hits

hun vil aldri bli den samme


 

vre helt stille i 10 dager. Ikke snakke med noen. Ikke bruke mobil. Ikke bruke pc. Ikke skrive. Ikke noe underholdning. Bare deg selv og tankene dine. Hres det skummelt ut? Det synes jeg - men det er noe jeg har hatt et nske om lenge for utfordre meg selv. Dra p en skalt "stillecamp" hvor man mediterer 10 timer om dagen, og er isolert fra resten av verden. Anette Marie har nettopp gjort det, og i dag hentet hun meg for kjre tur, ta bilder og filme meg til youtuben hennes, samt jeg fikk spurt henne om hennes opplevelse. Hun fortalte meg at hun etterhvert kunne fle blodet bruse igjennom kroppen sin, enhver sans ble skjerpet. Hun har endret seg, og vil aldri bli den samme - sier hun, men jeg ser likevel den gode hun alltid har vrt.  Den indre reisen hun har gjort er inspirerende. Det er spennende at vi gjr den, p samme tid, bare at hun har tatt steget lengre enn meg. Men vi fikk vr "oppvkning" p samme tid, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne snakke med om det.

Bildene i innlegget er tatt av Anette - hun skriver mye fint, forresten. 

Vi snakket en del om tingene du forteller deg selv, hvordan de etterhvert blir virkelighet. Du ser deg selv i speilet og tenker at du er fl, ekkel og at du kanskje ikke br g ut. Hver eneste dag fler du deg litt styggere, for hver gang du forteller deg selv det, blir det mer virkelig. P en mte bestemmer du det selv. Egentlig - p alle mter. Ikke samfunnet. Ikke folk. Kun du selv. Jeg er s lei av at man ser utover, peker fingre og skylder p andre for det man selv fler. DU kommer aldri til ha det bra om du ikke endrer fokus. 

Har du noen gang vrt forelsket? Du vet ikke om den andre fler det samme. Hvordan kan man vite noe snt, egentlig? Du bekymrer deg, tenker "jeg hper jeg ikke blir avvist igjen". Eller du skal holde foredrag p skolen. Du tenker, "hper jeg ikke flauer meg ut foran hele klassen". Du skal g p fest, men kjenner ingen der. "Hper jeg ikke blir sittende alene". Jeg kjenner meg godt igjen i alle disse tankene, men s lenge du fokuserer p hva du ikke vil, s er det strre sannsynlighet for at nettopp det vil skje. 

Kroppen din er fantastisk. Hjertet ditt som banker, lungene som puster. Sjelen din. Kroppen din gjr alt for at du skal overleve. Den kjemper for deg, og hjernen din drar deg noen gang i motsatt retning. Den drar deg ned i mrket som er s vanskelig komme ut av. Mitt hode har alltid gjort meg bekymret for vre alene. "Hper ikke jeg blir hun som sitter i et hjrne uten noen snakke med" - for de "traumene" henger igjen etter skoletiden. 

Det er vanskelig forklare, men du m fokusere p det du nsker. Ikke tenk "hper ikke jeg blir sittende alene p festen", men prv tenk "jeg hper jeg kommer inn i det rommet og at jeg mter noen jeg kan snakke om kule ting med". Det er en enkel liten endring, men du fokuserer p det du vil, ikke det du ikke vil.

Jeg har tatt en utfordring, og jeg vil du skal gjre det samme. I en hel uke. Fortell deg selv at du er fin nr du ser deg selv i speilet, selv om du ikke tror helt p det i starten. Snakk fint om andre, se dem for hva de er - seg selv, og alle prver sitt beste selv om det kanskje virker som noe annet. Stryk ordet "stygg" fra tanker om deg selv, og prv. Kanskje vi endrer oss litt, sammen? Jeg vet vi kan klare det. 

Design laget av Kine Skjerpen