Omg, nå kan jeg virkelig kjenne i alle fiber av kroppen at denne gale karusellen har startet. På ordentlig. Jeg svinger mellom glede, adrenalin, nerver, kvalme og enda mer glede og nerver om hverandre. Dette kommer til å bli så HARDT. I dag hadde vi en skikkelig anstrengende trening, jeg hadde en dårlig følelse og ba Benjamin om å være streng med meg. Det tok han til seg, og i dag var det ingen nåde og selv om jeg hatet det i øyeblikket, er jeg SÅ takknemlig for det etterpå. Jeg vil bare øve, øve, øve og øve slik at alt sitter som et skudd den 1. september. Nå sitter jeg hjemme og skal spise dagens tredje lunsj / middag og massere beina mine. Danseskoene dreper meg, og jeg trener i de “enkle” skoene og ikke de med høyet hæl. Enda.

Vil dere vite hva som er vår første dans? JIVE! Jeg tror det er den raskeste dansen av alle. Snakk om uflaks på første runde hvor jeg hadde ønsket meg noe saaaakte.. Men det er bare å holde tunga rett i munnen. I can do this. Jeg har verdens beste partner og verdens fineste heiagjeng på det private, mer kan jeg ikke be om.