Reklame | annonselenke

I dag var jeg hos coach. For meg føles det som en slags blanding mellom psykolog og healer, målet mitt er å bli i mer kontakt med følelsene mine og dermed leve et bedre, mer kreativt og fullverdig liv. Jeg har lagt lokk på følelser i mange år, det har vært min måte å “overleve” på. Det har vært positivt i den forstand at jeg har fått mer gjort (for eksempel i hevnporno-saken hvor jeg likevel jobbet å gjorde alt jeg skulle, nettopp fordi jeg ikke følte på det som var vanskelig men istedenfor gikk på autopilot) men hva er vel det verdt om jeg likevel ikke føler så mye på oppturer? Da skulle jeg heller ha ønsket at jeg “gravde meg ned” i det negative. 

En del av meg blir sint fordi jeg har gjort dette til et mønster over så mange år. Uansett er jeg takknemlig for at jeg innser dette nå, som jeg er 23 år og at det ikke kommer når jeg er 60. I følge coachen min er det flere som ikke tar disse stegene før mot slutten av livet. Nå har jeg fått mange øvelser jeg skal gjøre hver eneste dag, og så møtes vi etter en stund. 

Det er en ganske rolig søndag sånn ellers, jeg er hos familien på Ullern siden pappa også er her, Charlie og jeg er som limt sammen. Vi skal snart gå ut i hagen å grille marshmellows med min lille kusine, hun inviterte oss ut dit på storfint selskap. Det var hun som tok bildene i dette innlegget også, flinke hun 🙂 

Både bukse og genser er fra Bik Bok. Link til bukse HER – genser HER. Buksene er muligens de deiligste noen sinne. 

.. Det gikk forresten fint å sove alle tre sammen i natt. Meg, Charlie og Kasper. Vi lå i skje, jeg med K bak meg, og med lille hunden i armkroken haha. En liten familie.