hits

alle sidene av alt jeg er


Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette innlegget p rett mte. Jeg tror ikke det er mulig. Jeg skriver, s fjerner jeg igjen. Ikke skriv det, det blir for personlig. Men jeg fler p s mye som jeg har lyst til dele.

Som dere allerede vet fikk foreldrene mine meg da de var ganske unge. Akkurat n er jeg like gammel som det mamma var da hun fdte meg, 22 r gammel. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes det er veldig ungt, for jeg kunne aldri sett for meg f et barn p dette stadiet i livet. Men, foreldrene mine gjorde. Ingen av dem var ferdig utdannet og jeg ble fdt inn i en tilvrelse hvor vi ikke akkurat badet i penger - de valgte at mamma skulle vre hjemme med meg for at jeg skulle ha det best mulig, for i flge mamma og pappa ville jeg f mer utbytte av to tilstedevrende foreldre enn to foreldre som jobbet seg ihjel. Jeg var ikke et av de barna som dro p hytta i helgene, for hytte hadde vi ikke. Jeg dro ikke p ferie med familien fr jeg ble 6 r gammel, og da skulle det ta flere r fr vi gjorde det neste gang - noe "all inclusive" ferier til Gran Canaria som mine klassekamerater gjorde var det ikke snakk om. Etterhvert ble jeg eldre og venner fikk scooter av foreldrene sine, s lappen, kanskje bil, canada goose nr det ble vinter og den nyeste iphonen. Jeg hadde ingen av disse tingene, og jo eldre jeg ble, jo mer skammet jeg meg over alle tingene jeg ikke hadde - som "alle andre" s ut til ha. Det trengte ikke vre verre enn det nyeste antrekket fra Bik Bok. Hele jentegjengen hadde, men ikke meg. Fltes det som. 

Huset jeg vokste opp i. Det ser sikkert veldig fint ut, og utenfra er det det, men ofte var det s kaldt der at det var frost p vinduene fra innsiden, haha.. 

I store deler av oppveksten min bodde jeg og familien min i et ganske gammelt hus som trengte en del oppussing, uten at vi hadde mulighet til gjre dette. Jeg husker en gang jeg skulle f en gutt p besk - en gutt som senere ble kjresten min - og han sa "s stygt hus dere har", og en annen gang fikk jeg slengt en lignende kommentar om bilen vr. Istedenfor bli sur p denne gutten ble jeg sur p meg selv og mitt eget liv, denne gutten hadde en velstende (og helt fravrende og ukjrlig) far, og tok vel ut sine problemer p meg. Men likevel, jeg s ikke det - jeg s bare det fine huset, den fine bilen, de dyre feriene, alle klrne.. men aldri noe til faren hans, og det tenkte jeg ikke p. Jeg brukte store deler av min ungdomsstid p skjule hvordan jeg hadde det hjemme - men hvordan var n det? Jeg hadde jo verdens beste og tryggeste familie, som virkelig har gjort alt for at jeg skal lykkes i verden. Og det har jeg jo gjort. De har gitt meg noe penger aldri kan kjpe, og det er trygghet i meg selv som har gjort at jeg turte satse p det jeg vil. Verdens beste familie.

Jeg har brukt store deler av min oppvekst p "skjule" den jeg er og hvor jeg kommer fra. At jeg ikke hadde det samme som "alle andre". Dette utviklet seg til at jeg hadde komplekser for alt mulig - hvordan jeg s ut, klrne jeg ikke hadde, iphonen jeg ikke hadde rd til, hytta vi ikke kunne dra til i helgene, feriene jeg ikke kunne dra p, istedenfor vre glad for alt jeg faktisk hadde. Jeg har egentlig aldri flt meg helt elsket og akseptert for all bagasjen jeg har, og tingene som har formet meg til bli den jeg er - fr n. 

Man aksepterer den kjrligheten man tror man fortjener, og n har jeg for frste gang i mitt liv virkelig klart pne meg for et annet menneske som ser meg. Hele meg. Alt som har formet meg til ta valgene jeg har tatt, de dumme tingene jeg har gjort, og potensialet i alt jeg kan bli. Dette innlegget skulle egentlig ikke bli en kjrlighetserklrling, men jeg har funnet verdens fineste kjreste som er s god mot bde meg og familien min, som er oppriktig interessert i bli kjent med alle sidene av meg og ikke de "glamorse", og han har ftt meg til se alle sidene av meg. Ekte kjrlighet er en som fr deg til elske deg selv. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men nr han ser p meg nr jeg er p mitt "styggeste" og jeg likevel fler meg som verdens fineste, nr jeg vet jeg kunne mistet alt av konomisk verdi men  likevel hatt han, nr jeg bare vet hvor sikker den kjrligheten er til tross for alle mine "svakheter".. Den er ubeskrivelig. 

For ikke snakke om forholdet jeg har ftt til foreldrene mine de siste rene. Jeg kunne aldri ha byttet ut dem eller oppveksten min mot noe. Og n som mamma og pappa har fint hus, fin bil, vi har vrt p fine ferier og alt det der merker jeg at det har absolutt ingenting si. Det er hyggelig, men det er ikke definerende og grunnen til at jeg str s sterkt i alt, handlet om kjrligheten jeg fikk fra mamma og pappa - ikke hvilken iPhone jeg hadde.

Meg og pappa tidligere i dag (som aldri vil vre normal p bilder, hehe)

Uansett. Jeg ville bare dere skulle vite at nr dere leser om mitt "perfekte" liv hvor jeg har penger og gjr mye gy, jeg tar det ikke for gitt i det hele tatt - men jeg legger ikke for mye verdi i det heller. Jeg vet hvordan det er ikke ha konomi til gjre ting som andre ser p som helt normalt. Jeg er lei meg om noen av dere er i den situasjonen n. Og jeg hper dere vet at jeg hver dag er takknemlig for det jeg har - virkelig. 

Jeg har prvd "skyve bort" mye av det som har preget meg. Men det er jo nettopp det; kanskje ikke all verdens med penger, men all verdens av kjrlighet og rom for vokse. Nydelig natur rundt meg, sauer, fjsen, havet, mkene, dyr, mamma og pappa, f venner men mye fantasi, lav i hyde men hye ml. 

POENGET: Jeg hper dere vet at alle som mobber dere for ikke ha de nyeste og kuleste tingene er noen idioter. Og det inkluderer om du mobber deg sjl, for du fortjener bedre enn som s. Og du fortjener en som elsker deg slik min familie elsker meg. Bare ikke ta min, for den er opptatt 

Design laget av Kine Skjerpen