Sophie Elise

Sophie
Elise

kan hele verden holde kjeft ett minutt

 

Er det en ting som provoserer meg noe jævlig så er det at man ikke lengre kan uttale seg om noe viktig og bra uten å bli tatt for alle de tingene man IKKE gjør. La oss bli enige om en ting: hverken jeg eller du som leser dette er perfekte. Les videre og ha den innstillingen i bakhodet. Jeg personlig er vegetarianer, jeg bruker ikke pels, jeg gir mye penger til veldedighet, jeg uttaler meg om nettmobbing, mobbing og psykisk helse ved enhver anledning anser meg selv som en god person, og LIKEVEL får jeg alltid motsvar som "hvorfor har du vesker av skinn om du bryr deg om dyr, hvorfor flyr du så mye om du bryr deg om miljø, hvorfor legger du ut bilder av kroppen din om du bryr deg om ungdoms psyke, hvordan kan du si at du er trist i dag når du påstår du har et bra liv, hvorfor donerer du ikke mer penger til veldedighet" osv osv osv.

 

Og vet dere hva? Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke engasjerer meg i alt som skjer i verden. Jeg er vel et egoistisk menneske som fysisk ikke klarer å engasjere meg for alt, jeg hadde knekt helt sammen da, men har funnet mine saker jeg brenner for - og det vil garantert komme flere, håper jeg. Jeg OG du kunne alle ha levd mye bedre liv og jeg strever med enormt mye dårlig samvittighet for alt jeg ikke gjør. Jeg vil være så flink jeg kan, men samtidig.. vil jeg det egentlig nok, eller vil jeg noen ganger børste verdens elendigheter bort å se ting litt naivt og egoistisk? Det er mulig, og det kan virke sånn.

 

Jeg skal innrømme at når jeg ser bloggere skrive om at pels er feil, men likevel spiser kjøtt hver dag så tenker jeg "oj så dobbeltmoralsk". Da jeg var på middag med noen fra miljøpartiet og de spiste kjøtt (skadelig for miljø) tenkte jeg "fy faen de har ikke peiling". Men hvem er det som har tenkt feil? Jo, MEG. Det er så mange mennesker der ute, både privatpersoner men også offentlige, som ikke engasjerer seg for en damn shit. Jeg måtte faktisk ta meg selv i nakken og heller tenke, så BRA at de faktisk gjør NOE! Det krever mot, uansett om man ikke lever livet sitt perfekt. Jeg vil mye heller ha bloggere som tør å uttale seg og tør å si feil, enn det kjedelige og politisk korrekte vi alle er på vei inn i.

 

For vet dere.. jeg kom til et punkt der jeg veide alle ord jeg skrev i tilfelle noe ble feil. Om jeg skrev noe så simpelt som at jeg har det bra for tiden, men et par dager senere var trist, så ble det feil. Om jeg skrev at jeg håper alle husker å pante flasker men likevel drar på ferie, så blir det feil. Om jeg sier at jeg ikke vil ha barn men ombestemte meg, da blir det feil - for, brydde ikke jeg meg om miljø?

 

Jeg ser hvordan så mange unge mennesket prøver å engasjere seg men blir møtt med direkte kjeft for alt de ikke gjør. Ta vegetarsamfunnet for eksempel. Veldig fint miljø, men også til tider veldig ekskluderende, for er du vegetarianer men ikke veganer er det feil, osv.. noen feminister kan være like, altså du får ikke lov å uttale deg om like rettigheter mellom kjønn om du også liker at menn holder åpen døren for deg - ja, den har jeg faktisk fått kjeft for. det ender opp med at flere gir opp, for det virker slitsomt å engasjere seg. Kan vi ikke heie på at man bryr seg istedenfor? Da er jeg sikker på at man kommer til å bry seg mer. Så ja, det er mye jeg kunne ha gjort bedre og annerledes, men jeg kommer mye raskere dit om jeg får skryt for det jeg faktisk gjør og det gjelder nok de aller fleste. Jeg er bare så lei av at det evige fokuset ligger på å finne FEIL. Jeg er 22 år gammel, hallo. Jeg SKAL gjøre feil! Og INGEN av oss mener de rette tingene hele tiden og isåfall er du nok - beklager å si det - ett ganske kjedelig menneske blottet for personlighet.

Og - jeg SKAL bli bedre. Men det kommer til å gå så mye saktere om det ikke er rom for å vokse. Jeg kan ikke bli den beste versjonen av meg selv med mindre jeg snubler litt på veien dit.

hits