hvorfor jeg ikke skal drikke alkohol ut året

Jeg har aldri vært en person som drikker alkohol alene, jeg kunne ikke funnet på å ta et glass vin i mitt eget selskap fordi jeg har så sinnsykt lyst på alkohol, og jeg har heller aldri vært en person som skal være lengst ute, drikke mest og ikke kan gå glipp av en fest. Jeg har aldri tenkt at jeg har et akutt behov for alkohol eller kjent noen avhengighet til det, og frem til jeg ble 20 hadde jeg faktisk kun vært på byen et par ganger, og aldri på etterfest. Men, for litt over ett år siden – da jeg ble singel – endret drikkevanene mine seg fra å være alkohol et par ganger i året, til å bli flere ganger i uken. Dette kom av at jeg ble med ut på eventer, middager og fester som jeg ellers ville ha droppet, og hver eneste dag var det noe nytt å gjøre. Jeg fortsatte å være den personen som gjerne dro hjem først, men jeg elsker å være sosial og ble likevel med på noe hver dag. Om du har et høyt tempo med mye jobb og tidlige morgener, og da i tillegg skulle feste flere ganger i uken.. Det sier seg selv at det ikke er noe særlig for kropp og sinn. 

Jeg trodde kanskje at fest, og et veldig bredt sosialt liv var det som skulle til for meg. Det var hva jeg trengte for å føle meg hel. Å bli kjent ga meg jo ikke den “helhetlige” følelsen jeg hadde trodd, som om jeg jaktet på noe som ikke fantes, da var kanskje et bredt sosialt liv og å være litt “yolo” løsningen? Og jeg skal ikke legge skjul på, jeg er introvert og den ekstra selvtilitten man får av alkohol har vært digg. Men da kompenserer man for noe som absolutt går ant å løse, men ikke ved å skjule det under alkohol. Det siste året har jeg vært på en litt annen type reise for å finne meg selv: meditasjon, mindfullness, utforske mitt eget sinn og min egen kropp på en annen måte. Jo dypere jeg har kommet inn i det, jo mindre lyst har jeg hatt på alkohol. Plutselig en kveld tenkte jeg bare “nå vil jeg faktisk ikke ha mer”. Kroppen min føles så utrolig mye bedre nå, og ikke minst sinnet mitt, og dette er etter en veldig kort periode. 

Jeg har ikke satt noen tidsperiode for hvor lenge jeg skal være uten alkohol. Dette er ikke noe “tvang” jeg legger på meg selv og jeg kan forøvrig drikke når jeg vil, men jeg er også lei av å tenke at jeg KAN slutte, uten å gjøre det. Jeg har tenkt ut 2017 i første omgang, så får jeg se etter det. Jeg vil gjerne feste og er mer enn gjerne med på det sosiale, selv om jeg allerede merker at det er ubehagelig når jeg sier “jeg drikker ikke i kveld” og folk bare “men hva FAEN hvorfor ikke!” og så er det som om jeg setter en brems på hele festen. Jeg forstår dem, da. Jeg liker heller ikke å drikke når andre er edru rundt meg. Men da kan jeg heller stille som sjåfør / passe på andre / danse uansett, hva enn. Sosialt liv vil jeg jo ikke gi opp, hehe. 

Dette er noe jeg ikke helt har klart å se tidligere men som har blitt veldig klart nå: jeg kjenner veldig mange “funksjonerende alkoholikere”. Det vil si, folk som drikker 5-7 dager i uken, gjerne full flere av dem, men likevel kommer seg på jobb og har et normalt liv. Denne livsstilen funker kanskje for mange, men den funker ikke for meg. Det var egentlig litt hardt å innse, jeg er i en bransje som er veldig gøy og mye som skjer, og å observere andre sitt liv fikk meg til å tenke “hvordan klarer de alt det der, og ikke jeg? Feste hver dag, men likevel jobbe, trene, lage middag og se freshe ut?” Jeg har alltid klart å gå på jobb og gjøre det jeg skal, men jeg har ikke vært i kontakt med meg selv, ikke fått trent slik jeg ønsker, ikke hatt de matvanene jeg ønsker, osv osv. Jeg vet jeg er smart, engasjert, lidenskapelig og drømmende, men alt det blir svekket når man fjerner seg fra seg selv. Om dere skjønner? Og det er det ingen fest som er verdt. 

Jeg begynte å sette regler for meg selv, som for eksempel “jeg skal kun drikke når det skjer noe spesielt”, men “noe spesielt” skjer jo SÅ ofte! Eller “jeg skal kun drikke på middager”, men det er jo også en del. Eller “jeg skal kun drikke når jeg er DJ” og da tenker man sånn “åja men nå er det jo en bursdag / innflyttningsfest / jeg har gjort noe bra, så da kan man ta seg ett glass” og slik fortsetter det. Som sagt, jeg kan godt begynne å drikke igjen men da tror jeg livet mitt må være en del roligere og uten så mye gøy som skjer, eller eventuelt at jeg lærer meg å bare si ja noen ganger og ikke hele tiden. Og akkurat nå er det greit å være 100% uten. 

Jeg merker at jeg føler meg som en nerd som skriver dette og at jeg er livredd for å ikke bli invitert på ting lengre, men det håper jeg ikke skjer. Uansett, jeg ville bare fortelle dere og forhåpentligvis mister jeg ingen venner på veien, haha. Da får vi heller møtes om en stund. Så NEI jeg er altså ikke gravid som noen trodde, jeg er bare på et fint sted i livet og jeg har aldri vært så trygg og rolig i meg selv før. På ekte. Og det føles bra 🙂 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg