hits

mitt forhold til penger


Reklame | annonselenke Nelly

I dag hadde de to mennene i mitt liv bursdag - pappa og Kasper! Vi feiret frstenevnte hjemme hos oss i dag med hele familien. Og jeg har tatt masse bilder hele kvelden.. Uten minnekort. Herregud, kan ikke kameraet si ifra om snt? Men jeg har i det minste disse som ble knipset tidligere p dagen. Jeg har lpt rundt i kjole siden morgentimene, jeg flte for pynte meg siden det tross alt er en veldig spesiell dag. Mamma mener jo at det m vre skjebnen, at jeg har funnet meg en mann som har bursdag p akkurat denne dagen. 

Kjolen min er utsolgt, men finnes samme i en annen farge HER / Skoene finner du HER

Denne kjolen hadde jeg egentlig tenkt til bruke p 17.mai, men som et mirakel fikk jeg leid en bunad i siste liten. Det var noen som spurte meg hvorfor jeg ikke eier en egen bunad, og her kommer det penbare svaret: jeg har ikke arvet en, og jeg har ikke tatt meg rd til kjpe egen. En bunad koster helt sinnsykt mye..Det virker som om folk tror jeg kaster rundt meg med penger, men det er ikke tilfellet overhodet. Jeg fr lnn (fra mitt eget AS), den lnnen er p lik linje med alle som har "normal" jobb. Jeg er livredd for kaste bort penger, jeg er vokst opp med lite og min strste frykt i verden er at mine barn ikke skal fle p konomisk trygghet. Da jeg skulle kjpe ny bolig n var jeg serist fysisk kvalm fordi jeg av en eller annen grunn tror livet mitt skal g til helvete s snart jeg bruker mye penger - derfor har jeg heller ikke bil, derfor har jeg bodd samme sted i fire r.. Det har skjedd at jeg har kjpt dyre vesker, men da har jeg spart av min egen lnn og lagt av penger hver mned. Samme gjelder reiser. Og akkurat n har jeg kjpt ny bolig, s da er det sikkert lenge til jeg fr spart opp til bunad. S da vet dere! 

Jeg trodde jeg skulle g til psykolog for snakke om at jeg har det vanskelig, men noe av det vi har endt opp med snakke mest om er at jeg er s redd. Redd for ting som andre kanskje tar lett p.. Som bruke penger, s jeg sparer heller som en gal. Ikke for gi trygghet til meg selv engang.. Jeg er i tillegg redd for familiemiddager hos andre familier, alts LIVREDD. Det er det skumleste jeg vet. Og jeg aner ikke hvorfor det er snn? Men heldigvis er jeg klar over det, reflekterer rundt det og jobber med bli bedre. Ikke at man skal kaste rundt seg med penger, men det hadde jo vrt greit leve litt.. Ja, jeg eier fine ting og jeg har opplevd masse kult, men det kommer alltid med en forferdelig bismak av drlig samvittighet. Noe av det frste jeg sa til psykologen min var at jeg har et ml om trre kjpe et nytt sted bo, og en bil. Det at jeg faktisk har turt synes jeg er helt magisk! 

 

39 kommentarer

Du har brukt ganske store summer p puppe-, nese- og rumpeoperasjoner da :)

Anonym: ... Som jeg sparte til, virkelig nsket gjre og hadde mega-angst etterp for at jeg hadde brukt penger p. Er jo det som er problemet, at mitt forhold til penger er veldig anspent og at jeg ikke kan "unne meg noe" uten at det fles dritt. Men, takk for tidenes mest penbare kommentar, jeg forsto den ville komme :)

Jeg har aldri kommentert p en blogg fr, men gjr ett unntak n. Man skal ha bein i nesa for vre s offentlig og samtidig s rlig. Du vet at det alltid sitter mange nisser leter etter noe ta deg p. Likevel trr du vre helt pen. Jeg synes det er rtt. St p! Jeg krysser fingra for at du fr det bra i det nye rekkehuset.

Sigrid Elise: Tusen takk <3

Du har jo en del dyre merkevesker som du skriver, og reiser p fine ferier osv. Fler du mer glede av slike ting enn kunne eie din egen tradisjonelle bunad? I og med at du prioriter det.

Forresten har jeg ingen formeninger om hva du burde/ ikke burde bruke pengene dine p, vi liker forskjellige ting og hva vi velger bruke penger p er vr egen sak. Jeg er bare nysgjerrig!

nsker deg alt godt :)

Thea: Hm, jeg har egentlig ikke reflektert over det snn,men siden jeg har prioritert p den mten m det nesten vre snn? Jeg bruker jo veskene hver dag, og reisene fr man jo masse minner av.. Men n tenker jeg at bunad er noe jeg har lyst p! Snn virkelig :) Den kan jo barnet mitt arve en dag ogs nr den tid kommer.

Har det p samme mte. Det er vel en av de negative sidene med vokse opp med lite penger. Bare spise ute med venninner gjr meg anspent.. Jeg er 21r og mlet mitt er ikke bli rik som mange andre p min alder nsker. Jeg vil bare ha helt normalt med penger, s mine barn slipper ha de tankene jeg hadde som liten. Samtidig som jeg vil at de skal forst at penger ikke er en selvflge. Aldri vrt p ferie i et annet land med familien, og det er noe jeg hper kan skje fr mamma og pappa blir for gamle. Vet at de har mye drlig samvittighet for at jeg og ssknene mine har vokst opp som vi har gjort, men jeg fler egentlig ikke jeg ville bytta det bort. Jeg er konomisk, vet hvordan man bruker penger smart, og har alltid noe p sparing. I steden for sydenferier hadde jeg hele sommeren med besteforeldrene mine, det er de fineste feriene jeg kan tenke meg. Takk for at du snakker s pent om det. Flte meg alltid som den eneste som hadde det snn da jeg var liten og gjorde alt for skjule det. Stor klem❤️

Anonym: Jeg har det HELT likt som deg! Og det viktigste man kan f fra familien sin er, i bunn og grunn ikke materialistiske ting, selv om det hadde vrt et pluss. Om foreldrene dine gir deg trygghet i deg selv er det aller viktigst. Jeg gjorde ogs alt for skjule det da jeg vokste opp, s vet godt hvordan du har det. Stor klem ??

Hei! Har det litt p samme mte. Har alltid vert flink med penger og siste rene har jeg hatt en godt betalt jobb. Grunnen til at den er godt betalt er fordi jeg er borte gjerne 7-8 mnd i ret.. er flink spare og har kjpt bde leilighet, bil, mc og reist det jeg vil. Problemet mitt er nr det kommer til dagligdagse ting. Har omtrent alltid tomt kjleskap, kjper inn for kanskje 2 dager i gangen, i frykt for kaste mat(og penger). sliter ogs med venner og familie som forventer at jeg skal spandere/at jeg alltid skal ha rd til den minste ting. Men de ser ikke at jeg ikke har lyst til arbeide s hardt som jeg gjr slse bort pengene. Fr ogs helt noia om jeg mter en kjekk fyr og s viser det seg at han har drlig konomi. S det er vel som de sier, penger gjr deg ikke lykkelig.

I: Herregud jeg har det helt likt p det med kjleskapet, er det mulig.. Og jeg tenker ogs likt, at jeg ikke vil jobbe hele tiden for s bare "drite i det".. Men nei, det gjr deg absolutt ikke lykkelig.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver men p at litt annet grunnlag. Selv har jeg vokst opp i en familie som har ganske god rd, ikke rike men har reist bort 2-3 uker hver sommer og generelt levd godt. Dette har gjort at jeg er vanvittig redd for slse med penger. Jeg virkelig hater bruke penger p noe jeg ikke absolutt m ha. Jeg samboeren min kjpte leilighet i fjor sommer og det gjorde vondt langt inn i sjela. Hjelper jo ikke at jeg enda er student (4 av 5 r s snart ferdig) og dermed har mer begrenset inntekt selv om jeg jobber. I likhet med deg foretrekker jeg spare i lang tid og bruke pengene p noe jeg nsker. Som reise. det gir jo s gode minner resten av livet !

Kathrine: Ja jeg skjnner hva du mener.. Men det er kanskje litt bra ha et snt forhold til penger, men alt med mte..

Jeg hater ogs spise middag hos andre familier! Hater sprre om de kan sende noe, hater at de ser hvor "mye" jeg spiser, hater generelt nr folk kommenterer hva eller hvor mye jeg spiser. Jeg spiser meg aldri mett hos andre. Men liker du ikke spise hos familien til Kasper heller? Og du har skrevet at du har spist hos familien til Joakim, gr ikke det bra heller?

Rachel: spise hos familien til Joakim er p en mte litt som spise hos min egen familie siden jeg har et veldig nrt forhold til familien hans, men jeg syntes det var skummelt i starten. Kasper sin familie gr fint, MEN jeg tenker en del over de samme tingene som du sier over. Og kan bli ganske nervs fr. De er verdens snilleste folk s forstr ikke hva problemet mitt er, er akkurat som om jeg fr sosial angst av det..

Andrea Hermansen

Andrea Hermansen

Hei Sophie! Jeg er fast flger av bloggen din og vil bare si at jeg blir veldig, veldig glad av innleggene dine for tiden. Det virker som du har det mye bedre, og det er fantastisk endelig se det vakre smilet ditt:-) Masse lykke til med innflyttingen, og ikke la stresset ta over hehe. Digger deg.

Jeg m faktisk si meg helt enig! Har vokst opp med lite, fikk jobb tidlig, men alltid hatt angst for bruke penger. Jeg fr ogs angst nr folk rundt meg (spesielt kjreste) bruker mye penger, fordi jeg ikke unner de sitte igjen med den flelsen jeg hadde da jeg var mindre og det var lite penger igjen. Jeg sparer alltid masse penger slik at jeg har en sikkerhet dersom noe skulle skje. Kan forresten ogs si at jeg fler p det samme med familiemiddager (spesielt andre sine familier), noe som jeg tror kommer av min usikkerhet. Dette handler nok mye om at jeg er veldig usikker p hva andre tenker om meg, da jeg selv tenker veldig mye. P mange omrder kjenner jeg meg mye igjen i det du skriver, spesielt om hysensitivitet. Det er alltid kleint vre den ene som alltid grter, som ikke tler bli snakket til og som prver aldri beg feil i frykt av vre til bry.

Du er ikke alene, og takket vre deg vet jeg at jeg heller ikke er det! Takk for at du er du, og at du deler det du gjr! (Selv om det til tider kan vre ubehagelig, s merker jeg selv at det hjelper si det ut hyt)

Jeg har det helt likt snn som deg at jeg blir skikkelig drlig og kvalm etter ha brukt mye penger p ting, selv om det har vrt ndvendig. Jeg kan g med drlig samvitighet i flere mnder etter ha kjpt litt dyrere ting, men jeg har faktisk vokst opp med over gjennomsnitte med penger hos mine foreldre og aldri hatt konomisk bekymringer snn sett. Det har jeg ftt i etter tid nr jeg har blitt voksen, jeg har enda drlig samvitighet at jeg kjpte en ny litt dyr vinterjakke i hst som jeg faktisk trengte.. Jeg elsker spare alle mine penger, at jeg nesten ikke klarer bruke masse penger p mat. Jeg har lest bloggen din lenge, og kjenner meg mye igjen av det du skriver. Velger vre anonym da jeg har et litt uvanlig navn og lett kjenne igjen i et kommentarfelt. Takk for at du deler det du gjr!

Dine annonse innlegg like ! Du skriv godt og personlig samtidig. Ikke noe stress og lese. Du e en ener p det:)

Kine: Tusen takk skal du ha! Det blir jeg glad for hre :)

Du har jo turt bruke penger p falske rompe operasjon din , det er ikke akkurat smarteste du har gjort. Helt rlig s er du en drlig forbilde. At du i det hele tatt kan ha drlig samvittighet over noe burde vre at du sprer dine psykiske problemer over nett og normaliserer gjr dine operasjoner! I lik linje som Isabel raad. Det er jo helt crazy at vi lar hvem som helst bli bloggere og vre drlig influencere for unge barn. Du burde jekke deg ogs ti hakk ned p vre s overfladisk nr du snakker i snap.

Jeg mener du har nevnt at Kasper leser mer psykologiske bker, hvilke?

Johanna: Det er s mange, han leser hver dag. Vet ikke om du tenker p de han leser i sammenheng med studie eller utenom? Jeg kan be han komme med noen anbefalinger om du nsker? :)

Du har jo skrevet mange ganger at du har kjpt dyre vesker som du begrunner med at du hper dine fremtidige barn kan arve. Hva med en bunad? Er jo en fantastisk gave til barn eller barnebarn 😊 Har selv arvet bunaden etter min bestemor, og setter s pris p den. Syns det er fint vite at hun har brukt den, s hun er med meg hver gang jeg bruker den ❤

Ingebjrg: Det er jeg helt enig i, og det nsker jeg absolutt. Jeg skulle nske jeg hadde arvet en bunad, s jeg vil gjerne at mine barn skal f den muligheten :)

Hvorfor er det blitt snn at man nesten blir sett ned p hvis man IKKE gr med bunad? Serist.. Er bunad blitt snn status greie? For min del syntes jeg ikke en bunad ser veldig classy ut men nrmere harry. Min mening alts. Jeg kan selv syntes noen bunader ser fine og sjarmerende ut, men jeg kunne aldri kjpt meg en bunad da jeg veit at jeg blir grusomt fort dritt lei av ting. Hadde jeg kjpt en bunad som sikkert 100 andre folk ogs bruker hadde jeg gtt s fort lei av g med den om og om igjen. Samme med tatovering. Noen tatoveringer er drit kule men jeg kunne aldri skaffet meg en selv nettopp fordi jeg gr s fort lei av noe jeg ser om og om igjen. Mener ikke at sofie elise ser ned p folk som ikke har bunad, men jeg har lest veldig mye rundt i r og i kommentarfeltet her og isabell sin at det virker veldig som om du ikke er like pen som andre om du ikke bruker bunad p 17 mai. Virker ogs som om det handler MYE om status. Nr jeg leser snt s veit jeg ihvertfall at jeg aldri kommer til og skaffe meg en bunad. Mange i familien min har det men kjenner alts jeg blir s lei av se dem i de samme bunadene om og om igjen. Det er liksom ikke noe nytt eller spenning i det.

Linn: Bunad har nok stor sentimental verdi for flere, p grunn av arv. Det er jo en litt annen sak enn det du nevner, som at det er "status". For mange er det nok dessverre slik ja, at det er flaut ikke ha bunad. Det finnes riktignok helt sykt mange fine kjoler man kan bruke om man ikke har bunad, som for eksempel den i innlegget her <3 Det er jo minst like fint synes jeg!

Hei! Frst og fremst, s godt se at du har et "sunt" forhold til penger, at det ikke gr til hodet p deg! Men veldig synd hre med angsten du sliter med ifht dette.

Mener huske at du har brukt bunad tidligere 17.mai'er, er ikke denne din? Den er jo s nydelig den du har brukt!

Stor klem til deg

Tina: Tusen takk :D Jeg har brukt mormor sin et par ganger p 17. mai <3 Den arver ikke jeg, men kusinen min.

Du m jo ikke ha en bil til en million heller da, finnes mange brukte som er i bra stand til en lreit pris 😊

Gjerne det!

Mener ha sett deg i bde Lofot- og Nordlandsbunad? I et blogginnlegg skrev du: Woho, gleder meg ogs til ha p bunad den 17, flere som skal ha det p seg, sfall hvilken bunar har dere? Jeg har bde lofot og nordlandsbunad!. Stemte ikke det alikevel?

Anonym: Nja, jeg og noen i familien deler bunader som vi veksler i mellom. S det er ikke mine, men mine til bruke annenhvert r med kusiner. Derfor har jeg "to ulike" som vi deler p. De kommer riktignok ikke til arves til meg.

Du skrev jo tidligere at du har to forskjellige bunader? Stemmer ikke det allikevel?

Ser du skriver at du verken har arvet en bunad eller har hatt rd til en. Er veldig mange som verken arver en eller kjper en selv, men som fr det som en konfirmasjonsgave av foreldrene sine :) Jeg vokste opp fattig, men mamma og pappa fikk til at jeg fikk en bunad til min konfirmasjon. Det er den fineste tingen jeg eier og jeg har hatt den i 10 r allerede. Den betyr s utrolig mye for meg, srlig n som begge foreldrene mine er dde. Jeg er s takknemlig for at de klarte ordne en snn selvom vi hadde det drlig med penger <3

M: Jeg, og noen i familien har delt p to bunader som vi har vekslet mellom bruke. De er "mine" akkurat n, p deling med de andre kusinene, men de kommer ikke til bli arvet til meg (og den ene har n blitt sydd inn til passe kusinen min).

Det er sant! Kjenner mange som fikk til konfirmasjon, men det fikk ikke jeg.. Jeg forstr godt at den betyr s mye for deg da.. <3 S fint at du har det fra foreldrene dine. Stor klem til deg.

Hei. Litt random sprsml, men sist du hadde fikset negler p bde hender og ftter (mener det var en grnnfarge), hvor fikset du dem da? Synes det s s fint ut.

Akkurat dette med penger minner meg veldig om gamle folk som har spart hele livet og aldri unnet seg noe. Pengene har deretter blitt gitt i arv og brukt p dritt! Det er absolutt viktig spare, men det er ogs viktig leve litt tenker jeg. Hper du klarer f et mer avslappet forhold til konomi, slik at du kan unne deg noe uten at det skal gnage p samvittigheten ❤️ Nr det gjelder bunad tenker jeg at du eventuelt kan kjpe litt og litt med tiden, slik at du fr en komplett bunad etterhvert? Tenkt s fantastisk ha en bunad du kan gi videre til generasjoner etter deg! En ny bunad er fint det, men det er noe helt spesielt med bunader som er arvet😍

Forresten, hvilken bunad hadde du eventuelt valgt og hvorfor?

Jeg er skikkelig drlig med penger, s det skal jeg ikke si s mye om.

Det jeg kan si litt om er den flelsen av vre s mye redd! Den kommer fra ett sted i hjernen (som jeg ikke husker hva heter) som produserer adrealin og kortisol. Dette er de tinga som styrer ?fight or flight? refleksene til kroppen. Tenk litt p det som en slags alarm, som gr av nr noe virker farlig. Som en brannalarm.

Nr man har angst og er redd kronisk/jenvlig s er det fordi denne delen av hjernen slenger ut for mye kortisol, og nr den gjr det over lengre tid, s blir alarmen alt for flsom. Som om en brannalarm som gr av bare noen tenner en fyrstikk i andre enden av huset. Da sender den ut en mengde kortisol, og om man fortsetter vre redd, s fortsetter den sende det ut. Drt tar ca 20 minutter for kroppen jobbe seg gjennom dette, normalt sett (for i lpet av den tida har du enten slukka brannen eller lpt ut av huset) men nr man er konstant redd, s skjnner inke kroppen at den m slutte produsere kortisol. S da blir man redd av alt hele tiden.

Grunnen til at jeg kan dette er fordi jeg blir behandla for angst selv om dagen. Jeg har akkurat begynt med hypoterapi (som ligner litt p mindfulness, og heller ikke har en pendel foran ansiktet) for lre den alarmen i hodet at ikke alt er liv eller dd, og lre den bli mindre sensitiv.

Jeg veit ikke om du kan dette fra fr eller om det er noen nytte overhodet, men kanskje hypnoterapi kan vre noe for deg? Verdt ett forsk? For jeg veit hvordan det er vre redd og ha angst, og det unner jeg ingen.

, s nydelig du er nr du smiler! Du strler om dagen, p alle plan <3

Skriv en ny kommentar

Design laget av Kine Skjerpen