hits

den vonde sirkelen i hodet


Hele livet mitt har jeg sammenlignet meg med andre. Jeg trodde dette var noe jeg skulle vokse fra meg naturlig, at jeg - som voksen - kom til tenke tilbake p det med sammenligne seg som en ungdomsgreie. Men nei, enda kan jeg ta meg selv i se p andre og lure p hvorfor ikke jeg er like flink som dem. Det er ikke bare kjendiser jeg kan tenke slik med, men ogs folk jeg kjenner eller folk jeg mter i forbifarten. Det er sinnsykt slitsomt leve p den mten.

Kanskje et litt teit eksempel, men da jeg ble signert artist hos Universal var noe av det frste som skjedde at jeg ble sendt til Stockholm for skrive lter dra i studio. Jeg dro samtidig som blant annet Astrid S, som er en etablert artist og har holdt p med dette i mange r. Allerede p flyplassen begynte jeg sammenligne meg. "Herregud hun er mye flinkere enn meg, hun vet hva hun holder p med, jeg har ingen store hits, alle kommer tenke at det var en feil signere meg som artist", og krisemaksimerte totalt. Jeg har jo vrt vandt til bloggverdenen, hvor jeg vet at jeg har peiling og er respektert - plutselig bli kastet i en ny  bransje var s klart skummelt, men ble 100 ganger skumlere av sammenligne meg med noen som er spass flinke - for det er jo nettopp det man gjr, man sammenligner seg med de flinkeste og beste. ALT dette satt jo i mitt hode, alle andre er jo fullt klar over at jeg ikke er Astrid S, jeg er jo meg - og noe annet forventer ingen. Det falt meg ikke engang inn tenke at jeg har noe som er unikt ved meg, og at det er en grunn til at jeg har kommet dit jeg er n. Om jeg skulle g inn i studio prve leve opp til vre Astrid S, eller hvem som helst andre, hadde jeg aldri vrt verdt signere. Da ville jeg blitt en evig kopi av alle andre. 


Foto: Maria Gosse

I lpet av dagene i Stockholm inns jeg noe. Uansett hvor hardt jeg prver kommer jeg aldri til vre den beste Astrid S. Nettopp fordi jeg ikke er henne, enkelt og greit. Men, jeg KAN vre den beste Sophie Elise. Det er jeg jo allerede! Ingen her i verden er akkurat som meg, men all tiden jeg bruker p sammenligne meg strekke meg etter vre som andre, det er tid jeg kunne ha brukt p bli en bedre versjon av meg selv. Ikke bare ender man opp stresset, men man ender ogs opp som et kjedeligere menneske av sammenligne seg. En s enkel, men likevel effektiv tanke.. 

Om du ser et bilde av f.eks Kylie Jenner er det kanskje fort gjort tenke "ah, hvorfor ser ikke jeg snn ut", eller "hvordan kan jeg prve ta et bilde som ligner mest mulig p dette", det har jeg gjort mange ganger selv - da ender jeg opp skuffet uansett hvilket bilde jeg til slutt knipser. Hva med tenke, hvordan kan JEG, bare meg, uten bry meg om hva andre gjr, vre kulest mulig? Hvilket bilde har jeg egentlig lyst til ta? Hva synes egentlig jeg er kult? Man glemmer sine egne interesserer og flelser om man sammenligner seg, og det er s viktig kjenne seg selv

Det er s klart helt greit bli inspirert, men ikke la det delegge deg. Ikke la det evige jaget etter alltid vre som noen andre ta over hodet ditt. Den eneste du burde konkurrere mot er deg selv - da kan du heller aldri tape. 

Det hres nok ut som en klisje, men isfall er det med god grunn. Du kan ikke vre den beste Kylie Jenner, Sophie Elise, Erna Solberg eller hvem det n mtte vre. Men, du kan vre den beste deg, og det blir du ikke av sammenligne med andre - for da mister du fokus. Jeg lover det er mulig ♥ ♥ 

Design laget av Kine Skjerpen