hits

det er fortiden som snakker


Jeg og en venninne hadde en interessant samtale. Hun er s redd for bli sret p grunn av tidligere erfaringer med kjrlighet at hun ikke tr g inn i noe nytt og er derfor redd for ende opp alene. Jeg ble sittende uten kunne gi en ordentlig respons, for hva skal man egentlig svare? Jeg har alltid vrt en jente som bare kaster meg inn i kjrligheten og relasjoner. Det er s mye tape om man ikke vger, spesielt p den fronten - og enten man liker det eller ei, s vil det forholdet vare for evig, eller s blir noen sret. Til og med om det skulle vare for evig kommer det ikke til g knirkefritt, for det er alltid utfordringer. Jeg er i verdens beste forhold og dere er sikkert dritt lei av at jeg maser om det, men jeg har dager og vi har perioder hvor ting er vanskelig og jeg river meg selv i hret og ikke aner hvordan man skal komme seg videre nr man frst har tatt de frste stegene inn i det kjipe. Men veien imellom der er s spennende og lrerik, og jeg elsker vre forelsket. Jeg liker nesten bli sret ogs, krangle og rope, kaste ting og storme ut av rommet. Det er lidenskap, og jeg lever for den. Hvordan kan man leve et liv uten?

Det er jo tidens drligste rd gi. Jeg er annerledes, og du gr glipp av mye, ja hallo til rets venn Sophie Elise.

Jeg mtte grave i min egen hjerne. Har jeg noen gang flt p det, den flelsen av ha blitt sret s dypt at jeg ikke aner hvordan du skal klare pne deg opp for noen? Nei. Men jeg har gjort noe som muligens er verre, nemlig straffe min nvrende kjreste for ting andre har gjort feil. Fordi det enda henger igjen - kanskje det ikke har vrt rett overlappe den ene kjresten etter den andre helt fra jeg var fjorten, og plutselig str jeg der med han jeg faktisk nsker vre med, den eneste jeg kan dele alt med, og straffer han for ting som har skjedd for flere r siden. Feil som har blitt gjort av andre, ord han ikke har sagt, og en usikkerhet han aldri har utsatt meg for. Den kommer tilbake og drar ikke bare meg, men oss begge inn i en verden jeg ikke kan st inne for - det er ikke meg som snakker, vil jeg si. Det er fortiden.

Et lite eksempel kan vre at Kasper snakket om reise bort, og s ble det ikke noe av. Det gikk noen uker og s nevnte han at han tenkte reise bort likevel og jeg flippet helt ut fordi jeg trodde han skulle bli hjemme. Jeg fant opp en masse unnskyldninger for hvorfor jeg flippet ut ogs, fordi jeg klarte ikke innrmme ovenfor hverken meg selv eller han at jeg egentlig fikk et slags flashback fra eksen min. Som dere vet kunne han plutselig vre borte, enten fordi han hadde sltt opp uten at jeg visste det eller fordi han dro p en reise jeg ikke ante noe om fr jeg s det p mystory. Det var flelser jeg feide under teppet da, som kommer i en helvetes fart n i 2018, og helt uten noen reell grunn. Men mine flelser er jo ekte, de burde bare vrt hndtert for lenge siden.

Jeg merker det ble utrolig vanskelig komme med en konklusjon p dette, men vi har alle vre utfordringer. Det virker kanskje s enkelt for meg, fordi jeg bare kaster meg i det. Gr p den daten, flytter inn, drar p spontane reiser, og alt man ser p overflaten. Men jeg har enormt vanskelig for faktisk pne hjertet mitt, og nr jeg frst gjr det viser det seg at det er en kamp ogs, om ikke la fortidens spkelser slippe inn. S, til alle dere som er i samme situasjon som venninnen min, vr s snill bruk den tiden p jobbe deg igjennom fortiden. Bli s ferdig som du kan bli med det som plager deg, slik at du er helt klar nr neste mann kommer inn i livet ditt. For det gjr han jo. Men det er ikke sikkert du er s heldig som meg og har verdens mest tlmodige kjreste som hjelper meg igjennom alt.

25 kommentarer

Du er s pen og reflektert! Det er godt lese andres tanker om dette. Du er jo absolutt ikke alene, faktisk tror jeg dessverre at det store flertallet er slik. Men ingen tr si det.. jeg var i et 8 r langt forhold med notorisk utroskap, fysisk, psykisk og seksuelle overgrep/vold. Dette, spesielt frykten og sjalusien rundt utroskap fr min nvrende samboer dessverre kjenne mye p. For slike lange erfaringer har lett for bli en del av personligheten /valg vi tar. Heldigvis gr det an endres :)

Asgeir Hatteland

Asgeir Hatteland

Hvorfor tok du silikon ?

Kristian Magnus

Kristian Magnus

Skikkelig kulings innlegg synes jeg sophie Elise hilsen Kristian Magnus 😀♥️

Hei. Flger ikke s mye med p bloggen din, men flger deg p face. Da det er noen interesting titter jeg innom. M bare si at du er jo en kjempest jente. St p med det du driver med. Mange som liker det, inklusiv meg. Og du er en veldig pen Dame.

Mvh Roger.

You?re one lazy blogger

S bra du skrev om akkurat dette! Husker at du la ut p instastory for ikke s lenge siden om at du kanskje skulle lage en podcast (eller video, husker ikke) som omhandlet forhold og psykiske lidelser. Det hper jeg virkelig at du gjr! Det tror jeg MANGE setter pris p.

Jeg kjenner meg s godt igjen i hva venninna di fler og hva du skriver om at du lar det g utover nvrende forhold. Man m jobbe med seg selv for lege tidligere sr, men det blir absolutt verdt det. Nr jeg endelig klarte pne hjertet mitt igjen flte jeg meg mer verdsatt etter 6 mneder i ett nytt forhold enn i ett forhold som varte i nesten 7 r.

Takk for at du tar opp vanskelige temaer som mange sliter med og takk for at du tar oss med inn i din hverdag, bde gode og drlige dager <3

S flott tema og ta opp. Jeg kjenner meg veldig igjen i det venninnen din sier. Jeg har riktig nok aldri vrt i et forhold, men jeg er livredd for g inn i et fordi jeg er s redd for bli sra.. Snn br det jo ikke vre

Fysren, dette innlegget her kjenner jeg meg s utrolig godt igjen i. Det er s jvelig tre inn i den lille verden sin som ikke s mange forstr, og beskylde den man elsker hyere enn himmelen for alt og ingen ting - som bare er blitt skapt i det mrke. Elsker hvordan du har utviklet deg den siste tiden, jeg tror dette forholdet har hjulpet deg mye, kanskje ikke til vre deg selv mer, men finne den egentlige Sophie!

Love u, keep going

Akkurat n, en lrdags kveld rundt midnatt midt i sommerferien der gamle spkelser herjer som verst, var dette veldig godt lese for ei som har ftt hjertet sitt skikkelig krstet. Jeg nsker av alt i verden komme meg videre, men frykten for at jeg igjen skal bli sret p samme mte er s sterk at jeg ikke tr.. Dessverre (eller heldigvis..?) er frykten for ende opp alene, enda strre. S jeg gir ikke opp helt enda. Jeg vet egentlig at det jeg trenger er tid til bygge meg selv opp igjen ordentlig fr jeg kaster meg ut i noe mer. For nr drmmemannen plutselig dukker opp, s vil jeg vre sterk nok til st i det. Jeg tror heller ikke egentlig at det finnes en prins der ute som skal komme redde meg. Det er det kun jeg som kan gjre. Slike blogginnlegg betyr mye for snne som meg som fler seg helt alene med disse flelsene. Takk<3

Hei!

Jeg er i samme situasjon men er i et forhold. Mitt tideligere forhold var det mye utroskap noe som jeg er livredd skal skje i mitt nvrende forhold. Jeg aner ikke hvordan jeg skal ?fikse? meg selv. Han gjr det ikke lett ved stirre p alle damer nr jeg er tilstede, eller snakker med ?lse? jenter p snap som kan fort sende sex video (av dem selv). Lett si sl opp men det er ikke s enkelt. Jeg fr drlig selvflelse og selvtillit, og blir sykt usikker hvis han er ute eller driver mye p mobilen, sitter oppe langt p natt er bare p mobilen.

Har du kanskje noen rd til meg?

Det er helt forstelig at det blir snn. Det er ikke bra eller moro for hans del oppleve det, s det er nok noe jobbe med. Jeg selv har kun vrt i ett serist forhold fordi jeg har vrt veldig ppasselig med hvem jeg skulle bli sammen med. Jeg ville ikke bli sret eller satse p noe som ikke var verdt det. Jeg er en god menneskekjenner og fant en s utrolig flott gutt. Men likevel har jeg opplevd det samme som deg.

Og det er ikke fordi jeg har hatt en tidligere kjreste - for det var jo min frste det her. Men fordi min far var utro mot mamma nr jeg var liten. Han ly og fortalte meg at mamma var den som var utro. Vi snakker om da jeg var kun 5 r gammel. Jeg skjnte jo nesten ikke hva det ville si engang. Men han var s overbevist at mamma var det, at han gikk likesgodt gjorde det selv. Og fortalte oss hvor slem mamma var. Nr mamma er den mest oppegende og stabile personen i livet mitt som jeg vet aldri kunne gjort noe snt.

Jeg syns det er det verste du kan gjre i et serist forhold. Derfor ble jeg helt satt ut av hva du skrev p et tidligere innlegg at det er ikke utroskap s lenge partneren vet om det.

Det forteller meg at du har utviklet et litt spesielt syn p hva er serist forhold faktisk er. Det er et svik uten like, og det burde jo du ogs vite du som har opplevd det fr og fortalt om det. Det er s game changer at det gr ikke ann! Om du er i et serist forhold med en som claimer han elsker deg s er han IKKE utro mot deg! Det er mangel p respekt og kjrlighet. Det sier veldig mye om selverdien til en person om man aksepterer utroskap. Det er helt jvlig og nr jeg har sett hva det har gjort med folk rundt meg s er det faen meg det verste jeg vet. Min bestevenn fikk verdens drligste start p kjrlighetslivet. Kjresten hennes var utro MED en god venn av hun. Broren min opplevde det samme og jeg har sett hvor mye det knuser en person. Det er helt jvlig! Min nvrende kjreste har opplevd det ogs. Jeg tenkte at jeg faen ikke skulle oppleve det s jeg tok meg god tid til finne en god gutt. Vi er n snart vrt sammen i 5 r. Men jeg har mtt jobbe intenst med meg selv for ikke relatere han og vrt forhold til hvordan pappa var og hva han gjorde. Og virkelig fle p trygghet. Og kunne stole p noen. Man m ha klare retningslinjer og grenser og vre enige om hva som er greit og ikke. Respekt er s viktig, har du ikke det s er det fucked.

Utrolig godt se deg sette ord p flelsene mine❤️ Veldig bra skrevet Sophie, vel rlig og pent og en stor hjelp for mange!

Det er forstelig at det kan bli slik. Det er ikke alltid man klarer forst de flelsene som dukker opp der og da, men at de m bearbeides senere nr man har ftt hodet over vannet igjen. I situasjoner som din s kan parterapi vre et godt hjelpemiddel for begge parter i det nye forholdet. Da fr man luftet tanker og flelser i trygge omgivelser, og kan f nytt perspektiv og forstelse. Parterapi er virkelig noe man br gjre lenge fr det oppstr store problemer eller utfordringer. Da er man bedre rustet den dagen det virkelig oppstr vanskelige situasjoner ol.

Jeg kjenner meg igjen i hva du skriver om, bare p en annen mte. Jeg fikk min frste ordentlige kjreste for litt over tre r siden. Den mest omtenksomme og snilleste gutten jeg noensinne har mtt. Han komplimenterte meg, og tok ekstremt godt vare p meg fra dag n. Denne godheten og de fine ordene han sa til meg hadde helt motsatt effekt. Jeg trakk meg unna. Jeg skjnte ikke hvorfor jeg reagerte p denne mten, og ble helt fortvilet over min egen atferd. Hvorfor greide jeg ikke ta imot hans kjrlighet? Etter en stund gikk det opp for meg at jeg ikke har bearbeidet hendelser som har skjedd i fortiden. Jeg har en far som har vrt svrt fravrende hele oppveksten min. Han var der, men p samme tid var han der ikke. Jeg tror vi knapt forvekslet tre ord til hverandre p de nitten rene vi bodde sammen. Med andre ord var vrt far-datter forhold ikke-eksisterende. Etter en lang samtale med min mor forstod jeg hvor mye denne turbulente relasjonen, med mangel p kjrlighet fra sin egen pappa har satt sine spor i meg. Vre forhold, vennskap og relasjoner pvirker oss s mye mer enn vi noen ganger kommer til forst. I mitt tilfelle var disse tankene lst inne i ubevisstheten min, helt til den dag de ble tvunget frem, og og klasket meg i ansiktet. Som Sophie skriver, er det viktig ta tak i disse vonde flelsene og jobbe seg gjennom dem. Da jeg forstod hva problemet var, pnet jeg meg opp for kjresten. Det gjorde vondt, og jeg flte meg aldeles hjelpels og paranoid. Det ble heldigvis tatt godt i mot, og med mye arbeid fra min side har jeg endelig klart forst - til tross for at en person svikter deg, betyr det ikke at alle kommer til gjre det. Dette er jo noe jeg alltid har visst, men jeg har ikke klart og virkelig tro p det fr n.

Wow! Du satte nettopp ord p en flelse jeg aldri selv har tenkt over, men som jeg i likhet med deg ogs sitter inne med! Du er s utrolig reflektert og denne teksten viser nettopp det. Takk for fin lesning !!

marielle adolfsen

marielle adolfsen

Du har inspirert meg i mange r og n har jeg bestemt meg for blogge selv! Elsker innlegg som dette og hper jeg etterhvert blir tff nok til skrive dype, personlige innlegg som deg for det er det jeg liker best lese selv! :-)

Kjenner meg s igjen i det du skriver om her.... Prver veldig hardt ta meg sammen for oppfre meg "rimelig" mot han som jeg er sammen med n som er s tlmodig og snill med meg.

Det som skiller d ut framfr de andre bloggeran e at du har en penhet og en unik skrivestil! Du gjr m stolt! 😍 takk frr at du e den du e💕 #flottinlegg

Jeg leser blogger sporadisk, men du har jo vrt i gamet en stund, og nr jeg frst begynner s leser jeg myyyeee. Jeg syns det virker som du har et ufattelig drlig selvbilde og syns det er s trist. Samtidig syns jeg det er fantastisk at du er der, i det offentlig rom, og sier akkurat det. At du er s rlig. At du har psykiske problemer og sier det. Jeg har lenge vippet mellom synes at var en idiot eller et geni. Med det mener jeg at jeg mistenker du har brukt det du vet selger for komme dit du er. Du hadde en drm, og du brukte alt for komme dit. De siste rene derimot slr du meg som utrolig reflektert og rlig. Kanskje vinner du ingen priser for vre verdens beste forbilde, for alle, men du vinner s mange flere ved vre deg selv. Du nr de menneskene som er deg seg lik og hjelper DE. Ikke alle, men akkurat de. Og det holder. Vi er alle forskjellig, vi trenger forskjellig ting. Jeg syns det er dumt du ikke fler du "ser bra nok" ut, for det gjr du. Det gjr vi alle. "Bra nok for hva?" liksom.. Og du ER et forbilde for mange. Du er penbart langt fra dum. Fortsett.. fortsett med det du gjr og det du er! Jeg fr bare mer og mer respekt for deg, og tror utrolig mange vokser p din rlighet!

Fantastisk innlegg! Treffer meg! Takk!

Jeg er helt lik som deg i forhold til situasjonen du prater om, kjrlighetslivet og fortiden.

Kaster meg ut i det, men s plutselig kommer det masse flelser for noe som jeg tidligere svelget kameler for.

Jeg tror likevel at fortiden ikke ndvendigvis bearbeides ordentlig, fr du treffer den du vil vre med og samtidig er bevisst p det som skjer rundt deg - og inni deg. Selvflgelig er det kjipt at det skal g utover den man er glad i, men dere kommer til bli enda bedre kjent og finne ut av fortiden din nr dere gr veien sammen :-)

Du er klok og har hodet med deg, s tviler ikke p at du lrer og blir et enda bedre menneske p veien dit. <3 Jeg har lrt masse om meg selv de siste rene som jeg ikke visste fantes, og det er fascinerende i seg selv.

Klemmer fra meg

Kjempefint innlegg, s herlig nr du pner deg! Lurte litt p hvordan dere lste det med at du dro med deg problemer i tidligere forhold i ditt nvrende. Feks med den reisen, hvordan hndterte dere dette? Fortalte du om hvordan ting tidligere hadde vrt og hvorfor du reagerte som du gjorde? Om ja, hvordan tok han det?

Jeg er s enig i det du beskriver. Jeg ble sammen med en gutt rett etter jeg hadde en eks kjreste som var utro, ly, stjal rakka ned p meg. Det var fantastisk fint bli behandla med respekt, kjrlighet og omsorg igjen. Meg Thomas har vert sammen i 4 r til hsten. Det som er at jeg hadde ikke ftt snudd meg engang fr vi ble sammen. Jeg sa jeg trengte space.. han gidde meg space. Han gidde meg alt jeg ville ha i ett forhold. Pluss han var morsom fikk meg til le.. men i fjor var rene marerittet for vrt forhold. Personlig hadde jeg en dyp angst depresjon periode, som gjorde jeg tvilte p meg selv samt hadde mye vonde minner fra det forrige forholdet som dukket opp. Noe som gjorde at jeg var litt frekk med min fantastiske kjreste, noe jeg gjerne skulle tatt tilbake. Men det kan jeg ikke:/ jeg vil bare vre sammen med Thomas. Han er serist det fineste mennesker jeg vet om, og jeg forstr av til ikke hvorfor han holder ut med meg... jeg er heldig:) Min kjreste er og p gutte tur.. suger litt men du har jo familien rundt deg:)

Skriv en ny kommentar

Design laget av Kine Skjerpen