg eller bilder venner har laget. Det er personlig og unikt, og da har det ikke noe å si om det er en investering. Når det kommer til øvrig kunst har jeg to Pushwagner hjemme. Denne har jeg kjøpt selv:


 

Og dette har jeg på lån (som jeg håper at jeg får kjøpe eller bare har for evig, hehe)



 

Men jeg vil ønsker meg mer, så nå er det bare å spare penger! Jeg er keen på dette bildet av Dolk: 



 

Eller dette av Olga Tobreluts..

Og selv om det ikke er så lurt å kjøpe Pushwagner nå rent investeringsmessig (har jeg hørt) så kunne jeg likevel gjerne ha tenkt meg dette:



Ah, vi får se hva det blir til. Det skal jo være en investering. Eller, burde være.. Slik tenker jeg når jeg kjøper vesker også, at de skal kunne øke i verdi og selges til mer etterhvert. Folk tror ikke det, men jeg er forøvrig veldig sparsom med pengene mine, sikkert fordi jeg vet hvordan det er å ha lite, og jeg liker ikke å bruke mye penger på noe som er helt bortkastet. 

 Etter at jeg fikk mitt første "ordentlige" bilde ble jeg helt inne i det, det er en morsom hobby å ha og jeg bruker mye tid inne på forumer for å lese om det å se bilder. Jeg er nesten like glad i det, som jeg er i å lese oppskrifter (til mat jeg aldri kommer til å lage, haha). Selv om jeg er elendig på det og ikke kan noe som helst enn så lenge, men det kommer etterhvert. Interiørmagasiner har jeg også blitt veldig glad i. :) 

 

STOLT I DAG





 

For et lærerikt år 2016 var. Jeg prøver å finne flere passende ord, men lærerikt er det eneste som føles riktig, både profesjonelt og privat. Jeg er stolt over det jeg klarte å utrette. Stolt av kontakten jeg fikk med dere lesere, som bare ble enda mer personlig og ekte takket være boken. Stolt av at dere stoler så mye på meg at dere åpner dere opp, og sender meg lange meldinger og lar meg bli kjent med dere også. Jeg kommer til å bli en god mor en dag, takket være en hel haug av erfaringer som jeg har fått på grunn av dere. Jeg har blitt så flink til å respektere og forstå mennesker, takket være dere. Jeg håper dere fortsetter å vise meg tillit i årene som kommer, for jeg har et ønske om å drive med dette i lang tid fremover. 

Om du ønsker å stemme på meg som Folkets Favoritt, om du mener jeg er tittelen verdig, så gjøres det her. Jeg ønsker så klart å stikke av med en pris, men jeg er faktisk glad uansett for alt. Virkelig. 

For mye informasjon

God morgen norge gikk fint, sett bort fra at jeg snakket veldig fort - følte jeg selv, jeg har ikke fått sett klippet i etterkant men skal gjøre det nå på tv2 sumo (jeg skrev først ettertidkant, haha jeg må være trøtt!). Sumo er forresten min obesssion om dagen. Først solsidan, og nå har jeg jammen meg blitt hekta på kjendisfarmen også. For et koselig og rart program! 





Skjorte fra Zara / Choker HER (annonselenke)

Dette er kanskje alt for mye informasjon for dere, og om du er av typen som ikke liker alt for mye informasjon burde du slutte å lese. Men jeg har så sykt vondt i puppene for tiden! Det er samme følelse som da jeg var i puberteten. Kanskje det er mine ekte pupper som endelig har bestemt seg for å vokse siden de ikke gjorde det på hverken ungdomsskolen eller videregående? Det er såpass ille at jeg ikke engang kan gi folk en klem uten at det er ubehagelig, og jeg må sove på rygg. Og nei det har ikke noe med mensen å gjøre for den får jeg ikke før mot slutten av måneden (så nå kan dere også følge syklusen min - ny kategori på bloggen, Sophies Syklus neida lol)

Nok om det. Nå vet dere det, liksom.. Lurer på hva jeg skal få ut av å ha fortalt dere den informasjonen. Mindre klemmer? Og det vil jeg jo ikke. Anyways, Mathias dro i dag og det er så klart veldig trist.. Savner han allerede. Men jeg er heldig som har noen å savne :)

 

DETOX TIME!

// annonse

Jeg vedder på at jeg ikke er den eneste som er sliten etter julen? Etter all familietid i julen har jeg nesten behov for en ferie etter ferien - i alle fall en liten runde detox. Og nytt år = nye skjønnehtsrutiner! Januar er høysesong for pleie av hud og kropp gjennom trening, sunt kosthold og gode skjønnhetsrutiner. Jeg er ikke en av de som gjør dette en gang i uken, men nå som et nytt år er i gang kan det vel ikke skade å prioritere seg selv litt mer? Her er mine tips for hvordan du kan føle deg ekstra fresh i det nye året 


 

♥ Balanxing Mud Mask fra formula 10.0.06 er en ansiktsmaske som passer perfekt om du - i likhet med meg - har slitt / sliter med problemhud. Den roer ned irritert hud, lukter digg, er behagelig å ha på og skylles lett av. Rødheter forsvinner blant annet med en gang. Finnes her! 


 

♥ Det er også viktig å rense ansiktet nøye - året rundt. Daily Foarming Cleanser fra samme merke som ansiktsmasken er en skummende ansiktsrens som fjerner alle sminkerester fra huden med en gang - og det beste av alt er at huden ikke føles tørr og irritert etterpå. Finnes her. 

♥ All Eyes On Me Hydrating Eye Gels er sååå digg! Jeg elsker når huden føles litt "stram" - nå hørtes det sikkert ubehagelig ut men det er det ikke, det er bare disse som virker oppstrammende på områdene under øynene. Bra mot mørke ringer, fine linjer eller slapp ut. Jeg ser ofte veldig trøtt ut i mørketiden (kanskje fordi jeg får for lite sol?) og disse hjelper absolutt. Finnes her. 

♥ Skin Rescue Daily Face Cream er en ansiktskrem som fukter huden uten å tette igjen porene. Jeg personlig sliter ikke med fet hud eller acne (går jo på tabeletter), så det er ikke den jeg bruker mest, men for de av dere som sliter med akkurat det kan den anbefales. Finnes her. 

♥ Min favoritt selvbruning hjemme.. Sunspa! Herregud, jeg har brukt denne i flere år og den skuffer aldri. Denne gir en dyp farge som ikke er grå, den ser naturlig ut og flekker ikke. Den er perfekt for deg som er aktiv ettersom den ikke påvirkes av svette, og i tillegg tørker den med en gang. Så om du er utålmodig slik som meg er det bare å spraye, vente ett minutt og så fortsette dagens gjøremål. Finnes her. 



Bare sjekk skillet da! Ikke verst. :) 


 

♥ Og sist men ikke minst - for å opprettholde fin hud er det utrolig viktig å rense sminkebørstene deres! Et helt hav av gamle bakterier samler seg opp og sørger for at du - uansett hvor mye du renser - aldri vil få en hud som slipper unna irritasjon. Kjøp deg en liten "silikonvotte" i en fresh farge, og rens daglig. Billig er det også! Finnes her. 


 

Alle disse produktene finner dere hos min favoritt Coverbrands, som alltid har fri frakt. Rabattkoden SEDETOX gir 20% rabatt  hud- og kroppspleieprodukter ut 11.januar. (Gjelder ikke salgsvarer) ♥ Hudpleie finner du her / kroppspleie her. 

 

God Morgen Norge neste


 

Hello jenter & gutter! Hva gjør dere denne fabelaktige søndag? Jeg spiser hjemmelaget pizza (som er min siste uten vegansk ost her i huset, men viktig å spise opp det man har!) og skal snart på kino får se passangers. Jeg er en sånn person som leser alt av filmanmeldelser, uavhengig av om jeg faktisk planlegger å se filmen eller ikke, og denne har jo fått dårlig kritikk. Men jeg forholder meg først og fremst til IMDB, og der scorer den bra.. Så da blir det meg, Mathias og kino i kveld!

Ellers skal jeg på God Morgen Norge i morgen tidlig for å snakke om at boken er nummer en - nok en gang. Det blir koselig! 

EN UBEHAGELIG SANNHET

Da jeg var 6 år gammel fikk jeg for meg at jeg skulle bli vegetarianer. Jeg hadde ingen annen grunn enn at dyr er søte og at jeg likte katten vi hadde som husdyr, så da ble det sånn. Jeg og Anne-Sofie var vegetarianere i kanskje en dag, det funket fint helt til vi dro på rema 1000 og la merke til kyllingvingene som vi likte så godt. Vi sukket, men tok oss til takke med at vi i det minste hadde prøvd. Det var bare å trekke på skuldrene og kose oss med kyllingvingene. 

Det skulle ta 10 år før jeg gjorde noe med det igjen. Jeg og en venninne satt i stua hjemme hos meg og så på dokumentaren "the cove" samtidig som vi spiste kinesisk mat - fritert kylling og ris. Underveis i dokumentaren sprutet delfinblodet til alle kanter på skjermen, og vi så på hverandre og bestemte oss for å kutte ut kjøtt. Etter at vi hadde spist opp kyllingen tok vi hverandre i hendene og lovte å holde oss unna, men vi kunne spise fisk. Venninnen min sprakk etter to måneder og jeg har holdt det gående siden da. 

"Vegetarianere får ikke i seg næring" tenkte jeg før jeg satte i gang. Det kom nok til å ta meg to uker, og så ville jeg nok stryke med. Man dør vel uten kjøtt? Det var jo det jeg hadde lært meg, både på skolen, av foreldre og på tv. Etterhvert lærte jeg hvor mye sunnere det er å kutte ut kjøtt fra kostholdet sitt. Du minsker risikoen for kreft, diabetes og hjertefeil for å nevne noen få av en hel rekke sykdommer. Og etter noen uker som vegetarianer - istedenfor å dø av kjøttmangel - så fikk jeg motsatt effekt. Jeg fikk masse energi, kroppen min tok til seg næring på en annen måte og fordøyelsen min ble bedre. 

Etterhvert som årene har gått har jeg lært meg mye om vegetarisk kosthold, helsefordelene, miljøvern men ikke minst det etiske. Det finnes en rekke grunner til å kutte ut kjøtt, men dyrenes velferd står sterkt for meg. Jeg har sjekket ut hva som skjer på slakterier, både i Norge og i utland. Det er viktig å reflektere over, og å vite hva som skjer med dyrene før de blir kjøttet du ser i frysedisken, på pizzaen din eller på brødskiven. 

På industrigård for kylling i fjor.


 

Jeg har sett utallige videoer som viser dyreplageri tidligere - men etter at jeg ble vegetarianer så jeg det med nye øyne, for da visste jeg hvor lett det var å kutte det ut. Jeg kan leve uten kjøtt. Vi alle kan det. Å se tortur av uskyldige skapninger er forferdelig, og da jeg innså at vi ikke trengte kjøtt for å være sunne, så spurte jeg meg selv - hvorfor holder vi da på som vi gjør? Og det ønsket jeg et svar på. Jeg hadde håpet på et bra svar. Et logisk svar, for menneskehetens del. Jeg har sett filmer som er laget av og for kjøttindustrien for å lære om deres side av saken, jeg har snakket med bønder, jeg har vært på gårder, jeg har sett og jeg har hørt. Hva var svaret jeg fikk? Hva fant jeg ut?

"Fordi det smaker godt. Fordi vi mennesker alltid har gjort det. Fordi det er tradisjon. Fordi det er en vane. Fordi det er det jeg føler er rett. Fordi jeg er glad i bacon. Fordi jeg ikke vil føle meg utenfor". Der har du det. Svaret på hvorfor vi mennesker holder på som vi gjør. 

Ingen av disse grunnene er gode nok for meg. 


 


Nå holder jeg på å ta steget for å bli veganer, og første steg er å bli veganer hjemme i mitt eget hus, i første omgang (jeg må bare spise opp det jeg har hjemme av ost først, for å kaste mat er heller ikke bra). Jeg er kjempemotivert og gleder meg enormt til en ny fase av livet mitt! Jeg har følt litt på det de siste årene og hatt veganske uker / dager og perioder, men nå er jeg mer klar enn noen sinne. Egg og melk er heller ikke bra, for det handler også om å bruke dyr. Det er en hel debatt det tar for lang tid å gå inn på nå - men jeg anbefaler filmene forks over knives og cowspiracy som begge ligger på netflix. Fakta: vi får presentert at melk skal hjelpe mot beinskjørhet og er helt nødvendig i et kosthold. Norge er i Europatoppen på både melkedrikking, og beinskjørhet. Noen andre fakta:


 

Jeg har sett på det å være veganer som en slitsom greie. Ikke noe for meg. Unødvendig, for kjøtt er jo det "verste". Vanskelig. Komplisert. Stress. Og jeg har nok ikke vært alene om de tankene, veganisme virker sikkert drøyt og rart for mange. Jeg har tenkt at alle som er veganere er noen gærninger som ikke klipper håret og ruller rundt i gresset når det regner, og ikke har mobil. Det var min fordom, om man skal sette den på spissen. Og slik er det ikke i det hele tatt. Det er normale, oppegående mennesker som har tatt et standpunkt det står veldig mye respekt av. 

Jeg respekterer så enormt mye at folk tør å snakke høyt om dette emnet. Jeg tør sjeldent, fordi jeg føler meg slitsom og ekstrem om jeg forteller meningene mine om kjøtt til noen. Selv når folk spør meg pakker jeg det inn for jeg er så redd for at noen skal bli støtt eller fornærmet, så jeg svarer med "nei jeg spiser ikke kjøtt men ja jeg respekterer at du gjør det, og ja jeg synes det smaker godt". Det er så mye jeg vil si, men jeg lar være. Jeg syntes til og med det var flaut å starte på dette innlegget først, fordi jeg er redd noen skal føle seg.. brydd? 

Men nå har jeg innsett noe. Jeg er ikke ekstrem. Det er ikke ekstremt å ikke ville ville bidra til kjøttindustrien. Det er ikke ekstremt å ville ta vare på planten vår. Hvorfor er det teit? Hvorfor er det ekstremt? Hvorfor skal jeg føle meg som verdens største nerd om jeg sier meningen min - som faktisk ikke er tull og tøys, det er hardtslående fakta? Det er ikke en tro. Det er sannheten.

Det som er helt nerd, det som er ekstremt, er å bli brydd og fornærmet for at man ikke orker å sette seg inn i hvordan det faktisk funker. 


 

Jeg tror på at alle mennesker er gode. Jeg tror på at alle mennesker egentlig ønsker å kutte ned på kjøttforbruket, i alle fall litt, men at man ikke klarer / tør eller orker. Jeg tror på at dyrevelferd og miljø ligger nært hjertet til de fleste. Om du føler at det å skade dyr er feil, så vet du allerede hva som er rett. Å sitte i velferdstaten Norge å si "det skjer ikke her", er så utrolig naivt, og jeg tror virkelig bedre om dere enn som så. 

Litt mer fakta: 82% av barn som lider av hungersnød bor i land hvor mat er dyrket for å gi til dyrene i vesten - som vi igjen spiser. Det blir derfor litt merkelig å tenke på at vi i vesten samler inn penger for å mate barn i "den tredje verden" samtidig som man spiser kjøtt hver dag, når ressursene ofte allerede eksisterer der allerede.

 
 

Om du tenker over det, er det så banalt og så enkelt. Se for deg kjøleskapet hjemme. Se for deg en matbutikk. Hvor mange døde dyr kreves det for å fylles opp en passe stor matbutikk hver uke? 50 000? Og hvor er alle dyrene? På beitet? Nei, de er - i 90% av tilfellene - stappet inn i industrigårder. Jeg har aldri sett en gris gå rundt på en mark eller rulle seg i gjørmen. Men jeg har sett millioner av dem på matbutikken. At slakterier er brutale er en ting - men livene deres som leder dit er sjeldent gode.


Det eneste jeg vil at du som leser skal gjøre nå, er å kutte ut kjøtt en dag i uka. Bare en, i det minste til å starte med! Det er en fantastisk fin begynnelse, og det gjør så mye for både deg, dyrene og kloden vår. De aller fleste matbutikker i Oslo selger nå erstatninger for kjøtt, og det gjelder garantert de største byene i landet. I Harstad selges det på helsekostbutikker, så jeg regner med det er samme landet rundt. Meld deg gjerne inn i gruppene Veggispreik og Veganprat for inspo! 

perfekt lørdag!



Sløveklær, godteri og mer godteri! Sånn ser min lørdag ut, og det passer meg helt perfekt. Å løpe rundt uten sminke med håret oppsatt, ikke stresse med å ta på seg høye hæler og sminke for å dra på byen.. Det er nok sånn som dette jeg liker helgene mine best! Sløvemoduset er virkelig på topp, jeg har nemlig på meg en bokser for herrer - det har jeg begynt å kjøpe meg nemlig, haha.. Det er så mye diggere enn for kvinner, jo! Både t-skjorte og bokser kommer herfra


Jeg fikser vippene mine fast hos Lashes by Kasja (spons) og i overigår var jeg innom igjen, derfor vil tipse dere om at hvis dere bestiller time hos en av de nye ansatte får dere mellom 20-50% avslag! De nye ansatte er lært opp av Kasja selv, som jeg går hos, så resultatet er det samme. Send email på post@kasja.no og spør om å få booket time under introduksjonspris for nye ansatte! 

SKO OG SUNN FORNUFT

inneholder annonselenke

Jeg sitter på gulvet i stuen, har akkurat pakket ut kofferten fra Harstad (det tok meg fire dager, god kveld) og har akkurat testet ut mine nye sko fra nelly for å sjekke om de passer. Det er alltid litt gambling med sånne overknee-boots for jeg har så små bein (størrelse 35) og da hender det at de er for trange til leggene. Men disse passet veldig bra, og med god margin. De er på 80% tilbud nå forresten - du finner dem her! (annonselenke)

 

Det er forresten noen som har spurt om hvorfor jeg som blogger ikke har tilknyttet meg til sunn fornuft plakaten, nå som det er i vinden igjen. Jeg blogger ikke om trening eller kosthold generelt, men jeg ønsker å ha frihet til å kunne blogge om helsefordeler ved et vegetarisk kosthold for eksempel, og der er jeg ganske bastant - noe som går imot et punkt på plakaten. Det er så viktig for meg å kunne skrive om et vegetarisk kosthold, og der brenner jeg så sterkt for og jeg kommer til å påpeke helsefordelene ved kostholdet. Jeg har også skrevet om min egen vektoppgang som går i strid mot et av punktene. Men forøvrig synes jeg det er et fantastisk flott initiativ! Om det likevel skulle ha vært rom for meg i "sunn fornuft" sitt univers blir jeg jo kjempeglad, for plakaten er utelukkende positiv. Det er vel bare jeg som ikke ønsker å gjøre noe feil om jeg først forplikter meg til noe. 


 

Og ellers så er Mathias på besøk og skal være hele helgen, hurra! Det blir kanskje en stund til neste gang ser det ut som, pga jobb.. Men jeg er glad han er her nå i det minste. 

 

tre bekjennelser


 

For det første så er jeg klar over at jeg ser halvgæren ut på bildet over, hehe. Jeg har tatt spraytan og den første dagen (før man får dusjet av seg overflødig farge) er det alltid litt i overkant.. Men det blir kjempefint etterhvert! 

For det andre, så fikk jeg litt dårlig samvittighet etter å ha skrevet om at kvinnemagasiner er "fordummende". Altså, bloggen min er jo også fordummende i 96% av tilfellene, men jeg har friheten til å en gang i blant komme med politiske innlegg fordi jeg er en enkelt person og ikke en redaksjon, og heller ikke har avtaler med annonsører som krever at jeg holder meg på en viss linje. Jeg leser kvinnemagasiner som Det Nye, Elle og Costume hver eneste måned og jeg liker det jo veldig godt, da får jeg sluppet taket på den grusomme verden vi lever i for en stund og lese noe som nettopp er overfladisk, koselig og litt mindre viktig. Jeg vet jo at de aller fleste som leser damemagasiner også leser nyheter og er oppdaterte kule mennesker, likt som journalistene og redaktørene av magasinene, og jeg mener jo ikke at eksisterende magasiner bevisst gjør noe feil - de har på en måte ikke noe valg. Jeg er glad for at Det Nye kjører på med sminkefri utgave og jeg elsker de dypere sidene av bladet, jeg er glad for at Elle og Costume ofte løfter opp sterke kvinner og at det i de intervjuene aldri blir snakket om kropp - tipp topp, tommel opp. Jeg er også klar over at disse magasinene skal handle om mote, og at det er hele greia. Poenget med innlegget var vel egentlig bare at jeg mener man ikke burde legge sånn vekt på å hylle kropper, både i magasiner og ellers i livet, det hadde vært finere om vi heller kunne vært naturlig nakne sammen og kose oss med det uten å tenke over hvordan man ser ut. Poeng nummer to var at menn har mer å velge mellom (om man må kun skulle kjøpe magasiner basert på kjønn), liker man biler så finnes det magasiner for det, eller om man liker mote, nakne damer, historie, forskning etc. Mens med kvinner er det kun mote og livsstil, ethvert magasin handler om det. Så det er absolutt et "hull" i markedet og behov for noe mer (selv om eksisterende tilbud funker fint for nettopp mote og livsstil!), men flinke Elise by Olsen har jo startet Recens (heia heia!!!), og nå har det kommet et nytt magasin som heter "2 minutter" som jeg er spent på å sjekke ut. :) 

For det tredje, som jeg egentlig hadde glemt helt til jeg ble spurt om i intervju - så klart tenkte jeg aldri seriøst over å sjekke inn på rehablitering! Jeg har aldri hatt noe som engang kan ligne et alkoholproblem, men jeg har hatt problemer med å si nei til sosiale sammenkomster og har i tillegg jobbet sykt mye. Sosiale sammenkomster inneholder ofte et glass champagne eller to, og holder man på sånn lenge er det lett å tenke "åh men det er på grunn av de to glassene at jeg er sliten" istedenfor å innse at man ikke kan få i både pose og sekk. Man må velge, og jeg prøvde å velge begge men man kan ikke få alt her i livet - derfor så velger jeg jobb i 2017 og får heller kjede meg litt på kveldene, og bra er det. Har begynt å legge meg klokken 22 og stortrives, haha..

Thats all! Nå skal jeg rydde, og... GJETT HVA? Spise brownies + se på Solsidan. Min favorittaktivitet. Jeg ser Solsidan på c more via tv2 sumo, til de som har spurt! 

VERDENS BESTE GAVE


 

I dag fikk jeg verdens fineste julegave av manageren min. Hun har satt sammen en hel bok med bilder og avisutklipp av meg for å minne meg på at 2016 var et bra år og alt jeg kan - og jeg ble veldig rørt. Boken har jeg plassert stolt på kommoden i gangen, sånn at man får øye på den med en gang man kommer inn i leiligeten. Boken er stor i størrelse og har samme type overflate som en "coffeetablebook", det satt jeg ekstra stor pris på - da kan jeg jo bruke den som pynt uten å virke alt for høy på meg selv, uansett skal det være greit å være glad for det man klarer. 




 

Og formen? Elendig. Jeg er kjempekvalm og har kastet opp som en flodhest (vet ikke om flodhester spyr men det høres rett ut på en måte), og ligger rakt ut på sofaen. Omgangssyken. Jeg får det kanskje en gang i året og nå var det altså på tide i 2017, etter 6 dager inn.. Haha.

 

4 stjerners middag - snart premiere!

Nå er det snart to år siden (!!!) jeg var med på 4 stjerners middag, og i kveld er det premierefest.. Haha! Det er flere av dere som har spurt om når episoden jeg medvirker i sendes, og nå er det altså snart klart for det. Jeg merker at jeg gruer meg litt, for som sagt er det to år siden og hele opplegget ble ganske merkelig siden jeg ikke kunne lage mat i det hele tatt på den tiden, men jeg var med en skikkelig fin gjeng og krysser fingrene for at stemningen oss imellom blir synlige for dere seere også. ♥  I kjendisnorge blir det sett på som litt "ukult" å gjøre masse reality-tv, men jeg ELSKER det haha. Skulle vært med på alt om jeg hadde tid!! Det er jo så gøøøøy!


 

Hmm.. Her så håret mitt blått ut? Det er blondt, altså. (annonselenke)Kjolen min finner du her! 

Mest av alt gleder jeg meg til å spise. Jeg hørte rykter om tapas på premieren nemlig.. Jeg skal uansett ta tidlig kveld, og da kikker jeg innom her for å gi dere en oppdatering! Jeg hører sengen + brownies og is + solsidan rope på meg allerede, nemlig. 

 

 

ENDELIG BLOND IGJEN

For to måneder siden ga jeg meg selv et løfte - jeg skulle ikke farge håret på ett år slik at det endelig kunne vokse litt igjen. Vel, det løftet klarte jeg å holde i cirka.. 15 minutter? Hehe, for nå er jeg blond igjen. Rart med det, min naturlige hårfarge er kald brun, men jeg er mer meg selv med blondt hår.. Jeg har følt meg så utilpass med min naturlige hårfarge de siste månedene, og endelig har jeg lyst til å kle meg opp igjen, sminke meg ordentlig og hele det kjøret. Det får riktignok vente litt, for nå skal jeg skrive en kronikk for et feministisk blad og så premierefest for 4-stjerners middag i kveld. :) 



Det er Mia Soleim på Giardini Hårdesign som har farget meg som vanlig, og håret er fra luxushair i fargen ash! 
 

Jeg er lei av å hylle kroppene deres!

Gardermoen. Tidsfordriv. Magasinhylla på narvesen. Jeg går - slik som en kvinne tydeligvis "skal", rett forbi magasinene om biler, sport, teknologi og vitenskap. Jeg plasserer meg - slik som en kvinne "skal" - foran de rosa bladene, kvinner med colgate smil, ingen over 40 år (og om de er gamle, ja da hyller vi alederen!), perfekte kropper og perfekte hjem. Overskriftene er alltid de samme, helt siden jeg lærte meg å lese har slagord som "vi hyller kvinnekroppen" lyst mot meg. Jeg har aldri tenkt noe over slike overskrifter, før jeg plutselig gjorde det - og nå er det tydeligvis ingen vei tilbake.

Hyller jeg kroppen min når jeg står? Går? Beveger meg? Kler av meg? Kler på meg? Hva betyr det å hylle kroppen? Hyller jeg kroppen min om jeg går i bikini på stranda? Hyller jeg kroppen min om jeg har sex med lyset på? Hyller vi kvinnekroppen ved å se tilsynelatende "normale" kvinner poserer i lite klær og fortelle om hvor fornøyde de er? Har jeg noen gang lest om en mann som hyller mannekroppen? 

Hyller jeg kroppen min fordi jeg har strekkmerker og likevel kler av meg? Og hvorfor føler jeg meg plutselig dummere nå som i det hele tatt nevner at jeg har strekkmerker, som om det skulle ha noen som helst betydning? 


 

Jeg er så lei av at de fleste magasiner i dag er så utrolig fordummende mot kvinner. Man skal ikke være opptatt av annet enn sin egen kropp og dens skavanker og hvor perfekte man er til tross for feil, man skal ikke tenke på annet enn mote, oppskrifter, trening og en gang i blant klinker altså magasinbransjen til med ekstranummer hvor man skal hylle alt som journalister bruker resten av året på å rive ned med slankeoppskrifter og photoshop. 

Og de "dypere" sidene i kvinnebladene? De handler som regel om forhold, kjærlighet, karriere og vennskap. Fire flotte punkter, men så jævlig oppbrukt etter 12 år med magasinlesing som jeg har bedrevet nå. Alt resirkuleres bare. 

Jeg har aldri lest et eneste magasin rettet mot kvinner hvor man leser om vitenskap, miljø, historie eller politikk. Jeg er fullt klar over at man selv bestemmer hva man skal lese og jeg får morgenbladet i posten, men det er mange som ikke "vet bedre" og ikke aner at de kan interessere seg for mer enn hvor hvite tenner de har før de får prakket på seg, likt som at man ikke tenker over at celluliter er "feil" før man får prakket det på seg av magasinene.

Jeg vet at det er slik det funker. Jeg vet at man må tjene penger - og jeg setter også pris på å lese et magasin som handler om overflaten, om det enkle og greie i livet. Jeg leser Det Nye, jeg leser ELLE og jeg lester Costume og koser meg med alle sammen. Men gud så glad jeg hadde blitt om det hadde blitt skrevet om.. la oss si valget? Hvordan man finner ut hva man vil stemme? Hva som er grunnen til konflikten i Syria? Jeg bare nevner et par. 

Jeg har flere sider ved meg som menneske og skulle så inderlig ønske at et magasin kunne BLANDE interesser! Hvorfor kan man ikke lese både om kropp, sex, "hylling av kropper" men også miljø, politikk og vitenskap? Må alt være så sort hvitt? Må det være enten eller? Må alt være tilegnet ett kjønn? Om jeg noen gang skal skrive for et magasin så sverger jeg her og nå at jeg skal skrive om tingene som betyr noe - blandet med en dose rosa, for det er sånn jeg er. Og gjett hva? Sånn er veldig mange andre kvinner også. 

 

eksistens

på vei mot flyplassen nå nettopp danset nordlyset så vakkert over oss hele veien - som om det kom for å ta farvel (om vi nå skal gå utifra at alt her i verden handler om meg). Jeg er vandt til nordlyset, men denne gangen var det ekstra vakkert. Det strakte seg over hele himmelen og danset i en voldsom fart, lyste opp hele den mørke vinterbyen som ligger nærmest mitt hjerte - og lengst unna hjertet mitt, alt etter dagsformen. Hele veien hørte jeg sangen som jeg la over bildet på repeat, og beundret det naturlig vakre som universet vårt kan skape. Ingen film og ikke noe teknologi kan måle seg, spør du meg. Alle burde opplyse nordlyset en gang. 

En gammel vandrehistorie sier at de døde som danser i himmelen lyser opp og blir nordlys. Om det nå stemmer, er det vakkert. Jeg håper det er slik, det føles rett på en måte. Danse til evig musikk av eksistens.. Jeg vil mye heller det, enn å leve livet om igjen. 

Nå er jeg på vei hjem, til mitt faktiske hjem - OSLO! 


bilde HER. / Marius Birkeland

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN - KJÆRLIGHET, KROPP, KARRIERE +++

Hva fikk deg til å engasjere deg i integreringsfeltet?

Fordi jeg har hjerterom og anser meg selv om et medmenneske uten større verdi enn mennesker fra andre kulturer. Jeg har flaks som er født i Norge, og jeg deler gjerne av mine goder med andre. Det finnes ikke "dem" og "oss", bare "vi" <3

Hvilke "type" mennesker synes du er de mest interessante?


Folk som sitter i et hjørne på fest og holder kjeft med litt angst i kroppen. Folk som har tristhet i øynene sine og mørk humor. Folk som ikke gjør seg til, folk som ikke er helt "på nett" med sosiale normer. 

Angrer du på at du fjernet diamanttattoveringen du hadde med Mathias nå som dere er litt på g igjen?

Jeg skulle ønske jeg hadde den nå fordi den er fin, helt uavhengig av meg og Mathias. Men den er ikke helt borte og jeg kan alltids ta den en gang til! Man ser enda at den er der, og det er vel en grunn til at jeg sluttet å fjerne den lenge før det ble noe med meg og M igjen. Den er en del av meg :) 



hvilket land bor Mathias i? Virket så mystisk når du bare skrev "et annet land" haha


Haha, han bor på Malta! Det var ikke meningen å være mystisk altså, for det er ikke noe hemmelig. Han jobber der. 

Er det noe ute i offentlighet du vegrer å gjøre fordi du er redd aviser skal skrive om det?

Nei, avisene skriver ikke om ting som skjer på byen - jeg tror ikke de har lov til det når det er alkohol inni bildet. Gud vet hvor mange bilder av meg fra fylla som diverse aviser sitter på, men de kan ikke poste de uansett så det går fint.

Ja, men jeg begrenser ikke livet mitt. Det er som det er, og blir det skrevet noe så går det fint også. Det er jo ikke så farlig og jeg har et veldig avslappet syn på det. :) Jeg gjør ikke noe verre enn andre mennesker i 20-årene, og jeg prøver ikke å framstå som mer prektig enn hva jeg er. Jeg finner enda ut av ting, liksom. 

Har du noen gang opplevd og miste din identitet i en annen person?

Er du gal! Hele 2014 / 2015 var et kaos. Jeg vet ikke om det kun har med en annen person å gjøre eller om det har vært et kaos for meg selv å finne ut hva jeg ønsker at livet mitt skal gå ut på, men det har vært kaotisk rent psykisk. Jeg føler endelig at ting begynner å falle på plass, så kanskje 2017 er året hvor jeg utforsker dette litt mer? Setter sammen puslespillet? Finner ut hvem jeg er, og hva jeg er - sånn helt på ekte? Så klart med dere på lasset! 


Skal du ha med Charlie til Oslo nå når du drar nedover?

Nei ikke enda, men kanskje til påske? Det beste hadde vært om jeg hadde kjøpt ny leilighet først for da flytter en venn inn hos meg (Joakim!!!!!), og det blir enklere alt sammen. :) 




Hvilke personer har vært med å utvikle deg til den personen du er idag? og hvorfor?


Mamma og pappa, av naturlige årsaker. Ellers blir jeg jo påvirket av alle jeg møter på en eller annen måte, men den første jeg tenkte på var en venn av meg som heter Gaute. Jeg tror genuint han har fått meg til å bli et smartere og kulere menneske, og det er gull verdt. 

Hva er galt med eksistensiell angst? Hvorfor liker du ikke å ha det?


Det er helt forferdelig for min del i alle fall. Å gruble over eksistens er ikke noe problem, det synes jeg er fint. Å ha refleksjoner over liv, død, hvorfor man er her, hva som er meningen med livet og hva det vil si å leve er vakkert og kan bidra til at man får et rikere, mer balansert og lykkeligere liv. Men å ha ANGST hvor du føler at ingenting er ekte, hallisunerer, tenker tanker som at du bare kan drepe deg selv for det er jo ikke ekte uansett, du er den eneste som finnes, foreldrene dine er ikke ekte, du får stemmer i hodet og du får lyst til å skade deg selv for å føle på noe som helst som virker reellt. Jeg har hatt de rareste tankene, jeg har hørt ting i hodet mitt og jeg har grått mye og lurt på hvordan jeg skal komme meg igjennom en ny dag. Plutselig kan jeg snakke med en - la oss si en dame - og så begynner begynner jeg å få angst. Da kan hun plutselig begynne å snakke i sakte film, jeg får en kald følelse i hele kroppen, alt blir ufokusert og jeg tenker "det her skjer ikke, jeg er ikke ekte / hun er ikke ekte / jeg er den eneste som eksisterer / mennesker ser rare ut / det her gir ingen mening". DET er det et problem med skal jeg love deg, haha.. Jeg klarer jo ikke å fokusere på noen ting. Men nå har jeg ikke hatt anfall på kjempelenge, om jeg bare sover nok og spiser bra så slipper jeg faktisk unna. 

Hvilken parfyme bruker du?


Haha, jeg bruker Britney Spears - Fantasy! Samme som jeg gjorde da jeg var 13-14 år.. Jeg er ikke så sykt kreativ på den fronten. Ellers er jeg stor fan av nesten alt fra Escada. 

Har du blitt spurt om å delta på feks Kjendis-Farmen eller 71Grader Nord?

Begge deler, og Skal vi Danse også. Alt hadde vært gøy men jeg har ikke hatt tid på grunn av boken, men en eller annen gang kunne det absolutt ha vært kjempegøy og spennende, for erfaringens skyld! Jeg tror dessuten at jeg hadde klart meg ganske bra, i det minste på farmen.. 71grader nord er det verre med. 

Mitt dansecrew var noe av det morsomste jeg har opplevd - så gjerne mer av sånt, når tiden strekker til! 




Tar du noen vitamintilskudd etter du har blitt vegetarianer?


Jepp, men det gjorde jeg før også! Bare fordi man spiser kjøtt så er ikke det en selvfølge at man får i seg alt man trenger. Jeg har sjekket opp dette og jeg manglet mer da jeg spiste kjøtt enn jeg gjorde for ett år siden, men nå tror jeg jammen meg at det mangler noe greier igjen fordi jeg er så slapp hele tiden. Det har ikke noe med at jeg ikke spiser kjøtt å gjøre - det er generelt dårlige matvaner og slik hadde det nok vært uansett. 

Hvorfor lyver du så ofte når det kommer til treningsvanene dine? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger du har skrevet "jeg trener aldri" og ikke lenge etter skrytt av at du trener (nesten?) hver dag. Det gir jo ikke mening? 

Jeg trener aldri på trenigsstudio men jeg trener hjemme med bånd og vekter. Jeg har medlemskap på Elixia men tror ikke jeg kan ha vært der mer enn 5 ganger, og  jeg vet ikke om det gjelder som ordentlig trening om jeg bare beveger meg hjemme? Jeg synes det teller, men jeg har også fått høre at det ikke gjør det. Jeg trente hos PT fram til tidligere i år og jeg er generelt glad i å holde meg i aktivitet, men noen ganger blir det "aldri" og noen ganger er det "hver dag" om det gir mening. Jeg har perioder og nå er jeg inne i en halvveis periode, men føler på meg at januar og februar kommer til å bli god. Og så pleier det å dabbe av mot våren når det blir fint vær og jeg heller vil være ute å rulle i gresset, haha. 


Hvordan type jente kunne du lett falt for? Eksempel på kjendis?

Her ble det faktisk helt umulig å komme med et eksempel.. Og nå har jeg tenkt hardt. Min venninne Louise er det nærmeste jeg kommer noe konkret her, haha. Nå er jeg ikke forelsket i henne eller noe, men det er sånn type det går i, personlighetsmessig, og det klarer jeg jo ikke å vise på et bilde. 


Tror du på spøkelser, eller har du noen gang opplevd noe "paranormal"?

Ja, jeg tror at det finnes noe mer mellom himmel og jord, for tenk hvilken liten fjert vi egentlig er i den store sammenhengen, og at vi ikke forstår noen ting om man faktisk tenker over eksistens. Men jeg tror ikke at spøkelser går rundt og ser ut som de gjør på film, altså som mennesker, bare at de er hvite og litt skinnende. Kanskje det er mer energier vi føler? Noe ikke-menneskelig? Noe som er umulig å beskrive? Jeg håper i alle fall det, for mitt verste mareritt ville ha vært å bli født på nytt, da hadde jeg fått panikk. Eller jeg hadde jo ikke visst at jeg var født på nytt, hehe.. Men jeg hadde virkelig ikke orket å leve et liv til. 

Jeg har opplevd å føle at det er noen der, å få "synske" opplevelser gang på gang i løpet av en tidsperiode (hvor alt som skjer føles linket opp mot hverandre), jeg har sett ting i sidesynet og jeg har hatt mareritt på steder som har vist seg å ha vært sykehus / gamlehjem / skoler (akkurat som at jeg i drømmer klarer å koble opp mot en annen verden, og føle på hva som har vært der før uten å  ha visst det i forkant). En venninne sier at jeg kunne ha vært såkalt "åpen" men at jeg ikke tør, jeg holder tilbake, og det kan nok stemme bra. Jeg er usikker på hvor mye jeg egentlig ønsker å vite. 

Er livet som kjent noe for deg?

Jeg tenker ikke så mye over det og jeg føler meg - og er jo - helt normal. Det er kanskje fordi jeg har de samme vennene som jeg har hatt i flere år, og jeg har veldig få "ja"mennesker rundt meg. Menneskene i livet mitt sier ifra og lar meg ikke miste bakkekontakten. :) 

Hva gjør du når du er lei deg?

Da tror jeg nok at jeg ville ha ringt en venninne eller en kompis og bare snakket ut om det. Jeg har stor tro på å snakke igjennom ting, og situasjoner virker ofte verre i hodet enn hva de faktisk er om man tør å si det høyt. Om man bærer det på innsiden og grubler, vokser det til en stor vond klump som det kan ta lang tid å bli kvitt. Jeg ringer, gråter, inviterer folk på besøk og er ikke redd for å virke masete. Man skal aldri føle at man er til bry, for da er du enten for usikker på deg selv eller så har du ikke rett mennesker rundt deg! 

Kan du fortelle hva som motiverer deg når du er langt nede og ikke ser helt lyset i enden av tunnelen?

At jeg har vært lengre nede før og hvor forferdelig det var setter alt i perspektiv, og så tenker jeg over alt jeg har oppnådd. At jeg startet på jenterommet som ensom, hatet meg selv og skadet meg, og nå har jeg det så mye bedre. Jeg har kjøpt min egen leilighet - og den tanken motiverer meg. Tanken på hvordan ting kan bli om jeg ikke gir opp. Tanken på alle som sier at mitt arbeid betyr noe for dem. Tanken på alt jeg kan utrette, om jeg bare prøver. Det er mange ting, men så klart kan det være vanskelig å tenke på alt dette om man virkelig har det kjipt, da vil jeg også bare hyle, slå hodet i veggen og gi opp alt. Da tenker jeg at ingen bryr seg om noe av det jeg gjør - men det er jo ikke reellt! Å prøve å se ting litt utenfra hjelper for meg. 


Stoler du lett på mennesker?


Jeg stoler på at mennesker forteller meg sannheten, at mennesker har min beste interesse og at man ikke bruker meg, men jeg åpner meg ikke så lett for mennesker og viser mitt sanne jeg. Men jeg tror på at mennesker er gode, det stoler jeg kanskje litt naivt på. 

Elsket du noensinne robin? Og hva skjedde mellom dere? 

Å elske er et utrolig sterkt ord, å elske noen går ikke over - det blir en del av deg, og holder hardt i deg for alltid. Nå tenker jeg jo aldri på han, og har ingen følelser for han, og jeg hadde heller ikke kjærlighetssorg da det ble slutt. Så svaret på spørsmålet er nok derfor nei, men det er OK for det var nok samme greia tilbake. Men glad i han var jeg jo åpenbart, om ikke hadde det ikke fungert i det hele tatt. 

Livet skjedde, om man kan si det sånn. Det ble mye drama og tull.  Men herregud vi er unge begge to, og så klart må man få styre på og finne ut av ting selv. Jeg er ikke bitter på han for at vi hadde ulik livsstil, for han er bare 22 år gammel og ikke alle har det ansvaret jeg har med jobb osv. Men for meg gikk bare ikke det. Hvordan ting har vært etter at det ble slutt med bildet og alt er jo en annen sak, men:p 


Hvordan sa du til mamma/pappa at du fikk mensen, og hvor gammel var du? 


Jeg tror ikke jeg sa det til mamma og pappa med en gang, jeg kan ikke huske det i alle fall. Det er jo det mest naturlige i verden og du må huske på at mammaen din har gått igjennom akkurat det samme, og at hun virkelig ikke synes det er teit - du kan jo ikke kontrollere det uansett:) Da jeg fikk mensen første gang var jeg 13 år gammel og på besøk hos en venninne. Om jeg husker rett hadde hun faktisk bursdag.. Jeg var sist ute av alle i klassen med å få mensen, noe som var litt vanskelig ettersom alle lagde en så stor sak ut av det. Veldig forskrudd og merkelig når jeg tenker tilbake på det, haha.. Og det var ikke så gøy å gå på ungdomsskolen å ikke ha mensen! Men nå vet jeg at det er helt normalt, og enkelte er tidligere ute enn andre. 

Kan du si noe om tittelen på boka? Jeg tror du har forskjellige kallenavn på deg selv bak bildet?

Ja. Forbilde er en tittel med ironisk distanse, og ingenting i boka handler om å være et forbilde - den handler om å være en vanlig jente, og det er nettopp det ethvert forbilde er. Et helt vanlig menneske.Ordene som er bak bildet, altså bak "forbildet", er kallenavn på meg ja, og der skal det være opp til egen tolkning hva man tror står. Det er en mening med det, altså om du øyeblikkelig tenker skjellsord så er det fordi man kanskje kobler meg mot å bli kalt mange stygge ting, noe som er trist. Hadde det vært Tone Damli sin bok ville neppe noen ha tenkt  "åja det står jævla fitte bak bildet der, ja". Om du skjønner? 

Nå må du svare på alle ryktene om rumpa og kroppen din. 

Det eneste jeg vil si er at jeg alltid har hatt rumpe, og jeg ser ikke så annerledes ut nå. Folk legger ut uheldige bilder fra merkelige vinkler og påstår at jeg så helt annerledes ut før, uavhengig av alt.. Her kommer et par bilder av meg, der jeg veide 10-15 kg mindre, og enda hadde jeg rumpe. 

Det blir uansett helt feil å sammenligne for som sagt, hele meg er jo totalt ulik da i kroppen. Men men.. Dette er 2015, og 2014. 











Er du lykkelig?


Helt OK. Jeg er bare så utrolig sliten.. Jeg vet at jeg ikke har ME (det er jo en alvorlig sykdom) men det kan nesten føles sånn noen ganger, eller så mangler jeg ett eller annet vitamin. Jeg sover som en stein, kan sovne over alt, har null energi og null motivasjon. Kanskje det er mørketiden? Men om jeg skal grave dypt i meg selv og mine innerste følelser, virkelig kjenne på det og romstere rundt, så er jeg nok ganske nøytral til alt som skejr. Det er lite som føles som en ekte følelse, alt bare skjer og det er synd. Jeg klarer å sette pris på små ting, og da jeg koste med Charlie i går ville jeg nesten gråte av glede for slike små øyeblikk betyr så mye for meg. Det skjer så mye stort som er vanskelig å sette pris på, for man trodde det skulle bety alt. At penger, kjendisfester og en fin kropp skulle gjøre meg glad - og det har vært gøy, men gøy er ikke det samme som glad. Små øyeblikk, kjærlighet og god mat derimot gjør at jeg føler på lykke, haha. Og trening.  

Har du fått negative tilbakemeldinger på boka? Eller har alt vært bra hele tiden?

Det er jo så klart noen som stiller seg negative til at jeg har skrevet bok og at det kommer "enkelt" for meg. Jeg har en fordel med tanke på salg, jeg når ut til flere og det var stor pressedekning for boken min. Men det gjorde ikke prosessen enklere for meg, jeg har jobbet like hardt som andre som skriver og boken ER bra. Det må man få lov til å si, selv om det er min egen. Det er kanskje 2 av 4000 tilbakemeldinger som har vært negative av de som faktisk har lest, og det er helt greit. Alt kan ikke falle i smak hos alle, tenk så kjedelig det hadde vært da.




Hvordan fikk du og Mathias kontakt igjen?

Vi har hatt kontakt av og på hele tiden etter at det ble slutt, så det er litt vanskelig å si hvor "skiftet" skjedde sånn nøyaktig. Jeg facetimet han en gang i oktober tror jeg? Og så begynte vi å snakke litt mer jevnlig, og så kom han på besøk. Jeg er glad vi er i hverandres liv og det kommer vi nok til å være for alltid, og takk gud for det. Jeg har en så enormt stor kjærlighet og respekt for det mennesket! 

Har du planer om å skrive flere bøker?


Enn så lenge skriver jeg for min egen del, så får jeg se om det utvikler seg til å bli noe jeg vil gi ut etterhvert. Det er et så stort og personlig steg å gi ut en bok, sine innerste tanker bare blottlagt for det norske folk.. Skummelt, fint og rart. Jeg er absolutt klar for det, men da må det være en bok som kan ha verdi for andre enn meg selv. Den skal kunne bidra med noe større enn min egen tilfredstillelse, om du forstår? Kanskje det blir en diktbok? En bildebok? Kanskje ingen bok? Vi får se. 

Hvor mye veier du? Du sier at du har gått opp 15 kg, og du ser jo helt fantastisk ut. Jeg er 160 høy og veier 56 og jeg føler meg som en hval!! 🤣

Takk. :) Jeg er 1.58 og jeg veier like mye som deg, så en hval er du nok ikke. Du har et litt forvridd kroppsbilde vil jeg tro, for vi er akkurat like. Og jeg føler meg fantastisk! jeg tok med dette spørsmålet for å vise hvordan man kan se på andre og tenke "hun er fantastisk" men så ser man på seg selv og hater det. Du og jeg har nok helt lik kropp, og likevel klarer du å se på meg som fantastisk men på deg selv som en hval. Er ikke det sjukt?! 




Hva er forventningene dine til året som kommer? Planer?


Jeg har mange planer, men først og fremst vil jeg skrive mer, bli en flinkere DJ og holde mer foredrag for bedrifter - det liker jeg skikkelig godt! Kanskje begynne å turnere med sminkekurs sammen med makeup-artisten min Dajana? Det hadde vært noe! Designe klær? Gjøre mer tv? Produsere sminke? Så lenge jeg jobber hardt, kan alt være mulig! Så ønsker jeg å ha et år fult av kjærlighet. Kanskje få et barn? Haha. 



Hva gjør du helst en lørdagskveld?

Om jeg fikk bestemme hadde jeg spist middag med gode venner og slappet av hjemme, kanskje sett en god film eller dratt på kino og så snakket til langt på natt. Rolig og fint. :) 

Hahaha verdens morsomte bilde, om vi nå først snakker om venner! Anne-Sofie som "assistent" på rød løper.






Har et lite spørsmål jeg har lurt lenge på. Du sier selv du er syk når det kommer til tankegang til kropp og utseende, og på en slags måte har dysmorfofobi. Dette er grunnen til at du opererer deg, men du oppfordrer alle andre til å jobbe med selvbildet sitt. Likevel er det stor fokus på kropp på bloggen din, opererte pupper, nese, lepper ol. Hvordan stiller du deg til det å da glamorisere en sykdom i form av bilder av en operert, og som du kaller det, kropp preget av "sykdom"? Ville du sammenlignet det med en anorektisk jentes blogg med fokus på kropp og mat? Må legge til at jeg er helt nøytral til dette og kun spør fordi jeg lurer! :)

Jeg skjønner skikkelig hvordan du tenker, og det er nettopp dette jeg har prøvd å påpeke mange ganger. Jeg kan ikke høre om - eller lese - bloggene eller se på instagrammene til noen som snakker om operasjoner. Det er en "trigger". Jeg må lukke ørene og kan ikke høre om hverken fordeler eller ulemper, jeg kan ikke tillate meg selv å stirre på meg selv i speilet, og om vi tar et gruppebilde kan jeg ikke tillate meg selv å få "godkjenne" det etterpå, jeg må alltid bare legge det ut med en gang uten å studere meg selv. Likt som en anorektisk person har triggere, har jeg også det, bare at min sykdom blir sett på som en svakhet og ikke en styrke. Om man har en spiseforstyrrelse og snakker åpent om det er e man en helt og et forbilde - og det forstår jeg og aksepterer jeg, for det er nok sykt vanskelig og beundringsverdig å snakke om. Men det er slik for meg også, bare at min greie kan man bli stilt spydige spørsmål om, stilt til veggen for, er man en dårlig person? Hvor er foreldrene? Hva er galt med deg? Det er vanskelig å høre for noen som sliter Jeg kjemper meg igjennom det, og det er sykt vanskelig for meg. Jeg er nødt til å prøve å fokusere på å være sunn, frisk, spise og trene, ha dager hvor jeg ikke sminker meg  (helst flere av de dagene), kunne gå uten extensions og ikke bry meg så mye om alle mine såkalte "feil". 

Å snakke om operasjoner er vondt og vanskelig for meg, for det er det svakeste, mørkeste og kjipeste ved min personlighet. Jeg blir nedverdiget av det, og jeg skammer meg sånn over alt det. Jeg forstår at folk synes det er rart, men jeg vil ikke snakke om det, for å snakke om det er en trigger for meg. Jeg kunne snakke å skrive om det tidligere, fordi da var jeg så dypt inne i det og ville bare kaste meg på den karusellen og kjøre på - jo mer, jo bedre. Jo falskere jeg så ut, jo bedre. Nå prøver jeg skikkelig å vinkle meg av det. Jeg kan ikke følge Kardashians på instagram for eksempel fordi alle kommenterer der hva de har operert og ikke, jeg kan ikke følge jenter kun på grunn av utseendet deres, jeg kan ikke være med venninner som tar restylane, og jeg vil ikke svare når folk spør meg om mine operasjoner. Det er som om en anorektiker skulle ha snakket om sykdommen sin og hvor tynn man var og hvordan det føltes dagen lang. Jeg vil heller ikke snakke om det på bloggen fordi det kan være en trigger for andre i samme situasjon. Man sier at anoreksia ødelegger liv, det gjør min sykdom også. Jeg er lei av å ha det sånn, og jeg kjemper hver eneste dag. La meg få gjøre det, men la meg få gjøre det på privaten.

Jeg legger vel ut bilder av kroppen min fordi.. Æh, jeg vet ikke lengre engang. Det er bare sånn, det er bare sånn det er. Jeg elsker jo kropp og håper jeg en dag kan legge ut bilder av min uten å fremme noe, eller uten å prøve å bevise noe ovenfor meg selv eller andre. Dette er sykt kjipt og dritt for meg å skrive for det er det vanskeligste jeg vet, og ingen forstår det heller for det virker som en idiotisk greie jeg selv har kontroll over. Som om jeg har bestemt dette synet på meg selv. I have not. Det er aldri meningen å være uærlig med dere, det handler bare om at jeg prøver å holde alt det der adskilt fordi det er en skammelig og fæl del som jeg ikke liker - som trigger, plager og provoserer meg. Så please, la meg takle det her på egenhånd, så kanskje jeg klarer å snakke om det i framtiden.. <3 

Hva motiverer deg til å fortsette å blogge hver eneste dag?

Jeg elsker å skrive og trenger ikke å få noe annet ut av det enn nettopp ren skriveglede og kommunikasjon med kule mennesker landet over! Jeg setter også pris på å ha en dagbok jeg kan lese igjennom, det er koselig å se tilbake på gamle minner. Senest i går bladde jeg igjennom hele 2013. Det var koselig og rart.

Hvis du kunne endre på en ting i hele denne verden, hva ville det ha vært?

Jeg skulle gjerne ha sett at alle spiste mindre kjøtt og hadde en vegansk dag i uken. Det hadde gjort så mye for miljøet, dyrene og matfordelingen i verden! Dette var bare det første jeg kom på altså, det er mye jeg ville ha endret. Folk skulle gjerne ha vært snillere mot andre, og tenkt over at alle er hovedpersonen i sitt eget liv og må leve med tankene sine hele tiden. Derfor er det ikke noe vits å sette negative tanker i hodene til folk, vi har det alle bedre om folk er glade. 

Har du noen tanker om hva dine fremtidige barn skal hete, om du noen gang får lyst på det?

Ja, jeg har tre navn klare, men de holder jeg for meg selv enn så lenge. Og angående barn så har jeg begynt å få lyst på det i det siste, men det går veldig i bølger.. Men skjer det så skjer det, kanskje jeg må få meg kjæreste først og fremst haha. 

Hva spiste du på julaften? Siden du er vegetarianer

Jeg spiste vegisterkaker! Det var superdigg. :) Neste år blir det nok vegansk nøttestek! Lillesøsteren min er også veggis men hun tør ikke å prøve sistenevnte, hun synes det høres ekkelt ut. Men det er supergodt, og jeg skal nok få gjennomslag til neste år..

Du skriver at Harstad er hjemme og trygt, men blir du noengang trist av å være der etter alt det vonde som skjedde da du var yngre i hjembyen?

Jeg blir ikke direkte trist, men jeg merker at jeg blir slengt tilbake noen år mentalt. Jeg er mer usikker og sjenert når jeg er her, enn hva jeg er i Oslo. Det er som om jeg blir 16 år gamle meg igjen. Jeg vet ikke om jeg enda mener at Harstad er hjemme, for jeg sier at jeg skal "hjem" når jeg skal til Oslo. Skal jeg til Harstad, så sier jeg "hjem til mamma og pappa". Men Harstad er trygt fordi foreldrene mine er her, fordi det er forutsigbart og fordi det ikke forventes så mye av meg. Men rent psykisk liker jeg oslo-versjonen av meg bedre. :) 

Jeg lurer på hvilke råd du har til en som ønsker seg en bestevenn. Selv er jeg er en voksen mann i slutten av tyveårene uten noen nære venner. Det er ganske tungt. Venner fra hjembygda og studiene har blitt spredt for alle vinder, så de gode vennene jeg hadde er ikke der lenger. Jeg har en fin jobb, egen bolig og er en relativt normal person. Likevel er det et problem å møte noen som vil slippe meg inn på seg. Er alle bestevenner opptatt så sent i livet? 

Nei det er absolutt ikke for sent. Jeg har fått flere gode venner det siste året som alle er i 30-årene, og det er absolutt like ekte vennskap som de jeg har hatt i flere år. Det er vanskelig fordi man får kjemi med kanskje 1 av 100, så det er ikke en selvfølge at man blir venn med none fra jobben for eksempel. Om du har tid - og lyst - burde du kanskje begynne med en fritidsaktivitet? Jeg vet ikke hva interessene dine er, men for eksempel spille fotball med et eller annet amatørlag, basket, dans, skuespill, baking, fekting, bueskyting, turgåing, jakt, hva enn. Da møter man mennesker som har samme interesser, og så kan man ta iniativ videre fra det? Eller få deg tinder - for funker det ikke romantisk så funker det kanskje vennskapelig. :) Jeg tror ikke det finnes noen garanti for suksess her, men det skader ikke å prøve. Eller om det er noen fra hjembyen som bor der du bor nå, så er det bare å ta iniativ til å gjøre noe, så kanskje det ordner seg? Du virker som en oppegående og usjenert person, så kjør på! Jeg håper du klarer det, jeg heier<3

Hvilke typer "gjenger eller "personer" går igjen hos deg? Hvem er dine "typer"- mennesker?

Det første jeg tenkte var utadvendte. Jeg har veldig få venner som er sjenerte.. Ærlige, åpne og uredde. Litt gale. Galgenhumor - altså mørk humor. Med kjærester er det litt nerdete typer. Når jenter snakker om gutter og sier "nei han var ikke min type, han var skikkelig rar.. nerd.. DU hadde likt han sophie", hehe. Sånn er det!

Jeg har lyst til å si hei eller slå av en prat dersom jeg treffer deg eller ser deg på gata. Hva tenker du om det? Går det greit? Jeg ser for meg at du reagerer med å bli sjenert 

Om jeg stresser eller er på vei til noe prøver jeg å holde det kort fordi jeg ikke vil bli forsinket men samtidig har jeg ikke samvittighet til å avslutte en samtale så da blir vi nok stående likevel, haha. Jeg kan bli sjenert fordi jeg ikke vet hva folk forventer, jeg er ikke alltid "på" og vet ikke alltid hva jeg skal si, men om du leder an og stiller spørsmål så er det enklere for meg. Noen kommer bort til meg og ser nesten ut som noen spørsmålstegn og bare venter på at jeg skal styre skuta, og det funker jo ikke helt. :) 


 

 

Hva er ditt neste prosjekt? Savner du å ha et åpent kommentarfelt? 

Jeg tror jeg skal få åpent kommentarfelt igjen om noen måneder.. Vi får se. Det har føltes godt å ikke ha det, jeg prøver å bli frisk fra Dysmorfofobi eller i det minste lære meg å håndtere det litt bedre, og da er ikke et kommentarfelt så bra å ha. Men jeg skulle gjerne hatt mer direkte dialog med dere igjen! Jeg får kanskje kjøre på med spørsmålsrunder oftere.

Mitt neste prosjekt, sånn veldig konkret, er nok å få et nytt bloggdesign å jobbe med det. Og det er på G! Et lite, men morsomt prosjekt å sette fingrene i de neste ukene der altså.


Hvor kan man få tak i deg eller at du svarer på noe man skriver til deg?

Om man sender brev på fanpagen min på facebook, og det kan du gjøre her. Der svarer jeg på 80% av det som kommer inn, jeg prøver å svare på alt men det er umulig. Jeg vil gjerne ta meg god tid til å komme med utfyllende svar også. 

Hva liker du best ved deg selv?

Det er så vanskelig å analysere noe sånt om seg selv, men jeg er ganske avslappet og tar ikke så på vei for ting. Det ordner seg, liksom. Jeg blir sjeldent sur på folk og jeg lager ikke drama, jeg er en god lytter og jeg kan komme med gode råd. :) 



 

 


Tusen tusen takk for alle spørsmål folkens! 

 

SNART KLAR

Siste dag i Harstad = siste dag å få servert mat av mamma. I morgen er det tilbake til hovedstaden med fullt tut og kjør, selv om jeg har hatt det helt fantastisk her oppe i mørket gleder jeg meg til å ta fatt på jobben som venter. Heldigvis har jeg fått skrevet en del mens jeg har vært hjemme så jeg starter ikke på helt bar bakke, da hadde jeg stresset meg ihjel. Og så gleder jeg meg til å begynne å fikse meg igjen, her går jeg bare rundt og er ufresh. Jeg har samme antrekk på tiende dagen nå..


 

Jeg skal svare på spørsmålene deres i kveld, jeg hadde forventet meg kanskje 200, så at det ble over 700 var virkelig et rykk i fletta, kan man si. Eller kan man i det hele tatt si det? Haha, vet ikke om det er et ordtak engang. Svarene kommer i løpet av kvelden :) 

Baby er syk :(

Dere som har fulgt bloggen en stund husker kanskje Rigmor - denne lille krabaten har vært i familien i 6 år, og nå er hun ikke helt frisk lengre :( Hun får skikkelig vondt når hun går på do og slik har det vært i ett år nå, hun hyler og skriker på et støynivå som er helt ute av denne verden. Men dyrelegen finner ikke ut hva som er galt til tross for masse ulike undersøkelser og medisiner, jeg synes det er helt sinnsykt for hvor vanskelig kan det være å ta livet hennes seriøst? I det siste har hun blitt ganske deprimert og vil bare ligge inne i buret og blir redd om man kommer nærme henne.. Det er så trist å se, for hun var så livlig tidligere! I natt prøvde jeg på at hun skulle sove inne hos meg, da ble hun så glad først, men det ender med at hun bare stresser rundt likevel fordi hun er redd jeg skal komme nærme henne i søvne. Stakkars lille! Det virker som om hun føler seg helt utstøtt av "flokken" :(

Konstant inne i buret, med døren åpen riktignok.




Haha.. Vil ikke ha kos, ser dere. 



 

Jeg tror aldri jeg skal kjøpe meg flere husdyr, for jeg blir helt knust når de begynner å dra på årene. Om jeg måtte velge mellom dyrene mine og familien min er det ikke et lett valg altså, he he.. 

 

 

ÅPENT KOMMENTARFELT - SPØRSMÅLSRUNDE

Nytt år - og tid for spørsmålsrunde! Jeg svarer allerede i kveld så still meg spørsmål om alt du lurer på mellom himmel og jord, så setter jeg meg ned om et par timer. ♥ Jeg lover å komme med utfyllende svar!


 

hits