hva er jeg egentlig redd for?

Jeg kunne kjenne det så tydelig i går, da jeg hadde presset bunaden på meg og iherdig forsøkt å ikke søle sminke på den hvite skjorten, men mislyktes. Jeg stønnet høyt og sa med litt for streng stemme at “jeg gidder faen ikke det her”, før jeg måtte prøve igjen. Mislyktes nok en gang. “Herregud hvorfor er jeg ikke en sånn prektig og ordentlig person som ikke søler!”
Jeg liker ikke 17.mai. Eller, jeg liker ikke hvor det er forventet at man skal være glad, omgjengelig, flink til å small-talke og by på seg selv. Jeg kjenner de gode sommerfuglene i magen når fremmede sier “gratulerer med dagen”, men vi passerer hverandre og etter få sekunder slår virkeligheten inn, den der man må.. være seg selv. Jeg har som regel holdt meg alene på denne dagen eller dratt til utlandet, men siden Fetisha har bursdag på nasjonaldagen dro jeg ut for henne. 

Og så gikk det jo fint. Slik det som regel gjør. Fetisha var i tillegg helt nydelig, og hadde ordnet så fint i stand for alle som kom på besøk – alle ble tatt så godt vare på. Hva er det jeg egentlig er redd for? Om jeg stiller meg selv det spørsmålet har jeg ingen klare svar, bortsett fra det vondeste å innrømme: jeg er redd for å ikke bli likt. At folk skal møte meg å tenke at jeg er kjedelig, eller at jeg ikke klarer å uttrykke meg og derfor virker bitchy, eller at jeg skal være en byrde for noen. Jeg kan stå utenfor inngangsdøren når jeg skal på besøk og øve på hvordan jeg skal hilse, fordi jeg er redd for å ikke virke glad nok. “Hei, hallo, koselig å se deg” kan jeg si, flere ganger for meg selv før jeg ringer på, og når de først åpner blir det aldri slik jeg har tenkt. Men likevel går det jo fint. Folk er som regel snille, vi er voksne nå, og jeg må innse at den tiden hvor de kuleste var de slemmeste er over. 

Så, det ble en del drinker. Alt for mange, om jeg skal være ærlig. Sprit, vin, øl og cider gikk ned på høykant men jeg tok heldigvis til vettet og dro hjem tidlig. Der stupte jeg ned i sengen og sovnet med en gang, våknet etter tre timer og så på film i sengen, før jeg sovnet igjen. Jeg våknet opp i morges og spurte kjæresten min om jeg bør ha angst for i går, om jeg gjorde noe dumt. I følge han gjorde jeg ikke det, og da kan jeg leve videre, tross alt. 

Jeg kjenner likevel at jeg trenger en dag til på å komme meg, så jeg skal faktisk sove snart igjen. I morgen har jeg satt på alarmen tidlig og har mange innlegg til dere 💋

 

16 kommentarer
    1. Gratulerer med overstått 17. Mai!
      Til en annen gang, et lite tips en kan bruke til alt av klær man skal ha på, om sminken er ferdig og ikke vil ha det på klærne: ta en buff over ansiktet, så trekk på klærne.
      Høres dumt ut, men redder hver eneste hvit skjorte fra solpudder og mascara☺️
      Ha en suuuper dag❤️

    2. Du er helt normal. Det er veldig mange mennesker som føler det samme, men ikke tør si noe. Vi har en kultur fremdeles hvor vi ikke ska ha følelser med mindre det er av den akseptable typen; vi må jo ikke skade andre ved å ha det vondt selv. Det er en gammel tankegang som ikke hører hjemme i nåtiden, men den er indoktrinert i genene våre og tar lengre tid enn ønsket å fjerne fordi ikke alle ønsker å bry seg. Å bry seg er vanskelig. Det kan skade individet. Alt dette er en stor del av grunnen til at jeg forsvant fra Norge i mange år. Jeg gruet meg da jeg skulle tilbake fordi jeg viste hvor vanskelig det er å bli akseptert.

    3. Trikset med å ikke få sminke på bunadsjorta er sånn som vi gjør det hvertfall er å ta et lite hånkle over hodet som dekker ansiktet så tar du på bunadsjorta. 🙂

    4. Fiiineste❤️ Jeg føler ofte som deg, men da har jeg ofte snudd tankene mine dithen at: hva med alle rundt, er de så jævelig likable? Mange jeg synes er rare, fordi de er heeelt forskjellige fra meg. Det er ikke alle grupper jeg føler jeg passer inn med. Vi er alle forskjellige typer, jeg har alltid følt at jeg er den eneste av mitt slag, og føler ofte jeg ikke passer inn i alle settinger og alle grupper jeg må mingle meg med. Men jeg klarer alltid å komme meg gjennom, selv hvor slitsomt det er å holde tørrgående samtaler igang😂 jeg hadde digga og ha en venninne som deg, som er så lik meg på så mange rare måter. Men fortsatt så er vi helt forskjellige. Det må være chill. En som man ikke trenger å føle på noe press fra, fordi vi går i «like sko». Jeg har ofte tenkt på hvorfor jeg er som jeg er, hvorfor jeg har den konstante usikkerheten over min egen person?! Hvorfor jeg føler at alle tenker eller ser rart på meg? Gjør de det egentlig? Eller er det bare meg og mitt rare hode? 🙈🙈🙈
      Men som sagt Sophie, I feel you🙈😂✌🏽 Fra både sminkesøl på outfitten til hjertesukket over å «måtte» gå ut når man ikke vil✌🏽😘

    5. Jeg kjenner meg så utrolig igjen i det du skriver. Kjæresten min blir alltid lei seg når jeg ikke er flink nok til å hilse eller small-talke med venner av han jeg ikke har møtt før, men det bare stopper opp for meg. Jeg er så redd for å drite meg ut at jeg heller velger å ikke si noe, og dermed ser ut som en «sur bitch», noe som egentlig er verre. Men shit det er vanskelig. Så bra du hadde en fin 17. Mai da<3 😀

    6. Du skal absolutt ikke føle at du er alene her. Du beskrev min dag også. Stå på, ikke bry deg om hva andre tenker eller gjør på slike dager.❤️ Er hvetfall hva jeg sier til meg selv

    7. Jeg er redd for akuratt det samme. Det å ikke bli likt. Det er en fæl følelse man får når man ser at noen trodde man var på en viss måte, for så å vise dem at det ikke stemmer.
      Jeg er introvert, men syns selv at jeg ser bra ut. Men når man ser bra ut så viser det seg at folk har en viss forventning på hvordan du skal være, din personlighet. De forventer seg at du skal være kul, morsom og elske å være i centrum. Når de ser at jeg ikke helt er sånn, så ser jeg at de blir litt overrasket. Følelsen av å være redd for å skuffe noen med skn personlighet er ikke så hyggelig.
      Men! Jeg liker uansett den jeg er, og jeg har lært meg at man må finne de rette personens som faktisk syns at man er kul, som ser ?bak? redselen for å væte seg selv. Slik som Festisha antar jeg? 😉 Du er kul, ikke vær redd, vær rundt fine mennesker så blir det fint. Klem ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg