hits

det gjr litt vondt


Reklame | annonselenke Nelly

Tanker.

Jeg tenkte p morfaren min i dag. Hvordan han pleide komme kjrende til oss med sjokolade og klappe meg p kinnet, jeg trakk meg alltid unna fordi jeg heller ville se p TV enn gi han oppmerksomhet. Et levende menneske, mitt kjtt og blod, kom p andreplass etter underholdning igjennom en skjerm. Det gikk fra TV til mobil, fra vre ung til vre scrollende, og p siden passerte livet og et liv forandret seg. Jeg tenkte p dette alt for lenge, jeg tenker p det n, men likevel plukker jeg ikke opp telefonen. Han er ikke dd, men han er ikke heller sterk nok til komme kjrende med sjokolade og jeg vet ikke hvor man skal starte for bygge opp en relasjon, nr man egentlig aldri har snakket ordentlig sammen. Selv om vi har et fint forhold og jeg er veldig glad i han, s kommer angeren av aldri ha vrt helt tilstede, og at jeg ikke endrer p det n som jeg har sjansen. Dette er jo veldig personlig og srt, kanskje litt feil skrive her, men det fles godt ha det sagt ogs. Hvem skal man si det til? Det penbare svaret virker ikke s enkelt.

Jeg har tenkt p mange fine minner i dag ogs. ret var 2009. Jeg og min davrende chihuahua, Bella, gikk tur i nabolaget med en agenda. Det var en sen sommerkveld og solen sto p himmelen, slik den gjr i nord. Enhver natt er en ny start for en ung filosof, slik flte jeg det. Om ikke var enhver natt en ny sjanse til bli plukket opp p veien av noen som skulle noe spennende, og jeg var klar. Jeg hadde ftt extensions for frste gang. Lange, platinablonde med krller. Da det lange hret ble clipset p var det som om noen clipset p det som mangler i livet mitt, n kunne livet bare starte, kanskje jeg endelig fikk kline eller ligge med noen for frste gang, n var jeg p ekte voksen og s gikk alts jeg og hunden min tur for vise frem at jeg var blond, hadde extensions, en chihuahua og en pakke sigaretter i lomma. Jeg smugryket i skogen, s slapp jeg hunden min ls og vi lp ved siden av hverandre med hret mitt svaiende i vinden.

Jeg skulle nske jeg kunne f oppleve vre ung igjen, men med mentaliteten og erfaringene jeg har i dag. Det er s trist at visse ting ikke kommer tilbake, og at jeg aldri kommer til vre yngre enn akkurat i dag. Jeg hadde satt mer pris p ting, verdsatt alle yeblikk og gjort ting annerledes om vi kunne skru tilbake tiden. Og hvem vil egentlig bli gammel? Det suger jo vokse opp.

Shorts HER - en av de f shortsene i verden som er billig, i god kvalitet og med superstretch / skjorte HER

Jeg skal se Solsidan the movie (eller hva den n heter, filmen i alle fall. Jeg leier p itunes) og s fr jeg vre litt sentimental. Nostalgi kan vre vakkert, men n gjr det litt vondt.

9 kommentarer
Mathias Folke Nordby

Mathias Folke Nordby

Syns det er Bedre vre voksen :) !

livingdoll.blogg.no

livingdoll.blogg.no

h, som jeg kjenner meg igjen i det du skriver om morfaren din. Jeg var slik selv i oppveksten. Jeg hadde ei bestemor som vi pleide dra p besk til hver sndag for spise middag. Vi pleide ogs feire jul og syttende mai med henne. Jeg ble ungdom, og plutselig var det ikke kult lenger. Jeg tok det for gitt, og syntes telefonen var mye mer spennende. Jeg sa det obligatoriske "hei" og "hadet", men utenom det satt jeg med nesa i telefonen og ventet vel egentlig bare p at de skulle bli ferdig med skravle s vi kunne dra igjen, og jeg kunne logge meg p pc'en. Jeg glemmer aldri den syttendemaimorgenen jeg som fjortenring snek meg avgrde tidlig om morgenen. Jeg glemmer aldri hvor rasende pappa var p meg for at jeg dro ut med ei nesten-venninne fra klassen, istedenfor bli med til bestemor.

Da jeg var tjuefem r gammel ble bestemor syk. Hun fikk kreft og ville ikke ha medisin. Frst da kom alle tankene. Alle de rene hun hadde vrt der, og jeg hadde vrt for opptatt med sende sms med gutter, ta bilder av meg selv til nettsiden min eller "leve livet" (hva n enn det egentlig er?) til gi henne den oppmerksomheten hun fortjente. Jeg lurte p om hun i det hele tatt visste at jeg var glad i henne. Hadde jeg noen gang sagt det?

Til slutt valgte jeg skrive et brev til henne. Et brev hvor jeg fortalte hvor mye hun betyr for meg, og hvor glad jeg er i henne, selv om jeg sier det alt for sjeldent. Hvor mye jeg setter pris p henne. Hun var for syk da hun fikk brevet, s storessteren min mtte lese det for henne i sykehussengen. Hun ba storesster lese det p nytt og p nytt, s glad ble hun.

S jeg rder deg til skrive et brev til morfaren din og si alle de tingene du tenker p. Ofte er det lettere - tryggere, p en mte - utrykke seg skriftlig enn via telefon :)

S utrolig vakkert skrevet. Tenk at du klarer sette ord p disse tingene p en slik mte at jeg blir helt rrt her jeg leser det. Takk, tusen takk for at du deler vakre og triste ord og tanker med oss hver dag. Du aner ikke hvor mye det betyr<3

S fint at du delte dette, vet akkurat hvordan det er. :-( Har en bestemor jeg bde vil og burde se oftere, og har bokstavelig talt begynt f angst for at det plutselig blir for sent. Det er kjempevanskelig! Spesielt siden det er stor avstand, er ikke bare stikke innom liksom. Men burde absolutt bli flinkere til f.eks ringe. Og s synes jeg det er s synd at ikke flere eldre har smarttelefon og f.eks snapchat snn at man kunne delt litt mer av det daglige livet med dem ogs p den mten. Aaa jeg blir skikkelig trist av tenke p det her!

Veronica Leirvaag

Veronica Leirvaag

Ta deg en tur til bestefaren din med sjokolade fr det er for sent 💜

Kan du ikke skrive brev til han da :-)

Den kommentaren der fra Sara lidt lngere oppe skal du gentage for dig selv og huske Sophie. Jeg har det prcis ligesom Sara. Du skriver s godt, det er nsten irriterende. Hber du har det godt, keep it up ❤

<3 Takk, virkelig

Jeg grter av dette! Plis si alt dette til din morfar, plis. Du kommer til angre resten av ditt liv om ikke.

Skriv en ny kommentar

Design laget av Kine Skjerpen