annonse: reklamelenke nelly

Er det noe du savner ved din gamle hjemby? Når jeg ser på serien din kan jeg få inntrykk av at du ønsker å flytte tilbake.

– Ja, jeg savner venner og familie. I starten savnet jeg også å kunne finne frem over alt, men nå vet jeg hvor alt ligger i Oslo også. I starten da jeg bodde her turte jeg ikke engang å gå tur for jeg var redd jeg ikke skulle finne hjem igjen. Haha. På grunn av min egen psyke har det, dessverre, føltes litt tungt å bo i Oslo noen ganger, men jeg elsker denne byen.. Selv om jeg har følt “hva spiller det for noen rolle når jeg knapt orker å gå ut”. Men herregud, det vet jeg kommer til å snu en gang, og ting går allerede litt bedre. Mot sommeren kan jeg forelske meg i Oslo igjen. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den hvite blazeren finner du her. 

Hvordan tenker du egentlig når du romantiserer alkohol på bloggen din, gang på gang? Du og nesten alle andre bloggere får det til å virke som en del av en kul livsstil,når sannheten er at du øker risiko for alt. Husker at du også pleide å romantisere dop tidligere på bloggen for et par år siden. Hvorfor?

– Da jeg skrev mindre om alkohol fikk jeg stadig kommentarer om at jeg er gravid og når jeg nevner alkohol får jeg høre at jeg romantiserer det.. Ja jeg drikker noen ganger, riktignok svært sjeldent, så hvordan blir det å romantisere? Jeg vet godt hvilke risikoer som kommer ved å drikke alkohol og så videre. Dette er riktignok en blogg hvor jeg skriver om mitt liv, og det hadde blitt merkelig å skjule den delen. Jeg føler ikke jeg viser dere en usunn relasjon til alkohol, og jeg er ikke feilfri som person. Og det med dop.. Jeg hadde vel en periode der jeg var opphengt i rappere og deres livsstil og syntes det  var kult med bilder hvor man blåste ut røyk og låter hvor de sang om bad bitches og hele den greia. Haha. 

Hvordan har du det om dagen? Jeg lider virkelig med deg når du åpner deg opp om psykiske problemer, vet hvordan det er og har følt meg ganske langt nede det siste året.

– Hva skal man si.. Det var enkelt og greit noen jævlige måneder – eller år – og jeg prøver å hente meg inn psykisk. Sett bort fra det har jeg nok en liten livskrise. Jeg er forvirret og vet ikke hva jeg vil. Men jeg har følt meg på denne måten tidligere, det er ikke så farlig. Mest frustrerende. Et tegn på at jeg blir bedre er at jeg klarer å snakke om det. Når jeg har det helt forferdelig er det ingen som vet om det, jeg er så dårlig på å strekke ut hånden å si “her er jeg, og jeg trenger dette av deg nå”. Det må jeg bli bedre på. Har jeg lært meg noe i løpet av livet så er det at ting alltid blir bedre, og ingenting varer evig. Håper det blir bedre for deg snart også, og tak for at du deler med meg. 

Jeg lurer på noe med øyenbrynstatoveringen du tok for litt siden! Har den bleket bort? Hva syntes du om den?

– Jeg hadde ikke tatovering, men gjorde microblading som cirka er det samme. Det er ett år siden jeg tok den og har ikke tatt etterfyll som anbefalt, så den burde være borte snart. Det er bare litt svakt, grålig igjen. Jeg ble sånn passe fornøyd med den. Den ble grålig ganske fort, men det kan ha noe med å gjøre at jeg ikke tok etterfyll så klart. Jeg trives riktignok med å farge og vokse brynene mine en gang i måneden, så har jeg brukt Caster Oil for å få dem til å funke. Jeg trives bra nå! 

Er du og kjæresten din enda like forelsket?

– En venninne sa til meg i går, “jeg gir det opplegget deres maks tre måneder til” og da mente hun det opplegget hvor vi er så åpenbart forelsket at det skinner igjennom for alle andre. Men nå har vi snart vært sammen i ett år og teknisk sett er vi vel ute av den “forelska” perioden, men er like forelsket som før. Om ikke mer, for min del i alle fall. Nøkkelen må være god kommunikasjon, vi sier aldri “det går fint” om man innerst inne har noe man vil snakke om.. Det er aldri noe usagt. 

💕 På snakk om forelsket, nå skal jeg returnere inn i selskapet til my man!