I går hadde jeg en av de fineste dagene jeg har hatt så langt i mitt liv. Altså, virkelig. De små tingene som å sitte i stillhet på stranden og betrakte krabbene som går bortover stranden uten en eneste forstyrrelse fra omverdenen. Å ligge på rygg i tropenatten og se opp mot stjernehimmelen som plutselig er så klar. Å ha all tid i verden, for ingen forventer noe av deg. Det er så fint at jeg nesten vil gråte litt.
Uansett. Etter å ha surfet et par timer i går, dro vi til stranden rett nedenfor huset. Jeg surfer alltid i treningstights og t-skjorte, som jeg fikk anbefalt i forkant (våtdrakt hadde blitt for varmt), men jeg hadde likevel ikke fått særlig til farge. Derfor kjørte jeg på nedenfor huset og nå er jeg rød som en tomat, haha.. Lenge leve den evige frasen “nei, jeg blir aldri solbrent” og så ender jeg opp med verste sort. Jeg bruker solfaktor 50 og det gjør de aller fleste her, men er likevel knallbrune. Solen her er så sterk.
Ellers litt om prisene her.. Haha, vi tok ut 10 000 rupees hver, noe jeg egentlig tenkte var litt mye ettersom jeg hadde hørt om hvor billig det var her. Det viste seg altså at jeg har tatt ut 500-600 kr? Eller noe sånt. MEN likevel, det er nå tre dager siden og jeg har enda penger igjen etter å ha spist ute to ganger, handlet inn ekstra solkrem og tatt tuk tuk her og der. Man lever absolutt fint og billig her, og alle måltider er inkludert på campen sånn ellers, så egentlig kan man leve helt gratis.
Forresten, nå er remix ute på youtube, så får de som ikke har spotify hørt! 🙂