Reklame | annonselenke apprl

Jeg er på vei hjem fra London og sitter på flyplassen med verdens treigste mobilnett. Jeg er trøtt, gleder meg til å se kjæresten min og til å sove et par timer før jeg drar til Trondheim. Så, her kommer de tingene jeg har i hodet nå:

Kjolen finner du HER // Sandalene er gamle. 

• I morgen skal jeg besøke en kyllingfarm. Igjen. Da jeg så reklamer på tv som hevdet å drive med «god dyrevelferd» for kyllinger som skal bli slaktet ble jeg nysgjerrig og ville komme på besøk, noe jeg fikk. Jeg gruer meg ihjel. Det var grusomt på kyllingfarm sist, og jeg håper dette er en bedre opplevelse, da hadde jeg blitt så glad om verden peker litt i riktig retning. Det dumme er at jeg tviler. Jeg skal så klart fortelle dere om opplevelsen. Dette er for øvrig uten noe som helst kommersiell avtale, det hadde jeg aldri takket ja til. 

• Denne uken skal jeg i tillegg reise til Harstad for å snakke til ungdommer om psykisk helse, i tillegg må vi flytte en del ting fra leiligheten inn på lager, male soverommet og ordne noe elektrisk arbeid. Leiligheten min legges ut for salg mot slutten av måneden. Det blir spennende, men jeg gruer meg til å si den ifra meg.. 

• Etter at jeg leste «I morgen var jeg alltid en løve», samt hørt på en podcastepisode hvor forfatteren medvirker har jeg følt meg så..lettet. Mindre gal. Ikke så ensom. Noe av det vanskeligste for meg er at jeg fikk en diagnose som relativt ung, som jeg etterhvert ikke lengre kunne «identifisere» meg med. Da har jeg fått høre at jeg aldri har vært syk eller aldri har blitt frisk, det er som om folk tror man ikke kan bli bedre etter en psykisk sykdom. Men som den boken forteller, og som så mange psykiatere sier, JO det kan du! Du kan bli «frisk» (altså leve uten symptomer) fra både bipolar lidelse og shizofreni. Hva mine diagnoser har vært og hva slags medisinering jeg har hatt ønsker jeg ikke å gå inn på, det har alltid gått meg imot. Men nå føler jeg meg litt bedre. Min psykiske sykdom er ikke den jeg er, men der en stor del av min historie og jeg aner ikke hva fremtiden vil bringe. Men som forfatteren av boken sier så fint, «om du først har lært deg å sykle så glemmer du det ikke». Man glemmer ikke verktøyene man har fått for å klare seg bedre, om man først har kommet seg godt på vei. Ja, tilbakefall kan så klart komme, men man er uten tvil bedre rustet. 

• Jeg har for ordens skyld aldri fått diagnosen «papirfobi» som jeg sier at jeg har, fordi jeg er så redd for A4 ark. Men virkelig, er det noe å få kritikk på? Hvem i denne verden har ikke sagt «jeg har fobi mot edderkopper» uten å ha fått en diagnose på det? Haha, jeg ser ikke på det som nødvendig å få en diagnose på hverken edderkopper eller papir med mindre det kontrollerer livet ditt.. For min del var det aldri verre enn at jeg måtte bruke pc på skolen og ikke klarte å dele ut timeplan i timen.

• .. Men samtidig er jeg enig med dere, det irriterer meg veldig når folk slenger diagnoser rundt i luften uten å i det hele tatt ha møtt en lege / psykolog. Du er ikke deprimert for at du er litt lei deg, du har ikke spiseforstyrrelser fordi du i en periode går opp eller ned i vekt og tenker ekstra på mat, du er ikke shizofren om du er litt forvirra i hektiske perioder, osv. Jeg vet hvordan det føles å ikke bli tatt på alvor av folk nettopp fordi mange slenger rundt om seg med tull. For hva, egentlig? Et fellestrekk med alle psykiske lidelser er at de varer over tid og reduserer din evne til å leve et fungerende liv i perioden sykdommen står på, som kan vare alt fra et par måneder, til flere år og et helt liv. Avhengig av sykdommen og omfang. 

• En avsporing, men vi snakket nettopp om overnaturlige ting her. Da kom jeg på da jeg var 12 år og la ut «spøkelsesbilder» på en nettside som het paranormal.no. Det irriterer meg skikkelig at jeg ikke finner igjen bildet, jeg ble en liten kjendis på nettstedet fordi mitt bilde så realistisk ut. Alle var overbevist om at jeg tok et bilde med et spøkelse i bakgrunnen! På den tiden var ikke photoshop en greie alle hadde, ikke jeg heller, så da brukte jeg lillesøsteren min som statist i bakgrunnen. Kanskje jeg på en eller annen måte får tak i bildet, det hadde vært en gledens dag!

 

​

Dette innlegget ble ganske irriterende fordi det ble så lange mellomrom mellom avsnittene, men det gikk ikke å fikse. Ønsk meg lykke til i morgen da, jeg gruer meg veldig 🙁