hits

hvil i fred


Er det ikke rart hvordan du kan hre en lt du ikke har hatt i tankene p flere r, men s spilles den av og du dras rett tilbake til gamle minner? Jeg har brukt noen dager p "fordye" at Avicii har gtt bort, det gikk veldig inn p meg uten at jeg helt klarte forst hvorfor. S klart, det er alltid forferdelig nr noen dr, men jeg har ikke vrt skikkelig fan av han.. I dag satt jeg meg ned for hre p et par av ltene hans, og da forsto jeg det. Musikken hans har jo formet tenrene mine i stor grad, enten jeg nsket det eller ei. Nr jeg tenker p Avicii og ltene hans tenker jeg p hp. Drmmer. Magi. Forelskelse. Flelsen av danse bort problemene sine, grte i armene p en trstende venninne mitt p dansegulvet, drikke alt for sterk sprit i skjul fra foreldrene mine og sminke meg samtidig som jeg sitter i sengen, full av forhpninger. Det er Avicii for meg, og s mange andre. Hp. 

Jeg tenkte dele et minne jeg har som omhandler nettopp Avicii, som er veldig spesielt for meg. Det er nok ikke bare meg som har slike fantastiske minner knyttet opp mot ltene hans. Hvil i fred.. ❤️



Lyden av den hye bassen dundret rundt meg der jeg satt gjemt blant hundrevis av jakker, i den stappfulle garderoben. Fulle medelever sjanglet forbi meg, noen hnd i hnd, andre kysset opp mot en vegg, og jeg satt gjemt bak mellom jakkene med hodet byd. S ned p mine egne hender, prvde fle min egen puls og hjerterytmen som gikk alt for fort. Det hadde kommet igjen, et angstanfall, som jeg p den tiden ikke ante hva var. Jeg turte ikke mte blikket til noen, jeg s ned, bassen dundret bak meg og jeg prvde telle rytmen inni hodet mitt. Slik satt jeg, jeg vet ikke hvor lenge, og hpet at alle bare skulle forsvinne. At jeg skulle forsvinne. Jeg kjeftet p meg selv inni hodet for at jeg ikke bare kunne vre som alle andre, kjeftet til jeg fikk mot, og begynte g mot inngangen til festlokalet.

 Jeg var 17 r, og skolen jeg gikk p da hadde for vane leie strre lokaler for feire hva enn som var feire p det tidspunktet, akkurat n var det Halloween. Jeg gruet meg til g inn dit, blant alle folkene. Som om det ikke var ille nok p skolen.  ikke vite om jeg hadde et bord sitte p, g prvende forbi alle som s stygt p meg der jeg gikk i mitt "sexy nurse" kostyme. I drpningen ble jeg stende, vurderende ovenfor situasjonen, samtidig som den ene hylytte ungdommen etter den andre brytet seg forbi - noen litt ekstra hardt. Jeg tok noen prvende steg inn i det mrklagte lokalet hvor musikken var p fullt ut av de store hytalerannleggene, da lten Levels kom p. Ut over hele lokalet strmmet den, og elevene satt i et gledeshyl. Alle elsket den lten. Akkurat da s jeg min beste venninne, Anne-Sofie, komme styrtende mot meg. Jeg hadde mistet henne p et punkt i lpet av kvelden, fordi det var snn det var da. Alle var hyt og lavt, hun var kanskje mer hyt og lavt enn andre. Hylende kom hun lpende, glad for at lten var p, slang hun seg rundt halsen min og sang OOOOOOH SOMETHIMES I GET A GOOD FEELING, YEAAAH - p helt feil sted i lten, s klart, for hun var full hun ogs. Men jeg sang med, og vi gikk inn i det mrke lokalet sammen, og det var ikke s farlig likevel. Hun dro meg ned p et bord, og vi var samlet. 

Det minnet gir meg s mye, og forteller en liten historie om hp, vennskap, det som har formet meg til bli den jeg er i dag, og alt vi har klart sammen. Med Avicii som soundtrack ❤️ 

Design laget av Kine Skjerpen