hits

UKENS SPRSML - JEG SVARER P KRITIKK


Hva er den strste forskjellen p bo i en stor og liten by? Siden du kommer fra Harstad. Jeg skal nemlig flytte fra et lite sted til Oslo snart, og er nervs.
Det meste er ganske ulikt synes jeg, men frst og fremst fler jeg meg mer fri i hovedstaden, alt er mulig her. Du har aldri en kjedelig dag om du ikke nsker det. Jeg fler meg ikke s begrenset i Oslo og jeg fr vre den jeg vil, kan g med de klrne jeg vil bruke s mye eller lite sminke som jeg vil. Det var et problem da jeg bodde i Harstad, jeg skilte meg ut og fikk en del dritt pga det. Men det er typisk for sm byer.. Jeg synes du skal glede deg! Oslo er en fantastisk by. Jeg elsker riktignok Harstad ogs, det er byen min, men kjrligheten der er mer nostalgisk. 

Hva er din favorittblogg?
Isabelles.nu uten tvil! Hun er svensk, ligner litt p meg (haha I wish i det minste), hun er nydelig, har fine klr, tar fine bilder og virker jordnr og kul. De seneste rene har jeg vrt s heldig f henne som venn ogs, og hun er nok den eneste jeg kun har mtt et par ganger men som jeg likevel kan sitte savne, haha. Dere burde sjekke ut bloggen hennes! I love it. 

Sprsml: Hvorfor sa du frst at du ikke hadde tatt fillers siden 2015, og n plutselig sier du at du har tatt fett? Du er s sykt dobbeltmoralsk. 

Etter at jeg skrev p bloggen at jeg hadde fett i leppene, og ikke fillers (selv om jeg riktignok har fillers i leppene fortsatt, restene er nok der enda. Noe av det har ogs samlet seg over leppene, om man n skal snakke detaljer), s fikk jeg en haug med kritikk for at jeg tidligere har sagt at jeg ikke har tatt fillers siden 2015. Jeg ly riktignok ikke, jeg har ikke tatt fillers siden 2015, og fett er heller ikke en "permanent forandring". Det er vanskelig si hvor mye fillers jeg har igjen, og det samme med fett egentlig. Eneste mten finne ut av det p er spryte inn et stoff i leppene som fjerner restylane, og s sjekke hvor mye det er. Dette har jeg ingen planer om. 

Jeg fler ikke det er s farlig egentlig.. Jeg unnlot skrive at jeg hadde fett i leppene, for skjerme foreldrene mine fra noe jeg ikke hadde fortalt dem enda. Selv om man har mange flgere tenker jeg ofte frst og fremst p de rundt meg, og hvordan jeg skal fortelle dem om ting. Dette var i en periode hvor jeg hadde ftt s mye kritikk for plastisk kirurgi, og jeg nsket ikke mer av det, samtidig fikk jeg ogs kritikk om jeg unnlot svare p sprsml om f.eks fillers. S da svarte jeg, men unnlot fortelle ?alt?. Ikke at jeg forstr hvorfor det egentlig utgjr noen forskjell..? Hva har det si om jeg har fillers eller fett, den ene er jo like dry eller umoralsk som den andre, ingen av delene er permanent og resultatet er jo typ det samme. 

Hvorfor ly du i utgangspunktet om at du hadde operert rumpa? 

Rumpa fortalte jeg ikke til NOEN. Alts, ikke en sjel bortsett fra han fyren jeg datet p det tidspunktet, venninna mi som jeg reiste sammen med til Istanbul, og et par andre nre venner. Ikke nrmeste familie, ikke noen av de jeg jobbet med og heller ikke flgerne mine visste om operasjonen. Jeg var ikke flau over ha gjort det, men jeg visste hvordan det ville bli tatt imot. Jeg var den frste jeg kjente som hadde gjort noe snt, og jeg ante ikke hvordan folk kom til forholde seg til hele greia. Dessuten orket jeg ikke dokumentere ?her drar jeg fr operere? p bloggen, og ville heller ta to uker litt fri. Det var i grunn ganske deilig.. 

S, jeg mtte bare finne ut av hvordan jeg gradvis kunne fortelle det til folk. Til slutt visste de fleste rundt meg om det, og om flgere sendte meg melding privat spurte svarte jeg der p alle sprsml de mtte ha. Det gjorde jeg ikke i starten, da ble det for personlig siden mange jeg kjente ikke visste. TIl slutt hadde det gtt s lang tid, og jeg begynte bli redd for hvordan man skulle si noe snt. Var det noe poeng? Ville det virke som noe jeg skrev om plutselig for f oppmerksomhet? Det gikk to r, og jeg tenkte at det var like greit om det gikk forbi uten noen offentlig kunngjring. Den avgjrelsen str jeg for den dag i dag. Det ble snakket om i serien min, ikke p mitt initiativ, men da tenkte jeg at det var "p tide" og "like greit" si det selv. Svart p hvitt. 

Hvorfor tror du at du er bedre enn andre bloggere?
WOOOW det tror jeg ikke i det hele tatt, haha. Bare fordi man er uenige med noen betyr det ikke at man tenker man er BEDRE enn dem. Jeg er uenig i at man skal krangle over internett, for om man faktisk hadde et problem med hverandre, kan man ikke bare snakke som normale mennesker siden vi er voksne? Om man da likevel velger krangle p internett, s handler det om to ting: fremme seg selv som et bedre menneske, og f klikk som igjen betyr penger. Akkurat det synes jeg er kynisk. Jeg forstr at det er leit for de involverte, men.. Man velger p en mte at det skal vre leit. Men det gjr meg ikke bedre enn noen, og hvem vet hva jeg hadde gjort selv i samme situasjon.

Er du fornyd med kameraet ditt? (Leica Q). Tenker siden du frst sa at du var fornyd, og s ikke fornyd.
Jeg er happy med kameraet, men ble litt skuffet frst siden det tross alt koster 40 000 kr. Da forventet jeg meg et slags mirakel, men n som jeg har lrt meg redigere bildene er jeg fornyd. S, etterarbeid har alt si! N som jeg har blitt flink med redigering kunne jeg riktignok vrt like fornyd med et drligere kamera.

Du skrev nylig i ett innlegg at det for din del ikke er "sunt eller bra og scrolle mye p instagram eller lese blogg" fordi du selv blir pvirket. Du sa ogs nylig i et intervju med VGTV at du hper at "hvis folk blir pvirket av tingene jeg gjr, at de blir pvirket av de bra tingene jeg gjr". Hvorfor tar du ingen ansvar nr det kommer til pvirke andre? I flge deg m jo alle andre tenke selv. Hvis du i en alder av 23 r fortsatt blir pvirket, hvordan kan du virkelig tro at dine langt yngre lesere bare kan tenke selv og kun bli pvirket av de bra tingene du gjr?

Jeg mente at det ikke er sunt eller bra for meg scrolle igjennom instagram eller visse blogger av en litt annen grunn enn du tror. Jeg blir ikke pvirket i den grad at om jeg ser noen pene mennesker tenker jeg ?h, n hater jeg meg selv?, eller "jeg burde se snn ut". Derimot siden jeg har angst og skulle nske jeg klarte vre mer sosial, delta p ting, pushe meg selv, s kan jeg fle enda mer p det om jeg ser at ?alle andre? klarer det. Samme om det er bekjente p instagram eller blogger som jeg ikke kjenner - med blogger kan det stikke fordi vi deler jobb, og jeg kan sammenligne meg p den mten.

Jeg leser et par blogger som inspirerer meg p den RETTE mten. Dette er ogs mennesker som gjr ting, er med venner, er pene og trener og spiser sunt og what not, typiske ting man kunne blitt pvirket av. Men s har de noe annet ved seg ogs. God humor, et fint vesen, kule meninger eller et engasjement som gjr at jeg blir glad av lese bloggen, eller i det minste inspirert. Om s er de gode p sminke eller er pene, det kan inspirere meg ogs uten at jeg blir trist. Det er jo det jeg hper folk fr ut av meg ogs - at de blir inspirert av det gode, for det er jo fullt mulig. Jeg har jo mange venninner jeg er uenige med, men vi klarer jo vre venner basert p andre ting. Om du skjnner hva jeg mener? At flgerne mine ikke skal svartmale meg totalt pga de tingene jeg gjr feil, og om de vil lese s er det jo mye bra de kan hente ut her ogs. Det var poenget mitt.


Sprsml kan stilles til meg i innboks p instagram, eller p facebook! Alle forblir anonyme. 

 

 

Design laget av Kine Skjerpen