Først! Jeg skal som dere vet på bokturne ganske snart, og i Bodø skjer det noe ekstra spesielt.. Der skal jeg og Morten Hegseth reise sammen, og dere kan møte oss begge! Sjekk ut eventet HER for mer informasjon. Jeg gleder meg veldig og håper på å se mange av dere ❤️❤️

Nå sitter jeg faktisk hos frisøren og skal i gang med en mini-makeover av håret mitt. Men i mellomtiden tenkte jeg vi kunne ta et lite tilbakeblikk på hvordan håret mitt tidligere har sett ut.. Jeg har gjort så mye gøy! Kanskje noen av dere blir inspirert, og hva synes du jeg kler best? Jeg elsker den rosa og lilla.. Men vet at jeg følte meg skikkelig dritt med det etter en liten stund. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg først farget håret mitt i en kald, lilla tone tenkte jeg bare “hva faen holder jeg på med”, og angret bitter på at jeg hadde gitt opp min iskalde, blonde hårfarge.. For alle som har vært blondiner vet hvor vanskelig det er å opprettholde en fin farge der. Uansett, etter et par dager ble jeg vandt og elsket den lilla fargen, som raskt seilet inn som en favoritt gjennom tidene. Dessverre må jeg både være brun og ellers fin for å trives i fargen, da.. Haha. 

Ah, en IKONISK look! Det korte, rosa håret skulle jeg så gjerne hatt igjen. Og de krøllene.. Perfekte! Og sminken.. Altså, denne kvelden var jo noe av det råeste jeg har opplevd i mitt liv, så da var det fint at jeg kunne stråle slik som jeg gjorde med looken generelt.

Her har vi tiden da jeg var deppa, forelska, desperat.. Og prøvde meg på en ny look i tilfelle det kunne gitt meg hell i kjærligheten. Det viser seg: om fyren ikke er forelska i deg blir han heller ikke forelska av at du endrer sveis, men det måtte jeg lære på den harde måten. Omg for en forferdelig tid i livet dette var.. Dere som har lest “elsk meg” vet, og jeg har faktisk skrevet om akkurat denne kvelden! 

En litt mer naturlig look, selv om hodet var fullt av extensions. En slags blond ombre! er var jeg 18 år gammel.

Denne looken vil jeg nesten ikke kommentere en gang, haha.. Hvem vet hva jeg prøvde på? 17 år gammel og hadde vel sett en eller annen jente på internett jeg syntes hadde en fin, preppy stil. Dette ble mitt tapre forsøk.

Jeg kunne sikkert drept min egen far og likevel fått mindre hat enn jeg gjorde da jeg farget håret som på bildet over. Vet ikke hva jeg tenkte på selv heller, for å være ærlig. Jeg skulle til afrika dagen etter for å jobbe med malariasyke barn og der sto jeg, med det blå håret. Ikke at de brydde seg om det, og ikke jeg heller etter en liten stund, men jeg kunne vel ha prøvd å se litt mer.. passende ut for situasjonen.

Denne elsket jeg også. Nok en gang, laget for å imponere samme fyren som i “elsk meg”, og denne scenen er også skrevet om i boken. Er det ikke rart hvordan man kan ha en indre verden som er så stor, den tar over hvert fiber av kroppen, men utad poserer man med krøller og ingen aner noen ting? Det er en ensom, og tung situasjon å være i. Jeg prøvde så hard. Så veldig hardt å bli akseptert, sett og ikke minst elsket. Og der satt jeg, på gulvet og poserte i håp om noen form for bekreftelse som aldri kom. Håret var hot, da.

Hva synes dere var den fineste looken, og hva bør jeg gjøre for noe nå? 😍