Jeg tror vi er ganske mange der ute som sliter med å sove. Eller, det vet jeg jo – vi har snakket ofte om det her på bloggen. Vi er en stor gjeng som ligger å stirrer i taket til tross for at øynene er trøtte. Kroppen er anspent, tankene snurrer rundt i hodet og man sjekker telefonen enda en gang siden det tross alt er umulig å sove. Vi har kanskje ikke gått inn i veggen, men vi er på vei dit. Hvor mange av dere som leser denne teksten føler ikke på alvorlig stress i hverdagen og problemer relatert til det?
Det er når jeg skal sovne tankene stormer rundt som verst. Hvorfor kan jeg ikke bare skjerpe meg, våkne opp i morgen å leve et perfekt liv? Kan jeg ikke bare ta tak i den helvetes yogaen å høre på mindfull musikk, få livet på stell å virkelig “kicke” i gang en perfekt uke, fotballfrue-style? Hvorfor orker jeg ikke å ta på meg joggeskoene å gå på fjellet, som alle andre på instagram synes er “sååå deilig for da er man i kontakt med naturen! #ilovelife”? Hvorfor kan jeg ikke bare gi slipp på disse tankene? Jeg klarer ikke engang å sette fingeren på hva som er feil. Hva feiler det meg?
Kanskje det ikke er noe galt med meg. Kanskje det er ekkoet i samfunnet som skriker “du kan bli hva du vil” det er noe galt med. Alle kan ikke bli best, alle kan ikke være på topp, men likevel blir vi fortalt at vi kan være det. Nå er plutselig ingenting umulig, du er din egen lykkes smed. Er du bra nok, så får du suksess. Du kan få til alt du vil – og jeg får dårlig samvittighet for at jeg aller helst vil ligge inne å se på friends.
Helt siden jeg var ung har jeg vært så opptatt av å lykkes, jeg måtte bli best på noe. Siden da har jeg svevet mellom å være ekstrem suksessfull (og fått masse komplimenter for det) samtidig som jeg har vært ekstremt sliten og ikke fornøyd med egne prestasjoner. Ingen får det bra på den måten, og en viktig lekse jeg har lært meg er å nøye meg.
Vi er kanskje unge, men faktisk også litt dumme når vi går rundt å forteller oss selv, og hverandre at “du kan bli alt du vil”. Livet er fullt av tilfeldigheter og det kan godt være ting går til helvete, men da er det ikke alltid din feil. Livet er bare sånn. Det må man akseptere istedenfor å være så forbanna sint på seg selv, fordi man har fått printet inn “om jeg bare hadde jobbet litt hardere”. Sånn funker det jo ikke. Det finnes mange mennesker som jobber hardt som bare faen men likevel ikke lykkes, og det er ikke alltid deres feil. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har grått fordi alt ikke har gått som det skulle, jeg har jo jobbet så hardt – hvorfor får jeg ikke det jeg fortjener? Men sånn er det jo bare, jeg skulle ønske jeg visste det før.
Jeg krysser fingrene for at vi alle får sove i natt. For det er visse ting vi ikke kan kontrollere uansett – men en ting har vi makt over.
<3
Kan du ikke begynne å spille mer på kropp igjen? Savner de type bildene..
Trening kan hjelpe på søvn.. har du prøvd noen beroligende te? Også har jeg et hett tips om å lese deg opp litt på en naturmedisin som kalles CBD. Kanskje vet du om det? Sjekk ut CBD og prøv det 🙂 null bivirkninger. Oljen er laget fra hamp/cannabis Men du blir ikke ruset av CBD, da de ofte har kjempelite THC. Dette er en vidundermedisin som funker mot det meste- også urolige tanker og insomnia. Hvis ingenting annet hjelper, så har du CBD som plan B kanskje. Norge henger etter her også selvsagt så CBD har enda ikke blitt helt lovlig. Men det er heller ikke straffbart. Så om du bestiller CBD olje vil det mest sannsynlig gå fint å få det gjennom post. Skulle det være en sust i tollen kan den bli beslaglagt men du får ikke noe straff for det. De bare konfiskerer det i verste fall. Du kan også kjøpe i utlandet og ta med hjem
Eller har du gitt inn til all kritkken og sluttet med det? Kjedelig.
Elske sånne her innlegg, Sophie ! Du treff så godt,og æ kjenne mæ så igjen i tekstan dine når du har det mørkt inni dæ. Det e fint at du dele,og det e fint for mæ å lese. “ingenting” hjelpe for mæ,men å lese dine ord,får mæ til å føle mæ litt mindre ensom. Takk for at du dele 💜
Jeg føler meg at du har skrevet alt det jeg tenker akkurat nå, og tusen takk for det❤️. Det gjør at jeg ikke føler meg alene fine deg ❣️
Oh my god, det her bare..- Takk. Vi trenger så jævlig å høre det. Igjen og igjen og igjen. For det er så sykt skummelt å skulle tro på, og dermed risikere å være ?dårligere?, være den som blir stående igjen, være den som ikke gjør alt for å være?den beste versjonen av seg selv?. Det er så lett å argumentere for at man skal jobbe for å bli best, mye vanskeligere å argumentere for å nøye seg. Jeg trengte det. Takk.
Haha, jeg skjønner ikke hvordan folk greier å ligge å stresse over ting når man skal sove. Jeg er av typen som aldri stresser, elsker å sove og tar ting som det kommer. For vi lever jo bare nå, hvor deilig er det ikke å kan la bekymringer gå, slippe stressknuter i ryggen, nyte at man bare er og gi litt faen i alt rundt seg. For man vet at det blir ikke bedre av å stresse, overtenke. Man blir bare utslitt av det.. og muligheter kommer det masse av i løpet av livet. Jeg er jo ikke av typen som streber etter å få så mye til, har jo fast jobb som nattevakt, har 4 vakter på så en uke fri. Tjener greit og kan reise når jeg vil hvor jeg vil, tilbringe tid med de jeg ønsker, og kjøpe det jeg vil ha.. det er sikkert ikke alle rundt meg som er like heldig, men jeg har slitt med økonomi og ting før, og den følelsen å slippe det, er en av de beste følelsene i verden
Jeg blir sliten i jobben min, står hver dag og spyr ut positivitet, når jeg kommer hjem orker jeg ikke å se folk. Jeg får stadig til tilbakemelding om at jeg er god i jobben min. Men gudene skal vite at jeg stiller meg spørsmålet om det er verdt det når jeg ikke orker å se folk når jeg har fri og har muligheten til å møte venner og familie.
Jeg har slitt lenge med å sove, men prøvde en ny kombinasjon for 2 mnder siden som funker for meg og som jeg vil tipse deg om. Jeg tar 2-3 valerina forte (kjøpes på apoteket, reseptfritt) som er et urtebasert legemidddel for uro og søvnforstyrrelser, dette tar jeg en halvtime før jeg skal sove. Når den halvtimen har gått så søker jeg på YouTube på “guided sleep meditation for overthinking”. På denne måten har jeg gått fra å bruke 4-6 timer på å få sove til å bruke maks 1 time. Kanskje verdt å prøve? 🙂
Ønsker deg uansett en god natt – våken eller ei 🙂
Du er så pen!
En ting som har hjulpet meg en del med stress og planende tanker, er å sette av èn time om dagen der jeg har lov til å stresse. Og etter den timen har jeg ikke lov til å gruble over ting som stresser meg. Det tar litt tid til å vende seg til det, men det hjelper meg å slappe mer av.
Klem<3
Alt du har oppnådd hittil i livet ditt skjedde ved Guds vilje. Alle har bekymringer og alle har ting de ønsker skal skje / oppnå. Vi er mennesker og vi er svake. Vi trenger styrke og mot. Vi trenger den mektige som vi kan alltid stole på og vende oss til. Det er Gud. Om jeg skal si hva er det beste som skjedde i mitt liv så er det troen på Gud. Jeg har opplevd vanskelig perioder i mitt liv, men alt gikk bort og livet blitt mye bedre etter at troen på Gud ble sterkere. Jeg opplevde sånne søvn paralyser som du skrev om, men jeg opplever dem ikke lenger. Best wishes 🙂
Så fint skrevet, kjenner meg veldig veldig godt igjen! Jeg liker deg og bloggen din veldig godt Sophie<3
Måtte screenshotte dette innlegget for å ha det på mobilen min å ta det fram innimellom.. kjenner meg så alt for godt igjen.. <3
Takk ❤️🙏🏼
Føler det på samme måte. Jeg tror jeg har lest så og si alt om søvn, men er likevel våken til sent på natt. Selv netter hvor jeg bare får fire timer søvn natta før, og lengter etter senga hele dagen blir jeg liggende våken. Utrolig frustrerende. Blir også liggende og planlegge det «perfekte» liv. Har så lyst til å bli en sånn som våkner av seg selv kl. 06, som trener og henger med venner samme dagen, som går turer, som camper ute, som har ekstra energi hele tiden. Men her ligger jeg da – dovendyret i menneskeform. Tror det er fordi alle suksessfulle mennesker er veldig like. Er et så lite variert bilde av suksess. Så man tror det bare er en måte å være lykkelig/perfekt/suksessfull på.
Fint du finnes, og av og til viser oss ett annet bilde på suksess. Viktig å vise at man kan være deprimert og suksessfull samtidig. Viktig å vise at man kan sove hele dagen og være suksessfull. Viktig å vise at man kan bruke en hel dag på å bare surre, og likevel være suksessfull.
(PS. vil ikke være frekk, men har lagt merke til at du bruker og/å en del feil. Virker som om du ellers er veldig opptatt av godt språk. En regel som har hjulpet meg er å tenke på engelsk. Hvis man sier «and» på engelsk er det «og», hvis man sier «to» på engelsk er det «å». Feks: Jeg liker å danse – I like to dance. Jeg liker å danse og synge – I like to dance and sing. Bare ett tips. Hva vet jeg, man trenger jo ikke skrive perfekt heller)
Takk ❤️
Jeg har lest bloggen din nesten helt fra begynnelsen, og disse nydelige dryppene av “gjenkjennelse” er gull vært! Vi er ikke så ensomme når vi har deg. Det er godt å vite at noen der ute forstår, men og samtidig jobber iherdig med å håndtere livet og dets gleder og sorger, akkurat slik som meg og deg, og mange andre.
Vi to er like gamle, og jeg kjenner meg ofte igjen i disse tekstene du deler fra dypet. Det hjelper.
Du skriver godt! Du er flink i jobben din, og du er et Forbilde.
Denne generasjonen blir lært opp til at om vi ikke konstant har et fantastisk liv så er det noe galt med oss. Vi skjønner ikke at de fleste dagene vi har er litt mindre enn ok. Vi tror alle dager skal være ok+
Ah, takk for at du skrev det her! Blir så irritert når f.eks Isabel Raad alltid skal si at ”du kan bli/få til hva du vil, så lenge du jobber hardt for det”. Sånn er det jo så absolutt ikke! Jeg kjenner flere som har jobber steinhardt med ting, men ikke oppnådd særlig suksess. Det er ikke alltid det går. Det er litt som å si at alle kan bli toppbloggere om de jobber hardt nok, men det sier seg selv at alle ikke kan bli det.
Jeg kjenner på at kroppen vil sove, men hodet er i et stort surr. Et lite kaos med flere tanker etter hverandre. Jeg tenker på at tiden går så fort, bruker jeg min tid her på jorden fornuftig nok? Jeg jobber med det jeg syns er ok. Det gir ikke den største gleden i livet mitt. Men folk sier «jobb er jobb». Jeg har ikke begynt å synge og danse enda. Selvom det er det som gir meg mest glede, mestrings følelse. Hvorfor har jeg ikke gjort akkurat det jeg ville? Jeg er bare 21 år. Men panikken har begynt å ta meg litt. Og jeg fylte 21 bare for et par uker siden. Er det sånn det blir, alle årene fremover nå. Blir alt bare et stort spørsmål om hvorfor tiden går så fort? Jeg føler jeg har akseptert at jeg ikke blir best på noe, jeg forstod det på barneskolen når jeg var den eneste (føltes ut som den eneste) som hang så langt bak alle andre. Men jeg jobber for å bli bedre, bedre enn gårs dagen. Det kan vi alle, litt etter litt. Du jobber natt og dag for å være et bedre menneske enn dagen før, det vises og du må være tilfredsstilt med den du er. Det skal jeg prøve på hvertfall.
Mye mulig du allerede har sett den, men om ikke, ta en titt på the secret på netflix! Vil veldig gjerne høre hva du synes om det, og om du tror på at det faktisk fungerer. Er nemlig ganske usikker selv, men det høres jo fett ut.
Hør på Lyst av CC Cowboys, den beskriver den følelsen såå godt
Anonym: Den er fin! Tusen takk <3
J: <3 jeg sender kjærlighet til deg. kjenner meg så utrolig godt igjen.
Anonym: Nei, du har helt rett. Det stemmer ikke i det hele tatt. Alle har ulike utgangspunkt, psyke, og så skal det mye tilfeldigheter til. Det er f.eks ikke alle som kan være med på paradise om det var hva man ønsket hardest, for å komme med et eksempel som passet inn. Haha 🙂
Emilie: Ja, det er et problem..
Har alltid slitt med å sove, helt til jeg tilfeldigvis kom over noe som heter lucid dreaming. En av metodene for å få en lucid dream, er å fremkalle søvn paralyse. Søvn paralyse er noe de fleste syntes er skikkelig skummelt, (meg inkludert når jeg opplevde det uten å vite hva det var) men det er fult mulig å bruke dette som en metode til å sovne uten å bli redd. Nå har jeg brukt denne metoden konsekvent i flere år når jeg må sove men ikke er trøtt nok, og jeg sovner -alltid- etter 10, maks 20 minutter. Man må riktig nok ha litt stå på vilje! Det er en del ting du kan føle og se under søvn paralyse som kan gjøre det skummelt, men jeg løste problemet med hallusinering med å passe på å alltid ha øynene lukket, og/eller sove med ansiktet mot en vegg etc. Husker ikke om jeg fant ut av det selv eller om jeg leste om det en plass så tenkte å nevne det! Ellers er det masse info om dette på nettet, hvordan bl.a vekke deg selv, osv osv.. Kan jo være noe som er verdt å undersøke 🙂
Følelsen av å være nok, er en følelse som allerede finnes i oss.
Takk for dette innlegge! I feel you sister😪
Skulle trodd det var mine egne ord.. kunne virkelig ikke stemt mer. Er glad, men samtidig lei meg for at det ikke bare gjelder meg. Jeg ønsker deg alt godt videre, og husk at det du gjør er mer en godt nok. Takk for at du får meg til å føle meg litt mindre alene med dette. <3 Tror dette dessverre dette er et veldig stort problem idag, selv om ikke alle tørr å fremstå med det, nett slik som meg. Vil bare at folk skal se på meg som normal, og det gjør det nok enda vanskeligere. :/