I dag begynte jeg å reflektere over hva slags type venn jeg er. Det var egentlig ganske tunge tanker å ha – fordi jeg innså at jeg ikke er en sånn person som er dårlig til å ta vare på venner. Jeg tenker mye på hvordan vennene mine har det, men er jeg den første til å sende melding for å sjekke om alt er som det skal? Dessverre ikke.
Min oppfatning av en venn er at vi ikke må møtes hele tiden eller snakke hele tiden, men om vi først gjør det skal alt være som før. Om det bare var så enkelt, men slik er det ikke for alle. Når man havner i en tung periode blir man ofte egoistisk, og ser kun seg selv og sine egne smerter. Ikke for å være slem så klart, men fordi man ikke har overskudd til annet. Og slik har det vært for meg en stund – da blir man en slik type person som bare er sammen med kjæresten sin, og “glemmer” venner. Det er ikke det at jeg glemmer dem, for jeg tenker på dem hele tiden. Men det er ikke like enkelt å sjonglere.. Noen ganger kan jeg sitte hjemme å tenke “faen, kanskje jeg burde dra ut selv om jeg vet jeg er sliten” eller “kanskje jeg burde dra i den middagen selv om jeg aller helst vil være alene”. Kan noen kjenne seg igjen? Jeg får energi av å være alene, men man trenger så klart venner i livet sitt.
Noen minner fra mine mer crazy days. Når jeg ser de bildene skjønner jeg at vi alle har blitt.. Voksne. Det gikk fort.
Jeg har vanskelig for å holde på vennskap om vi ikke møtes “naturlig”. Om jeg jobber med noen på et prosjekt eller vi har gått på skole sammen er det kjempeenkelt å være venner og jeg kan gi mitt ALT til de menneskene. I den perioden. Men når alt går over er det som om man sklir ifra hverandre litt naturlig, og så finner man kanskje tilbake igjen..? Dette kommer sikkert til å høres forferdelig ut, men jeg “rullerer” litt på venner. I en periode kan jeg være med et par venner, og så er jeg med et par andre.. Kanskje fordi jeg ikke klarer å ha mange venner på en gang. Mulig fordi jeg aldri var i en større gjeng da jeg vokste opp og er vandt til å ha 3-4 venner maks å forholde meg til. AHH, who knows..
Mål for 2018: bli en bedre og mer tilgjengelig venn. Starter med vennetur til Paris i morgen.
